C-undersøkelse med sammenligning. ASC-undersøkelse. Leivsethamran

C-undersøkelse med sammenligning NS9410:2016 ASC-undersøkelse ASC Salmon Standard - Version 1.0 2012 for lokalitet Leivsethamran Anapagurus laevis Feltarbeid: 14.07.2016 Oppdragsgiver: Wenberg fiskeoppdrett

Tittel C-undersøkelse for Leivsethamran med ASC-undersøkelse Rapportnummer MCR-M-09716- Leivsethamran -0716 Rapportdato 21.11.2016 Dato feltarbeid 14.07.2016 Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse - - Lokalitet Lokalitet Leivsethamran, Fauske, Nordland Lokalitetsnummer 19098 Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter Godkjent av Wenberg fiskeoppdrett Ørjan Wenberg 90039062 7260 SISTRANDA Organisasjon nr. 916 763 816 Håkon Christiansen Arild Kjerstad Embla O. Østebrøt Martin Mejdell Hektoen Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 2 av 69

Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse med sammenligning av lokalitet Leivsethamran. Formålet med C-undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. C-undersøkelsen er også en del av en ASC-undersøkelse. ASCundersøkelsen er presentert i kapittel 6. er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Trondheim, Avdeling Marine Bunndyr, 21.11.2016 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 3 av 69

Sammendrag Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse med sammenligning og en ASC undersøkelse ved lokaliteten Leivsethamran i Fauske kommune, i Nordland. C-undersøkelse Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at flere av stasjonene plassert i hovedstrømsretningen fra anlegget bærer preg av oppdrettsvirksomheten. Ved LEI-1 utgjorde den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata 99% av det totale individantallet, og stasjonen ble klassifiser med miljøtilstand 3; «Dårlig». Den høye dominansen av en enkeltart tyder på omfattende endringer i sammensetning av bunnfauna. Ved LEI-2 og LEI-3 var mangfold og mengder av virvelløse taxa moderat utenfor det som normalt forbindes med uberørte forhold og taxa som indikerer forurensing var tilstede. Mangfold og mengder virvelløse taxa ved LEI-5, samt stasjonene plasser på andre siden av anlegget LEI-4 og LEI-6, framsto som tilnærmet naturlige, uten større tegn til organisk belastning. Grabbprøvene ved stasjonene LEI-1, LEI-2, LEI-3 og LEI-4 var for øvrig ikke akkreditert grunnet lavt volum, noe som kan ha betydning for resultatene. Ved LEI-1 og LEI-5 ble nivået av normalisert TOC klassifisert med tilstandsklasse III; «Moderat», mens ved de andre stasjonene ble nivået klassifisert til tilstandsklasse II; «God». Dette kan tyde på økende opphopning av organisk materiale ved enkelte stasjoner, eller naturlige variasjoner i området. Ved LEI-5 og LEI-6 ble det registrert større mengder kobber som førte til at stasjonene ble klassifisert med tilstandsklasse II; «God». Dette kan skyldes gruvevirksomheten i området (Helland og Rygg 1990). Nivået av sink, ph/eh målingene samt oksygeninnholdet ble klassifisert med beste tilstandsklass og tyder på gode forhold ved bunnen. Krav til gjennomføring av ny C-undersøkelse iht. NS9410:2016 er at det minimum gjennomføres ved neste produksjonssyklus da tilstandsklasse for C2 stasjonen, LEI-2, var «Moderat» (Se tabell 1.1 og 3.2.1). Sammenligningsdel Totalt sett viser denne sammenligningsdelen at det ved LEI-1 har vært økende påvirkning fra oppdrettsvirksomheten i området. I 2015 utgjorde Capitella capitata 64% av det totale individantallet, mens den i 2016 utgjorde 99% av det totale individantallet. Artsantallet var lavere i 2016 enn i 2015, mens individantallet var høyere i 2016 enn i 2015. LEI-1 gikk fra miljøtilstand 2; «God» i 2015 til miljøtilstand 3; «Dårlig» i 2016. Nivået av normalisert TOC var også økt, og stasjonen gikk fra tilstandsklasse II; «God» i 2015 til tilstandsklasse III; «Moderat» i 2016. Også ved LEI-4 var nivået av normalisert TOC høyere i 2016 sammenlignet med 2015, og stasjonen gikk fra tilstandsklasse I; «Svært god» til tilstandsklasse II; «God». Undersøkelsen av virvelløse taxa ga ingen endring i miljøtilstand, og stasjonen ble klassifisert til miljøtilstand 1 i både 2015 og 2016. I 2015 var den mest dominantene arten ved LEI-4 Capitella capitata som utgjorde 49 % av det totale individantallet, mens i 2016 var det mest dominerende arten Galatowhenia oculata som utgjorde 60% av det totale individantallet. Dette kan tyder på minkende påvirkning fra oppdrettsvirksomheten ved denne stasjonen, eller naturlige variasjoner i området. Ved LEI-6 var artsantallet noe høyere i 2016 sammenlignet med 2015, mens individantallet var noe lavere i 2016 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 4 av 69

sammenlignet med 2015. LEI-6 klassifisert med til tilstandsklasse II; «God» både i 2015 og 2016 og framstod som tilnærmet naturlig, uten større tegn til organisk belastning, selv om nivået av normalisert TOC var høyere i 2016 enn ved 2015. Ved alle de aktuelle stasjonene var nivået av fosfor lavere i 2016 sammenlignet med 2016. Ved alle de aktuelle stasjonene var nivået av sink lavt og ble klassifisert med tilstandsklasse I; «Svært god» i både 2015 og 2016. Nivået av kobber ble ved LEI-1 klassifisert med tilstandsklasse II; «God» i 2015 og tilstandsklasse I; «Svært god» i 2016, mens det ved LEI-6 ble klassifisert med tilstandsklasse I; «Svært god» i 2015 og tilstandsklasse II; «God» i 2016. Ved LEI-4 ble klassifisering av kobber uendret fra 2015 til 2016. Det varierende nivået av kobber observert ved de aktuelle stasjonene skyldes trolig gruvedriftvirksomheten som i området (Helland og Rygg 1990). Både oksygenmetningen og ph/eh ble klassifisert med beste tilstandsklasse i både 2015 og 2016, og tyder på gode forhold ved bunnen. ASC-undersøkelse For stasjonene lokalisert innenfor AZE er kravet fra ASC Salmon standard at de oppfylle kriteriene om «høy forekomst» av 2 ikke-forurensingsindikerende arter. Standarden definerer «høy forekomst» med høyere eller lik forekomst av 100 individer per m 2 eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Ved LEI-1 forekom det ingen arter over 100 ind./m2, men det ble registrert 3 arter som forekom med høyere eller likt antall som ved referansestasjonen, hvorav en av disse ikke ble registrert ved referansestasjonen. Ved LEI-1 forekom disse bare med 1-2 individer per art. Årsaken til at de er registrert som «høyere eller likt antall som ved referansestasjonen» er fordi de ikke forekom ved referansestasjonen eller forekom bare med 1-2 individer per art også ved referansestasjonen. Per definisjon er derfor kravet i ASC Salmon standard innfridd, men bør behandles med forsiktighet da det er uklarhet i om stasjonen bør klassifiseres som akseptabel eller ikke. Ved LEI-4 forekom det 1 arter over 100 ind./m2, og det ble registrert 30 arter som forekom med høyere eller likt antall som ved referansestasjonen hvor av 24 av disse ikke var registrert ved referansestasjonen. LEI-4 er dermed innenfor akseptabel grense i henhold til ASC Salmon Standard. For stasjonene som er lokalisert utenfor AZE er kravet fra ASC Salmon Standard at artsmangfoldet blir beskrevet med Shannon Wieners indeks med 3,0. Alle registreringene ved LEI-2, LEI-5 og LEI-6 ble beskrevet med H`-indekser over 3,0, og oppfyller dermed kravet for bunndyr utenfor AZE. LEI-3 oppfylte ikke kravet da alle registreringene ved stasjonen ble beskrevet med H`indekser under 3. Kobberverdien ved LEI-2 og LEI-3 var innenfor akseptabel grense, mens kobbernivået ved LEI-5 og LEI-6 over akseptabel grense. Dette kan skyldes gruvevirksomheten i området (Helland og Rygg 1990). Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 5 av 69

Innholdsfortegnelse 1 Innledning...7 2 Materiale og metode...9 2.1 Område og prøvestasjoner...9 2.2 Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger... 12 2.3 Produksjon... 14 3 Resultater fra C-undersøkelsen... 15 3.1 Bunndyrsanalyse... 15 3.1.1 LEI-1... 15 3.1.2 LEI-2... 16 3.1.3 LEI-3... 18 3.1.4 LEI-4... 20 3.1.5 LEI-5... 22 3.1.6 LEI-6... 24 3.2 Samlet resultat neqr... 26 3.3 Hydrografi... 27 3.4 Sediment Sensoriske vurderinger, kornfordeling, ph og redokspotensiale... 29 3.5 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), Total nitrogen (TN), fosfor, sink og kobber... 32 4 Oppsummering og vurdering av miljøtilstand... 33 4.1 Prøvestasjoner... 33 4.2 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer... 34 4.3 Undersøkelsesfrekvens... 34 5 Sammenligning av C-undersøkelse fra 2015 og 2016... 35 5.1 Klassifisering av bunnfauna fra 2015 og 2016... 35 5.2 Hydrografi... 36 5.3 Sediment - Kornfordeling... 36 5.4 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber... 37 5.5 Sediment - ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger... 38 5.6 Konklusjon fra sammenligning av undersøkelser... 39 6 ASC-Undersøkelse... 40 6.1 Innledning... 40 6.2 Materiale og metode... 41 6.3 Resultater... 41 6.4 Diskusjon... 43 7 Referanser... 44 8 Vedlegg... 45 Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser... 45 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser.... 48 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI)... 50 Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere)... 52 Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna... 54 Vedlegg 6 - Indekser for stasjon i anleggssonen... 58 Vedlegg 7 - CTD Data... 60 Vedlegg 8 - Analysebevis... 65 Vedlegg 9 Bilder sediment.... 68 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 6 av 69

1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende undersøkelser av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante (forurensningsindikerende) flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og glødetap (TOM). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av eventuell kilde til forurensing. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 9410:2016. I denne standarden står det at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:2013 (Anon, 2013). Direktoratgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Anon, 2013). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Miljøkvaliteten i et område vil dermed kunne vurderes med utgangspunkt i disse Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 7 av 69

tilstandsklassene. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet, og inngå i en helhetlig vurdering sammen med andre resultater, for at konklusjonene skal bli korrekte. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al. 1997 og Veileder 02:2013). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB) på lokaliteten (NS 9410:2016). Stasjonsplasseringen deles i tre forskjellige typer, C1, C2 og C3 med beskrivelse som følger; C1: Stasjonen plasseres i overgang mellom anleggssone og overgangssone mot den delen av anlegget som har størst påvirkning. C2: Stasjonen plasseres i ytterkant av overgangssonen i representativt område. C3: Plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Ved skrånende bunn legges det stasjon ved bunnen av skråning. Antall stasjoner for C3 avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og fram til to måneder etter utslakting. C-undersøkelse skal utføres etter første generasjon på en lokalitet, mens minimumskravet til frekvens for undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (Tabell 1.1). Tabell 1.1 Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Stasjon Tilstandsklasse Neste produksjonssyklus C2 Moderat x Samlet for C3, C4, osv. Svært god eller god Moderat Svært god eller god Hver annen produksjonssyklus x Hver tredje produksjonssyklus x x I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS 9410:2016 kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, for eksempel i utslippstillatelsen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 8 av 69

2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner Oppdrettslokaliteten Leivsethamran ligger i Kjerstadsfjorden i Fauske kommune i Nordland. Anlegget ligger i østlig del av åpningen til Fauskevika inn mot land. Under anlegget skrår havbunnene fra land i øst og ned mot et dypere område i vest i midten av Fauskevika. Dybden under anlegget er omtrent 140 meter (Figur 2.1.1). Strømmålinger for området viser at hovedstrømretningen går mot sør til sør-vest (Figur 2.1.2). Figur 2.1.1 Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med rød firkant. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 9 av 69

Figur 2.1.2 Strømforhold. Fordelingsdiagrammet til høyre angir antallet målepunkter (frekvens) i ulike himmelretninger. Figur til venstre viser relativ vannfluks som angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler seg i de ulike himmelretningene. (Barlindhaug Consult 2011). Målingene ble utført på 5, 14 og 24 meters dyp. Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet, strømforhold og undersøkelsens art (NS 9410, ASC). LEI-1 er plassert inn mot anleggets ramme i hovedstrømretning, mens LEI-4 ble plassert inn mot anleggets ramme på motsatt side. LEI-2, LEI- 3 og LEI-5 ble plassert hhv. 360, 180 og 231 meter fra anlegget i hovedstrømretning, mens stasjon LEI-6 ble plassert omtrent 257 meter fra anlegget i motsatt retning (Figur 2.1.3; Tabell 2.1.1). Det ble tatt tre stasjoner i overgangssone (LEI-3, LEI-5 og LEI-6) med betegnelsene C3, C4 og C5. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 10 av 69

Figur 2.1.3 Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering. Tabell 2.1.1 Stasjonsbeskrivelser. Stasjonene beskrives i NS9410 som Anleggssone (C1), Overgangssone/fjernsone (C2), Overgangssone (C3). I ASC beskrives stasjonene som innenfor Allowable Zone of Effect (AZE), referansestasjon (R-AZE) og utenfor AZE (U-AZE). Undersøkelsen omfattet kvantitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Stasjon LEI-1 LEI-2 LEI-3 LEI-4 LEI-5 LEI-6 Posisjon 67 o 13.605 'N 15 o 20.999 'Ø 67 o 13.531 'N 15 o 20.428 'Ø 67 o 13.526 'N 15 o 20.855 'Ø 67 o 13.655 'N 15 o 21.166 'Ø 67 o 13.642 'N 15 o 20.410 'Ø 67 o 13.860 'N 15 o 21.027 'Ø Avstand fra anlegg (m) Dyp (m) Parametere Plassering NS 9410 Plassering ASC 0 140 FAU, KJE, GEO, PE C1 AZE 360 293 FAU KJE, GEO, PE C2 U-AZE 180 162 FAU, KJE, GEO, PE C3 U-AZE 0 114 FAU, KJE, GEO, PE C1 AZE 231 327 FAU, KJE, GEO, PE, CTDO C4 U-AZE 257 307 FAU, KJE, GEO, PE C5 R-AZE Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 11 av 69

2.2 Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Det ble tatt tre hugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge og nøytralisert med boraks (Tabell 2.2.1). Tabell 2.2.1. Prøvetakingsutstyr Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,1 m² ph/redoks-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Redoksmåler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) Hvit plastbalje - Hevert - GPS og kart Olex + GPS Konservering Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) Kamera Mobil CTD Sonde (SAIV AS) Annet Linjal, prøveglass fauna, prøveglass kjemi, plastskje For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (glødetap; TOM), totalt nitrogen (TN), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (Tabell 2.2.2; Vedlegg 8). Tabell 2.2.2 Oversikt over arbeid utført av og underleverandører som er benyttet. Celler merket med anførselstegn ( ), refererer til første cellen over med tekst. AK = Akreditering, KP-AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink, P = fosfor, CTD =, ph =, Eh =, Leverandør Personell AK Standard Feltarbeid Grovsortering Artsidentifisering Statistiske utregninger Vurdering og tolkning av bunnfauna Haakon Christiansen Jolanta Jagminiene Martin Skarsvåg Embla O. Østebrøt Embla O. Østebrøt TEST 252 NS-EN ISO 16665:2013 TEST 252: P21 TEST 252: P32 V02:2013, SFT 97:03, NS 9410, ASC Cu, Zn og P KP-AS KP-AS TEST 070 NS-EN ISO 17294-2 *Total organisk karbon (TOC) * ISO 10694 mod./en13137a Kornfordeling DIN 18123 Nitrogen Intern metode *Utført av underleverandør til Kystlab-PreBIO Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 12 av 69

Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både senkning og heving av sonden. Data fra senkning av sonden ble benyttet. Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172 og Microsoft Excel. Fauna er sortert og identifisert av taksonomisk avdeling internt (). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3). Klassifisering av tilstand for stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410:2016, der stasjon C1 bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI og NSI (Tabell 2.2.3). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (Vedlegg 6). Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel 2013. Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:2013. ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, 2013. AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, 2013 (Vedlegg 1). Tabell 2.2.3 Indekser og forkortelser Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ES 100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks basert inkludert med individantall DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normaliserte verdier ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Stasjonverdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 13 av 69

Fôrforbruk (KG) Utgående biomasse (KG) Lokalitet: Leivsethamran 2.3 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i januar 2015. Ved tidspunkt for undersøkelse var biomassen på lokalitet ca. 1 600 445 kg. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid ca. 3 827 188 kg (Figur 2.3.1; Wenberg, pers med). Produksjonsdata 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Tid Fôrforbruk (kg) Utgående biomasse (kg) Figur 2.3.1 Fôrforbruk ved Leivsethamran for de siste tre generasjoner og frem til tidspunkt for C- og ASC undersøkelsen. Tidspunkt for C-undersøkelser utført ved lokaliteten er markert med rød pil. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 14 av 69

3 Resultater fra C-undersøkelsen 3.1 Bunndyrsanalyse På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonene i anleggssonen LEI-1 og LEI-4 (C1) gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410:2016. Øvrige stasjoner ble bedømt ut i fra veileder 02:2013 (Anon 2013). Resultatene for stasjonene er presentert i avsnittene under, komplett artsliste finnes i vedlegg 5. Beskrivelser av indekser og forkortelser for stasjonene 2 og 3, samt 5 og 6 er vist i tabell 2.2.3. 3.1.1 LEI-1 Ved LEI-1 ble det funnet 531 individer, fordelt på 6 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitat (NSI-gruppe 5), som utgjorde omtrent 99 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata (NSI-gruppe 3), samt den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSI-gruppe 4) som begge utgjorde omtrent 0,38 % av det totale individantallet. (Tabell 3.1.1.1 og Figur 3.1.1.1). Antall registrerte individer ved stasjonen var innenfor det som forbindes med normale forhold, mens antall registrerte arter var langt under normalen. På bakgrunn av at en dominerende art stod for mer enn 90% av det totale individtallet ved stasjonen ble LEI-1 klassifisert med miljøtilstand 3; «dårlig». Den høye dominansen av en enkeltart tyder på omfattende endringer i sammensetning av bunnfauna. Tabell 3.1.1.1 De seks artene som forekom ved LEI-1, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. LEI-1 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Capitella capitata 5 524 99 Galathowenia oculata 3 2 0,38 Thyasira sarsi 4 2 0,38 Paramphinome jeffreysii 3 1 0,19 Amphipoda 2 1 0,19 Lysianassidae 1 1 0,19 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 15 av 69

Thyasira sarsi Galathowenia 0,38% oculata 0,38% Øvrige arter 0,56 % Capitella capitata 99 % Figur 3.1.1.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved LEI-1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. 3.1.2 LEI-2 Ved LEI-2 ble det funnet 1275 individer, fordelt på 60 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe 5), som utgjorde omtrent 20% av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSI-gruppe 4), som utgjorde omtrent 16 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Heteromastus filiformis (NSI-gruppe 4), som utgjorde omtrent 14 % av det totale individantallet (Tabell 3.1.2.1 og Figur 3.1.2.1). Antall registrerte individer ved stasjonen var over det som forbindes med normale forhold, mens antall registrerte arter var innenfor normalen. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse III: «Moderat», ettersom stasjonsverdien (neqr) var mellom 0,4 og 0,6, men var på grensen til tilstandsklasse II (Tabell 3.1.2.2). Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 16 av 69

Tabell 3.1.2.1 De ti hyppigst forekommende artene ved LEI-2, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. LEI-2 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Capitella capitata 5 260 20 Thyasira sarsi 4 205 16 Heteromastus filiformis 4 175 14 Galathowenia oculata 3 158 12 Chaetozone cf. setosa 4 119 9,3 Paramphinome jeffreysii 3 68 5,3 Scoloplos armiger 3 44 3,5 Thyasira cf. ockelmanni i.a 28 2,2 Maldane sarsi 4 21 1,6 Parexogone hebes 1 21 1,6 Øvrige arter - 176 14 Øvrige arter 50 % Capitella capitata 20 % Thyasira sarsi 16 % Heteromastus filiformis 14 % Figur 3.1.2.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved LEI-2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 17 av 69

Tabell 3.1.2.2 Resultater for LEI-2 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». LEI-2 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 38 47 42,5 60 N 561 714 637,5 1275 NQI1 0,572 0,631 0,601 0,402 0,559 0,302 H' 3,363 3,850 3,607 3,768 0,667 0,685 J 0,641 0,693 0,667 0,638 H'max 5,248 5,555 5,401 5,907 ES100 17,420 20,740 19,080 20,360 0,624 0,640 ISI 9,462 8,649 9,055 9,219 0,748 0,764 NSI 14,938 17,642 16,290 16,443 0,452 0,458 DI 0,699 0,804 0,751 0,751 Samlet verdi: 0,590 0,610 0,570 3.1.3 LEI-3 Ved LEI-3 ble det funnet 204 individer, fordelt på 21 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe 5), som utgjorde omtrent 49 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive flerbørstemarken Hydroides norvegicus (NSI-gruppe 1), som utgjorde omtrent 24 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var individer i amfipodeslekten Ischyrocerus (NSIgruppe ikke angitt), som utgjorde omtrent 6,9 % av det totale individantallet (Tabell 3.1.3.1 og Figur 3.1.3.1). Antall registrerte individer ved stasjonen var innenfor det som forbindes med normale forhold, mens antall registrerte arter var under normalen. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse III: «Moderat», ettersom stasjonsverdien (neqr) var mellom 0,4 og 0,6 (Tabell 3.1.3.2). Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 18 av 69

Tabell 3.1.3.1 De ti hyppigst forekommende artene ved LEI-3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. LEI-3 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Capitella capitata 5 95 47 Hydroides norvegicus 1 49 24 Ischyrocerus sp i.a 14 6,9 Galathowenia oculata 3 8 3,9 Hiatella arctica 1 8 3,9 Spirobranchus triqueter i.a 5 2,5 Paramphinome jeffreysii 3 4 2,0 Thyasira sarsi 4 3 1,5 Heteromastus filiformis 4 2 1,0 Sabellidae 2 2 1,0 Øvrige arter - 14 6,9 Øvrige arter 22 % Ischyrocerus sp 7 % Capitella capitata 47 % Hydroides norvegicus 24 % Figur 3.1.3.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved LEI-3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 19 av 69

Tabell 3.1.3.2 Resultater for LEI-3 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». LEI-3 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 19 8 13,5 21 N 147 57 102,0 204 NQI1 0,568 0,402 0,485 0,544 0,394 0,477 H' 2,762 1,424 2,093 2,599 0,435 0,527 J 0,650 0,475 0,562 0,592 H'max 4,248 3,000 3,624 4,392 ES100 16,500 8,000 12,250 15,390 0,464 0,554 ISI 6,972 7,787 7,380 7,447 0,581 0,592 NSI 20,192 10,647 15,420 17,366 0,417 0,495 DI 0,117 0,294 0,206 0,206 Samlet verdi: 0,494 0,458 0,529 3.1.4 LEI-4 Ved LEI-4 ble det funnet 256 individer, fordelt 40 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata (NSIgruppe 3), som utgjorde omtrent 60 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Chaetozone cf. setosa (NSI-gruppe 4), som utgjorde omtrent 4,3 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale pølseormen Phascolion strombus strombus (NSI-gruppe 2), som utgjorde omtrent 3,1 % av det totale individantallet (Tabell 3.1.4.1 og Figur 3.1.4.1). Antall registrerte individer ved stasjonen var innenfor det som forbindes med normale forhold, mens antall registrerte arter under normalen i den ene grabben, og inne for normalen i den andre. Stasjonen klassifiseres med miljøtilstand I; «Meget god», da det ble registrert over 20 arter ved stasjonen, og ingen av disse utgjorde mer enn 65% av det totale individantallet. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 20 av 69

Tabell 3.1.4.1 De ti hyppigst forekommende artene ved LEI-4, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. LEI-4 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Galathowenia oculata 3 154 60 Chaetozone cf. setosa 4 11 4,3 Phascolion strombus strombus 2 8 3,1 Scoloplos armiger 3 6 2,3 Thyasira sarsi 4 6 2,3 Labidoplax buskii 2 6 2,3 Caulleriella serrata 3 5 2,0 Heteromastus filiformis 4 5 2,0 Lepeta caeca i.a 5 2,0 Hydroides norvegicus 1 4 1,6 Øvrige arter - 46 18 Øvrige arter 33 % Phascolion strombus Chaetozo strombus ne cf 3 % setosa 4 % Galathowenia oculata 60 % Figur 3.1.4.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved LEI-4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 21 av 69

3.1.5 LEI-5 Ved LEI-5 ble det funnet 756 individer, fordelt på 61 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 15 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var flerbørstemarken Maldane arctica (koreni) (NSI-gruppe ikke angitt), som utgjorde omtrent 11 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive flerbørstemarken Amage auricula (NSI-gruppe 1), samt den forurensingstolerante muslingslekten Thyasira (NSI-gruppe 3), som begge utgjorde omtrent 7,5 % av det totale individantallet (Tabell 3.1.5.1 og Figur 3.1.5.1). Antall registrerte individer ved stasjonen var innenfor det som forbindes med normale forhold i den ene grabben, og noe over normalen i den andre. Antall registrerte arter var innenfor normalen i begge grabbene. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse II: «God», ettersom stasjonsverdien (neqr) var mellom 0,6 og 0,8 (Tabell 3.1.5.2). Tabell 3.1.5.1 De ti hyppigst forekommende artene ved LEI-5, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. LEI-5 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Paramphinome jeffreysii 3 116 15 Maldane arctica (koreni) i.a 84 11 Amage auricula 1 57 7,5 Thyasira sp. 3 57 7,5 Heteromastus filiformis 4 37 4,9 Myriochele sp. 2 37 4,9 Thyasira cf. ockelmanni i.a 33 4,4 Galathowenia oculata 3 26 3,4 Paraphoxus oculatus 2 24 3,2 Abra nitida 3 23 3,0 Øvrige arter - 262 35 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 22 av 69

Paramphinome jeffreysii 15 % Maldane arctica (koreni) 11 % Øvrige arter 66 % Amage auricula 8 % Figur 3.1.5.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved LEI-5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell 3.1.5.2 Resultater for LEI-5 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». LEI-5 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 42 50 46,0 61 N 305 451 378,0 756 NQI1 0,752 0,777 0,764 0,773 0,741 0,750 H' 4,479 4,465 4,472 4,646 0,764 0,783 J 0,831 0,791 0,811 0,783 H'max 5,392 5,644 5,518 5,931 ES100 27,710 28,880 28,295 29,560 0,733 0,748 ISI 9,069 8,834 8,951 8,768 0,738 0,721 NSI 23,292 22,539 22,915 22,856 0,717 0,714 DI 0,434 0,604 0,519 0,519 Samlet verdi: 0,741 0,739 0,743 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 23 av 69

3.1.6 LEI-6 Ved LEI-6 ble det funnet 467 individer, fordelt på 51 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive flerbørstemarken Amage auricula (NSI-gruppe 1), som utgjorde omtrent 13 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var individer i den forurensingsnøytrale flerbørstemarkslekten Aphelochaeta (NSI-gruppe 2), samt muslingen Thyasira cf. ockelmanni (NSI-gruppe ikke angitt), som begge utgjorde omtrent 10 % av det totale individantallet. (Tabell 3.1.6.1 og Figur 3.1.6.1). Både mangfold og mengder for virvelløse taxa på stasjonen var innenfor det som forbindes med uberørte forhold. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse II: «God», ettersom stasjonsverdien (neqr) var mellom 0,6 og 0,8 (Tabell 3.1.6.2). Tabell 3.1.6.1 De ti hyppigst forekommende artene ved LEI-6, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. LEI-6 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Amage auricula 1 59 13 Aphelochaeta sp. 2 49 10 Thyasira cf. ockelmanni i.a 46 10 Heteromastus filiformis 4 33 7,1 Paramphinome jeffreysii 3 30 6,4 Microclymene acirrata i.a 29 6,2 Thyasira equalis 3 28 6,0 Nucula tumidula 2 19 4,1 Abra nitida 3 18 3,9 Siphonodentalium lobatum i.a 17 3,6 Øvrige arter - 139 30 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 24 av 69

Amage auricula 13 % Aphelochaeta sp. 10 % Øvrige arter 67 % Thyasira cf ockelmanni 10 % Figur 3.1.6.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved LEI-6. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell 3.1.6.2 Resultater for LEI-6 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». LEI-6 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 32 42 37,0 51 N 210 257 233,5 467 NQI1 0,699 0,797 0,748 0,764 0,724 0,741 H' 4,180 4,426 4,303 4,594 0,745 0,777 J 0,836 0,821 0,828 0,810 H'max 5,000 5,392 5,196 5,672 ES100 25,410 30,240 27,825 29,520 0,727 0,747 ISI 8,494 9,321 8,907 9,202 0,734 0,762 NSI 22,668 25,077 23,872 23,984 0,755 0,759 DI 0,272 0,360 0,316 0,316 Samlet verdi: 0,747 0,737 0,757 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 25 av 69

3.2 Samlet resultat neqr Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelse er bestemt av middelverdien for neqr (Tabell 3.2.1). Tabell 3.2.1 Stasjonsverdier (Ṧ) og middelverdi neqr for stasjoner C2 samt C3, C4 og C5. Stasjonsbetegnelse Stasjon neqr Tilstandsklasse C2 LEI-2 0,590 TK III LEI-3 0,494 C3, C4, C5 LEI-5 0,741 LEI-6 0,747 Middelverdi 0,660 TK II Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 26 av 69

3.3 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon LEI-5 (Figur 3.3.1). Figur 3.3.1 Temperatur (ºC), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen ved LEI-5. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 27 av 69

Temperaturen ved stasjon LEI-5 sank fra omtrent 14 C ved overflaten og ned til omtrent 7 C de første 20 meterne. Resten av vannsøylen fortsatte temperaturen å synke til omtrent 5,6 C ved bunnen. Saliniteten økte fra omtrent 18 i overflaten og opp til omtrent 33,5 de første 20 meterne. Deretter sank saliniteten til omtrent 32,6 på 160 meters dyp og var stabil resten av vannsøylen ned til bunnen. Både oksygeninnholdet og oksygenmetningen økte fra hhv 6,85 mg/l og 83% i overflaten til hhv 13,7 mg/l og 143% ved 30 meters dyp. De neste 20 meterne sank både oksygeninnholdet og oksygenmetningen mye til hhv 9,59 mg/l og 99%. Både oksygeninnholdet og oksygenmetningen fortsatte å synke til omtrent 160 meter dyp hvor det resten av vannsøylen sank marginalt til hhv 7,83 og 78% ved bunnen. Vannsøylen ble delt av ulike vannmasser med et tydelig skille på omtrent 30 meter. Noe mer usikkert var skillene mellom vannmasser på omtrent 50 meters og 160 meters dyp. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet og oksygenmetningen målt ved bunnen var innenfor den beste tilstandsklassen I; «Svært god». Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 28 av 69

% Lokalitet: Leivsethamran 3.4 Sediment Sensoriske vurderinger, kornfordeling, ph og redokspotensiale Ved anleggssonen, LEI-1 og LEI-4, hadde sedimentet en grålig farge bestod av sand og silt samtidig som det ikke var registrert noe lukt. I overgangssonen, LEI-3 og LEI-5, hadde sedimentet en grålig farge, bestod av silt og leire samtidig som det ikke var registrert noe lukt. I ytterkant av overgangssonen, LEI-2, hadde sedimentet en grålig farge, bestod av leire samtidig som det ikke var registrert noe lukt. Utenfor overgangssonen, LEI-6, hadde sedimentet en grålig farge, besto av leire samtidig som det ikke var registrert noe lukt (Figur 3.4.1, Tabell 3.4.1 og 3.4.2). 120 Kornfordeling 100 80 60 40 20 0 LEI-1 LEI-2 LEI-3 LEI-4 LEI-5 LEI-6 Silt og Leire (<0,063 mm) Sand (0,063-2mm) Grus (> 2 mm) Figur 3.4.1 Kornfordeling. Blå stolpe representerer Silt og leire med en kornstørrelse < 0,063 mm, orange stolpe representerer sand med kornstørrelser fra 0,063 mm til 2 mm og grå stolpe representerer grus med kornstørrelser > 2mm. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 29 av 69

Tabell 3.4.1 Sedimentbeskrivelse, volum og akkrediteringsstatus. Volum angir sedimentmengde i grabb som gjennomsnitt for alle godkjente grabber på stasjonen. Akkrediteringsstatus angir om det er tilstrekkelig mengde sediment for akkreditert prøve i forhold til sedimenttype. Stasjon Beskrivelse Volum (l) Akkreditert LEI-1 Sand, leire og noe silt. Grå farge. Ingen lukt registrert. Fast konsistens. 8,57 og 7,51 Nei LEI-2 LEI-3 LEI-4 LEI-5 LEI-6 Lire. Grå farge. Ingen lukt Grabb 1; Ja 10,75 og 7,51 registrert. Fast konsistens. Grabb 2; Nei Silt. Grå farge. Ingen lukt registrert. Fast konsistens. 2,83 Nei Sand og leire. Grå farge. Ingen lukt registrert. Fast konsistens. 2,83 Nei Leire. Grå farge. Ingen lukt registrert. Myk 11,87 og 13,01 Ja konsistens. Leire. Grå farge. Ingen lukt registrert. Myk 10,75 og 9,65 Ja konsistens. Ved LEI-1, LEI-2, LEI-3 og LEI-4 ble ikke grabbene akkreditert grunnet lite volum i grabben. Ved alle grabbene var overflaten av sedimentet uberørt og er dermed representativ for lokaliteten selv om volumet var lavt. Tabell 3.4.2 Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Stasjon Leire+Silt (%) Sand (%) LEI-1 3 97 0 LEI-2 20 80 0 LEI-3 6 94 0 LEI-4 6 72 21 LEI-5 22 75 1 LEI-6 27 72 1 Grus (%) Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1; «Meget god» ved alle seks stasjonene (Tabell 3.4.3). Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 30 av 69

Tabell 3.4.3 ph og Eh verdier i sediment. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS 9410:2016). Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand LEI-1 7,8 63 1 1/ Meget god LEI-2 7,7-5 1 1/ Meget god LEI-3 7,7 51 1 1/ Meget god LEI-4 7,0 47 1 1/ Meget god LEI-5 7,7 102 0 1/ Meget god LEI-6 7,7 33 1 1/ Meget god Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 31 av 69

3.5 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), Total nitrogen (TN), fosfor, sink og kobber For stasjonene LEI-1 og LEI-5 ble nivået av normalisert TOC klassifisert med tilstandsklassen III «Moderat». For LEI-2, LEI-3, LEI-4 og LEI-6 ble nivået av normalisert TOC for klassifisert med tilstandsklassen II; «God». Nivået av sink var lavt ved alle stasjonene og ble klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god». Nivået av kobber ble ved LEI-1, LEI-2, LEI-3 og LEI-4 klassifisert med tilstandsklasse I, mens den ved LEI-5 og LEI-6 ble klassifisert med tilstandsklasse II. For fosfor er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem, men basert på tidligere observasjoner og erfaring er nivået av fosfor høyere enn forventet ved LEI-1, LEI-3, LEI-5 og LEI-6. Ved LEI-2 og LEI-4 var nivået av fosfor noe lavere enn forventet. For nitrogen er det heller ikke utarbeidet klassifiseringssystem, men basert på tidligere observasjoner og erfaring var nivået av nitrogen lavere enn forventet ved LEI-1, LEI-2, LEI-3 og LEI-4. Ved LEI-5 og LEI-6 var nivået av nitrogen høyere enn forventet (Tabell 3.5.1). Tabell 3.5.1 Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjon Normalisert TOC mg/g TK Totalt nitrogen mg/kg TS Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS TK LEI-1 28,5 III 1110 1700 50,0 I 10,0 I LEI-2 25,4 II 801 840 43,0 I 13,0 I LEI-3 26,2 II 508 950 31,0 I 6,0 I LEI-4 22,0 II 542 670 37,0 I 8,9 I LEI-5 28,1 III 1470 830 110,0 I 44,0 II LEI-6 26,1 II 1670 800 100,0 I 45,0 II Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 32 av 69

4 Oppsummering og vurdering av miljøtilstand 4.1 Prøvestasjoner LEI-1 og LEI-4 i anleggssone (C1): Undersøkelsen av virvelløse taxa klassifiserte LEI-1 med miljøtilstand 3, mens LEI-4 ble klassifisert med miljøtilstand 1. Ved LEI-1 utgjorde den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata 99% av det totale individantallet, noe som tyder omfattende endringer i sammensetning av bunnfauna. Nivået av normalisert TOC ble klassifisert med tilstandsklasse III ved LEI-1 og tilstandsklasse II ved LEI-4. Nivået av miljøgiftene sink og kobber ble klassifisert med tilstandsklasse I. Nivået av fosfor var høyere ved LEI-1 enn det som erfaringsbasert er forventet ved C1 stasjoner, mens det var lavere enn forventet ved LEI-4. Nivået av nitrogen var lavere enn det som erfaringsbasert er forventet ved C1 stasjoner. Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1 ved begge stasjonene. LEI-3, LEI-5 og LEI-6 i overgangssone (C3, C4 og C5): Undersøkelsen av virvelløse taxa klassifiserte LEI-3 med tilstandsklasse III, mens LEI-5 og LEI-6 ble klassifisert med tilstandsklasse II. Ved LEI-3 var mangfold og mengder virvelløse taxa moderat utenfor det som normalt forbindes med uberørte forhold, og taxa som indikerer forurensings var tilstede. Ved LEI-5 og LEI-6 var mangfold og mengder virvelløse taxa like utenfor det som normalt forbindes med uberørte forhold. Nivået av normalisert TOC ble klassifisert med tilstandsklasse II ved LEI-3 og LEI-6, mens den ved LEI-5 ble klassifisert med tilstandsklasse III. Nivået av sink var lavt ved alle stasjonene og ble klassifisert med tilstandsklasse I. Nivået av kobber ble klassifisert med tilstandsklasse I ved LEI-3, og tilstandsklasse II ved LEI-5 og LEI-6. Denne høye verdien ved disse stasjonene kan skyldes gruvedriftvirksomheten i området (Helland og Rygg 1990). Nivået av fosfor var noe høyere enn det som erfaringsbasert var forventet ved LEI-3, mens det var lavere enn forventet ved LEI-5 og LEI-6. Nivået av nitrogen var lavere enn det som erfaringsbasert var forventet ved LEI-3, mens det var høyere enn forventet ved LEI-5 og LEI-6. Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1 ved alle tre stasjonene. Oksygeninnholdet og oksygenmetningen målt ved bunnen ved LEI-5 ble klassifisert til tilstandsklasse I. LEI-2 i ytterkant av overgangssone (C2): Undersøkelsen av virvelløse taxa klassifiserte LEI-2 med tilstandsklasse III, men var nær grensen til tilstandsklasse II. Mangfold og mengder virvelløse taxa registrert ved stasjonen er moderat utenfor det som normalt forbindes med uberørte forhold og taxa som indikerer forurensings var tilstede. Nivået av normalisert TOC ble klassifisert med tilstandsklasse II. Nivået av miljøgiftene sink og kobber var lavt og ble klassifisert med tilstandsklasse I. Både nivået av fosfor og nitrogen var lavere enn det som erfaringsbasert er forventet ved C2 stasjoner. Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 33 av 69

4.2 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at flere av stasjonene plassert i hovedstrømretningen fra anlegget bærer preg av oppdrettsvirksomheten. Ved LEI-1 utgjorde den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata 99% av det totale individantallet, og stasjonen ble klassifiser med miljøtilstand 3; «Dårlig». Den høye dominansen av en enkeltart tyder på omfattende endringer i sammensetning av bunnfauna. Ved LEI-2 og LEI-3 var mangfold og mengder av virvelløse taxa moderat utenfor det som normalt forbindes med uberørte forhold og taxa som indikerer forurensing var tilstede. Mangfold og mengder virvelløse taxa ved LEI-5, samnt stasjonene plasser på andre siden av anlegget LEI-4 og LEI-6, framsto som tilnærmet naturlige, uten større tegn til organisk belastning. Grabbprøvene ved stasjonene LEI-1, LEI-2, LEI-3 og LEI-4 var for øvrig ikke akkreditert grunnet lavt volum, noe som kan ha betydning for resultatene. Ved LEI-1 og LEI-5 ble nivået av normalisert TOC klassifisert med tilstandsklasse III, mens ved de andre stasjonene ble nivået klassifisert til tilstandsklasse II. Dette kan tyde på ørkenene opphopning av organisk materiale ved enkelte stasjoner, eller naturlige variasjoner i området. Ved LEI-5 og LEI-6 ble det registrert større mengder kobber som førte til at stasjonene ble klassifisert med tilstandsklasse II. Dette kan skyldes gruvevirksomheten i området (Helland og Rygg 1990). Nivået av sink, ph/eh målingene samt oksygeninnholdet ble klassifisert med beste tilstandsklass og tyder på gode forhold ved bunnen. 4.3 Undersøkelsesfrekvens Krav til gjennomføring av ny C-undersøkelse iht. NS9410:2016 er at det minimum gjennomføres ved neste produksjonssyklus da tilstandsklasse for C2 stasjonen, LEI-2, var «Moderat» (Tabell 1.1 og 3.2.1) Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 34 av 69

5 Sammenligning av C-undersøkelse fra 2015 og 2016 I 2015 ble det utført en C-undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Leivsethamran (Bye et. al 2015) I følge NS 9410:2007 skal det, dersom det foreligger resultater fra tidligere undersøkelser i resipienten, gjøres en sammenligning av nye og gamle resultater. Denne delen av rapporten fra C- undersøkelsen i 2016 presenterer derfor resultatet av sammenligningen mellom 2015 og 2016 samt en relativ vurdering av klassifiseringen til resultatene fra de to aktuelle rapportene. 5.1 Klassifisering av bunnfauna fra 2015 og 2016 Faunaregistreringene fra 2015 og 2016 ble klassifisert og plassert i Tabell 5.1 for sammenligning. Ved LEI-1 var artsantallet redusert mens individantallet var økt fra 2015 til 2016. Stasjonen ble i 2015 klassifisert med miljøtilstand 2 mens den i 2016 ble klassifisert med miljøtilstand 3. Ved LEI- 4 var artsantallet relativt likt i 2015 og 2016, men individantallet var minket fra 2015 til 2016. Klassifisering av stasjonene ble for øvrig uendret fra 2015 og 2016. Ved LEI-6 var artsantallet noe høyere i 2016 sammenlignet med 2015, mens individantallet var noe lavere i 2016 sammenlignet med 2015. LEI-6 klassifisert med til tilstandsklasse II både i 2015 og 2016. Tabell 5.1 Resultatene fra 2015 og 2016 er klassifisert ut i fra NS 9410:2007 og veileder 02:2013. (se Tabell 4.4 for fargeforklaring). Stasjon Dyp Artsantall Individantall Klassifisering Klassifisering (m) NS9410 Veileder 02:2013 LEI-1 2015 140 15 370 Miljøtilstand 2 - LEI-1 2016 140 6 531 Miljøtilstand 3 - LEI-4 2015 120 39 519 Miljøtilstand 1 - LEI-4 2016 144 40 256 Miljøtilstand 1 - LEI-6 2015 320 47 563 - Tilstandsklasse II LEI-6 2016 307 51 467 - Tilstandsklasse II Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 35 av 69

5.2 Hydrografi I 2015 ble det utført en CTD måling ved en annen stasjon enn i 2016. I 2015 var oksygeninnholdet ved bunnen 8,4 ml/l på 320 m dyp, mens den i 2016 var 7,8 ml/l på 290 m dyp. I både 2015 og 2016 ble oksygeninnholdet klassifisert med beste tilstandsklasse og indikerer meget gode forhold ved bunnen. 5.3 Sediment - Kornfordeling Både ved LEI-1 og LEI-4 var det i 2016 registrert en større andel grus og en mindre andel silt og leire enn i 2015. Ved LEI-6 var det i 2016 en høyere andel sand og en mindre andel silt og leire enn i 2015. Forskjellene mellom de to årene ved de aktuelle stasjonene ift. kornfordeling skyldes trolig små forskjeller i stasjonsplassering for prøveuttak. Resultatene fra sediment- undersøkelsen er presentert i Tabell 5.2. Tabell 5.2 Oversikt over kornfordeling i sediment- prøver fra stasjonene ved Leivsethamran i 2015 og 2016. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Stasjon Leire+Silt Sand Grus (%) (%) (%) LEI-1 2015 32 46 22 LEI-1 2016 3 97 0 LEI-4 2015 38 61 1 LEI-4 2016 6 72 21 LEI-6 2015 89 7 4 LEI-6 2016 27 72 1 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 36 av 69

5.4 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber Nivået av normalisert TOC var noe høyere i 2016 ift. 2015 ved alle de aktuelle stasjonene. Ved LEI-1 ble nivået av normalisert TOC klassifisert med tilstandsklasse II i 2015 og III i 2016. Ved både LEI-4 og LEI-6 ble nivået av normalisert TOC klassifisert med tilstandsklasse I i 2015, mens det i 2016 ble klassifisert med tilstandsklasse II ved begge stasjonene. Nivået av fosfor var ved alle de aktuelle stasjonene lavere i 2016 ift 2015. Størst forskjell mellom årene var det ved LEI-1, mens det var mist forskjell mellom årene ved LEI-6. Nivået av sink ble ved LEI-4 og LEI-6 klassifisert med tilstandsklasse I i både 2015 og 2016. Ved LEI-1 ble nivået av sink klassifisert med tilstandsklasse II i 2015, og tilstandsklasse I i 2016. Nivået av kobber ble ved LEI-4 klassifisert med tilstandsklasse I i både 2015 og 2016. Ved LEI-1 ble nivået av kobber klassifisert med tilstandsklasse II i 2015 og tilstandsklasse I i 2016. Ved LEI-6 ble nivået av kobber klassifisert med tilstandsklasse I i 2015 og tilstandsklasse II i 2016. Se Tabell 5.3 for en oversikt over de målte parameterne i sedimentet. Tabell 5.3 Innholdet av de undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC i 2015 og 2016. Stasjon TOC % TS Normalisert TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS LEI-1 2015 1,05 22,7 II 2880 152 II 24,1 I LEI-1 2016-28,5 III 1700 50 I 10 I LEI-4 2015 0,60 17,1 I 1740 74,8 I 18,6 I LEI-4 2016-22,0 II 670 37 I 8,9 I LEI-6 2015 11,7 9,5 I 1020 81,5 I 34,1 I LEI-6 2016-26,1 II 830 100 I 45 II TK Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 37 av 69

5.5 Sediment - ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger Målingen av ph og Eh viste høye normale verdier ved alle de aktuelle stasjonene og ble klassifisert med tilstandsklasse 1 både i 2015 og i 2016 (Tabell 5.4). Det ble ikke registrert noen lukt ved de aktuelle stasjonene i 2015 og 2016. Tabell 5.4 Målte ph og Eh verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene i 2015 og 2016. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0-5 poeng der 0 poeng er best. Tilstanden går fra 1-4, hvor 1 er best. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand LEI-1 2015 7,64 75 1 1 / Meget god LEI-1 2016 7,80 63 1 1 / Meget god LEI-4 2015 7,79 189 0 1 / Meget god LEI-4 2016 7,00 47 1 1 / Meget god LEI-6 2015 7,56 159 0 1 / Meget god LEI-6 2016 7,70 33 1 1 / Meget god Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 38 av 69

5.6 Konklusjon fra sammenligning av undersøkelser Totalt sett viser denne sammenligningsdelen at det ved LEI-1 har vært økende påvirkning fra oppdrettsvirksomheten i området. I 2015 utgjorde Capitella capitata 64% av det totale individantallet mens den i 2016 utgjorde 99% av det totale individantallet. Artsantallet var lavere i 2016 enn i 2015, mens individantallet var høyere i 2016 enn i 2015. LEI-1 gikk fra miljøtilstand 2 i 2015 til miljøtilstand 3 i 2016. Nivået av normalisert TOC var også økt, og stasjonen gikk fra tilstandsklasse II i 2015 til tilstandsklasse III i 2016. Også ved LEI-4 var nivået av normalisert TOC høyere i 2016 sammenlignet med 2015, og stasjonen gikk fra tilstandsklasse I til tilstandsklasse II. Undersøkelsen av virvelløse taxa ga ingen endring i miljøtilstand, og stasjonen ble klassifisert til miljøtilstand 1 i både 2015 og 2016. I 2015 var den mest dominantene arten ved LEI-4 Capitella capitata som utgjorde 49 % av det totale individantallet, mens i 2016 var det mest dominerende arten Galatowhenia oculata som utgjorde 60% av det totale individantallet. Dette kan tyder på mindre påvirkning fra oppdrettsvirksomheten ved denne stasjonen, eller naturlige variasjoner i området. Ved LEI-6 var artsantallet noe høyere i 2016 sammenlignet med 2015, mens individantallet var noe lavere i 2016 sammenlignet med 2015. LEI-6 klassifisert med til tilstandsklasse II både i 2015 og 2016 og framstod som tilnærmet naturlig uten større tegn til organisk belastning, selv om nivået av normalisert TOC var høyere i 2016 enn ved 2015. Ved alle de aktuelle stasjonene var nivået av fosfor lavere i 2016 sammenlignet med 2015. Nivået av sink var lavt og ble klassifisert med tilstandsklasse I i både 2015 og 2016. Nivået av kobber ble ved LEI-1 klassifisert med tilstandsklasse II i 2015 og tilstandsklasse I i 2016, mens det ved LEI-6 ble klassifisert med tilstandsklasse I i 2015 og tilstandsklasse II i 2016. Ved LEI-4 ble klassifisering av kobber uendret fra 2015 til 2016. Det varierende nivået av kobber observert ved de aktuelle stasjonene skyldes trolig gruvedriftvirksomheten som i området (Helland og Rygg 1990). Både oksygenmetningen og ph/eh ble klassifisert med beste tilstandsklasse i både 2015 og 2016, og tyder på gode forhold ved bunnen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 39 av 69

6 ASC-Undersøkelse 6.1 Innledning ASC-undersøkelsen på lokaliteten Leivsethamran er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Prøvetaking er gjennomført iht. ASC Salmon Standard, version 1.0, June 2012. ASC Salmon Standard angir undersøkelse av bentisk fauna, reduksjonspotensiale og kobbernivå (Cu) i sedimentene både utenfor og innenfor en tillat sone for påvirkning (Allowable Zone of effect - AZE) (Tabell 6.1.1). AZE er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets-spesifikk AZE gjennom modellering. Tabell 6.1.1 Grensekrav til redokspotensialet og faunaindekser utenfor AZE, samt forekomst av makrofauna innenfor AZE. Hentet fra ASC Salmon Standard. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 40 av 69

6.2 Materiale og metode Metode og gjennomføring av ASC-undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C- undersøkelse. Stasjonsvalg for innsamling av prøvemateriale er utført iht. ASC Salmon Standard V.1.0 (kriteria 2.1 og appendiks I- 1), samt kriteria i ASC Salmon Training Manual V.1.0 (kriteria 2.1). Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av hovedstrømretning og avstand til AZE. Denne avstanden er vurdert ut ifra hovedstrømretning, dybde, bunntopografi og resultater fra andre lokaliteter med tilsvarende forhold. Stasjon LEI-1 og LEI-4 ble lagt innenfor AZE, og regnes som nærstasjoner med stasjon LEI-1 i hovedstrømretning og stasjon LEI-4 på motsatt side av anlegget. Stasjon LEI-2, LEI-3, og LEI-5 ble plassert i hovedstrømretning fra anlegget i en avstand av hhv. omtrent 360, 180 og 231 meter fra anleggets ramme. Stasjon LEI-6 ble plassert 257 meter fra anlegget i returstrømmens retning (Figur 2.1.3, tabell 2.1.1). 6.3 Resultater Resultatene for ASC-undersøkelsen viste akseptable verdier for målt millivolt (mv) ved LEI-3, LEI-5 og LEI-6, men ikke for LEI-2. For stasjonene utenfor AZE var faunaindeksen Shannon- Wiener artsmangfoldindeks H innenfor akseptable verdier ved LEI-2, LEI-5 og LEI-6, men utenfor akseptable verdier ved LEI-3. Målt kobbernivå var innenfor akseptabelt nivå ved LEI-2 og LEI-3, mens det ved LEI-5 og LEI-6 ikke var akseptabelt nivå (Tabell 6.3.1). For stasjonene innenfor AZE er det usikkerhet om LEI-1 og LEI-4 oppfyller kravene til ASC Salmon standard, se kapitel 6.4. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 41 av 69

Tabell 6.3.1 Resultat for redokspotensialet, faunaindeks, antall makrofauna taxa og kobber på lokaliteten Leivsethamran. Verdiene er angitt som gjennomsnitt for to grabber/prøver dersom ikke annet er anmerket. Tilstandsklasse etter krav i ASC-standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel. Kobber er klassifisert etter SFTveileder (Molvær et al, 1997) (vedlegg 2), tilstandsklassene I og II gis tilstand A, øvrige gis tilstand IA. Stasjon Redoks Potensiale Faunaindeks Shannon-Wiener H Ant. makrofauna taxa, ikke forurensingsindikere nde antall ref. stasjon eller 100 ind/m 2 Kobber (Cu) Mg/kg tørrstoff (Ts) Måleverdi Millivolt (mv) Tilst. klasse Verdi Tilst. klasse Antall Tilstandsk lasse Verdi Tilstandsklasse iht. SFT-veileder LEI-1 2/1* A/IA** LEI-2-5 IA 3,768 A 13 A LEI-3 51 A 2,599 IA 6,0 A LEI-4 7/24* A LEI-5 102 A 4,646 A 44 IA LEI-6 33 A 4,594 A 45 IA * Ant. ikke forurensingsindikerende arter 100 ind/m 2 og eller ref. stasjon / Antall arter som er ref. stasjon fordi de ikke ble registrert ved ref. stasjon. ** usikkerhet ang. klassifisering se kap. 6.4 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 42 av 69

6.4 Diskusjon For å klassifisere stasjonene innenfor AZE (LEI-1 og LEI-4) som «gode» ut i fra ASC Salmon Standard må de oppfylle kriteriene om «høy forekomst» av 2 ikke-forurensingsindikerende arter. Standarden definerer «høy forekomst» med høyere eller lik forekomst av 100 individer per m 2 eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten som at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av 2 ikkeforurensingsindikator arter skal sørge for at forholdene ved stasjonene er under en grad av forurensing som også støtter for arter som er naturlig forekommende. Omtale av fauna på stasjonene innenfor AZE: Ved LEI-1 forekom det ingen arter over 100 ind./m2, men det ble registrert 3 arter som forekom med høyere eller likt antall som ved referansestasjonen, hvorav en av disse ikke ble registrert ved referansestasjonen. Ved LEI-1 forekom disse bare med 1-2 individer per art. Årsaken til at de er registrert som «høyere eller likt antall som ved referansestasjonen» er fordi de ikke forekom ved referansestasjonen eller forekom bare med 1-2 individer per art også ved referansestasjonen. Per definisjon er derfor kravet i ASC Salmon standard innfridd, men bør behandles med forsiktighet da det er uklarhet i om stasjonen bør klassifiseres som akseptabel eller ikke. Ved LEI-4 forekom det 1 arter over 100 ind./m2, og det ble registrert 30 arter som forekom med høyere eller likt antall som ved referansestasjonen hvor av 24 av disse ikke var registrert ved referansestasjonen. LEI-4 er dermed innenfor akseptabel grense i henhold til ASC Salmon Standard. Omtale av fauna på stasjonene utenfor AZE: For stasjonene som er lokalisert utenfor AZE er kravet fra ASC Salmon Standard at artsmangfoldet blir beskrevet med Shannon Wieners indeks med 3,0. Alle registreringene ved LEI-2, LEI-5 og LEI-6 ble beskrevet med H`-indekser over 3,0, og oppfyller dermed kravet for bunndyr utenfor AZE. LEI-3 oppfylte ikke kravet da alle registreringene ved stasjonen ble beskrevet med H`indekser under 3. Kobberverdien ved LEI-2 og LEI-3 var innenfor akseptabel grense, mens kobbernivået ved LEI-5 og LEI-6 over akseptabel grense. Dette kan skyldes gruvevirksomheten i området (Helland og Rygg 1990). Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 43 av 69

7 Referanser ASC. (2012). ASC Salmon Standard version 1.0, june 2012. Aquaculture Stewardship Council. Anon, 2013 (Veileder 02:2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al. (2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Barlinghaug Consult (2011) Strømrapport, Leivsethamran, Fauske, 2011 Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport 4548-2002. Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of softbottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), 1100 1114 Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27:325-349. Bye BE. Kjerstad I. Stokland Ø. (2015) C-undersøkelse for Leivsethamran med ASC-undersøkelse. Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10:142-146. Helland A. Rygg B. (1990). Resipientundersøkelse i Fauskevika sommeren 1989. Vannkjemi og bunnfauna. NIVA-rapport Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97:03. 36 s. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard (NS 9410:2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16:229-311. Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12:237-255. Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13:131-144. Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport 6475-2013. Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFTveiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 44 av 69

8 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 45 av 69

V.1.2 Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport 4548-2002. Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG- I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 46 av 69

AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4 Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 47 av 69

Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V2.1-V2.3) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410:2016 ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til veileder 02:2013 ved stasjoner utenfor anleggssonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V2.4. Tabell V2.1. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0.82-0.90 0.63-0.82 0.49-0.63 0.31-0.49 0-0.31 H 4.8-5.7 3.0-4.8 1.9-3.0 0.9-1.9 0-0.9 ES100 34-50 17 34 10 17 5-10 0-5 ISI 9.6 13 7.5-9.6 6.2-7.5 4.5-6.1 0-4.5 NSI 25 31 20 25 15 20 10-15 0-10 DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V2.2. neqr-basisverdi for hver tilstandsklasse neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 48 av 69

Tabell V2.3. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007 og Veileder 01:2009, Direktorats-gruppen Vanndirektivet 2009. Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % >65 65-50 50-35 35-20 <20 Sediment Organisk karbon 97:03 mg TOC/g <20 20-27 27-34 34-41 >41 Kobber TA 2229/2007 mg Cu/kg <35 35-51 51-55 55-220 >220 Sink TA 2229/2007 mg Zn/ kg <150 150-360 360-590 590-4500 >4500 *Omregningsfaktoren til mgo2 /l er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 0 C Tabell V2.4. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2016. Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 (Meget god) Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (God) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (Dårlig) Miljøtilstand 4 (Meget dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 49 av 69

Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe II Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 50 av 69

V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. 2000 velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1. Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 51 av 69

Sediment Lokalitet: Leivsethamran Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Dok.id.: B.5.5.6 Utarbeidet av: AK / ANH Feltskjema / feltlogg C-undersøkelser Godkjent av: Versjon: Anette Narmo Hammervold 7.00 Skjema Gjelder fra: 16.06.2016 Sidenr: 52 av 69 Kunde Wenberg Fiskeoppdrett Lokalitet/P.nr Leivsethamran 1317 Dato 14.07.2016 Toktleder Håkon Christiansen Prøvetaking START: 08:30 SLUTT: 17:00 Alt Personell Mads, Sindre (WF) Vær Oppholds, grått, frisk bris Sjøtemperatur 13,7 C Utsyr ID / Kalibrering Grab; 1 Sil; 1 Eh; 1 ph: 2 ph- kalibrering: ok Sjø; Eh: 372 ph: 8,1 Stasjon nr/navn LEI-1 LEI-2 LEI-3 Posisjon N / Ø 67 13.605/15.20.999 67 13.531/15.20.428 67 13.526/15.20.855 Dybde (meter) 140 295 163 Hugg nr 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 Antall forsøk 1 1 1 1 1 1 3 2 1 Prøvetype (K,G,F) F F KG F F KG F F KG Volum (cm) 8 7 8 5 8 6 12 13 13 Antall flasker 1 1 2 1 1 2 1 1 2 ph 7,8 7,7 7,7 Eh (mv) 63-5 51 Skjellsand Sand x x Mudder Silt x x x x Leire x x x x x x Steinbunn Farg Lys/Grå (0) x x x x x x x x x e Brun/Sort (2) Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kons Myk (2) Løs (4) Merknader / avvik: *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 52 av 69

Sediment Lokalitet: Leivsethamran Dok.id.: B.5.5.6 Utarbeidet av: AK / ANH Feltskjema / feltlogg C-undersøkelser Godkjent av: Versjon: Anette Narmo Hammervold 7.00 Skjema Gjelder fra: 16.06.2016 Sidenr: 2 av 2 Kunde Wenberg Fiskeoppdrett Lokalitet/P.nr Wenberg Fiskeoppdrett Dato 14.07.2016 Toktleder 14.07.2016 Prøvetaking START: 08:30 SLUTT: 17:00 Alt Personell START: 08:30 SLUTT: 17:00 Vær Oppholds, grått, frisk bris Sjøtemperatur Oppholds, grått, frisk bris Utsyr ID / Kalibrering Grab; 1 Sil; 1 Eh; 1 ph: 2 ph- kalibrering: ok Sjø; Eh: 372 ph: 8,1 Stasjon nr/navn LEI-4 LEI-5 LEI-6 Posisjon N / Ø 67 13.655/15 21.166 67 13.642/15 20.410 67 13.860/15 21.027 Dybde (meter) 144 326 307 Hugg nr 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 Antall forsøk 3 2 1 Prøvetype (K,G,F) F F KG F F KG F F KG Volum (cm) 13 13 13 4 3 5 5 6 5 Antall flasker 1 1 2 1 1 2 1 1 2 ph 7,0 7,7 7,7 Eh (mv) 47 102 33 Skjellsand Sand x x x Mudder Silt Leire x x x x x x x x x Steinbunn Farg Lys/Grå (0) x x x x x x x x x e Brun/Sort (2) Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) 0 0 0 Kons Myk (2) 2 2 2 2 2 2 Løs (4) Merknader / avvik: *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 53 av 69

Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved lokalitet Leivsethamran er organisert i Tabell V 5.1. Tabell V5.1. Artsliste for bunnfauna registrert Leivsethamran. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA N SI St1 gr1 St1 gr2 St2 gr1 St2 gr2 Amage auricula 1 1 25 32 7 52 Ampharete octocirrata 1 1 3 Ampharete sp. 1 1 1 2 6 5 Ampharetidae 1 1 1 1 1 2 Amphicteis gunneri 3 1 Aphelochaeta sp. 2 18 4 37 12 Aricidea sp. 1 4 Capitella capitata 5 197 327 166 94 52 43 2 1 St3 gr1 St3 gr2 St4 gr1 St4 gr2 Caulleriella serrata 3 5 Ceratocephale loveni 3 3 1 1 Chaetozone cf setosa 4 47 72 1 8 3 2 17 3 1 Chirimia biceps 2 1 Cirratulus cirratus 4 2 Clymenura borealis 1 2 1 1 1 Diplocirrus glaucus 2 1 2 Eteone flava 4 1 1 Euchone sp. 2 1 1 1 Euclymene droebachiensis 3 Galathowenia oculata 3 1 1 47 111 6 2 134 20 17 9 4 2 Glycera alba 2 1 Glycera lapidum 1 1 2 Goniada maculata 2 1 Heteromastus filiformis 4 79 96 2 4 1 15 22 24 9 Hydroides norvegicus 1 48 1 4 Laonice sp. 1 1 1 Laphania boecki 2 1 1 1 Leitoscoloplos mammosus 5 Levinsenia gracilis 2 1 1 Lumbrineridae 2 2 Maldane sarsi 4 17 4 1 1 Maldanidae 2 1 1 St5 gr1 St5 gr2 St6 gr1 St6 gr2 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 54 av 69

Melinna cristata 2 2 Melinna elisabethae 2 1 2 Microclymene acirrata 12 9 20 9 Myriochele sp. 2 26 11 2 1 Nephtys pente 1 Nereimyra punctata 4 1 Notomastus latericeus 1 3 1 2 Ophelina acuminata 2 2 1 Ophelina sp. 3 3 Owenia borealis 2 1 1 3 3 Paramphinome jeffreysii 3 1 41 27 3 1 47 69 8 22 Parexogone hebes 1 1 20 Pectinaria belgica 2 2 Pherusa falcata 1 1 Pherusa sp. 2 1 Pholoe baltica 3 6 3 1 1 Phylo norvegicus 2 1 Polydora sp. 4 1 Praxillella gracilis 4 3 2 2 2 Praxillella praetermissa 2 1 Prionospio cirrifera 3 7 1 1 Prionospio steenstrupi 2 3 Proclea graffii 2 1 9 6 1 Pseudopolydora paucibranchiata 4 2 Sabella pavonina 1 Sabellidae 2 1 2 1 Scalibregma inflatum 3 1 2 Scoloplos armiger 3 11 33 4 2 Spiophanes kroyeri 3 1 Spirobranchus triqueter 5 Syllis armillaris 1 Terebellidae 1 5 3 12 2 3 Terebellides cf. stroemii 2 1 3 4 Abra nitida 3 3 13 14 9 11 7 Chlamys islandica 2 Cuspidaria obesa 2 1 Delectopecten vitreus 3 1 1 Ennucula corticata 2 1 Ennucula tenuis 2 3 1 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 55 av 69

Heteranomia squamula 2 Hiatella arctica 1 4 4 1 Kurtiella bidentata 4 1 Macoma calcarea 4 4 12 1 1 1 1 Modiolula phaseolina 1 1 Nucula tumidula 2 2 2 7 12 Nuculana pernula 2 1 Thyasira dunbari 2 1 1 4 4 Thyasira equalis 3 2 17 22 6 Thyasira gouldi 4 1 5 1 Thyasira sarsi 4 2 89 116 3 3 3 1 1 2 Thyasira sp. 3 9 48 5 5 Yoldiella lucida 2 1 7 9 5 6 Yoldiella nana 3 12 Yoldiella solidula 2 2 Cylichna alba 1 2 Euspira montagui 2 1 Lepeta caeca 5 Siphonodentalium lobatum 4 5 8 9 Caudofoveata 2 1 2 2 3 Chaetoderma nitidulum 2 1 Scutopus ventrolineatus 2 2 5 1 2 Amphipoda 2 1 1 1 Ampelisca sp. 1 5 Eriopisa elongata 2 4 1 6 8 2 3 Haploops tubicola 1 1 Harpinia sp. 3 3 1 4 4 2 4 Lysianassidae 1 1 1 17 2 Paraphoxus oculatus 2 6 1 12 12 1 Perioculodes longimanus 2 1 Tryphosites longipes 1 1 1 2 Westwoodilla caecula 1 1 Galathea cf strigosa 1 1 Tanaidacea 1 1 Ophiuroidea 2 1 Labidoplax buskii 2 1 6 1 2 Ascidiacea 1 2 Cerianthus lloydii 3 1 Edwardsiidae 2 3 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 56 av 69

Paraedwardsia arenaria 3 2 Nemertea 3 2 3 2 4 1 Sipuncula 2 4 12 10 Phascolion strombus strombus 2 4 11 5 3 2 Hermania sp 2 1 1 Thyasira cf ockelmanni 6 22 18 15 13 33 Ischyrocerus sp 10 4 1 Serpulidae indet 4 Retusa sp 1 Maldane arctica (koreni) 18 66 1 Melinna sp 3 Cerebratulus sp (nemertea) 1 Astarte crebvicostata 1 Chaetozone jubata 1 Nephtyidae indet 1 Calanoida 1 Verruca stroemia 1 Nematoda 12 5 1 1 Egg/Eggmasse 1 Innsekt larve 1 Porifera spikler 1 Caprellidae 2 1 1 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 57 av 69

Vedlegg 6 - Indekser for stasjon i anleggssonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær- og overgangsstasjonen likevel beregnet og presentert i Tabell V6.1. Tabell V6.1. Resultater fra nærstasjonen LEI-1 fra grabb 1 og grabb 2. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». LEI-1 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI1 H' J H'max ES100 ISI NSI DI 4 4 4,0 6 201 330 265,5 531 0,222 0,218 0,220 0,253 0,142 0,163 0,171 0,089 0,130 0,131 0,029 0,029 0,085 0,045 0,065 0,051 2,000 2,000 2,000 2,585 2,744 1,909 2,327 2,248 0,093 0,090 4,538 5,698 5,118 5,685 0,273 0,339 7,220 7,130 7,175 7,164 0,144 0,143 0,253 0,469 0,361 0,361 Samlet verdi: 0,145 0,136 0,153 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 58 av 69

Tabell V6.2. Resultater fra nærstasjonen LEI-4 fra grabb 1 og grabb 2. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». LEI-4 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 33 16 24,5 40 N 204 52 128,0 256 NQI1 0,684 0,627 0,655 0,693 0,627 0,666 H' 2,500 3,242 2,871 2,886 0,577 0,579 J 0,496 0,811 0,653 0,542 H'max 5,044 4,000 4,522 5,322 ES100 21,680 16,000 18,840 24,170 0,622 0,684 ISI 7,828 6,364 7,096 7,575 0,538 0,607 NSI 21,246 19,817 20,531 20,948 0,621 0,638 DI 0,260 0,334 0,297 0,297 Samlet verdi: 0,616 0,597 0,635 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 59 av 69

Vedlegg 7 - CTD Data Tabell V7.1 CTD data fra Leivsethamran Salinitet Temperatur Oksygen % Oksygen mg/l Tetthet Dybde Tidspunkt 18,53 14,096 82,95 6,85 10,164 0,42 13:56:24 20,4 14,094 85,93 7,1 11,372 1,04 13:56:26 21,1 14,115 88,58 7,31 11,817 1,24 13:56:28 21,26 14,114 91,71 7,57 11,922 1,39 13:56:30 21,25 14,097 93,01 7,68 11,926 1,84 13:56:32 23,46 13,891 99 8,21 13,488 2,42 13:56:34 23,55 13,829 96,57 8,02 13,581 2,46 13:56:36 23,55 13,826 97,92 8,13 13,583 2,5 13:56:38 23,61 13,823 98,74 8,2 13,624 2,44 13:56:40 23,74 13,771 99,3 8,26 13,741 2,69 13:56:42 23,81 13,756 100,7 8,38 13,796 2,76 13:56:44 23,79 13,745 102,29 8,51 13,788 2,68 13:56:46 23,84 13,815 104,22 8,66 13,783 2,71 13:56:48 23,55 13,82 103,69 8,61 13,588 2,77 13:56:50 23,56 13,693 104,26 8,68 13,666 3,22 13:56:52 25,94 12,113 107,38 9,25 16,219 4,43 13:56:54 30,4 11,013 107,66 9,5 20,195 5,01 13:56:56 31,87 10,167 110,15 9,9 21,947 5,79 13:56:58 32,54 9,32 113,6 10,41 23,147 7,16 13:57:00 32,94 8,537 120,14 11,21 24,12 8,9 13:57:02 32,92 8,172 120,78 11,37 24,416 10,48 13:57:04 32,89 7,872 123,28 11,68 24,655 12,6 13:57:06 32,92 7,634 129,34 12,33 24,891 14,5 13:57:08 33,11 7,525 133,53 12,76 25,155 16,86 13:57:10 33,16 7,441 135,31 12,95 25,279 18,89 13:57:12 33,12 7,377 136,7 13,11 25,31 21,06 13:57:14 33,38 7,671 139,47 13,28 25,284 23,4 13:57:16 33,54 7,54 140,23 13,39 25,543 25,78 13:57:18 33,43 7,476 139,64 13,36 25,515 27,81 13:57:20 33,43 7,4 143,48 13,75 25,591 30,09 13:57:22 33,42 7,357 138,25 13,26 25,63 32,44 13:57:24 33,46 7,328 129,48 12,43 25,695 33,78 13:57:26 33,44 7,315 121,87 11,7 25,698 35,79 13:57:28 33,39 7,271 113,87 10,94 25,705 38,21 13:57:30 33,37 7,194 109,26 10,52 25,765 40,54 13:57:32 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 60 av 69

33,36 7,175 106,11 10,22 25,782 42,64 33,34 7,166 103,55 9,98 25,783 44,89 33,35 7,169 101,67 9,8 25,798 47,23 33,38 7,164 100,2 9,66 25,839 49,62 33,36 7,087 99,36 9,59 25,893 50,38 33,19 7,099 98,44 9,5 25,739 51,04 33,3 7,013 96,97 9,38 25,918 53,06 33,21 6,931 96,13 9,31 25,923 55,44 33,23 6,906 95,72 9,28 25,972 57,71 33,21 6,885 95,79 9,29 25,981 59,6 33,19 6,841 95,36 9,26 26,01 61,21 33,13 6,823 94,79 9,21 25,983 63,23 33,13 6,79 94,35 9,17 26,021 65,33 33,08 6,721 93,89 9,14 26,048 67,51 33,08 6,705 93,2 9,08 26,071 69,73 33,07 6,683 92,93 9,06 26,092 72 33,05 6,601 92,71 9,05 26,156 74,09 32,98 6,575 92,24 9,01 26,128 76,47 32,95 6,573 91,98 8,99 26,114 78,92 33 6,558 91,79 8,97 26,181 81,16 32,99 6,505 91,24 8,93 26,229 83,6 32,89 6,486 90,84 8,9 26,169 85,94 32,97 6,472 90,6 8,88 26,261 88,2 32,94 6,463 90,2 8,84 26,253 90,71 32,92 6,458 89,74 8,79 26,25 93,1 32,96 6,434 89,36 8,76 26,316 95,4 32,91 6,42 89,07 8,74 26,295 97,78 32,98 6,421 88,79 8,71 26,362 99,28 32,99 6,424 88,64 8,69 26,369 99,66 32,98 6,427 88,47 8,68 26,359 100 32,93 6,426 87,83 8,61 26,323 101,65 32,93 6,417 87,47 8,58 26,34 103,72 32,95 6,39 87,33 8,57 26,391 105,95 32,93 6,367 87,04 8,55 26,403 108,09 32,71 6,335 86,89 8,54 26,246 109,63 32,86 6,29 86,55 8,52 26,427 111,97 32,78 6,251 86,18 8,49 26,402 114,56 32,86 6,242 85,72 8,44 26,491 117,02 32,82 6,21 85,33 8,41 26,494 119,34 13:57:34 13:57:36 13:57:38 13:57:40 13:57:42 13:57:44 13:57:46 13:57:48 13:57:50 13:57:52 13:57:54 13:57:56 13:57:58 13:58:00 13:58:02 13:58:04 13:58:06 13:58:08 13:58:10 13:58:12 13:58:14 13:58:16 13:58:18 13:58:20 13:58:22 13:58:24 13:58:26 13:58:28 13:58:30 13:58:32 13:58:34 13:58:36 13:58:38 13:58:40 13:58:42 13:58:44 13:58:46 13:58:48 13:58:50 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 61 av 69

32,76 6,17 84,9 8,38 26,488 121,83 32,77 6,141 84,6 8,35 26,532 124,17 32,73 6,074 84,28 8,34 26,566 126,38 32,7 6,063 83,88 8,3 26,56 128,71 32,7 6,056 83,32 8,24 26,576 131,1 32,67 6,033 82,99 8,22 26,58 133,39 32,7 6,012 82,78 8,2 26,635 135,76 32,65 5,995 82,86 8,21 26,617 138,31 32,67 5,975 82,54 8,18 26,662 140,68 32,61 5,949 81,99 8,13 26,643 143,19 32,59 5,935 81,63 8,1 26,649 145,68 32,63 5,907 81,35 8,08 26,719 148,08 32,62 5,882 81,12 8,06 26,742 150,36 32,61 5,869 80,91 8,04 26,755 152,62 32,56 5,851 80,55 8,01 26,736 154,88 32,51 5,843 80,46 8 26,708 157,16 32,58 5,841 80,34 7,99 26,782 159,38 32,58 5,841 80,19 7,98 26,792 161,73 32,57 5,838 80,06 7,96 26,795 164,01 32,57 5,826 79,85 7,94 26,816 166,33 32,59 5,824 79,74 7,93 26,844 168,51 32,6 5,82 79,77 7,94 26,867 170,81 32,59 5,812 79,6 7,92 26,875 173,18 32,57 5,804 79,49 7,91 26,874 175,42 32,57 5,796 79,51 7,92 26,89 177,67 32,58 5,785 79,5 7,92 26,919 179,96 32,49 5,782 79,44 7,91 26,85 182,08 32,57 5,772 79,34 7,9 26,94 184,31 32,57 5,762 79,29 7,9 26,959 186,6 32,51 5,756 79,15 7,89 26,92 188,92 32,55 5,748 79,13 7,89 26,973 191,27 32,55 5,736 79,07 7,88 26,994 193,56 32,51 5,722 79 7,88 26,98 195,79 32,55 5,717 79,13 7,89 27,03 198,12 32,57 5,716 79,53 7,93 27,057 200,13 32,56 5,715 79,61 7,94 27,058 202,28 32,55 5,717 78,96 7,88 27,057 204,54 32,58 5,722 78,92 7,87 27,088 206,63 32,59 5,723 78,98 7,88 27,104 208,52 13:58:52 13:58:54 13:58:56 13:58:58 13:59:00 13:59:02 13:59:04 13:59:06 13:59:08 13:59:10 13:59:12 13:59:14 13:59:16 13:59:18 13:59:20 13:59:22 13:59:24 13:59:26 13:59:28 13:59:30 13:59:32 13:59:34 13:59:36 13:59:38 13:59:40 13:59:42 13:59:44 13:59:46 13:59:48 13:59:50 13:59:52 13:59:54 13:59:56 13:59:58 14:00:00 14:00:02 14:00:04 14:00:06 14:00:08 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 62 av 69

32,6 5,723 78,99 7,88 27,122 210,74 32,59 5,721 79,03 7,88 27,124 212,9 32,57 5,703 78,95 7,88 27,131 214,78 32,46 5,7 79,14 7,9 27,042 216,28 32,5 5,704 79,12 7,9 27,084 218,61 32,54 5,704 79,01 7,88 27,129 220,83 32,56 5,705 79,06 7,89 27,154 222,96 32,58 5,705 79,08 7,89 27,181 225,01 32,58 5,706 79,09 7,89 27,189 227,19 32,57 5,707 79,11 7,89 27,188 229,3 32,62 5,706 79,2 7,9 27,237 230,07 32,63 5,704 79,28 7,91 27,249 230,44 32,64 5,708 79,28 7,91 27,258 231,36 32,62 5,705 79,15 7,9 27,252 233,4 32,63 5,705 79,11 7,89 27,27 235,54 32,62 5,704 79,12 7,9 27,271 237,62 32,61 5,704 79,14 7,9 27,271 239,7 32,64 5,701 79,14 7,9 27,309 241,82 32,62 5,7 79,12 7,9 27,301 243,93 32,62 5,7 79,07 7,89 27,31 245,99 32,63 5,698 79,08 7,89 27,329 247,98 32,63 5,696 79,03 7,89 27,339 249,93 32,49 5,697 79,03 7,89 27,222 252 32,5 5,697 79,04 7,89 27,239 253,98 32,55 5,696 78,99 7,88 27,293 255,98 32,46 5,694 78,98 7,88 27,223 257,97 32,61 5,691 78,96 7,88 27,367 259,88 32,58 5,691 78,9 7,88 27,349 261,79 32,59 5,688 78,9 7,88 27,368 263,72 32,6 5,687 78,99 7,89 27,386 265,62 32,59 5,685 78,9 7,88 27,388 267,61 32,57 5,685 78,84 7,87 27,378 269,57 32,61 5,684 78,85 7,87 27,423 271,51 32,61 5,679 78,83 7,87 27,435 273,36 32,61 5,675 78,84 7,87 27,446 275,12 32,6 5,675 78,8 7,87 27,444 276,84 32,6 5,671 78,74 7,86 27,456 278,79 32,61 5,669 78,64 7,85 27,474 280,38 32,61 5,665 78,62 7,85 27,483 281,84 14:00:10 14:00:12 14:00:14 14:00:16 14:00:18 14:00:20 14:00:22 14:00:24 14:00:26 14:00:28 14:00:30 14:00:32 14:00:34 14:00:36 14:00:38 14:00:40 14:00:42 14:00:44 14:00:46 14:00:48 14:00:50 14:00:52 14:00:54 14:00:56 14:00:58 14:01:00 14:01:02 14:01:04 14:01:06 14:01:08 14:01:10 14:01:12 14:01:14 14:01:16 14:01:18 14:01:20 14:01:22 14:01:24 14:01:26 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 63 av 69

32,59 5,661 78,57 7,85 27,477 283,82 32,57 5,66 78,5 7,84 27,468 285,69 32,6 5,655 78,37 7,83 27,508 287,71 32,6 5,647 78,32 7,83 27,524 289,8 14:01:28 14:01:30 14:01:32 14:01:34 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 64 av 69

Vedlegg 8 - Analysebevis Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 65 av 69

Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 66 av 69

Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 67 av 69

Vedlegg 9 Bilder sediment. Bilder nedenfor viser sediment før vask av prøven fra et hugg på hver stasjon. Bilder er merket med stasjonsnavn dersom annet ikke er oppgitt. LEI-1 LEI-2 LEI-3 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 68 av 69

LEI-4 LEI-5 LEI-6 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 69 av 69