Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Bioforskkonferansen, 6. februar 1 Potetens vekstbetingelser Lys Varme/temperatur Vann Næring Kjemisk innhold Jord Mikrobiologi Påvirkes av: Naturgitte forhold (jordfysiske/kjemiske forhold, klima) Påvirkbare forhold med langsiktige effekter (eks vekstskifte, drenering og jordpakking) Tiltak i dyrkingsåret (eks sort, næringsforsyning, vanning, jordløsning) Fysiske- /mekaniske egenskaper 1
A. Økt konkurransekraft for norske poteter 13-17 Prosjektpartnere: Bioforsk (Apelsvoll, Holt, Plantehelse), Norsk Landbruksrådgivning, Nofima Samarbeid på ytre kvalitet med Sutton Bridge Crop Storage Research (UK) Finansiering: 85% - FFL/JA (Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og forskningsmidler over jordbruksavtalen) 15% - fra bransjen: BamaGruppen, Gartnerhallen, Totenpoteter Produsentpakkeriet Trøndelag, Tromspotet, HOFF, KiMs Norge, Fjordland/Fjordkjøkken, Strand Unikorn, NORGRO, Yara Norge, Bayer Crop Science, Syngenta, Tomra Sorting, Nordgrønt Økt konkurransekraft og verdiskapning for norskproduserte poteter; - tiltak for å imøtegå redusert forbruk, økt import og svekket produsentøkonomi Delmål 1 (av totalt 5): Økt kunnskap om betydning av jord og klima for skallkvalitet Ulike elementer av skallkvalitet - betydning av ulike faktorer Skurv (mange ulike!) Modenhet/ flassing Blankhet/ glans* Sort X X X Settepotet Jordforhold (naturgitt/struktur) Forbehandling Kjemisk men også fysiologisk Fysiologisk alder/forbehandlilng X X X Vanntilgang X X X Gjødsling X X X Vekstavslutn.- høsting-lagring X X X * inkludert fravær av krakelering («mikrosprekker») og synlige lenticeller?
Metodikk 1. Skurv:. Skallfasthet/flassing: 3. Blankhet/glans («shine/bloom»): Standard vasking, tørke over natt Gruppere 5 knoller etter blanket, fra 1-5 Delmål 1. Økt kunnskap om betydningen av jordkvalitet og klima for skallkvalitet Skallkvalitet = skurv, skallfasthet og farge/blankhet Noe erfaringsbasert kunnskap om blankhet liten eksakt viten Førsøk 13 (1. år) 9 ulike lokaliteter på Østlandet 3 jordtyper. Økt antall fra år. Asterix og Mandel, 15 planter* gjentak Settepoteter med samme opphav satt og høstet tilnærmet samme dato (5.juni 11. sept, høsting på grønt ris) Analyser med fokus på skallkvalitet; modning, skallfinish, skurv Sammenstille resultater med data om jord, klima og dyrking. Verifisere jordeffekter gjennom potteforsøk (presenteres ikke her) Asterix i potter med tre ulike typer jord under ellers like forhold Silt Sand Lettleire 3
Klassifisering av dyrkingssteder, mekanisk analyse av jord og temperatur Jordart % grus > mm % sand,6- mm % silt,-,6mm % leir Middeltemperatur, <. mm C Døgnvariasjon, index* Lettleire1 Lettleire 1.6 51.9 3.3 17.8 15.9 5.7 Lettleire Lettleire.7 39..7 19.8 16.7. Sand1 Siltig sand.9 5.1 8.9 6.1 16. 6.9 Sand Siltig sand.5 67.5 9.5 3. 15.6 6.8 Sand3 Siltig sand. 79.7 13.5 6.8 16.7 7.5 Sand Siltig sand 1.3 67. 3.3 9.7 16.5 5.6 Silt1 Sandig silt. 16. 75.7 8.3 15.6 1.5 Silt Sandig silt.5.3 7.8.9 15.8 7.6 Silt3 Silt.9 8. 83. 8.1 16. 7.9 *Lav verdi er stabil døgntemperatur Klassifisering av dyrkingssteder, Kjemisk jordanalyse Volumvekt, kg/l ph Fosfor Kalium Mg Ca glødetap K-HNO3 Lettleire1 1.7 6. 31 18 9.6 3 6. 83 Lettleire 1.7 5.9 16 1 1 13 5 78 Sand1 1.3 5.3 1. 3.5 1 Sand 1.3 5.5 9.9 1 11 7.3 3 Sand3 1.5 5. 11 16.5.9 33 Sand 1.3 5.5 1 11 6.6 53.7 51 Silt1 1. 5.9 8 11 3.6 6 3.3 39 Silt 1.3 5.8 8.1 1 11 51 3 3 Silt3 1.3 5. 15 1.9 31.8 6
Skurv på ulike jordarter, Asterix bedømt som % av overflata 18 16 1 1 1 8 6 Blæreskurv Sølvskurv Vorteskurv Flatskurv 3 Skurv på ulike jordarter, Mandel bedømt som % av overflata 5 15 1 5 Flatskurv Svartskurvsklerotier Svartskurvarr 5
Flassing på ulike jordarter flassing i % av overflata etter standard vaskeprosedyre 5 Mandel flasser mest på sandjord (p=5,5) 15 1 5 Asterix Mandel Tørrstoff (%) på ulike jordarter, Asterix 3 9 8 7 6 5 3 1 Sikker forskjell 6
Farge og krakelering i Astertix Skala 1-5, 1 er lysest farge og minst krakelering.5 3.5 3.5 1.5 1.5 Sikker forskjell i krakelering Krakelering Farge (1-5) Gradering av utseende 1-5, eksempel: 1 3 7
Utseende, minst blanke øverst Silt 1-3 Lettleire Sand1 Sand Sand3 Sand Utseende i Asterix - ulike jordarter Best utseende ved høyeste tall.5 3.5 3.5 1.5 1.5 R=,96*** Blankhet (index) Helhetsinntrykk (1-5) 8
Altså: Vi ser forskjeller mellom felt, men foreløpig ikke systematisk mellom jordarter Oppsummering og videre arbeid A. Jordtype Silt hadde mest flatskurv, men ingen blære-, vorteeller svartskurv Mest flassing i sandjord for Mandel (ikke Asterix) Høyest tørrstoff ved liten døgnvariasjon i temperatur (lettleire + sand) Blankhet varierer mye innen en jordart, - heller ikke systematisk koblet mot temperatur/jorddata 9 prøver første år, - utvides betydelig fra 1 9