Arkivsak-dok. 201607187-45 Arkivkode 121/F03 Saksbehandler Elin Anne Gunleiksrud Saksgang Møtedato Sak nr Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede 2015-29.05.2018 15/18 2019 Vestfold eldreråd 2015-2019 30.05.2018 13/18 Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse 2015-2019 04.06.2018 29/18 Hovedutvalg for samferdsel og areal 2015-2019 05.06.2018 51/18 Hovedutvalg for klima, energi og næring 2015-2019 06.06.2018 25/18 Yrkesopplæringsnemnda 2015-2019 06.06.2018 18/18 Hovedutvalg for utdanning 2015-2019 06.06.2018 29/18 Fylkestinget 2015-2019 21.06.2018 58/18 Regional plan for folkehelse 2018-2030: Høringsforslag Sammendrag Denne saken legger fram for vedtak høringsforslag til Regional plan for folkehelse 2018-2030, med tilhørende handlingsprogram. Høringsfristen settes til 1. oktober. Høringsforslaget har kommet til etter en bred prosess, som har fulgt planprogrammet som ble vedtatt av fylkestinget 15.6.2017. Det er Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse som er innstillende utvalg til fylkestinget. Saken legges også frem for: Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede, Vestfold Eldreråd, Hovedutvalg for samferdsel og areal, Hovedutvalg for klima, energi og næring, Yrkesopplæringsnemnda, Hovedutvalg for utdanning. Fylkesrådmannens innstilling 1. Forslag til Regional plan for folkehelse 2018-2030, med handlingsprogram 2019-2021 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. 2. Høringsfristen settes til 1. oktober 2018. Tønsberg, 04.05.2018 Øyvind Sørensen fylkesrådmann Arild Moen direktør 1
Vedlegg: Regional plan for folkehelse i Vestfold 2018-2030, høringsforslag, Handlingsprogram 2019-2020 Saker til behandling og eventuelle vedlegg til sakene ligger på www.vfk.no. Se under Snarvei og velg Politikk: møter og saker. Direktelink til Politiske møter og saker: http://opengov.cloudapp.net/meetings/vestfoldfk 2
Innledning: Denne saken legger frem forslag til Regional plan for folkehelse 2018-2030 med tilhørende handlingsprogram for 2019-2020. Fylkestinget vedtok med Regional planstrategi 2016-2020 at Regional plan for folkehelse skulle revideres. Planprogrammet for revideringen ble vedtatt 15.6.2017 i fylkestingssak 51/17, etter en høringsperiode. Planprosessen med å revidere har pågått i løpet av høsten 2017 og våren 2018. Høringsforslaget legges ut på høring fram til 1. oktober, med sikte på endelig vedtak i fylkestinget i desember 2018. Det er Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse som er innstillende utvalg til fylkestinget. Saken legges også frem for: Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede, Vestfold Eldreråd, Hovedutvalg for samferdsel og areal, Hovedutvalg for klima, energi og næring, Yrkesopplæringsnemnda, Hovedutvalg for utdanning. Saksutredning: Regional plan for folkehelse ble første gang vedtatt i 2011. I Regional planstrategi 2016-2020 beskrives at formålet med å revidere er for å fornye og forsterke felles innsats for bedre folkehelse i Vestfold. Til grunn for dette ligger ønsket om at planen skal fungere enda mer mobiliserende for folkehelsearbeidet. Medvirkning i planprosessen Planprogrammet la opp til en medvirkning i planprosessen som skulle bidra til å mobilisere. Felles læring, tillit og forståelse har stått sentralt, for å kunne legge grunnlag for felles handling. For å skape en endring, er det avgjørende å berede grunnen for felles innsats på tvers av sektorer. En bredt sammensatt prosjektgruppe, med utgangspunkt i folkehelsenettverket, har fulgt arbeidet gjennom faser med å analysere ny kunnskap og utvikle mål og strategier. Prosjektgruppa har bestått av kommunenes folkehelsekoordinatorer, fylkesmannen, Statens vegvesen, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, fylkeskommunens tverrsektorielle arbeidsgruppe for folkehelse og opplæringstjenesten i fylkeskommunen, Idrettsforbundet, Røde Kors, Forum for friluft og natur, Kreftforeningen, Høgskolen i Sørøst-Norge og Kompetansesenter for rus region sør. I tillegg har deltakere i Ungdommens stemme, som bidro i arbeidet med Ung i Vestfold-konferansen og tolkning av Ungdata, vært med i prosessen når forhold knyttet til barn- og unge har vært drøftet. På samme måte har representanter fra eldrerådet deltatt. Underveis i prosessen har ulike referansegrupper fått framlagt arbeider for å gi innspill. Dette har vært Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede, Vestfold Eldreråd, Fylkeselevrådet, Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse, Samarbeidsrådet for folkehelse og folkehelsenettverket. Parallelt med revidering av Regional plan for folkehelse, har også Regional plan for bærekraftig arealpolitikk blitt revidert og ny Regional transportplan er under utarbeidelse. Det har vært et mål i Regional planstrategi å vurdere en arbeidsdeling mellom disse planene. De tre planene har delvis overlappende tema, formål og samfunnsmål. Samtidig er det andre regionale planer og strategier som Regional plan for folkehelse koordineres i forhold til, eksempelvis oppføling av Regional plan for helhetlig opplæringsløp og revideringen av Strategisk kulturplan. Den 6. november 2017 ble det arrangert en bred dialogkonferanse for aktørene som medvirker i planprosessene til Regional plan for folkehelse, Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Regional transportplan. I løpet av høsten 2017 og våren 2018 har det blitt arrangert en rekke frokostmøter for temaer på tvers av planene, med presentasjon av ny forskning og drøfting av strategivalg. Dette er arenaer som har blitt godt besøkt av fagfolk i 3
kommunene, regional stat og organisasjoner. Vårens frokostmøter satte strategivalg på agendaen, og var åpent for deltakelse fra folkevalgte. Formål og samfunnsmål i plandokumentet Planprogrammet la opp til en prosess der følgende tema skulle drøftes: - Forhold som skaper og opprettholder sosial ulikhet - Psykisk helse, sosial deltakelse og inkludering - Skade- og ulykkesforebygging - Fysisk aktivitet i hverdagslivet - Sunt kosthold som tilgjengelig alternativ - Rusforebygging Helsefremmende settinger som ressurser i folkehelsearbeidet har vært en viktig ramme for drøftingen. Helse skapes i hverdagslivets ulike settinger, som i nærmiljø og lokalsamfunn, sivilsamfunn, arbeidsliv og opplæring. I løpet av arbeidet med temaene har folkehelseutfordringer innenfor de ulike livsfasene blitt løftet frem og drøftet. På bakgrunn av arbeidet med disse temaene og perspektivene, er det utarbeidet forslag til planens formål og et sett av samfunnsmål for den regionale planen. Formålet med planen er: Fremme helse og trivsel for alle, og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Formålet retter seg dermed mot hele befolkningen, med vekt på det helsefremmende. Samtidig skal planen bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Planen kan ikke alene utjevne helseforskjellene, ettersom dette er en oppgave som må gjøres innenfor flere sektorer. Men planen har strategier som handler om å påvirke tverrsektorielt, gjennom kunnskapsformidling og samarbeid. Samfunnsmålene beskriver hver for seg en ønsket tilstand. Det legges til grunn at målene samlet vil virke positivt for folkehelsa i Vestfold: 1. Folkehelseperspektivet er tydelig og prioritert innenfor alle samfunnsområder. 2. Nærmiljø og lokalsamfunn utvikles kontinuerlig som ressurser for helse og trivsel. 3. Innbyggerne opplever trygghet og tilhørighet, og mulighet til å bidra i samfunnet. 4. Vilkårene for helsefremmende levevaner er forbedret. Hvordan det bør jobbes og hva som er viktig å prioritere for å nå disse målene, er beskrevet som strategier i plandokumentet. Hvert mål har 2-3 strategier, som igjen gir retning for målrettet innsats i handlingsprogrammet. Oppfølging av planen skjer gjennom handlingsprogrammet Handlingsprogrammet beskriver konkrete tiltak innenfor de ulike strategiene, som legges fram for fylkestinget ved jevnlig rullering. Dette er tiltak som fylkeskommunen gjennomfører alene, eller i ulike prosjekt- eller programsamarbeid med andre aktører. Kommunenes bruk av de årlige partnerskapsmidlene skal bygge opp under samfunnsmålene og strategiene i den regionale planen. Noen av tiltakene i det foreslåtte handlingsprogrammet er rene videreføringer av pågående tiltak, andre inneholder forslag til videreutvikling eller er forslag til nye tiltak. Tiltakene vil derfor ha ulik konkretiseringsgrad, ettersom det varierer om de er pågående tiltak, tiltak innenfor Program for folkehelsearbeid, Trygge lokalsamfunn eller om de er under utvikling. I handlingsprogrammet er det også oppført en rekke indikatorer, som skal følge utviklingen innenfor hvert av samfunnsmålene. Dette er indikatorer som bidrar til den løpende oversikten over helsetilstanden og utvalgte påvirkningsfaktorer, etter folkehelseloven. 4
Handlingsprogrammet angir også viktige folkehelsehensynet innenfor andre regionale planer og strategier, for å bygge opp under samfunnsmålene i planen. Samarbeidsrådet for folkehelse i Vestfold ble opprettet i sammenheng med at fylkeskommunen søkte Helsedirektoratet om å bli programfylke våren 2017. Samarbeidsrådet skal i løpet av høsten 2018, selv gjøre en evaluering og vurdering av å fortsette å oppgaven som forankringspunkt for folkehelsearbeidet. Det skal da vurderes om oppslutning om handlingsprogrammet knyttet til Regional plan for folkehelse kan være én av oppgavene som kan legges til Samarbeidsrådet. Økonomisk oppfølging av handlingsprogrammet Aktivitetene i handlingsprogrammet skal gjennomføres av ulike aktører både i og utenfor fylkeskommunen. Aktivitetsnivå og kraften i gjennomføringen vil variere med ressurstilgang og tiltakenes faktiske forankring og gjennomslagskraft. Dette vil være et tema i den jevnlige rapporteringen på og rulleringen av handlingsprogrammet. Folkehelseseksjonen i fylkeskommunen har et hovedansvar eller delansvar for flere av tiltakene. En innsatsfaktor som i praksis har vist seg som den kanskje viktigste i oppfølgingen av den gjeldende regionale planen for folkehelse, er kapasitet og kompetanse til å være faglige rådgivere, dialogpartnere og prosjektutviklere. Når det gjelder finansieringen av tiltakene, dekker dagens økonomiske ramme en videreføring av partnerskapstilskudd til kommunene, tilskudd til kommunenes arbeid med Trygge lokalsamfunn, større satsinger innen oversiktsarbeid som befolkningsundersøkelsen og Ungdata, Prosjekt Skadedata, tilskudd til frivillige organisasjoner for å fremme psykisk helse, bidrag i program for folkehelsearbeid i kommunene, Ungdomsmedvirkning, samt flere mindre tiltak og nettverksarbeid. Eventuelt behov for styrket ramme eller økt finansiering av spesielle satsinger vil bli tatt opp i ordinær budsjettprosess. Det vil også bli arbeidet videre med å sikre medfinansiering fra statlige ordninger eller fra andre samarbeidspartnere. Denne måten å arbeide på har gitt betydelig avkastning, særlig i form av ressurser til kommunene i Vestfold, og forutsetter at administrasjonen har evne og kapasitet til å ta og følge opp ulike initiativ og være en attraktiv samarbeidspart. Fylkesrådmannens bemerkninger: Høringsforslaget som nå legges fram er resultatet av en planprosess med bred involvering. Det har vært god oppslutning i prosjektgruppa, og mange møtepunkter. Dette er fylkesrådmannen svært tilfreds med, fordi en forsterking av innsatsen i folkehelsearbeidet er avhengig av en dialogbasert samskaping mellom sektorer, organisasjoner og med innbyggerne. Med oversiktsdokumentet Vi i Vestfold, kommunenes oversiktsdokumenter, Folkehelseundersøkelsen Helse og trivsel og oppdatering av Ungdata, har prosjektgruppa hatt et solid kunnskapsgrunnlag å jobbe med. Samtidig har innbyggerkunnskap, tilført gjennom deltakelsen til blant annet Ungdommens stemme og Vestfold Eldreråd, bidratt i tolkning, analyse og strategiutvikling. Dette mener fylkesrådmannen har gitt en plan som er godt tilpasset utfordringsbildet på folkehelseområdet. Videre systematisk arbeid med kunnskapsgrunnlaget er derfor tydelig tilstede i planforslaget, både i form av samfunnsmål, strategier og tiltak. Fylkesrådmannen håper på bred deltakelse i høringen av planforslaget. Det er en mulighet til ytterligere forankring av planen, med mulighet til innspill og forbedringer. Samarbeidet om folkehelse er i positiv utvikling i Vestfold. En ny regional plan som er godt forankret hos aktørene vil kunne bli et godt verktøy for å mobilisere til økt innsats for bedre helse og trivsel, og for å jevne ut de sosiale helseforskjellene som setter preg på helsetilstanden også i Vestfold. 5
6