Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk Geir Myklestad, Skogkurs
Utfordringer Foryngelsen Ungskogen og skjøtselen Tidlig hogst Skogens virkning på klimaet Skogbrukets omdømme
Foryngelsen
Volum ved hogst - skjøttet skog som har jamn og god tretetthet. Normal hogstalder Bonitet Nyttbart hogstvolum ca. pr. dekar (fratrukket naturlig avgang) G 26 75 m 3 G 23 70 m 3 G 20 65 m 3 G 17 55 m 3 G 14 45 m 3 G 11 30 m 3 Kilde: NIBIO
Foryngelsen 37 % av foryng.arealet for FÅ planter, 3800 daa årlig UTEN planter Utnytter ikke potensialet i foredlet plantemateriale og temperaturøkning (1-2 bonitetsklasser) Framtidig nedgang i virkesproduksjon Inntekter for skogeier
Koner pr. dekar Hogstinntekt fra skogen Areal uten tilplanting = store tap! 25 000 20 000 15 000 Verdi ved hovedhogst - gran Utynnet bestand, ett omløp. Driftsnetto kr pr 300 200 10 000 5 000 100 0 G11 G14 G17 G20 G23 G26 Kilde: NIBIO/Skogkurs Bonitet
Foryngelsen 37 % av foryng.arealet for FÅ planter, 3800 daa årlig UTEN planter Utnytter ikke potensialet i foredlet plantemateriale og temperaturøkning (1-2 bonitetsklasser) Framtidig nedgang i virkesproduksjon Inntekter for skogeier Verdiskaping Skogen som klimaløser Omdømmet?
Foryngelsen 37 % av foryng.arealet for FÅ planter, 3800 daa årlig UTEN planter 3 000 daa pr. år uten skogproduksjon: G14 = 135 000 m 3 (nettoverdi skogeier 27 000 000 kr) G17 = 165 000 m 3 (nettoverdi skogeier 33 000 000 kr) Samfunnsverdien/verdiskapingen? (540 000 000 660 000 000 kroner) Klimabidraget?
Ungskogen og mangel på skjøtsel
Ungskogen og mangel på skjøtsel «aktiviteten er under 50 % av behovet» Økt omløpstid og færre framtidstrær = STORT verditap for skogeier, - og framtidig volumreduksjon Litt tap på høy bonitet = kan tilsvare hele verdien på lav bonitet Lønnsomheten av tiltak er svært høy! 5-8 % realrente 8-11 % bankrente
Kilde: NIBIO/Skogkurs
Koner pr. dekar Hogstinntekt fra skogen 25 000 20 000 Verdi ved hovedhogst - gran Utynnet bestand, ett omløp. Driftsnetto kr pr 300 Mangelfull ungskogpleie får konsekvenser for framtidig volum og hogstinntekter! 15 000 10 000 200 5 000 100 0 G11 G14 G17 G20 G23 G26 Kilde: NIBIO/Skogkurs Bonitet
For tidlig hogst
For tidlig hogst Hkl 5 representerer bare ca. 70 % av avvirkningsarealet i 2017 (Innherred under 50 %) Fortsatt skogproduksjon på tidlig avvirkede arealer
For tidlig hogst STORE verdier går tapt for skogeier verdiskaping/samfunnet klimavirkning
Årsaker til verdiøkningen i den eldre skogen Volumet øker svært mye Sagtømmerandelen og gjennomsnitt sagtømmerpris øker (økende lengder og diametre) Driftskostnadene reduseres Større trær og mer volum pr. dekar. Volum pr. drift har også betydning for entreprenøren Det er hva skogeieren TJENER PR. AREAL som teller, ikke kubikkprisen!
Kilde: NIBIO Bonitet Volum ved hogst, samt tilvekst pr. dekar siste 20 årene før hogst - skjøttet skog som har jamn og god tretetthet. Nyttbart hogstvolum ca. pr. dekar ved normal hogstalder (fratrukket naturlig avgang) Årlig tilvekst pr. dekar siste 20 årene før hogst G 26 75 m 3 ca 2,5 m 3 G 23 70 m 3 ca 2 m 3 G 20 65 m 3 ca 1,7 m 3 G 17 55 m 3 ca 1,3 m 3 G 14 45 m 3 ca 1 m 3 G 11 30 m 3 ca 0,5 m 3
Verdiutviklingen i den eldre skogen - et eksempel fra bonitet G20 Kilde: Kystskogbruket 55 år 65 år 75 år Nyttbart hogstvolum, m 3 35 50 65 Ant. trær/dekar ved hogst (etter normal avgang av trær) 165 160 140 40/60 % 60/40 % 75/25 % Fordelingen av sagtømmer/massevirke (14/21 m 3 ) (30/20 m 3 ) (49/16 m 3 ) Bruttoverdi, kr/m 3 320 340 365 Utgifter ved hogst, kr/m 3 170 160 150 Driftsnetto inntekt pr. dekar, kr 5 250 9 000 14 000
Normal hogstalder - gran Bonitet Minste totalalder (fra spiring) PEFC, minste alder ved hogst G 26 55 år 40 år G 23 65 år 45 år G 20 75 år 50 år G 17 85 år 60 år G 14 95 år 70 år G 11 105 år 80 år Kilde: NIBIO, PEFC
For tidlig hogst Kilde: NIBIO/Skogkurs
Konsekvenser ved for tidlig hogst Virkesproduksjon, verdiskaping mm CO 2 opptak og karbonlagring Store tap for skogeier (og vet skogeier om tapet?) Hogger bort grunnlaget og økonomien for gode veiløsninger Hogger bort grunnlaget for framtidsvolumet
Hvorfor hogges det for tidlig? Tømmerkjøpere konkurrerer om tømmeret? Båten skal fylles? Bedriftens (volum)budsjett skal holdes? (avtaler, bonuser mm.) Skogeierøkonomi eller samfunnsøkonomi eller bedriftsøkonomi? Kort planleggingshorisont? For lite veibygging? Holde entreprenører med arbeid?
Skogens virkning på klimaet (fakta) SKOGBRUK ER EN DEL AV KLIMALØSNINGEN 1 m 3 stammevirke lagrer karbon tilsvarende opptak av ca. 1800 kg CO 2 i hele treets biomasse. 1 m 3 stammevirke tilsvarer CO 2 - utslipp fra ca. 12 000 km fossil bilkjøring.
Skogens virkning på klimaet Tapt klimabidrag «uforynget areal» 3 000 daa pr. år: 135 000 m 3 = 1 620 000 000 km (mer enn 2 000 ganger t/r til månen) Manglende ungskogpleie: 20 % mindre produksjon pr. dekar: G14: 9 m 3 (redusert volum gjennom omløpet) = 108 000 km 20 år for tidlig hogst pr. dekar: G14: 20 m 3 (redusert volum) = 240 000 km
Skogens virkning på klimaet Et aktivt drevet skogbruk, med tiltak til riktig tid på riktig måte gir det beste klimabidraget Kilde: Rapport «Vern eller bruk av skog som klimatiltak» Miljødirektoratet, NIBIO, Landbruksdirektoratet Klimavirkningen blir en viktigere del av skogbruket i framtiden
Skogbrukets omdømme Ofte definert som andres (utenforstående) oppfatning Glem ikke framtidas skogeiere og beslutningstakere, som det skal utføres arbeid hos.
Skogbrukets omdømme Ansvarligheten i forvaltning av skogarealene? Kan omdømme ha betydning for bruken av offentlige tilskudd og virkemidler? Ivaretar vi klimaansvaret?
Takk for oppmerksomheten