INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Posiboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 39-93 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 15.11.93 11380.1 Rapportens tittel: Faglig rapportering i F(JDT prosjektet 1988-1993 - en oppsurnrnering Kontrollert av: Arvid Hope Godkjent av: Gunnar Knudsen Klient/oppdragsgiver: Klientfkontaktpersons referanse: FUDT Cato Hordnes Einar Svendsen (Norsk Hydro A/S, Oljediæktoratet, Saga Petroleum A/S, Statoil) Norsk Hydro Statoil Arbeidet utført av: Elin Dahll-Larssøn og Brit K. Kambestad Rapportskrivers signatur: JH\J flcçj 4 l I. Sammendrag: Aktiviteten inngår i FUDTs delprosjekt Implementering av forskningsresultatene. Formålet er å formidle de kunnskapene som er blitt tilegnet gjennom forskning og utvikling innen FUDT-prosjektet fra 1988 og fram til i dag. Dette er gjort ved å samle saxnmendragene fra de publiserte sluttrapportene i alle delprosjektene, og systematisere disse innen hvert fagområde. Det er gjennom dette forsøkt å trekke linjene fra NUTEC Rapport 18-88: Menneskelige aspekter ved dypdykking, der en del av problemene man sto overfor innen dykking ble skissert, via en oppsurnmering av de teknisk relaterte FoU prosjektene i NTJTEC Rapport 37-89: Evaluering av tekniske prosjekter og videre utvikling innen dykkerelatert forskning, og fram til i dag. Emneord på engelsk: Diving Diving Technology Hyperbaric Medicine R&D Summary Emneord på norsk: Dykking Dykketeknologi Hyperbarmedi sin FoU Oppsummering ERKLitKu Li VED FORDELING: I I Graderingen gjelder til ISBN: 82-7280-324-0 X Fri Distribusjon Ui ibimig trnsisiie fri NUTEC n zipprii ik gpist i sin irlirt Antall Sider:
Betre!Ør tfzl ber ikkie i fiaçtt enn manntwit mykje fra 5âvaniå(
Innledning 3 Generelt 4 Dekompresjon 13 Termofysiologi 26 Sirkulasj onsendringer 7 Respirasj onsfysiologi 18 Side INNHOLDSFORTEGNELSE Monitorering 75 Ergonomi 84 Psykologi 40 Bakteriologi 57 NAVF/Universitetet i Bergen sitt hyperbarmedisinske program 92 Personlig dykkeutstyr 64 HØytrykks nervesyndromet (HPNS) 32 Diverse 88 Kjemisk arbeidsmiljø 43 Nevrologi/nevropsykologi 37 Støy 78
INNLEDNING 11993 avsluttes som planlagt FUDT-prosjektet - Statoil, Norsk Hydro, Saga og Oljedirektoratet sitt samarbeidsprosj ekt for forskning og utvikling innen dykketeknologi. Prosjektet ble startet i 1988, og i løpet av disse seks årene har det blitt publisert en rekke forsknings-rapporter innen et stort antall fagområder, både tekniske og medisinske. Målsettingen har vært å utvikle nødvendig kompetanse innen dykketeknologi for å sikre at bemannede undervannsoperasjoner ned til 400 meters dybde vil foregå på en sikker og kostnadseffektiv måte. Denne rapporten inngår i FUDTs delprosjekt t Implementering av forskningsresultatene. Formålet er å formidle de kunnskapene som er blitt tilegnet fra 1988 og fram til i dag. Dette er gjort ved å samle sammendragene fra de publiserte sluttrapportene i alle deiprosjektene, og systematisere disse innen hvert fagområde. Utgangspunktet for oppsummeringen har vært en publikasjon som kom i 1988 nærmest som et startskudd for FUDT, nemlig NUTEC Rapport 18-88: Menneskelige aspekter ved dypdykking. Denne rapporten er inndelt i 6 fagområder: Termiske utfordringer, respirasjonsfysiologil pusteutstyr, toksikologi, høytrykks nervesyndromet, virkning på Øret og sirkulasjon. Her er utfordringene man da sto overfor innen disse fagområdene skissert, og det er også lagt føringer for den videre forskningen i FUDT-prosjektet. 11989 kom så en oppfølger innen de teknisk relaterte prosjektene, NUTEC Rapport 37-89: Evaluering av tekniske prosjekter og videre utvikling innen dykkerelatert forskning. Den oppsummeringen hver av disse rapportene har gjort innen akutelle fagområder, innleder hvert kapittel. Sammendragene er presentert på engelsk der rapporten er engelsk, og for Øvrig på norsk. Konfidensielle eller foreløpige rapporter er kun nevnt i referanselisten etter hvert kapittel. Resultatene for inneværende år er forsøkt tatt med. Dette har i liten grad vært mulig, men innen enkelte fagområder vil rapportering for 1993 også være med. For at forsknings- og utvildingsresultater eller produkter skal kunne tas i bruk, må industrien bli informert om dem. FUDT benytter flere former for å holde dykkeindustrien ajour med pågående forskning og utvilding innen dykking, særlig med tanke på å implementere tiltak basert på nyvunnet kunnskap og erfaring. Én form er de årlige seminarene som arrangeres i Bergen, én annen er samlingen av FUDT-rapporter som lages hvert år og distribueres til selskapene. Disse årlige rapportene har vært grunnlaget for den oppsummeringen som presenteres her. Hovedaktørene i FUDT har vært NUTEC i Bergen og SINTEF i Trondheim, og det gjenspeiles i rapporten. De enkelte rapportene som følger i oversikten, kan bestilles fra de respektive institusjonene. Rapporten er bygget opp slik at dersom bare enkekkapitler er av interesse, kan disse bestilles separat fra NUTECs bibliotek. Rapporten er tenkt distribuert til alle deler av bransjen, og håpet er gjennom dette å bidra til at det som har vært oppnådd i FUDT-prosjektet i løpet av disse seks årene, blir til nytte for dykkeindustrien og dens kunder.
- opplæring - etablering - videreutvikling - behandling - videreutvilding - trygging - medisinsk - bedre - rutiner dypdykking 0 tiltak som: iverksette av tiltak innenfor operasjonell dykking på kort og lenger sikt. Dette omfatter GEN ERELT 1988 NUTEC Rapport 18-88 Smith-Sivertsen, J. et al: Menneskelige aspekter ved Hvert enkelt kapittel i denne rapporten munner ut i konklusjoner og anbefalinger som dels går på behov for videre kartlegging og utredning, dels på hva vi ut fra vår viten i dag kan Formålet med prosjektet implementering av tekniske F0U-prosjekter er å formidle de kunnskapene som er blitt tilegnet gjennom tidligere prosjekter og tester innen dykkerelatert forskning på NUll NUTEC. Dermed håper man å oppnå bedre kontakt med dykkeindustri, brukere av dykketjenestene og utstyrprodusenter for å utnytte resultatene til å forbedre De enkelte kapitler presenteres under hvert enkelt fagområde. NUTEC Rapport 37-89 Kambestad, B. K: Evaluering av tekniske prosjekter og videre dykkerutstyr og tekniske innretninger. blitt utført innen de ulike fagfeltene og gi råd for videre forskning og utvikling. Prosjektet har vært todelt. Den ene delen består av å oppsummere og evaluere det som er Oppsummeringen følger i denne rapporten. av kriterier og administrative normer for personelikvalifikasjoner, utstyr og spredning av informasjon og prosedyrer og forebygging av infeksjoner av drakt og pusteutstyr av kjernetemperatur hos dykkere i vann av dykkemedisinsk beredskap dykkernes arbeidsforhold m.h.p. støypåvirkning vurdering og overvålcing av metningsdykkere, før, under og etter dykk for kontroll med kjemiske forurensninger utvikling innen dykkerelatert forskning
5 Den andre delen har vært oppbyggingen av en rapportdatabase. Alle rapportene fra dykketekniske prosjekter på NUIJNUTEC inngår. I tillegg til tittel, forfatter, rapportnummer, oppdragsgiver og åpen/konfidensiell status, er sammendraget tatt med for de åpne rapportene. Denne databasen er gjort kommersielt tilgjengelig enten som datadiskett for de som har databaseprogrammet, eller som utskrift etter Ønske. Rapporten omhandler verken medisinsk/psykologisk forskning eller rent ROV-relatert utstyrsutvikling. De enkelte kapitler presenteres under aktuelle fagomiader. 1990 NUTEC Rapport 35-90 Kainbestad, B. K: Praktisk implementering av FoU innen dykketeknologi : Referat fra arbeids møte For å bedre informasjonsutvekslingen mellom forskningsinstitusjoner og dykkebransjen ble det 12. november 1990 arrangert et arbeidsmøte der tema var praktisk implementering av tidligere forskningsresultater. Deltakerne på møtet var fra dykicebransjen (4 personer), oljeselskaper (2 personer), myndighetene (1 person) og forskningsinstitusjoner (5 personer). Deltakerne ble inndelt i fire grupper, som tok for seg henholdsvis pusteutstyr, støy, kjemisk arbeidsmiljø og termiske aspekter. Disse områdene ble på forhånd valgt ut som de viktigste innen de teknologiske feltene. Gruppene gjennomgikk operasjonell og faglig status, vurderte praktisk implementering av FoU-resultater, og kom med sine synspunkter på videre satsningsområder. Hovedkoniciusjonen fra møtet er at nytteeffekten av en slik sammenkomst er god når det gjelder å få drøftet aktuelle problemer. Arbeidsformen stiller store krav til deltakerne med hensyn til forberedelse, innsatsvilje og engasjement for å få gjennomslagskraft. NUTEC/39-931ed1
6 NUTEC Rapport 44-91 Knudsen, G., A. Påsche, E.W.Svendsen, T.Syversen, J.Vågen og B.K.Kambestad: Tilrettelegging av FoU resultat for anvendelse i operasjonell dykking Delprosjektets målsetting var å anbefale tiltak som skal bringe FoU-resultater frem til første gangs kjøper, operasjonell anvendelse eller inkorporering i dykkeprosedyrer, spesifikasjoner eller regelverk. Forslaget er utarbeidet av en arbeidsgruppe med deltakere fra dykkeselskap og forskningsinstitusjoner. Gruppen har utarbeidet et forslag som kan benyttes ved tilrettelegging av forskningsresultater i industriell sammenheng. Forslaget vil bedre informasjonen av FoU-resultater til bruker. Det er utarbeidet to maler for slik informasjonsspredning. Det forutsettes derfor at forskere/utviklere melder inn sine produkter etter disse malene: 1. Informasjon om potensielt implementeringsverdige produkter 2. Informasjon om implementeringsklare produkter Videre anbefaler arbeidsgruppen en aktiv fase hvor deltakere fra brukerne av FoU resultater (dykkeselskap, operatørselskap, myndigheter) og representanter fra forskningsinstitusjonene i fellesskap tilpasser FoU-resultatene til praktisk anvendelse. Dette gjelder både ved utstyrs- og prosedyreutvikling. Det er i tillegg utgitt seminarrapport til hvert enkelt FUDT-seminar avhold f.o.m. 1988.
disse forhold: Sirkulasjonsendringer i dykking - for lungefunksjon betydning dy pdykking 1988 SIRKULASJONSENDRINGER 7 lungefunksjon som resultat. Både ved overflateorientert og ved grunne og dype eksperimentelle metningsdykk er det hyppig påvist venøse bobler etter ekskursj oner og under dekompresjonene. Varigheten og dermed totalmengden av bobler i sirkulasjonen til lungene kan bli betydelig ved dype metningsdykk. Ved 5 eksperimentelle dypdykk er det påvist reduksjon av lungefunksjonen like etter dykkene. Ved 3 av disse dykkene viste eventuelle akutte effekter av dykkene er heller ikke utført. Både hos dyr og mennesker er langtidseffektene av dykking og venøse bobler lite beskrevet. Dette er faktorer som er - Systematisert - Dopplerundersøkelse - Grundige NUTEC Rapport 18-88 Smith-Sivertsen, J. et al: Menneskelige aspekter ved på at luftboblene i blodet fører til betennelseslignende reaksjoner i lungene med redusert Dype metningsdykk synes ikke å påvirke hjertefunksjonen hos dykkerne i vesentlig grad. Dopplermålinger at alle dykkerne hadde påvisbare venøse bobler under dekompresjonene, VenØs luftembolisering ved eksperimentelle dyrestudier og ved kliniske kasuistikker tyder er således ilcke sannsynlig. Hyppigheten og graden av bobler i sirkulasjonen hos dykkere i Nordsjøen under og det var korrelasjon mellom boblegrad og noen av lungefunksjonsendringene. En dykkepraksis og da spesielt dekompresjonstabellene. vesentlige i vurderingene før anbefalinger kan gis angående eksisterende og framtidens operasjonelle metningsdekompresjoner er ikke kjent. Lungefunksjonsmålinger for å påvise årsakssammenheng mellom de påviste sirkulerende boblene og reduksjon i lungefunksjon lungefunksjonsmålinger før og etter operasjonelle dykk av dykkerne i forbindelse med operasjonell dykicing kartlegging og datasamling av dagens operasjonelle dykking inkludert dekompresj onsprofiler og dekompresj onsproblemer Følgende tiltak synes således å være nødvendig for å kunne gi konkrete anbefalinger om
Sirkulasjonsendringer i dvkking - betydning 8 for nervesvstemet Sentralnervesystemet er meget følsomt for sirkulasjonsendringer resulterende i hypoxi. Dykking kan forårsake bobledannelse og sirkulatoriske endringer i sentralnervesystemet med mulighet for forbigående eller permanent redusert funksjon/skade. Slike skader er velkjent, hovedsaklig i overfiateorientert dykking, i form av sentralnervøs trykkfallsyke der den direkte utløsende årsak er venøse eller arterielle bobler i nervesystemet. Det er imidlertid også undersøkelser som tyder på at kroniske skader i sentralnervesystemet kan forekomme uten at dykkeren tidligere har vært utsatt for trykkfallsyke. Også disse skadene skyldes høyst sannsynlig sirkulatoriske bobler i sentralnervesystemet. C Ved utenlandske dykkeselskaper, institusjoner eller mariner er det bare rapportert om meget få dykkere med forbigående nevrologiske funn eller symptomer etter dype metningsdykk. Grundige nevrologiske undersøkelser av dykkerne har imidlertid ikke rutinemessig vært utført ved disse stedene. Dopplermålinger har heller ikke vært vanlig. Det har derfor heller ikke vært mulige å vurdere korrelasjonen mellom venøs boblemengde og eventuelle nevrologiske utfall etter slike dype dykk. Noe bedre kartlagt er sammenhengen mellom alvorlig trykkfallsyke og boblegrad. Dykkere med lave boblegrader (grad II) synes å ha meget liten sannsynlighet for utvikling av trykkfallsyke. Ved 8 dykk (7 ved NUTEC og i sjødykk) med dybder fra 300 til 500 meter er det funnet lette nevrologiske eller nevropsykologiske utfall like etter dykkene hos 23 av de 55 dykkeme. De fleste av disse forandringene var normalisert i måned etter dykkene. Ved flere av disse dykkene ble det funnet bobler i pulsårene, spesielt etter ekskursjoner til grunnere dyp, men også under ordinær dekompresjon. Under siste dykkeserie med tilsammen 18 dykkere, var det en signifikant korrelasjon mellom venøs boblemengde og påvisning av nevrologiske utfall like etter dykkene. c retningslinjer Tendensen til bobledannelse hos dykkerne ved operasjonelle metningsdykk i Nordsjøen er ikke kjent. Det er heller ikke blitt utført noen systematisk, nevrologisk undersøkelse av dykkere etter slike dykk. Det er derfor ikke mulig å komme med anbefalinger eller nye før disse forholdene er kartlagt. Følgende tiltak synes således å være nødvendig for å gi tilstrekkelig informasjon slik at konkrete anbefalinger kan gis: - Systematisert - DopplerundersØkelse - Grundige kartlegging og datasamling av dagens operasjonelle dykking inkludert dekompresj onsprofiler og dekompresj onsproblemer av dykkerne i forbindelse med operasjonell dykking nevrologiske undersøkelser før og etter operasjonelle dykk Studie av blodets sammensetning og funksjon under dykking De fleste funn peker i retning av at både trykk i seg selv og bobler under dekompresjonen kan påvirke blodets sammensetning og bestanddeler. Det er særlig vist forandringer i følgende:
- Hormonene dyrestudier); og man mistenker svikt av T-lymfocyttene viser tegn til aktivering og økt forbruk vitner om stress-respons og komplementsystemene kan aktiveres av intravaskulære bobler og beinmargsfunksjon synes å være lettere affisert aldring - De - De - Blodplatene - Koagulasjons- - Lever- røde blodlegemene har vist endret form, endret gassutveksling, samt akselerert hvite blodlegemene er sett som aggregater i lungene (ekspenmentelle trykkfallsyke og aseptisk beinnekrose. Flere av funnene taler i retning av en hyperkoagulabel tilstand, men om dette innebærer en reell risiko for trombose og embolisering, vet man heller ikke. I den store mengden av data har det vist seg vanskelig å peke ut hvilke forandringer som er essensielle for eventuell sykdom, eller som har prognostisk verdi. Den videre forskning bør i større grad relatere forandringer i blodets parametre til nøyaktige kliniske observasjoner under og etter dykk. Dette kan gi grunnlag for slutninger om årsaks- og virkningsforhold. Dette vil innebære samarbeid mellom de forskjellige disse miljøene råder over. Særlig bør man overveie å foreta slike studier på dagens forskningsinstitusjoner og det operasjonelle miljø, med videre satsning på den ekspertise operasjonelle dyp. Kroppens væskebalanse under hvperbare forhold konsekvensene er lite kjent, men spiller sannsynligvis en rolle i utviklingen av Det er gjort svært lite gjort for å klarlegge om noen deler eller faser av et metningsdykk av disse forandringene på dybder mellom 100 og 300 meter er dårlig kartlagt. De kliniske De mest markante forandringene er funnet ved dype metningsdykk, og eventuell opptreden imidlertid godt beskrevet i litteraturen, og enkelte arbeider hevder at dette væsketapet stimulerer til endringer i kroppens væskebalanse. Forekomsten av hyperbar diurese er konsentrert og som ofte arbeider på grensen av sin arbeidskapasitet, kan små forstyrrelser dehydrering, vil redusere fysisk og mental yteevne. For en dykker som må være svært tilsvarer, og kan forklare, vekttapet. Det er også enighet om at endret væskebalanse, f.eks. væskebalanse og dykking. Endringer i væskebalanse og hydreringstilstand kan utvilsomt får sikkerhets- og helsemessige konsekvenser. Mulig forekomst av slike forstyrrelser burde få alvorlige konsekvenser. De få og tildels usystematiske studiene som er gjennomført gjør at mange av konklusjonene kan virke spekulative. Det foreligger heller ingen krav, spesifikasjoner eller konkrete forslag til hva slags væske, og hvor mye, dykkeren må innta er under et operasjonelt dykk i Nordsjøen i dag foretas heller ikke. under et metningsdykk. Noen regelmessige undersøkelser av hvordan hydreringstilstanden Mye forskning gjenstår før det kan trekkes endelige konklusjoner omkring kroppens derfor vært kartlagt. På grunnlag av dette må det evt. utarbeides forslag til væskeinntak (drikke) i de forskjellige fasene i et metningsdykk.
10 Medisinske problemer under dyp metningsdykking Både kompresjonsartralgi og HPNS-relaterte symptomer forekommer hos de fleste dykkere i kompresjon- og bunnfasen av dype metningsdykk. Både ubehag og eventuelt andre negative effekter av disse tilstandene synes å kunne reduseres ved relativt langsomme kompresj onshastigheter. TilfØring av noe narkotisk gass (nitrogen eller hydrogen) til pustegassen, kan innvirke positivt både på matinntak og søvnkvaliteten under bunnfasen. Videre kartlegging av disse forhold bør prioriteres. Hud- og Øre-infeksjoner er et meget viktig medisinsk og operasjonelt problem. Problemene med hud/øre-infeksjoner og redusert næringsinntak synes å tilta ved Økende metningsdybde og Økende varighet av bunnfasen. Dette skulle tilsi at bunntiden bør reduseres ved Økende metningsdybde. Betydningen av infeksjonsforebyggende tiltak bør understrekes: - påse at dykkerne er infeksjonsfrie før metning - adekvat personlig hygiene - adekvat kammerhygiene - luftfuktighet: 50-60% - kjemisk profylakse - tidlig diagnostildc og behandling av mistenkte infeksjoner Kontrollerte tester der effekten av forskjellige infeksjonsforebyggende midler både mot patogene bakterier, sopp og virus registreres. Dette gjelder midler som skal brukes på hud eller i Øregang, og midler til kammerdesinfeksjon. Alle metningsdykkere bør oppfordres til regelmessig HIV-testing. Planlegge og formalisere opplæring og organisering av dykkemedisinsk helsepersonell, deriblant spesialister ved behandling av kompliserte medisinske tilstander under hyperbare forhold. Utarbeide og spesifisere kammerutrustning, nødvendig utstyr, medikamenter og prosedyrer for hyperbar behandling av kompliserte medisinske tilstander under hyperbare forhold. Man må også ta stilling til lokalisering av et slikt medisinsk behandlingskammer. Sentral registrering og evaluering av sykdom og skader under metningsdykking, og effektlbivirkninger av iverksatte behandlinger.
11 1992 NUTEC Rapport 2-92 Hjelle, J. og E.H.Padbury: Effekten av forhøyet partialtrykk av oksygen på lever- og beinmargs-funksjonen ved metningsdykking Det er tidligere påvist endret og redusert funksjon i lever og beinmarg hos dykkere etter metningsdykk. Formålet med denne studien var å bestemme betydningen av hyperoksi på endring i lever- og beinmargsfunksjonen etter et metningsdykk. Blodprøveanalyser ble utført før og etter et 28 dagers metningsdykk til 15 meter med en kammeratmosfære bestående av en blanding av oksygen, nitrogen og helium. Partialtrykket av oksygen var 40-50 kpa i kammeratmosfæren og 75 kpa i korte perioder på BIBS første 14 dager. Åtte forsøkspersoner deltok. Dekompresjonshastigheten ble gjort meget langsom for å eliminere effekten av venøse bobler. Bobler ble heller ikke påvist ved Doppler ultralyd-monitorering. Det ble påvist signifikant reduksjon fra førdykks- til etterdykksprøvene av hemoglobin, EVF, reticulocytter, neutrofile granulocytter, alkalisk fosfatase, protein, Ci-inhibitor og IgM. Det ble samtidig funnet en signifikant stigning av ferritin, lymfocytter, albumin og TSH. Beinmargsfunksjonen synes å ha blitt påvirket etter noenlunde samme mønster som ved dype metningsdykk. Dette skulle tyde på at det er andre faktorer enn høyt trykk og bobler som er årsak til de endringene man har sett ved dype metningsdykk. Relevante faktorer kan være høyt partialtrykk av oksygen når det gjelder de røde blodlegemene/ferritin, og kammermiljøet når det gjelder de hvite blodlegemene. Leverfunksjonen er ikke signifikant påvirket av dette dykket. Dette kan tyde på at høyt trykk i seg selv eller bobler er mer vesentlig enn oksygen for den reduserte leverfunksjonen man har sett ved tidligere metningsdykk. NUTEC Rapport 31-92 Risberg, J., R.Ulvik, J.Hjelle og M.Farstad: Sammenligning av tidligere gjennomførte blodanalyser Rapporten gjennomgår resultatene fra blodanalyser tatt under tolv dykk med medvirkning fra NUTEC i perioden 1980-1991. De aktuelle dykkene har dels vært gjennomført i trykkammer, dels operasjonelt i sjø. Dykkedybden har variert mellom 15 og 500 m, og i hvert dykk har mellom 3 og 16 personer deltatt. Mer enn 50 ulike analyser innen klinisk kjemi har vært analysert under disse dykkene, og det har vært tatt prøver før, under og etter dykk. Gjennomgående observeres det redusert hemoglobin, hematokrit og retikulocyttkonsentrasjon, men stigning i ferritin etter dykk. I en rekke, men ikke alle, dykk observeres det redusert blodplatekonsentrasjon etter dykket. Funnene tolkes som en funksjonell benmargsdepresjon, og mulig Øket plateadhesivitet som følge av dykket. Sett under ett gir ikke materialet grunnlag for påstand om endret leverfunksjon, immunologisk funksjon eller stoffskifteforandringer selv om det er observert slike forandringer hos enkelte dykkere og ved enkelte dykk i perioden.
12 Datagrunnlaget (tabellariske blodprøvedata) gjør det ikke mulig å dokumentere sammenheng mellom dekompresjonsstress eller pustegassens P02 og endringer i blodanalysene. Rapporten anbefaler et utvalg av blodanalyser som bør gjennomføres ved rutinekontroll av dykkere og ved undersøkelser av dypdykkere. Fremtidig forskning innen feltene trombocyttfunksjon, immunfunksjon og cellulære antioksydant mekanismer anbefales prioritert.
13 DEKOMPRESJON 1988 SINTEF Rapport STF23 F88015 Brubakk, A.O., B.M.Jenssen, O.Nonnan, S. Slørdal, H.Torp og A.Vik: Metode for detektering og størrelsesbestemmelse av gassbobler i blod ved hjelp av ultralyd Gassbobler som dannes ved dekompresjon kan ha effekter uten akutte kliniske symptomer. I arbeidet med forbedring av dekompresjonsprosedyrer ansees informasjon om gassmengde som frigjøres under forskjellige betingelser å være svært viktig. C. I det foreliggende arbeidet har man forsøkt å detektere gassbobler med bruk av en kombinert scanning/doppler metode og datamaskinbasert dataanalyse. Systemet er ment å skulle tillate automatisk registrering og størrelsesbestemmelse av gassbobler i systemet. Utprøving har gitt oppløftende resultater, men har også påvist nødvendigheten av ytterligere forbedringer av systemet. Forsterkningen brukt i ultralydsystemet er en vesentlig faktor, og må automatisk kunne kompenseres for i framtidige versjoner av programmet. SINTEF Rapport STF23 F88016 Ekker, M., B.M.Jenssen og A.O.Bnibakk: Metoder for produksjon av uniformerte gassbobler til bruk i embolistudier Denne rapporten beskriver metoder for produksjon av milcrobobler av forskjellige størrelser til bruk i infusjonsforsøk med gris. Metodene er utvikletlmodifisert ved Institutt for biomedisinsk teknikk, UNIT-DMF. Metodene gjør oss pr. i dag i stand til å produsere uniformerte enkeltbobler med diameter ned til ca. 70.tm. Vha. dette systemet kan vi også kontinuerlig registrere boblenes størrelse og antall, og derved også det totale gassvolum som infunderes. Kalibrerte bobler til infusjon i forsøksdyr er et viktig redskap i studier av lungenes funksjon som boblefilter og de fysiologiske parametre som regulerer filterets effektivitet/kapasitet samt i studier av gassboblenes potensielle effekter på sentralnervesy stemet.
STF23 F88017 Bolstad, G., A. Hjelde, A.O.Bmbakk, S.Møiic, L.KIØve, K.BØhn Ved dekompresjon fra høye til lavere atmosfæretrykk dannes det gassbobler i kroppen. SINTEF Rapport barrieren (BHB) hos rotter Nilssen og G. Waaler: Metode for studiet av skader på blod-hjeme Ødemdannelser i hjerne endres spesifikk vekt av vevet. Prosjektet har hatt som målsetting å etablere en metode for å studere om slike sirkulerende gassbobler kan føre til skade på blod-hjerne-barrieren som kan resultere i hjerneødem. Ved Fra pilotstudien ombord på dykkefartøyet Seaway Pelican kan følgende endelige konklusjoner trekkes. Med oraltemperatur-målinger i klokka var det mulig å hovcdkonklusjoner trekkes: Den såkalte hyperbare diurese forekommer også i operasjonell metningsdykking. Den betydelige økningen i hemoglobin i løpet av dykket indilcerer dehydrering i 3 av 4 dykkere. Denne observasjonen bør videreføres ved nye målinger før denne endringen betydelig (1.7 C). påvise endringer i dyp kroppstemperatur i løpet av en sjøøkt, men i bare ett tilfelle var Dette FUDT-deiprosjektet har i år gjennomført en pilotstudie angående kroppens væskebalanse ved utaskjærs dykicing, og utviklet en database for registrering av relevante Databasen er tenkt brukt av operatør/dykkeselskap fortrinnsvis i tilslutning til faktorer som kan ha innvirkning på helsetilstanden ved operasjonell metningsdykking. dykkeoperasjonen. Dette vil sikre at operatøren har et godt instrument for å kunne systematisere informasjon fra dykkeoperasjonen slik at kunnskap og erfaring angående bruk av utstyr og prosedyrer kan tilbakeføres. T.Smith: FUDT deiprosjekt Dekompresjon 1990 NUTEC Rapport 43-90 Hjelle, J., A.Hope, P.Nyborg, A.J.Amtzen, K.Segadal og 1990 Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, Universitetet i Trondheim og Universitetet i Bergen. evaluering, både lysmikroskopisk og transmisjons-elektronmikroskopisk. videre påvist at emmusjonsfiksering av rottehjerner er vel egnet for morfologisk En metode for å måle spesifikk vekt i biter av hjernevev fra rotter er satt opp. Det er 14
15 1991 NUTEC Rapport 50-91 Hope, A. og H.Sundland: Dekompresjon - lokal sirkulasjon og gassbobler. 1. Etablering av metoder for måling av intravaskuiær gassbobler hos rotte Lokal gjennombiødning er den viktigste enkeitfaktor med betydning for fjerningen/utvaskingen av inertgass løst i vevet under og etter en dekompresjon. Endringer i perifer sirkulasjon, ved en bestemt trykkprofil, bør derfor også gi forskjellig antall gassbobler. Ved å påvise slike endringer vil dette kunne gi en interessant eksperimentell modell for senere studier av dekompresjonsprosedyrer på våkne dyr. Denne rapporten gir nærmere bakgrunnsmateriale for problemstillingen, og beskriver in vitro-forsøk og in vivo-forsøk med anesteserte rotter hvor Doppler-metoden er etablert for detektering av intravaskulære gassbobler. NUTEC Rapport 51-91 Hjelle, J., E.H.Padbury, E.Thorsen, B.K.Kambestad og A.Skaret: Dopplermonitorering ved en operasjonell dykkeoperasjon Rapporten dekker resultatene fra dopplermålinger på 15 dykkere i en operasjonell dykkeoperasjon(metning) med bodybde på 96-98 meter på Oseberg-feltet. Dekompresjonshastigheten var mellom 24 og 13,5 meter/døgn (gjennomsnitlig 23,4 meter/døgn) med et 6 timers stopp hvert døgn: total dekompresjonstid var 4,1 døgn. Partialtrykket av oksygen under dekompresjonen var 40-50 kpa opp til 14 meter; siden var oksygenkonsentrasjonen 21%. Lungefunksjonstesting og blodprøveanalyser ble foretatt før og etter metningsperioden. Ni av 15 dykkere hadde påvisbare sirkulatoriske bobler, grad I-II. Disse boblene ble med ett unntak funnet på dybder grunnere enn 40 meter. Følgende parametre endret seg signifikant fra før- til etterdykkstesten: TL (reduksjon), K0 (reduksjon), Hb (reduksjon), EVF (reduksjon), retikulocytter (reduksjon), protein (reduksjon), albumin (reduksjon), ferritin (stigning). Foreløpige resultat tyder på at det ikke er en klar sammenheng mellom påvisn ing av bobler og endring av disse parametre.
NUTEC Rapport 36-92 Segadal, K: Dekompresjonsprosedyrer for heliox metningsdykk. Disse endringene er påvist å korrelere med eksponering til høyt oksygen hvor oksygen deitrykket holdes på 50 kpa på dagtid, men reduseres til 30 kpa under metningsdykk dypere enn 180 msw Det er nylig påvist uheldige ettervirkninger, bl.a. på lungefunksjonen, etter langvarige nattstopp, ved dekompresjonen fra metningsdyp til 60 msw. Trykk-reduksjonsratene er deitrykk og boblegrad under dekompresjonen. I denne rapporten presenteres prosedyrer 1992 Rapporten oppsummerer publikasjoner resulterende fra forskningsaktiviteten. Finansieringskilder for den beskrevne dekompresjonsforskningen angis, og det redegjøres for sammenhengen mellom de FUDT-finansierte dekompresjons-aktivitetene og aktiviteter finansiert fra andre finansieringskilder. Medvirkende forskningspersonale er listet. disse. Rapporten foreslår en rekke prosjekter for videre arbeid, og indikerer nytteverdien av Rapporten oppsummerer bakgrunn og målsetting for dekompresjonsforskningen i Trondheim. Hovedaktivitetrne innen dette forskningsfeltet oppsummeres for perioden gjennomførte oppgaver er beskrevet. 1988-91, og delalctiviteter innen hver hovedaktivitet omtales. Praktiske konsekvenser av de STF23 A92034 Brubakk, A: Dekompresjonsforskning i Trondheim - Oppsummering SINTEF Rapport Metoden er brukt for å demonstrere at gassbobler bryter denne ned. Data til nå tyder på at barrieren. En metode for å vurdere forandringer i blod-hjerne-barrieren hos kaniner er utviklet. det er et invert forhold mellom graden av C5a aktivering og skader på blod-hjerne Effekten av varierende gassmengder på C5a aktivering er studert og viser at aktiveringsgraden Øker med Økende boblemengde. Det er også vist at aktiveringsgraden varierer betydelig over tid hos mennesker. STF23 F92009 Brubakk, A.O. og A.Hjelde: FUDT-årsrapport 1991 SINTEF Rapport Dekompresjons prosjektet angis også noen praktiske tiltak som kan redusere boblebelastningen. Prosedyrene redusert i forhold til tidligere. Fra 400 msw til 60 msw brukes 18 msw per døgn. Det forventes å redusere ettervirkningene og anbefales brukt ved fremtidig dypdykking. 16
17 1993 SINTEF Rapport STF23 A93037 Reinertsen, R.E., S.Koteng, ø.koteng, O.Eftedal og A.O.Brubakk: Dekompresjon og oksygentensjon. Del 1: Oksygentensjon % Prosjektet har som hensikt å undersøke hvordan oksygentensjon og dekompresjonshastighet virker inn på bobledannelsen etter metningsdykk til 40 msw. Første del av prosjektet har undersøkt virkningen av oksygentensjon under dekompresjonen på venøs gassemboli. I tre forsøksserier ble griser eksponert for samme oksygentensjon (35 kpa) under bunnfasen, samme dekompresjonshastighet (3 timer/40 m), og tre ulike oksygentensjoner (35, 100 og 200 kpa) under dekompresjonen. Resultatene viste at det var en lineær sammenheng mellom mengden venøs gassemboli og oksygentensjonen i pustegassen. Videre ser det ut til at enkelte individer er spesielt følsomme for gassbobledannelse. Resultatene viste også en positiv sammenheng mellom boblemengde og økningen i pulmonalarterie-trykket etter dekompresjon.
RESPIRASJONSFYSIOLOGI 1988 18 NUTEC Rapport 18-88 Smith-Sivertsen, J. et al: Menneskelige aspekter ved dypdykking Endringer i lungefunksjon etter dvpdvkk Signifikante endringer i lungefunksjonen og gassutveksling påvises etter dypdykk. Vitalkapasitet som tradisjonelt har vært mye brukt for evaluering av oksygentoksisitet hos dykkere, er utsatt for faktorer som tenderer både til økning og reduksjon og må derfor suppleres med andre mål på lungefunksjon. Transferfaktor for karbonmonoksyd som et mål for lungenes diffusjonskapasitet synes å være meget verdifull i denne sammenheng sammen med arbeidsbelastningstest med måling av gassutveksling. Restitusjonstiden etter dykk over 300 msw bør være minst 6-8 uker. Dykkere som viser reduksjoner i funksjonsvariabler til under 80% av tidligere verdi, bør etterundersøkes spesielt og gis lenger restitusjonstid før de gjenopptar dykking. Data for rutinemessig metningsdykking slik den drives i dag mangler, og orienterende undersøkelser bør gjøres for å vurdere forholdet mellom overflatetid og metningstid. Før- og etterdykksundersøkelser kombinert med Dopplerundersøkelser under dekompresjon bør fortsatt gjøres for å vurdere dekompresjonsprofiler. Det optimale forholdet mellom dekompresjonshastighet og partialtrykk av oksygen er ikke godt nok klarlagt. Effektene av langvarig oksygeneksponering for 0,4-0,6 bar bør ytterligere undersøkes med tanke på andre virkningsmekanismer enn de som er kjent i dag, og som ikke kan forklare de endringene vi ser i lungefunksjon etter dypdykk. Endringer i lungefunksjon under dypdvkk De fysiske begrensningene på lungefunksjon ved dykking er både teoretisk og eksperimentelt utredet meget omfattende. I praksis kan lett og moderat arbeid utføres av dykkere ned til ca. 400 meter uten alvorlige respiratoriske problemer, men dette krever et optimalt utstyr. På større dyp og ved andre gassblandinger enn heliox (hydreliox, trimix) er det ved lett og moderat arbeid fare for en redusert gassutveksling som både begrenser dykkerens yteevne og medfører fare for alvorlig CO2 retensjon. Dette kan både skyldes en narkotisk effekt på respirasjonssenteret og begrensninger i den intrapulmonale diffusjonen. Effektene av toksiske sveisegasser må studeres videre, og sveisemaske bør brukes så lenge en ikke-toksis.k atmosfære ikke kan garanteres.
For å optimalisere yteevnen til dykkeren må utviklingen innen utstyr følges opp. Det gjelder både drakter og pusteutstyr. Forhold som virker negativt på yteevne som kulde, dehydrering og energitilførsel er dårlig kartiagt sammenlignet med de rent respirasjonsfysiologiske forhold. evalueres. Respirasj onsreulering Alle dypdykkeres C0 2-respons bør måles, og de med ekstrem lav følsomhet bør gjøres 19 NUrECI39-931ed1 de forandringer i lungefunksjon som allerede er påvist i tilslutning til dypdykk. Muligheten for at tendens til søvn-apne er vesentlig forsterket under høyt trykk bør Helst bør dette samkjøres med parallelle målinger av C0 2-retensjon under arbeid. videre, eventuelt med registrering av andre variabler i tillegg til ventilasjonen, som Utviklingen av C0 oppmerksom på forholdet og advares om faremomentene. Utviklingen innen bruk av hydrogen bør følges med de fordeler denne gassen har for respirasjonsarbeidet, men også dens negative narkotiske effekter. pustetrykk og nervesignaler til både respirasjonsmuskler (mellomgulv) og Øvre luftveier. NUTEC Rapport 39-88 Thorsen, E., K. Segadal og H. Sundland: Metode utvikling i respirasjonsfysiologi ved NUTEC 1988. Indirekte mål på lungenes ventilasjonsperfusjons-fordeling Rapporten redegjør for to metoder for måling av effektiviteten av gassutveksling i lungene. Metodene tenkes anvendt ved kommende metningsdykk for om mulig å forklare nærmere C tilslutning til dypdykk. Disse endringene forventes å gi forandringer i fordelingen av bobler i lungesirkulasjonen, og markerte endringer i lungefunksjon er påvist i umiddelbar ventilasjon og blodgjennomstrømning (perfusjon) i lungene resulterende i nedsatt oksygenmetning av arterielt blod. Metodene for måling av arteriell oksygenmetning (oksymetri) og ventilasjons/perfusjons-fordeling (intra-breath R-test) beskrives. I forbindelse med dykking påvirkes lungefunksjon av oksygeneksponering og filtrerte 2-fØlsomhet gjennom bunnfasen av dype metningsdykk bør undersøkes
20 1990 NUTEC Rapport 2-90 Thorsen, E., K. Segadal, B.K.Kambestad, H. Sundland og P.J.Nyborg: Res pirasjonsfysiologi - FUDT. I den videre utredningen av etter-effektene av metningsdykk er nye metoder for måling av ventilasjons/perfujonsfordelingen i lungene og mekanisk lungefunksjon utredet. Foreløpige data med indirekte måling av ventilasjons/perfusjons-fordeling (intra-breath R-test) indikerer større skjevhet i fordelingen hos dykkere enn ikke-dykkere, hvor lungefunksjonstesting for Øvrig er normal. Litteraturstudier av metoden forced random noise for måling av mekanisk lungefunksjon viser at metoden er enkel, rask å utføre, har god reproduserbarhet og anvendelig for videre studier av dykkere. Resultatene av lungefunksjonstesting før og etter Gullfaks B- (140 msw), Gullfaks C- (220 msw) og Seaway Pelican- (300 msw) dykkene er analysert sammen med resultatene fra tidligere dypdykk. Samme mønster av lungefunksjonsendringer som tidligere beskrevet ble også påvist i disse dykkene. NUTEC Rapport 3-90 Thorsen, E. og K. Segadal: Langtidsvirkning av dykking på lungefunksjon - statusrapport pr. 31.12.89 (J Prosjektet har som målsetting å undersøke om dykking på lang sikt har skadelige effekter på lungefunksjon. Det er gjort en trinnvis analyse av effektene ved at man først har kartiagt og analysert de umiddelbare ettereffektene av dype metningsdykk. Dernest er en epidemiologisk tverrsnittsundersøkelse av metningsdykkere sammenlignet med en kontroligruppe analysert. En longitudinell oppfølging av dykkerne som inngår i tverrsnittsstudien gjenstår. En oppsummering av resultatene fra de to første fasene gis i denne rapporten. Det er påvist en reduksjon i lungefunksjon umiddelbart etter dype metningsdykk. Tverrsnittsstudien indikerer at dette over tid akkumuleres til en langtidseffekt. NUTEC Rapport 39-90 Thorsen, E., K. Segadal og B. K. Kambestad: Langtidsvirkning av dykking på lungefunksjon Det er en signifikant reduksjon i lungefunksjon umiddelbart etter ett metningsdykk som er delvis reversibel. Resteffektene av hvert dykk akkumuleres over tid til en langtidseffekt. Langtidseffekten er avhengig av størrelsen på dykkeeksposisjonen. Det gis en oppsummering av resultatene basert på vitenskapelige publikasjoner utgått fra prosjektet med forslag til praktisk anvendelse av resultatene.
21 1991 NUTEC Rapport 1-91 Thorsen, E., A. Hope og K. Segadal: Effekten av temperatur og fuktighet av pustegassen på lungefunksjon ved dykking C Eksponering til både kald og tørr gass gir Økt luftvegsmotstand. Denne effekten adderes til begrensningene i lungefunlcsjon pga høy gasstetthet, pusteutstyr og immersjon ved dykking. Responsen korrelerer med totalt respiratorisk varmetap og med reaktiviteten på farmakologisk indusert bronchokonstriksjon. Respiratorisk vanntap gir osmotiske endringer i bronchialslimhinnen som også kan mediere en bronchokonstriktorisk respons og betennelsesforandringer i slimhinnen som gir økt sekresjon med høy viskositet. Pustegassen bør derfor fuktes. Fukting av pustegassen reduserer ikke vesentlig totalt varmetap ved dykking. Monitorering av fuktigheten anses ikke hensiktsmessig pga. tekniske problemer. Monitorering av andre dykkvariabler bør prioriteres. Komfortabel fuktighet antas å være 40-60 % relativ fuktighet uavhengig av trykk, men avhengig av temperaturen av inspirert gass. Fuktigheten bør være høyere ved lavere temperatur. NUTEC Rapport 7-91 Thorsen, E. og K. Segadal: Effekten av forhøyet partialtrykk av oksygen på lungefunksjon ved metningsdykking Oksygen har toksisiske effekter på lungene i konsentrasjoner over 50 kpa. Eksponering til oksygen i konsentrasjoner på 30-50 kpa ved metningsdykk synes ikke å være avgjørende for reduksjonen i lungefunksjon etter metningsdykk. Eksponering til oksygen i konsentrasjoner på 60-110 kpa ved lock-outs medfører økt utholdenhet ved maksimale arbeidsbelastninger. En reduksjon i oksygen partialtrykket ved lock-outs vil dermed redusere sikkerhetsmarginene. Måling av oksygendose etter UTPD bør opprettholdes. NUTEC Rapport 45a-91 Thorsen, E., K.Segadal, J.Reed, C.Elliott, A.Gulsvik og J.HjelIe: Effekten av forhøyet partialtrykk av oksygen på lungefunksjon ved metningsdy kking En signifikant reduksjon i lungenes diffusjonskapasitet og gassutvekslingsfunksjon er påvist etter metningsdykk. VenØse gassembolier flitrert i lungesirkulasjonen og eksponering for forhøyet partialtrykk av oksygen kan bidra til disse forandringene i lungefunksjon. For å kvantifisere effekten av hyperoksi, ble et 28 dager metningsdykk til 15 meter med et oksygenpartialtrykk tilsvarende et tidligere dypt metningsdykk til 360 meter gjennomført (OTS3). Dekompresjonshastigheten var meget langsom, 5kPaltime, og venøse bobler kunne ikke påvises ved Doppler ultralyd monitorering. Kontrolistudien var den 28 dager lange isolasjonsstudien for ESA i 1990 til 5 meter med et oksygen partialtrykk på 21 kpa, tilsvarende normal atmosfære. Åtte forsøkspersoner, hvorav syv uten tidligere dykkeerfaring eller hyperoksieksponering, deltok i studien. Umiddelbart etter
på 10,1%. Lungenes statiske compliance var signifikant Øket. isolasjonsstudien. Det var også en reduksjon i maksimale ekspiratoriske 22 har vist seg anvendelig ved lungefunksjonsstudier i ekstreme miljø som ved forhøyet omgivende trykk og ved mikrogravitet. NUTEC Rapport 46-91 Thorsen, E., K. Segadal, H. Sundland og J.W.Reed: sammenlignet med 11,3% etter dypdykket og ingen signifikant endring etter ESA dykicet ble det funnet en signifikant reduksjon i lungenes diffusjonskapasitet på 9,8% En metode for bestemmelse av lungenes ventilasjons/perfusjons fordeling basert på måling diffusjonskapasitet og gassutvekslings-funksjon er påvist etter metningsdykk hvor disse forandringene korrelerte med alckumulert boblemengde filtrert i lungene. I et forsøk på å lungefunksjon, er det planlagt en luftdykkserie til 20, 30 og 40 meter med målinger av lungefunksjon og registrering av venøse gassembolier ved Doppler ultralyd-teknilck. Resultatene fra den første serien med dykk til 20 meter som ble gjennomført i 1991, strømningshastigheter ved lave lungevolum, og en reduksjon i maksimalt oksygenopptak av ekspiratoriske gasser (Intrabreath R-test) er etablert. Testen er enkel å gjennomføre, og Det er ved tidligere undersøkelser ved normalt omgivende trykk påvist endringer i dype metningsdykk forårsaker en signifikant reduksjon i lungefunksjon. MØnsteret av Eksponering for forhøyet partialtrykk av oksygen tilsvarende hyperoksieksponeringen ved kunne være en forklaring på disse funnene. Resultatene fra The NUTEC Oxygen Toxicity lungenes ventilasjons/perfusjons-fordeling etter metningsdykk med denne testen. VenØse lungefunksjonsendringene er sammenfallende med mønsteret av lungefunksjonsendringer metningsdyklcing på operasjonelle prosedyrer og dekompresjonstabeller må utredes. etter dype metningsdykk. Konsekvensen av å redusere partialtrykket av oksygen ved gassembolier som gir lungeavsnitt med redusert sirkulasjon, men opprettholdt ventilasjon, blodsirkulasjon på grunn av redusert elastisitet i lungevevet. NUTEC Rapport 47-91 Thorsen, E., K.Segadal, E.H.Padbury og J.Hjelle: Study viser imidlertid også endringer som kan skyldes sekundære effekter på lungenes i lungekretsløpet hvor de forårsaker gassutvekslings-endringer og hvor de kan indusere en betennelsesprosess i tilstøtende lungevev. En signifikant reduksjon i lungenes Dannelse av venøse gassbobler er vanlig ved alle former for dykking. Gassboblene filtreres bruke ordinære luftdykk som en modell for studier av gassembolienes effekt på rapporteres. Det ble ikke funnet lungefunksjonsendringer og heller ikke venøse lungenes ventilasjons/perfusjons fordeling Metodeutvikling i respirasjonsfysiologi 1991, indirekte mål på til 20 meter Lungefunksjon og venøse gassemboller ved ordinære luftdykk
gassembolier bortsett fra boblegrad i ved en registrering hos en dykicer i denne aspekter forsøksserien. Ettersom det ikke ble funnet endringer, ble ikke kontrolleksponering til 1992 32 C NUTEC Rapport 48-91 Thorsen, E., K. Segadal, A. Hope og I. Rønnestad: 23 oksygeneksponering er gjort. Eventuell toleranseutvikling ved gjentatt (intermittent) eksponering til høyere partialtrykk av oksygen gjennom dekompresjonsfasen, bør oksygenpartialtrykket må utredes. undersøkes. Konsekvensene for dekompresjons-prosedyrene av å redusere kontinuerlig eksponering til 30 kpa i bunnfasen og 40 kpa i dekompresjonsfasen. Ved metningsdyklcing anbefales det derfor å redusere oksygenpartialtrykket for Eksisterende data gir ikke grunnlag for å endre nåværende rutiner for bruk av oksygen ved arbeid i vann, i sveisehabitat eller i dykkeklokke, før supplerende forsøk med denne typen tilgjengelige data. på lungefunksjon ved kontinuerlig eksponering, kan ikke defineres på bakgrunn av C og eventuelt bidrag til de påviste langtidseffektene av dykking på lungefunksjon kan ikke Oksygen har toksiske effekter på lungene, selv ved partialtrykk under 50 kpa. Denne effekten bidrar signifikant til reduksjon i lungefunksjon umiddelbart etter metningsdykk, bruk av oksygen ved metningsdykking. Lungefysiologiske varmtvannsdralct. Varmetapet som skyldes fukting av pustegassen, betyr lite for generell bronchomotorisk respons med en liten, men statistisk signifikant reduksjon i dynamiske lungevolum. En pustegasstemperatur på 30 - for komfortabel pustegasstemperatur ved disse betingelsene. En økning i pustegasstemperaturen utover dette resulterte i generell hypertermi ved dykking med termisk balanse, men pustegassen bør fuktes av lungefysiologiske hensyn og av hensyn til subjektiv komfort. synes å være tett oppunder øvre grense Eksponering for tørr pustegass ved dykking til 360 meter i heliox atmosfære resulterer i en tilsvarende forhøyet partialtrykk av oksygen ved en atmosfære funnet begrunnet. Forsøk knyttet til dypere dykk må gjennomføres. utelukkes. En øvre grense for oksygenpartialtrykk hvorunder man ikke kan påvise effekter NUTEC Rapport 10-92 Thorsen, E., K. Segadal og B.KKambestad: Anbefalinger for pustegass ved dyp metningsdykking Komfortabel pustegasstemperatur med tørr og fuktig
24 1993 NUTEC Report 13-93 Thorsen, E: Pulmonary function one year after the NUTEC Oxygen Toxicity Study C Static and dynamic lung volumes and flows, transfer factor for carbon monoxide and indices of distribution of ventilation were followed up one month and one year after a 28 day saturation dive to a pressure of 0,25 MPa with the same profile of hyperoxic exposure as in a deep saturation dive to 3,7 MPa in eight subjects. One year after the dive there was a normalization of transfer factor for carbon monoxide. No changes were seen in static lung volumes, forced vital capacity, forced expiratory volume in one second, or in the indices of distribution of ventilation compared with the predive measurements. The forced midexpiratory flow rate was reduced immediately after the dive and did not recover, but forced expiratory volume in one second was not affected as in the deep divers. This is consistant with the time course of changes in pulmonary function after a deep saturation dive, and is in strong support of the development of long term changes in pulmonary function seen in professional divers. The changes are not considered to have any clinical signiflcance, but another follow up 3-4 years after the dive is necessary. NUTEC Rapport 15-93 Thorsen, E., K.Segadal, H. Sundland og J.Risberg: Lungefunksjon og venøse gassembolier etter luftdykk til 39 meter Dannelse av venøse gassbobler er vanlig ved alle former for dykking. Gassboblene flitreres i lungekretsløpet hvor de forårsaker gassutvekslingsendringer og hvor de kan indusere en betennelsesprosess i tilstøtende lungevev. En signifikant reduksjon i lungenes diffusjonskapasitet og gassutvekslingsfunksjon er påvist etter metningsdykk. Både eksponering for hyperoksi og gassbobler bidrar til disse endringene. I et forsøk på å bruke ordinære luftdykk som en modell til å studere lungefunksjonsendringer forårsaket av gassembolier, ble tidligere gjennomførte dykkserie til 20 msw utvidet med dykk til 39 msw og med kontrolistudie med tilsvarende oksygeneksponering (100 kpa i 40 min) på overflaten. Registrering av venøse gassbobler ble gjort med Doppler ultralyd teknikk etter dykkene og lungefunksjon målt før og en time etter dykkene. Det ble påvist venøse gassbobler hos bare en av de seks dykkerne. Det var ingen signifikante endringer i de målte lungefunksjonsvariablene. Det vil være ønskelig å gjenta målingene ved dykkeprofiler som man erfaringsmessig vet gir en større insidens av venøse gassembolier. NUTEC/39-931ed1
25 NUTEC Rapport 27-93 Segadal, K. og E. Thorsen: Ventilatorisk respons på forhøyet co2 hos profesjonelle metningsdykkere Ventilatorisk respons til forhøyet CO2 (HCVR) ble undersøkt med Read s metode for 35 profesjonelle metningsdykkere. Disse ble sammenlignet med en like stor kontrollgruppe av ikke-dykkende frislce arbeidere, valgt ut for å ha tilsvarende alder, høyde og røykevaner. De to gruppene hadde ikke forskjellig HCVR. Dette resultatet er ikke i overenstemmelse med tidligere undersøkelser av luft- og militær-dykkere som hadde en betydelig lavere HCVR enn ikke-dykkere. Årsaken til forskjellen kan være at en eventuell seleksjonsprosess motvirkes av påvirkninger i forbindelse med dypdykk, men dette kan ikke besvares av denne undersøkelsen. NUTEC Rapport 37-93 Thorsen, E: Respirasjonsfysiologi 1989-1993. En 0 pps um mering Rapporten gir en oppsummering av prosjektet Respirasjonsfysiologi - FUDT som var en oppfølging av prosjektet Langtidsvirkning av dykking på lungefunksjon som ble avsluttet i 1990. I langtidsvirkningsprosjektet ble de akutte effektene av metningsdykk på lungefunksjon kartlagt og likeså metningsdykkeres lungefunksjon generelt sammenlignet med egnet kontrollgruppe og normalverdier. Det ble hos dykkere funnet en raskere reduksjon i lungefunksjon som var assosiert med kumulativ dykkeeksponering. Mekanismene for disse endringene ble studert i repirasjonsfysiologiprosjektet, hvor The NUTEC Oxygen Toxicity Study var sentral. Eksponering for hyperoksi bidrar signifilcant til endringene i lungefunksjon etter metningsdykk, men det ble også påvist et signifikant bidrag av filtrering av venøse gassbobler i lungesirkulasjonen. Resultatene er publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Det ble dessuten oppnådd internasjonal konsensus på hovedfunnene fra prosjektene på Godøysundkonferansen i 1993 idet det er tilkommet uavhengige utenlandske studier som støtter opp under koniciusjonene. Videre forskningsinnsats bør konsentreres om en longitudinell prospektiv studie av dykkeres lungefunksj on fra dykkerutdanningen starter. Idet man vil forvente mer konservative dykkeprosedyrer de nærmeste årene bør den tidligere gjennomførte langtidsvirkningsstudien brukes til å lage en referanse som nye dykkere og nye dykkeprosedyrer kan sammenlignes mot. Dette er nødvendig for å kunne evaluere effektene av nye operasjonelle tiltak. Hva gjelder mekanismene for lungefunksjons endringene, må effekter av hyperoksi undersøkes videre. NUTECI39-93!edl