MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, JSS/EAJ m status

Transkript

1 MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING Ansvarlig: Jens Smith-Sivertsen NUTEC, JSS/EAJ m status

2 1.3 ÅNDEDRETrET KROPPSTEMPERATUREN INNLEDNING INNHOLD Side 1.5 HØYTRYKKSNERVESYNDROMET ØRET. HØRSELOGLIKEVEKTSANS SIRKULASJON, TRYKKFALLSYKE OG ANDRE HELSEASPEKTER KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 7 NUTEC, JSS/EAJ m Status 1.4 KJEMISKMIUØ 4

3 øret - et eksperimentelt dykk i Canada til 360 m. det vært utført et bemannet sveisekvalifiseringsdykk til 150 m. Videre vannfylit del av kammeranlegget og sveising i tørt habitat. I tillegg har har NUTEC personell deltatt i 2 sjødykk til 300 m, ett sjødykk til 160 m og metningsdykk i kammer til trykk svarende til vanndybder fra 300 til 500 meter. Under disse dykkene har det vært foretatt både våtdykk i Ved NUTEC har det perioden 1980 til 1986 vært gjennomført 8 konsekvenser. Ånded rett, arbeidskapasitet og pusteutstyr Opprettholdelse av normal kroppstemperatur hverandre og med resultater fra dypdykking foretatt andre steder. - samlet gjennom disse prosjektene foreligger som interne NUTEC rapporter og som vitenskapelige artikler. Det er imidlertid gjort lite 1.1 INNLEDNING Den store mengde medisinske, fysiologiske og psykologiske data som er med tanke på å sette resultatene fra enkeltdykkene i sammenheng med av the state of the art innen for områdene: Kjemiske forurensninger og deres giftighet Kompresjon og høytrykks nervesyndromet (HPNS) Hørsel og Likevektsans Sirkulasjon, nevrologi og andre helseaspekter forskningsresultater fra hyperbar medisinsk/-fysiologisk/-psykologisk forskning ved NUTEC og andre institusjoner med tanke på å gi et bilde Denne rapporten tar sikte nettopp på å oppsummere og vurdere Rapporten vil, så langt det er mulig ut fra dagens kunnskapsnivå tiltak og utviktingsprogrammer som kan implementeres idag for å bedre dagens dykkeoperasjoner. Den vil også gi anbefalinger om konkrete dykkernes miljø-, helse- og sikkerhetsforhold og gjøre dykke identifisere områder hvor vare kunskaper bør få konsekvenser for fordi avbrudd i dykkeoperasjonene lett får enorme økonomiske dykkevirksomheten fremtrer dette klarere enn i mange andre bransjer, operasjonene mer effektive. Det er idag økende forståelse for at det ikke finnes noen motsetning mellom personsikkerhet og effektivitet, I NUTEC JSS/EAJ m status

4 avgjørende betydning. Enten dykkeren befinner seg under trykk i et egenvarme og ledningsevne som er høyere enn luftens ved vanlig atmosfæretrykk. Ikke bare vil varmevekslingen over kroppsoverfiaten trykkammer, eller ute i vannet, vil mediet som omgir han ha en tetthet, dykkeren har for å opprettholde normal kroppstemperatur, av Ved dykking er hensynet til temperaturreguleringen, muligheten 12 KROPPSTEMPERATUREN 2 NUTEC, JSS/EAJ mstatus større betydning for varmehusholdningen jo dypere man dykker. øke, men også pustemediet (gassen dykkeren puster) vil få større og teknisk sett ikke noe problem, men det har hittil ikke vært lett å finne symptomfri nedkjøling og gjenoppvarming av nedkjølt dykker fokusert. (varmedrakt, pustegassforvarmere), nød-varmesystemer, faren fof frem til et system som er akseptabelt for dykkeren når det gjelder I kapitlet om termiske problemer i forbindelse med dykking blir tem peraturovervåking av dykkeren, evaluering av oppvarmingssystemer Overvåking av dykkerens kroppstemperatur (kjernetemperaturen) er temperaturen i inn- og utåndingsgassen i nese-munnmasken hensynene til bevegelsesfrihet, hygiene og komfort, eventuelt også (innermasken) med raskt responderende temperaturfølere. bluferdighet (rektalprobe). Løsningen synes å ligge i måling av drakten til dykkeren. Det er nemlig ingen garanti for normal i henholdsvis inn- og utåndingsgassen. Det forutsetter også at man har Dette forutsetter imidlertid at det etableres normer og grenseverdier mulighet for å regulere temperaturen i såvel innåndingsgassen som i både for de absolutte verdiene og for forholdet mellom temperaturene følelse eller stimulering av temperaturreguleringen i kroppen. Denne symptomfrie nedkjølingen kan være en alvorlig trussel mot dykkernes kroppstemperatur at dykkeren selv føler seg komfortabel og ikke fryser. sikkerhet, og den må derfor taes hensyn til ved utvikling av personlig En behagelig varme i drakten, kombinert med kald pustegass, kan dykkeutstyr. Den nødvendiggjør også krav om puste-gassforvarming under dykking føre til nedkjøling av dykkeren uten at han får kulde ved dypdykking.

5 utstyret dykkeren bærer på seg og selve oppholdet i vann påvirke en ekstra belastning på pustearbeidet. I tillegg vil drakt, seletøy, dykkeren skal i vannet, kommer pustemotstanden i pusteventilen som strømningsmotstanden i luftveiene og det blir tyngre å puste. Når gasstettheten i pustemediet øker med økende dybde, øker samtidig Hos friske personer er det sirkulasjonsorganene, dvs, blodet, blodårene 1.3 ÅNDEDRETrET 3 NUTEC, JSS/EAJ m status åndedrettet. På store dyp, og spesielt når dykkeren oppholder seg i vannet, kan åndedrettet bli begrensende faktor for hva dykkeren krav til fremtidig utstyr, samt hva som må overvåkes under dykket for å sikre at dykkeren ikke utsettes for fare på grunn av pustemediets makter av fysisk arbeid. stor reservekapasitet. Under dykkrng endrer dette forhold seg. Når (brystkassen,lungene og pustemuskiene) har under normale forhold og hjertet, som er begrensende for fysisk ytevne. Selve pusteorganene arbeidskapasiteten (maksimalt oksygenopptak under arbeids første ukene etter dykket, men dette er noe man må ta hensyn til når Målinger før og etter dype metningsdykk av lungekapasiteten, (inklusive diffusjonskapasiteten for gass mellom lunger og blod) og belastning) viser et klart fall. Forholdene normaliserer seg i løpet av de Årsaken til nedsatt lungefunksjon og arbeidskapasitet etter dykk kan delvis være å finne i dekompresjonsfasen. Høyt 02-partialtrykk og man skal fastsette grenser for minste tillatte overflatetid mellom dykk. sirkulerende venøse bobler som filtreres av ungene vil kunne svekke som man finner i lungefunksjonen under og etter dypdykk, virkninger gassutvekslingen mellom blodet og lungeblærene (alveolene). av sveising, vurdering av det pusteutstyret som idag er på markedet, I kapitlet om respirasjonfysiologi/pusteutstyr gjennomgåes de endringer sammensetning eller funksjonssvikt i pusteutstyret. forutsatt at pusteutstyret holder mål bl.a. med hensyn til dykkere ned til ca 400 meters dybde uten alvorlige pusteproblemer, Det konkluderes bl.a. med at lett og moderat arbeid kan utføres av pustemotstand, men det trengs en videreutvikling av dagens pusteutstyr skal dette kravet innfries.

6 1.4 KJEMISKMIUØ gassdiffusjonen mellom lungeblærene og blodet. eventuelle hemmende effekt pä respirasjons-reguleringen og på Bruk av hydrogen er interessant ut fra hensynet til lav stromningsmotstand, men man kjenner foreløpig for lite til gassens situasjonen dykkerne er i. kunnskaper om stoffers giftighet under normale forhold (i luft ved Metningsdykkingsanlegg er et lukket miljø hvor alle stoffer, ønskede eksponeringsnivå på grunn av det høye totaltrykket i kammeranlegget. 4 såvel som uønskede, blir værende medmindre de taes hånd om av et rensesystem eller ned brytes naturlig. Lave relative konsentrasjoner målt i prosent, promille eller paris pr. million (ppm) kan lett gi faretruende Vi vet ikke nok om ulike stoffers giftighet under hyperbare forhold Trykk og sammensetningen av pustegassen, bl.a. partialtrykket av 2 vil f.eks kunne ha innflytelse på giftigheten av gasser og damper. Våre vanlig atmosfæretrykk) kan derfor ikke uten videre overføres til den Vi vet også for lite om hvilke kjemisk miljø vi egentlig har med å gjøre i og limprodukter, rengjøringsmidler, toalettsaker, batterier, sveisegasser (i sveisehabitet) osv. 1.5 HØYTRYKKS NERVESYNDROMET Rask kompresjon til dybder større enn 180 meter gir ofte en rekke NUTEC, JSS/EAJ m status funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet kjent som høytrykks cellekulturer bør få høy prioritet. vedlikeholdsfasen og under operative forhold. Etablering av overvåking og rensing av disse. Videre understrekes behovet for en forurensninger: utsondringer fra dykkerne selv, løsemidler fra maling et metningsdykking-kammerkompleks. Det er mange muligheter for strengere kontroll med hva som bringes i kammeranlegget, både under grenseverdier basert på litteraturstudier, dyreforsøk og forsøk med Kapitlet tar for seg kjente forurensningskilder, samt giftighet,

7 5 n.ervesyndromet (HPNS): Skjelving, forandringer i bevissthetsnivået (konsentrasjonsvansker og mikrosøvn ), svimmelhet, ustøhet, forandringer i elektroencephalogrammet mm. Graden og varigheten av HPNS varierer sterkt fra individ til individ og fra dykk til dykk hos samme individ. Den påvirkes også av kompresjonshastighet og av gasssammensetn ing i pustemediet, samt av om dykkeren oppholder seg i vann eller i tørre omgivelser. HPNS er en trussel mot sikkerheten ved dyp dykking fordi den både påvirker dykkerens evne til å utføre arbeid (fin motorikk) og hans adferd og reaksjonsevne. Problemene øker med økende dybde. Forebyggende tiltak, måter å svekke eller omgå HPNS virkningen på, må derfor vies stor oppmerksomhet ved fremtidig utvikling mot større dykkedybder. Kapitlet tar i særlig grad for seg de erfaringer man hittil har gjort ved NUTEC m.h.t HPNS ved dypdykking i kammer og vann. Basert på dette diskuteres seleksjonskriterier for dyp dykkere og sjekk-liste/mlnl-hpns-test for bruk i operativ dykking. 1.6 ØRET. HØRSEL OG LIKEVEKTSSANS Lite er kjent om hvilken støyeksponering dykkerne utsettes for. Energitapet ved overføring av lydbølger fra vann til gass er så stort at undervannsverden en fortoner seg som Den tause verden for den frittsvømmende froskemann, dette til tross for at lydmålinger viser alt annet enn stillhet. Likevel viser både tverrsnittsundersøkelser og hørselmålinger av dykkere over tid at hørselen taper seg fortere hos dykkere enn hos en norsk standardbefolkning, og at hørseltapet har karakter av larmskade. Det er hevet over tvil at spesielt hjelmdykkere utsettes for høye støynivåer. Støymålinger i kammeranlegg viser også uakseptable verdier, I tillegg kommer larmpåvirkning fra undervannsverktøy, sonar, seismikk mm. Den konklusjon man kan trekke ut fra dagens kunnskap om dykkerns yrkesmessige støydisponering er at arbeidsmiljøet er uakseptabelt både m.h.t. faren for larmskade og når det gjelder støy som årsak til søvnvansker, kommunikasjonsproblemer og stress. NUTEC, JSS/EAJ m status

8 6 Det er nødvendig med en nærmere kartlegging av støynivået ved de ulike former for dykking og arbeidsoperasjoner under vann. Paralleilt med dette må forsøk og utvikling med tanke på støyreduserende og beskyttende tiltak intensiveres, og kriterier og administrative normer for støy i dykkernes arbeids- og bomiljø utarbeides. Også likevektsorganet i øret kan skades/påvirkes av dykking. Trykkskader, trykkfallsyke, motdiffusjon ved skifte av pustemedium, avkjøling av de ytre deler av buegangene, trykkforskjeller i mellomøret på de to sidene mm kan medføre forbigående eller varige funksjonsforandringer i likevektsorganet og gi symptomer som svimmelhet, sjøsyke, problemer med retningssans, ustøhet, ufrivillige øyebevegelser (nystagmus) m.m. Kapitlet omfatter også en omtale av øregangsinfeksjoner og forslag til forebygging og behandling av disse. Slike relativt ufarlige infeksjon fører lett til avbrudd i dykkeoperasjonene og kan følgelig få store økonomiske konsekvenser. 1.7 SIRKULASJON, TRYKKFALLSYKE OG ANDRE HELSEASPEKTER Rapportens siste del tar for seg flere ulike problemstillinger og helseeffekter av dykking, spesielt forhold knyttet til dekompresjon og bobledannelse, til sirkulasjon og nevrologi. Med moderne teknologi kan man uten å stikke eller åpne (non-invasivt) pävise sirkulerende gassbobler i blodårene. (Doppler-teknikk basert på ultralyd). Slike bobler kan påvises under og etter dekompresjonen også hos dykkere som ikke har symptomer på trykkfallsyke, men det er klar sammenheng mellom mengden av sirkulerende bobler og san synligheten for å utvikle trykkfallsyke. Lenge før slike moderne hjelpemidler ble tatt i bruk har man vært klar over at det er en sammenheng mellom trykkfallsyke og bobledannelse. Man har forsøkt å forklare trykkfallsykens mangeartede symptombilde ut fra boblers mekaniske virkning i organismen, i og utenfor blodsirkulasjonen. Men boblene er ofte bare det som setter andre prosesser igang. Bl.a. kan sirkulerende bobler utløse blodets levrings NUTEC, JSS/EAJ m statu5

9 - videreutvikling 7 mekanismer og gi opphav til klumper av blodplater og blodlegemer som i sin tur kan forstyrre den normale blodgjennomstrømningen i vevene. Forandringer i blodplatenes antall og utseende, samt endringer i blodets øvrige sammensetning, er tegn på dette. Dykking påvirker også kroppens vannhusholdning. Urinvolumet øker og det oppstår lett en negativ væskebalanse som kan ha betydning for dykkerens sikkerhet og arbeidsførhet. I tillegg vil økt stoffskifte og manglende appetitt kunne føre til underernæring under langvarige metningsdykk. Dette er forhold som trenger nærmere utredning og som det skulle være enkelt å sette iverk forebyggende tiltak mot, dersom det viser seg å være et problem. Kapitlet omtaler ellers endel spesielle medisinske problemer, bl.a. medisinsk beredskap i forbindelse med operasjonell metningsdykking lnfeksjoner og forholdet til HIV-bærere blir også drøftet. 1.8 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Hvert enkelt kapitel i denne rapporten munner ut i konklusjoner og anbefalinger som dels går på behov for videre kartlegging og utredning, dels på hva vi ut fra vår viten idag kan iverksette av tiltak innenfor operasjonell dykking på kort og lengre sikt. Dette omfatter tiltak som: - opplæring - etablering - behandling - videreutvikling - trygging - medisinsk - bedre - rutiner og spredning av informasjon av kriterier og administrative normer for personellkvalifikasjoner, utstyr og prosedyrer av drakt og pusteutstyr og forebygging av infeksjoner av dykkemedisinsk beredskap av kjernetemperatur hos dykkere i vann vurdering og overvåking av metningdykkere, før, under og etter dykk dykkernes arbeidsforhold m.h.p. støypåvirkning for kontroll med kjemiske forurensninger. NUTEC, JSS/EAJ m status

10 8 NUTEC takker Statoil for oppdraget med å utarbeide denne rapporten. Arbeidet har i høy grad bidradd til intern kompetanseoppbygging, og det er vårt håp og vår tro at rapporten også skal bli et viktig instrument i formidling av kunnskap til andre. NUTEC, JSS/EAJ m status