I avdelingsfarmasien rettes fokus særlig mot effekt, bivirkninger, interaksjoner og pasientetterlevelse. Fagområdet er veletablert i land som Storbritannia og Nederland, og er under utvikling i Norge, blant annet ved følgende sykehus: Diakonhjemmet, Lovisenberg, Haukeland, Aker og Tromsø. Innhenting av informasjon Ved St. Olavs Hospital har man valgt å starte med klinisk farmasi ved å kjøre et todelt pilotprosjekt. Hovedmålet er å kvalitetssikre innhenting av informasjon om pasientens legemiddelbruk på innleggelsestidspunktet. Prosjektet er et samarbeid mellom Seksjon for nytt nr. 2-2005 fra Sykehusapotekene i Midt-Norge LES OGSÅ : Prosjekt Avdelingsfarmasi ved St. Olavs Hospital Målet med klinisk farmasi, eller avdelingsfarmasi som man har valgt å kalle det ved St. Olavs Hospital, er å sikre rasjonell legemiddelbruk til den enkelte pasient ved at farmasøyter deltar aktivt i arbeidet ved kliniske avdelinger på sykehus eller andre institusjoner. geriatri, Seksjon for Gastrokirugi og Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital og Sykehusapoteket i Trondheim. Pasienter fra to seksjoner Pasienter som legges inn som øyeblikkelig hjelp ved Seksjon for geriatri ved St. Olavs Hospital, blir i en tre måneders periode våren 2005 spurt om å delta i prosjektet. Tilsvarende skjer også ved en sengepost på Seksjon for gastrokirurgi, men på grunn av kortere liggetid vil registreringsperioden her gå over seks uker. I løpet av prosjektperioden skal det inkluderes minimum 50 pasienter ved hver av de to seksjonene. Sykehuslege, sykepleier, farmasøyt, fastlege, pårørende Lege innhenter informasjon om legemiddelbruk når pasienten kommer til mottakelsen på sykehuset og ved innleggelse på den aktuelle sengeposten. Sykepleier kontakter hjemmesykepleien for de pasienter som har det, og ber om informasjon om legemiddelbruk. Farmasøyt kontakter pasientens fastlege for å få informasjon om legemiddelbruk. Der det er praktisk gjennomførbart, har farmasøyt også en samtale med pasient og/eller pårørende. Pårørende blir bedt om å ta med pasientens egne legemidler til sykehuset, slik at farmasøyt kan ta en gjennomgang og eventuelt fjerne legemidler pasienten ikke lenger skal bruke. Pasient/pårørende får tilbud om ny samtale omkring legemiddelbruk ved utskriving fra sykehuset. 1-2 farmasøyter er til stede på de aktuelle sengepostene fem dager i uken og er ellers tilgjengelig pr. telefon. Evaluering av metoder og resultater I etterkant av registreringsperioden vil man sammenligne de forskjellige informasjonskildene og registrere avvik. Eventuelle avvik vil bli gjennomgått av en gruppe, bestående av klinikere, farmakolog og farmasøyter, og klassifiseres i henhold til kliniske konsekvenser for pasienten. De forskjellige metodene for innhenting av informasjon skal evalueres. Prosjektperioden vil i tillegg bli benyttet til å utrede behov for / ønske om bistand fra farmasøyt i det daglig arbeid ved de aktuelle sengepostene. Bedre oversikt og bedre behandling Foreløpige resultater tyder på at systematisk innsamling av legemiddelinformasjon den første tiden etter innleggelse, kan bidra til bedre oversikt over pasientens legemiddelbruk og dermed optimalisering av behandlingen. Pasienter og pårørende har vært positive til å delta i prosjektet. Både på Seksjon fro geriatri og Seksjon for gastrokirurgi har personalet gått inn for prosjektet og inkludert farmasøytene i sitt tverrfaglige arbeid. For mer informasjon, kontakt prosjektleder cand. pharm. Janne Kutschera Sund, tlf. 73 55 01 32. Intervju med professor Olav Sletvold om farmasiprosjektet ved St. Olavs Hospital Nytt om legemidler ARCOXIA og CELEBRA ikke lenger på blå resept
Nyttig at noen stiller ekle sp sømmene når det gjelder m Olav Sletvold er geriater og seksjonsoverlege ved Seksjon for geriatri ved St. Olavs Hospital. Han er også professor ved Institutt for nevromedisin. «Hovedproblemene er i stor grad knyttet til overgangsfasene mellom hjem og sykehus, og samarbeidet på tvers av forvaltningsnivåene.» Mitt høyeste ønskemål med farmasiprosjektet er at vi samlet sett får til en bedre legemiddelbehandling for geriatriske pasienter. Dernest håper jeg at forsøket kan åpne for en fast ordning med kliniske farmasøyter her ved St. Olavs Hospital. Det er selveste «verten» for forsøket som svarer, professor Olav Sletvold ved Seksjon for geriatri ved universitetssykehuset i Trondheim. Dette er hans umiddelbare respons på spørsmål om hva han håper prosjektet vil medføre videre framover. Svaret peker mot et prosjekt av stor betydning, samtidig understreker Sletvold at det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner. Forsøket med å integrere farmasøyten i vår kliniske hverdag er svært spennende. Jeg tror vi får det til, og jeg håper at også farmasøytene finner seg til rette. Hvorfor ønsket du å gjennomføre prosjektet ved din seksjon? Er behovet spesielt stort her? Nettopp fordi «våre pasienter» ofte er utsatt for avansert polyfarmasi både før, under og etter sykehusoppholdet, og vi i geriatrien har særlig fokus på farmakoterapi hos gamle, ønsket vi en kvalitetskontroll også på det vi gjør internt, sier Sletvold. Legemiddelbruk på sykehus vil du si at behovet for bedre rutiner og økt sikkerhet er stort? Selv om mye er bra, er det behov for en nivåhevning. Å si noe nærmere om hvor stort behovet er, er vanskelig. Kortversjonen er vel å henvise til studien som ble publisert fra AHUS for et par år siden. Der fant man at en stor andel av dødsfall i sykehus kunne knyttes til legemiddelbruk. Dette er særlig relevant for pasienter med geriatriske problemstillinger, mye ko-morbiditet og polyfarmasi. Hvordan vil du beskrive problemet som farmasiprosjektet på din seksjon skulle gripe fatt i? Svært ofte finner vi stort sprik i opplysninger om legemiddelbruk fra ulike informasjonskilder. Pasienten er ofte så syk at han/hun ikke er i stand til å gi pålitelige opplysninger om medisinene sine, eller kanskje er pårørende ikke tilstede. Dersom det foreligger en liste fra hjemmesykepleien, er det ikke sikkert at denne stemmer med det fastlegen har på sin liste. Dessuten kan det være slik at pasienten bruker potente medisiner i tillegg som ingen av aktørene
ørsmål og går oss etter i edisinbruk! Foto. Eivind Fagerheim Stuevold for øvrig er kjent med. Det kan også være at medisinskapet er fullt av gamle og uaktuelle medisiner, og at dette lager rot i medisineringen, sier Olav Sletvold. Det kan virke som det er mer enn nok å gripe fatt, men profesjonsstriden er vel stor nok fra før? Farmasøytene innehar kompetanse som vi ikke har, selv om vi nok har overlappende kunnskaper. Ved tydelig rolleavklaring og fornuftige kjøreregler, bør dette gå greit. Problemet profesjonsstrid er nok overdrevet. Kompetanse dere ikke har, sier du? Farmasøytene har en litt annen innfallsvinkel i forhold til medisinbruk enn det vi leger har. Mens vi har særlig fokus på indikasjon og behandlingsrespons, foretar farmasøyten et dypdykk på nærmest hele Felleskatalogteksten. Det blir likevel legen som må ta den endelige avgjørelsen når det gjelder behandlingen med avveining av fordeler og ulemper, men da kan det være nyttig å ha en kompetent diskusjonspartner. Vil du si at hverdagen på avdelingen ble vesentlig annerledes på grunn av prosjektet? Egentlig ikke, etter som vi har god trening i tverrfaglig samarbeid i geriatrien. Du bør likevel være temmelig trygg på deg selv som lege når du sitter på previsitten og blir «overvåket» av en farmasøyt. Farmakoterapi er jo et meget sentralt element i det å praktisere som lege, men her blir du kikket i kortene av en fagperson som også kan mye om emnet. Mye plunder og heft med andre ord? Plunder og heft er det i alle fall ikke, men man må tåle at det stilles spørsmålstegn ved det man gjør! Farmasøyten har dessuten tatt ansvaret for å innhente opplysninger om medisiner fra fastlegen. Dermed har vi fått en langt større sikkerhet når det gjelder hvilke medisiner pasienten faktisk skal stå på. Olav Sletvold forteller at hans holdning til farmasøyter i den kliniske hverdag blant annet bygger på erfaringer fra England, hvor dette lenge har vært praksis. Ved et hospiteringsopphold i Manchester sent på 1980-tallet opplevde jeg en svært aktiv avdelingsfarmasøyt som gikk oss etter i sømmene når det gjelder medisinbruk både i forhold til indikasjon, preparatvalg, formulering, dosering, behandlingsvarighet og monitorering. Og hun var ikke redd for å stille de ekle spørsmålene. Fantastisk bra! smiler seksjonsoverlege Olav Sletvold. nytt om legemidler ARCOXIA og CELEBRA ikke lenger på blå resept Mange pasienter har fått legemidler som tilhører legemiddelgruppen cox-2-hemmere. På grunn av bivirkninger er flere legemidler i denne gruppen trukket fra markedet, og det finnes nå bare to cox-2-hemmere igjen i Norge; Arcoxia og Celebra. Arcoxia og Celebra er dyrere enn de eldre legemidlene og gir ikke noen klare fordeler for pasientene. Statenes Legemiddelverk har derfor besluttet at cox-2-hemmere fra 1.mai 2005 blir tatt bort fra listen over legemidler som legen kan skrive ut på blå resept. Frem til 1.august vil det eksistere en overgangsordning der resepter skrevet ut før 1.mai 2005 vil bli refundert. Det vil i denne perioden kun være mulig å få cox- 2-hemmere refundert 1 gang og maksimalt for 3 måneders forbruk. Hvis legen mener at det fortsatt er behov for å bruke disse legemidlene kan han/hun søke om individuell refusjon for den enkelte pasient. Kilde: Statens Legemiddelverk I REDAKSJONEN: Torstein Pedersen Sykehusapoteket i Kristiansund, Kari Smørdal Sjukehusapoteket i Molde, Lene Lilleås Sykehusapoteket i Trondheim, Yvonne Kosfeld Solevåg Sjukehusapoteket i Ålesund Laila Stubsjøen foretaksadministrasjonen.
Bruk av akuttlageret og antidotlageret på St. Olavs Hospital Sykehusapoteket i Trondheim vil holde vanlig åpningstid og vaktberedskap i sommer. I vaktberedskapen inngår to legemiddellager på St. Olavs Hospital, og vi vil gjerne minne om rutinene for bruk av disse. Akuttlageret i underetasjen, hovedblokka Sykehusapoteket driver et akuttlager for enkelte akutte legemidler til bruk utenom Sykehusapotekets åpningstid. Her kan avdelingene hente nødvendige legemidler de går tom for. Liste over hvilke legemidler som er lagret, ligger på Kilden, og nøkkel finnes på utvalgte avdelinger. Det svært viktig at avdelingen som henter legemidlet, fører dette på en liste som ligger der, slik at Sykehusapoteket kan etterfylle med ny vare så fort som mulig. Legemidler erstattes fortløpende når holdbarheten utgår. Alt svinn belastes St. Olavs Hospital. Ved henting av legemidler på blå resept i forbindelse med stikkskader eller hepatitt posteksponeringsprofylakse, må ferdig utfylt resept legges igjen på akuttlageret. I tillegg til personopplysninger må det påføres årsak til behandlingen og at det dekkes via paragraf 4. Ta kontakt med Sykehusapoteket hvis det er spørsmål angående dette! Antidotlageret på akuttmottaket I tillegg til akuttlageret bestyrer Sykehusapoteket også antidotlageret på St. Olavs Hospital. Dette inneholder alle antidoter som anbefales lagerholdt av Giftinformasjonen. Antidotlageret er på akuttmottaket, så ta kontakt med dem for hjelp ved forgiftninger. Giftinformasjonen har også døgnvakt på tlf. 22 59 13 00. Beredskapsplanene for St. Olavs Hospital på EQS inneholder en liste over hvilke antidoter som skal være på lager. På samme måte som for akuttlageret er det svært viktig at det føres opp hvilke legemidler som brukes, slik at de hurtig kan erstattes. Oppbevaring av legemidler i sommervarmen! Vi satser på en lang og varm sommer, derfor noen ord om oppbevaring av legemidler på medisinrom. Mange legemidler er ømfintlige for direkte sollys. Eventuelle vinduer som vender mot sola, bør tildekkes. (Gardiner, film, persienner e.l.) Sjekk temperaturen i medisinkjøleskapet! Den skal være på 2 8 grader. Hvis stikkpillene blir veldig myke i romtemperatur, kan de oppbevares i kjøleskapet. Ta kontakt hvis dere lurer på noe i forbindelse med legemiddeloppbevaring. God sommer fra Sykehusapoteket i Trondheim
Generiske legemidler Generika Når patentbeskyttelsen for legemidler går ut, ser vi at det kommer synonympreparater (generika) på det norske markedet. Legemidler anses som synonyme når de har samme virkestoff (samme ATC-kode), samme styrke og formulering og er medisinsk likeverdig. Statens legemiddelverk (SLV) godkjenner disse på lik linje med «originalpreparatet». SLV har sammenliknet generiske legemidler og har utarbeidet en liste over byttbare legemidler, denne finnes på websiden www.legemiddelverket.no. Myndighetene ønsker av konkurransemessige og økonomiske grunner å fremme bruken av generika. Trinnprismodell I januar 2005 ble trinnprismodellen innført. I denne fastsettes maksimal refusjonsbeløp for legemidler som dekkes av Rikstrygdeverket på blåresept. (Se også siste utgave av Nytt fra Sykehusapotekene i Midt-Norge nr.1-2005). Apotekene er pålagt å kunne tilby kunden minst ett legemiddel til en utsalgspris lik trinnpris. I forbindelse med forskjellige leverandøravtaler kan det variere fra apotek til apotek og fra måned til måned hvilket generisk preparat apoteket kan tilby som det rimeligste alternativet. Dette bidrar til å skape uro og forvirring blant enkelte pasienter. LIS Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) er et nasjonalt samarbeid mellom helseforetakene om innhenting av prisanbud for legemidler til bruk på sykehusene og andre helseinstitusjoner innenfor helseforetakene. Forpliktende innkjøpsavtale gjelder som regel for ett år om gangen. Prisbesparelsen i 2004 for Helse Sunnmøre var ca. 10 millioner kroner. Synonymliste For å unngå forvirring under legemiddelhåndteringen ved helseinstitusjoner og helseforetak, har vi har laget en liste over legemidler med samme virkestoff. Denne listen er sendt ut til alle avdelinger og kan fåes ved henvendelse til oss. Oppbevaring av legemidler i sommervarmen! Vi satser på en lang og varm sommer, derfor noen ord om oppbevaring av legemidler på medisinrom. Mange legemidler er ømfintlige for direkte sollys. Eventuelle vinduer som vender mot sola, bør tildekkes. (Gardiner, film, persienner e.l.) Sjekk temperaturen i medisinkjøleskapet! Den skal være på 2 8 grader. Hvis stikkpillene blir veldig myke i romtemperatur, kan de oppbevares i kjøleskapet. Ta kontakt hvis dere lurer på noe i forbindelse med legemiddeloppbevaring. God sommer fra Sjukehusapoteket i Ålesund
Vi har fornyet oss!! På Sjukehusapoteket i Molde får pasienter som utskrives fra sykehuset og polikliniske pasienter på en lettvint måte alt de trenger av legemidler og utstyr. Dette oppnår vi gjennom et nært samarbeid med avdelingene på sykehuset. Ny og utvidet selvvalgsavdeling. Sjukehusapoteket i Molde er et fullverdig apotek med et bredt vareutvalg for alle kundegrupper. Med ny og større selvvalgsavdeling håper vi å framstå som et godt apotekvalg for ansatte på sykehuset, pårørende og andre fra byen og distriktene rundt. Raskere reseptekspedisjon / mer diskresjon. Vår målsetting er rask ekspedisjon og god informasjon om legemidlene til alle kunder. Derfor har vi lagt til rette for at kunden kan sitte sammen med oss på avskjerma arbeidsplasser mens vi lager i stand legemidlene. Dette gir rom for spørsmål og informasjon. De som ønsker å hente legemidlene senere, kan fortsatt levere resept i skranken og hente når det passer. Vi har fortsatt eget informasjonsrom, der vi kan demonstrere utstyr eller der kundene kan få samtale uforstyrret med farmasøyt om legemidlene. Vi håper kundene vil oppleve fornyelsen av Sjukehusapoteket i Molde som positiv! Velkommen som reseptkunde eller om du trenger andre apotekvarer! Foreløpige erfaringer fra Top Up-prosjektet på Medisin 4 ved Molde sjukehus Etter nesten fire måneder med Top Up (sykehusapoteket fyller opp legemiddellageret) på Med 4 er erfaringene sett med sykehusapotekets øyne i all hovedsak positive: -Avdelingen har tatt imot sykehusapoteket på en svært positiv og «sporty» måte. -Mindre lagerhold er økonomisk besparende for avdelingen. -Sykehusapoteket påser at LIS-avtaler og legemiddelliste etterleves. Færre synonympreparat i medisinlageret. Større trygghet omkring ordningen med generisk bytte. -Samarbeidet mellom sykehusapoteket og avdelingen er godt. Spørsmål og problemstillinger kan tas opp underveis. Dette er nyttig for begge parter. -Prosjektet er ressurskrevende for sykehusapoteket, men vi tror farmasøytkompetanse er nyttig for avdelingen. Vi er selvsagt spent på avdelingens evaluering. God sommer! Sjukehusapoteket i Molde har vanlige åpningstider i sommer.
Generiske legemidler Generika Når patentbeskyttelsen for legemidler går ut, ser vi at det kommer synonympreparater (generika) på det norske markedet. Legemidler anses som synonyme når de har samme virkestoff (samme ATC-kode), samme styrke og formulering og er medisinsk likeverdig. Statens legemiddelverk (SLV) godkjenner disse på lik linje med «originalpreparatet». SLV har sammenliknet generiske legemidler og har utarbeidet en liste over byttbare legemidler, denne finnes på websiden www.legemiddelverket.no. Myndighetene ønsker av konkurransemessige og økonomiske grunner å fremme bruken av generika. Trinnprismodell I januar 2005 ble trinnprismodellen innført. I denne fastsettes maksimal refusjonsbeløp for legemidler som dekkes av Rikstrygdeverket på blåresept. Apotekene er pålagt å kunne tilby kunden minst ett legemiddel til en utsalgspris lik trinnpris. I forbindelse med forskjellige leverandøravtaler kan det variere fra apotek til apotek og fra måned til måned hvilket generisk preparat apoteket kan tilby som det rimeligste alternativet. Dette bidrar til å skape uro og forvirring blant enkelte pasienter. LIS Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) er et nasjonalt samarbeid mellom helseforetakene om innhenting av prisanbud for legemidler til bruk på sykehusene og andre helseinstitusjoner innenfor helse-foretakene. Forpliktende innkjøpsavtale gjelder som regel for ett år om gangen. Synonymliste For å unngå forvirring under legemiddelhåndteringen ved helseinstitusjoner og helseforetak, har vi har laget en liste over legemidler med samme virkestoff. Denne listen er sendt ut til alle avdelinger og kan fåes ved henvendelse til oss. Oppbevaring av legemidler i sommervarmen! Vi satser på en lang og varm sommer, derfor noen ord om oppbevaring av legemidler på medisinrom. Mange legemidler er ømfintlige for direkte sollys. Eventuelle vinduer som vender mot sola, bør tildekkes. (Gardiner, film, persienner e.l.) Sjekk temperaturen i medisinkjøleskapet! Den skal være på 2 8 grader. Hvis stikkpillene blir veldig myke i romtemperatur, kan de oppbevares i kjøleskapet. Ta kontakt hvis dere lurer på noe i forbindelse med legemiddeloppbevaring. God sommer! Sykehusapoteket i Kristiansund Sykehusapoteket i Kristiansund har vanlige åpningstider i sommer.