Bedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet. Av Bjørn Roth, Nofima A/S

Like dokumenter
Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?

LEVANDELAGRING AV KVITFISK

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)

Tokt med snurrevadfartøyet "Gunnar K", 22. mars og mai 2011

Primære Responser kortisol

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk

Fiskevelferd og slakteprosessen

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Teknologi for forbedret fangstkvalitet på trålfanget fisk

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Slaktesystemer for laksefisk i 2008

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet

Automatisk Kvalitetssortering

Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Vurdering av dyrevelferdsmessige forhold knyttet til bedøving og avlivning av store mengder fisk utenfor slakteri

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Teknologi og teknologibruk angår deg

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Rapport. Sluttrapport AP3: Automatisk bedøving av villfisk. "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy"

Rapport. Elektrobedøving av sei. Tilleggsaktivitet til FHF-prosjekt "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy"

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

IEC serien. IEC består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

Bakgrunn DEFINERE FOKUS

Vil laksegenomet løse sykdomsproblematikken i akvakulturnæringen? Unni Grimholt CEES, Biologisk Institutt, UiO

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

Forlengelse av prerigortid for laks ved superkjøling

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

Avlíving av laksi ávirkan á góðskuna

Farer ved strøm og spenning

Fluke 170-serien digitale multimetre med sann RMS

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Detaljert innsikt i måltider, fiskearter og segmenter

Trenging og pumping av levende og sløyd fisk. Åsa Maria Espmark Nofima Marin

Sammenheng mellom filetkvalitet og fiskehelse. Turid Mørkøre Nofima

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Dueveien 15, Frogner Senter

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

DCP Vigi jordfeilautomater A-klasse og A-klasse SI

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES?

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

Fisk og fiskeprodukter Norsk fersk torsk Krav til kvalitet

Havbruksforskning

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

230V 110V 25% (230V) 110V 110V 230V

Torsk fra merd: Pre-rigor produksjon av loins med skinn

Fra vann til blod DEBATTINNLEGG/KOMMENTARER. Av Anders Karlsson

Medlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt

ProCoEx tiltak for positiv sameksistens. Kan man tjene penger rundt oppdrettsanleggene?

Nytt fotopigment funnet hos fisk

Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research

Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen

Mindre salt = mer problemer?

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

Interaksjoner - Havbruk og Fiskeri. Ingebrigt Uglem

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Har bransjen tilstrekkelig teknisk kompetanse? - Hvordan skaffe slik kompetanse?

Handikapfiskeplasser i Bodø Kommune

BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77)

Nøkkeltall for bruk av antibiotika til oppdrettsfisk og rensefisk:

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

KILE Problematikk FASIT dagene Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse.

Bedøving og avliving av store mengder oppdrettsfisk utenfor slakteri

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Kvalitetsmerke for Norsk Fersk Torsk. Bardon Steene Eksportutvalget for fisk

Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det

Utbløding og superkjøling av pre-rigor filetert oppdrettstorsk

Transkript:

Bedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet Av Bjørn Roth, Nofima A/S

Bedøvelse med Strøm

Resultater SKADER

Skader Fysiske parametere Feltstyrke Eksponeringstid Frekvens Pulstype AC pdc DC AC+DC Biologiske parametre Energistatus Aktivitet Størrelse Art

Biologiske-Faktorer Skade oppstår hovedsakelig ved at vertebraten brytes og river over blodårer, hvor blodet over tid trekker inn i muskulaturen og koagulerer. Hvilken blodåre som rives er vesentlig i omfanget Skade på ryggrad er vesentlig (dislokalisering av ryggvirvler). Gir vesentlig skade i utvikling Styrke på ryggrad er vesentlig. Stor variasjon mellom arter : sild < sei < laks < ørret < røye < ål < torsk < piggvar) (vill vs oppdrett) Mellom fiskestørrelser Fiskens stamina er vesentlig For laks som ligger i grenseland er elektriske parametere vesentlig (Feltstyrke Eksponeringstid, Frekvens, Pulstype AC, pdc, DC, AC+DC

1.0 0.9 3 s 0.8 Propotion of hematomes 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 10 s 1 s 0.1 0.0-0.1 30 50 80 120 160 500 1000 1500 2000 Frequency (Hz) 25 V/m 30 50 80 120 160 500 1000 1500 2000 Frequency (Hz) 50 V/m 30 50 80 120 160 500 1000 1500 2000 Frequency (Hz) 100 V/m

Årsak til skader: Tensions krefter i muskel under strømeksponering!

Elektriske parametere I tørrbedøvere brukes et bredt frekvensspekter hvor summen av harmoniske svingninger er 100 Hz. Dette for å sikre optimal bedøvelse og samtidig hindre skade. Gitt lave skadetall (og som oftest mindre skader) Ting som vil forstyrre frekvensspekteret vil gi skader: Lav voltstyrke Overbelastning av fisk Kortslutning/ strømlekkasjer

Velferdsaspekter Styrken til elektrobedøving er at den fungerer på alle dyrerarter. Virker relativt momentant (0.5/1.s) Stimulering av sentralnerve systemet Depolarisering av nerveceller- frigjøring av Glutamate, aspartate og GABA -> epilepsi etterfulgt av bevissløshet På fisk kan den administreres i dets eget miljø-vann. Svært avhengig av ledningsevne og impedans til miljøet. Kan administreres direkte (tørr bedøving), men må være er retningsorientert. Kun en bedøvelsemetode

Volt+Frekvens er viktig Proportion of fish stunned Electric field strength 25 V/m Electric field strength 50V/m 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0 30 50 80 120 160 500 1000 1500 2000 30 50 80 120 160 500 1000 2000 1500 3 s of exposure Frequency (Hz) 10 s of exposure

Impedans 11 10 9 8 Impedance (kω) 7 6 5 4 3 2 1 0 0,01 0,1 1 10 100 1000 Frequency (khz)

Kapitans

Impedans og størrelse 100,0 Impednace (khz) 10,0 1,0 0,1 0,0 2,78 3,92 3,96 4,66 4,88 5,08 5,28 5,48 6,04 6,46 8,26 Fish weight (kg) Impedance at 0,5V Impedance at 50V

Elebedøving fortsatt kun bedøvelsemetode Ved korte eksponeringstider (5 s) vil en viss prosentandel av fisk gjenvinne bevissthet under utblødning. Slag anbefales deretter: Fortsatt håp: Forlenget eksponeringstid Temperatursjokk 1400 1200 1000 Oppvåking tid (s) 800 600 400 200 0 Ambient 110 V, 100 Hz, 5s Ice Vent Øye 2

Kvalitet Elstimulering er kjent for å trigge muskelsammentrekning og provosere anaerob forbrenning. ph fall kan gi mørningeffekt (kjent fra landdyr) Samtidig vil rask elektrobedøving gi grunnlag for å hindre utløsing av «stress» Det er en balanse mellom eksponeringtid for bedøvelse og stimulering av muskel.

100 control 98 el-stim 5 s 96 94 92 90 88 86 84 0 3 6 9 12 15 18 21 24 27 30 33 36 39 Fillet contraction (%) 100 control 98 el-stim 12 s 96 94 92 90 88 86 84 0 3 6 9 12 15 18 21 24 27 30 33 36 39 100 control 98 el-stim 180s 96 94 92 90 88 86 84 0 3 6 9 12 15 18 21 24 27 30 33 36 39 hours post mortem

Drypptap Storage Stim Driploss raw fillets (%) Days (s) C E? (C-E) n mean (SE) mean (SE) 6 0.77 (0.077) 0.95 (0.072) -0.17 6 8 12 0.80 (0.120) 0.67 (0.064) 0.13 5 180 0.72 (0.136) 0.81 (0.102) -0.09 6 6 1.36 (0.114) 1.47 (0.076) -0.11 5 16 12 1.07 (0.143) 1.66 (0.173) -0.58* 5 180 1.08 (0.140) 1.53 (0.142) -0.45* 5 A

Elstimulering og effekt på mørning 22 20 18 16 * Control El-Stim Cathepsin L Collagenase ph 7 (nmol/min/g) 0.85 0.80 0.75 0.70 0.65 0.60 Enzym aktivitet U/g 14 12 10 8 6 4 2 0-2 Cathepsin B Cathepsin D 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Days post mortem 0.55 0.50 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 dag Calpain (mm)/edta 40 35 30 25 20 15 Control El-stim Calpain (um)/cacl 40 35 30 25 20 15 Control El-stim 10 10 5 5 0 0 8 16 Days post mortem 0 0 8 16 Days post mortem

100 80 Rigor index (%) 60 40 20 0 0 6 12 18 24 30 36 42 48 54 60 Hours post mortem (h)

Konklusjon Elbedøving er effektiv for å bedøve fisken raskt og effektivt uavhengig av størrelse og art Viktig å nytte høyfrekventspekter med tilstrekkelig voltstyrke for både å bedøve og redusere andel skader. Reduser eksponeringstiden til ikke mer enn 5 s for å sikre pre rigor tider tilsvarende slag. DVS ha god hastighet på båndet. Elektrobedøving er fortsatt kun en bedøvelse metode, hvor slag må evt nyttes. Imidlertid viser innledende forskning at dette kan kombineres med temperatursjokk eller levendkjøling m/co2? Ha gode rutiner for renhold/vedlikehold for å hindre strøm lekkasjer.

Fremtidige utfordringer Orientering: Det finnes måter å løse orienteringsproblemet i el-bedøvere. Dette har ikke vært godt utprøvd på laks pga fare for skader og derved mer kluss. Avliving: Kombinasjon strøm og avliving må avklares. Skal en øke eksponeringstid og/ eller nytte kulde?? Metoden må tilpasses andre arter. Kveite, Piggvar og Røye. Skader: Vi bedre forståelse av samspillet elektrofysikk, anatomi og neurobiologi.