-Ein tydeleg medspelar PPT - leiarmøte Erik Brekken
g Kvalitetsplanen - ledestjerna
Introduksjonsdag Hovedmål i sektoren si kvalitetsplan I denne planen er det ei hovudmålsetting er at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring med greidd resultat etter 5 års opplæring skal aukast til 79 prosent ved utgangen av planperioden. Dette set store krav til opplæringa, både i skole og bedrift I fylket har ein satt som målsetting at 90% av rettssøkjarane skal få sitt primærønske om val av Vg1-utdanningsprogram oppfylt. Målsettinga har konsekvensar for den regionale tilbodsstrukturen. I dei siste åra har oppfylling av primærønsket variert mellom 86-89%.
15.10 oppfølging oppdragsavtalen Kvalitetsplan, Oppdragsavtale, Skolebasert vurdering, Årsmelding og Kvalitetsmelding med leiardialog korleis dei kan henge saman Fylkesting i juni Leiardialog ar 1.04 1.03 Kvalitetsplanen Kvalitetsplanen; høyring Utarbeiding av avtalen startar med rullering av kvalitetsplanen Oppdrags -avtale 15.06 1.08 Skolen sin handlings -plan Vedtak i skoleutva l 15.09 Publisering web 1.01 Årsmelding Skolebasert vurdering siste skoleår Gjennomføring kommende skoleår Rullering av kvalitetsplanen Behandling i skoleutval Kvalitetsrapport Kvalitetsmelding Leiardialoger 20.10 Fylkestin g i desembe r 15.12
Prioritering av mål og tiltak for alle dei vidaregåande skolane. Prioritering av mål og tiltak for alle dei vidaregåande skolane. For å utvikle kvaliteten og få enda betre gjennomføringa skal følgande prioriterast: Det skal arbeidast systematisk med utvikling av tilpassa opplæring, læringsmiljøet, den formative vurderinga og grunnleggande ferdigheitar i skolane. Det skal saman med lokalt og regionalt arbeidsliv, arbeidast for å skape fleire lære- og opplæringsplassar. Gjennom avtalar om utplassering i yrkesfagleg fordjuping skal skolane arbeide for å formidle elevane til læreplass. Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole og frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift. Det skal arbeidast med å gi gode opplæringstilbod til elevar og lærlingar som treng særskilt oppfølging. Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Det skal arbeidast med pedagogisk leiing gjennom vidareutvikling av leiarrolla. Det er viktig å auke elevane og tilsette sin kompetanse i bruk av digitale ressursar. Skolane sitt arbeid med kvalitet i opplæringa skal dokumenterast i ei årleg melding.
Prioritering av mål og tiltak for Romsdal vgs Grunnlaget for fylkesutdanningssjefen sin forventning er korleis skolen arbeider med kvalitetsplanen og oppfølginga av kvalitetsmeldinga for vidaregåande opplæring for å utvikle opplæringa, og spesielt innafor område skolen må forbetre. Fylkesutdanningssjefen har i samråd med skolen peika på følgjande område som ein spesielt må utvikle tiltak for å betre kvaliteten; Skolen må innarbeide arbeidet med vurdering av skoleresultat frå Hjernen & Hjertet som ein del av den skolebaserte vurderinga. Personalet må involverast i evalueringsprosessen av skoleåret. Denne evalueringa vil då gje eit grunnlag for utviklingsprosessar knytt til arbeidet med skolen sin handlingsplan og utviklinga av skolen generelt. Skolen skal framleis ha ei om målsetting at ein totalt har ei gjennomføring på minst 84% på Vg1, Vg2 og Vg3-nivåa, og ha ein ambisjon om at gjennomføringa på påbygging vil halde seg godt over 70%. Ein må i kommande periode ytterlegare styrke kompetansen og arbeidet med minoritetsspråklege elevane. Skolen må fortsette å samarbeidearbeide systemisk med vurdering for læring, klasseleiing og regelhandtering gjennom å vidareutvikle ein delingskultur for god pedagogisk praksis, klasseleiing og reglar som skal etterlevast av heile skolemiljøet. Fylkesutdanningssjefen forventar at skolen set i verk tiltak for å betre gjennomføringa. Med utvikling av den formative elevvurderinga, klasseleiing, regelhandtering og elevmedverknad vil dette saman kunne fremje læringsmiljøet og såleis stimulere elevane til å utvikle seg fagleg. Når ein skal prioritere tiltak er det viktig at dei er heilskaplege og samordna.
Møre og Romsdal fylkeskommune skal framstå som ein organisasjon med eigen vilje til kontinuerlig utvikling utvikle kulturar for læring og utvikling som er kunnskapsbaserte. vil utvikle sin praksis på bakgrunn av praksisnær forsking og ved systematisk arbeid og refleksjon over eigne og andre sine erfaringar, både i og utanfor organisasjonen.
16.05.2018
Skoleutvikling ovanfrå - nedanfrå - utanfrå - innanfrå? Om skoleledere og lærere kan vise at de driver en forskningsbasert pedagogisk praksis, vil det danne et mindre behov for å overstyre skolen. Sannsynligvis vil politikere og skoleadministrasjon holde seg borte fra klasserommet så lenge de vet at lærerens undervisning er forskningsbasert. (Thomas Nordahl, Utdanningsnytt.no, 21.05.2015, Den kunnskapsbaserte læreren).
Stortingsmelding 31:44 Læreren står ikke alene i sitt arbeid, men er en del av et skolefellesskap ledet av rektor. Utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltpersoner alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen, forankret i skolens ledelse, for å lykkes. e
Fylkesutdanningssjefen inviterer til Felles skuleutviklingsdag 9.mai 2017 Direktør Sølvi Lillejord ved Kunnskapssenter for utdanning, er hovud-innleiar på skuleutvik-lingsdagen. Dagen blir organisert med innleiing og arbeid i skulevise grupper etter «verkstadmodellen» og individuell førebuing etter prinsippa om lærande/skapande møte. Sentralt kunnskapsgrunnlag for denne dagen vil vere rapportane «Om lærarrolla» (2016) frå ekspertgruppe nedsett av Kunnskapsdepartementet og «Lærarutdanning som profesjonsutdanning» (2017) ved Kunnskapssenter for utdanning. Vi løftar og fram at skule- og profesjonsutvikling føresett at lærarane må vere med som deltakande aktørar og at dette er eit viktig tema for partane på skulen. Kunnskapsgrunnlaget for dette kjem fram i ei artikkelsamling utgitt av KS, Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet. Obligatorisk skuleutviklingsdag for målgruppa: alle pedagogiske skuleleiarane i skulen, dei arbeidsplasstillitsvalde (ATV), dei fylkestillitsvalde/hovudtillitsvalde og leiinga i utdanningsavdelinga. Målsettinga for samlinga: «Skuleutviklingsdagen skal gje skulane (dei tillitsvalde og skuleleiinga) eit godt grunnlag for å etablere fellestida på skulen som ein arena for skule- og profesjonsutvikling. Skuleutviklingsdagen skal og gje skuleeigar eit betre grunnlag for på kort og lang sikt å leggje betre til rette for skule- og profesjonsutvikling i dei vidaregåande skulane» 16
Profesjonalisere Lære saman Skape saman Utvikle saman Felles kunnskapsgrunnlag
Oppdrags -avtale Skolen sin handlings -plan Lokale forhandlinga r Årsmelding Kvalitetsplanen Kvalitetsmelding
Saman skal syte for optimale framtidsmoglegheiter for elevane
Balansen mellom styring og tillit er grunnleggende for ledelse av utviklingsarbeid. Det er viktig å kunne beherske dette forholdet og samtidig skape en god balanse mellom det å være støttende, stille krav samt å involvere alle tilgjengelige resurser.
Vi ser ulikt på utfordringer
Styringsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Ny spesialpedagogisk struktur Ny overordna del for læreplanverket og fagfornying Vidare arbeid med ulike aktørar og samansettingar Ny yrkesfagleg struktur Implementering Institusjonalisering
«Det er ikke de sterkeste arter som overlever, heller ikke de mest intelligente, men derimot de som reagerer best på digitalisering» Omskriving av C.Darwin
Velkommen til en ny dag ved Fræn a vgs! Klasse 1TP1 rom 205 1. og 2. time. Dokumentasjon og kvalitet. Faglærar er sjuk og du skal følgje denne lekkja i timane. https://www.youtube.com/watch?v=bo_k2g1iuxa All informasjon omkring tema ligg her. Feide pålogging nyttas. Det vil være tilsyn i timane. Arbeid online i mappa di. Ha ein fin dag!
Timen gjennomført? Ja/Nei?
Er oppmøte riktig? Ja/Nei
Dele presentasjon og lekser med 2ST1? Ja/Nei?
Hei Erik! Du har mykje fråvæ r i det siste. Vi tar ein prat om dette måndag kl. 10.00 på mitt kontor. Rådgivar vil også ve re til stades. Mvh. Stulra, kontaktlæra r
Varsel i fag til Erik Brekken, sende dette nå? Ja / Nei?
Gevinstrealisering skal gje oss meir tid til elevane i skulen og samhandling med andre
Skoleleiardialog vinter/vår 2018 God struktur Gjennomgåande heilskap i utvilklingsarbeidet Betre og betre på prosessar år for år Betre og betre på å nå måla år for år Har samstundes ulike og mange moglegheiter til betring; både aleine som skole og eller saman med andre skolar og utdanningsavdelinga Skoleleinga er viktig for å vere med å stake ut kursen saman med organisasjonane(au rektor, OD-osb.) Momentum i endring og utvikling variera noko hjå organisasjonane også
Leiardialog Årsmeldinga Ny oppdragsavtale Økonomi Revisjonar Profesjonsutvikling Karakteranalyse Spørsmål
Organisasjonen
Prosesskvalitet - læringsmiljø Overblikk frå Elevundersøkelsen 17/18
Skole 1
Skole 1
Skole 1
Skole 2
Skole 2
Skole 2
2.3 Inntak vg1 Karakterpoengsum frå grunnskolen Skole 1 2016-17 2015-16 2014-15 2013-14 2012-13 Fylket Total 41,1 41,4 41,7 41,6 42,3 40,9
5. Resultatkvalitet 16/17 Skole 1
Skole 1
Fullført og bestått siste fem år Skole 1 2016-17 2015-16 2014-15 2013-14 2012-13 Fylket Total 80,8 80,4 76,0 78,1 79,4 85,9
2.3 Inntak vg1 Karakterpoengsum frå grunnskolen Skole 2 2016-17 2015-16 2014-15 2013-14 2012-13 Fylket Total 39,7 39,8 39,9 40,6 41,0 40,9
5. Resultatkvalitet 16/17 Skole 2
Fullført og bestått siste fem år Skole 2 2016-17 2015-16 2014-15 2013-14 2012-13 Total 86,7 87,3 86,6 81,8 86,0
Prioritering av mål og tiltak for Rauma vgs Grunnlaget for fylkesutdanningssjefen sin forventning er korleis skulen arbeider med kvalitetsplanen og oppfølginga av kvalitetsmeldinga for vidaregåande opplæring for å utvikle opplæringa, og spesielt innafor styringsområde skulen må forbetre. Fylkesutdanningssjefen har i samråd med skolen peika på følgjande område som ein spesielt må utvikle tiltak for å betre kvaliteten; Skolen har for svak gjennomføring innafor Vg1 Helse- og oppvekstfag, Restaurant- og matfag, Vg1 Teknikk og industriell produksjon og Vg3 Påbygging. Det gjeld både elevar som sluttar og talet på elevar med greidd resultat. Sjølv om mange elevar som startar på skolen innafor yrkesfag har svake resultat frå ungdomsskolen har skolen ei utfordring med gje ei betre tilpassa opplæring. For Vg3 påbygging er gjennomføringsgraden alt for låg. Skolen må difor utarbeide tiltak for å betre gjennomstrømminga på skolen slik at gjennomsnittet for alle elevar som fullfører og består opplæringa ved skolen blir minst lik 80%. Skolen skal ved bruk av DGT vidareutvikle gode rutinar for klasseleiing og regelhandtering. Skolen skal arbeide vidare med å fremme eit godt psykososialt miljø og forebygge mobbing. Skolen skal auke elevenes og ansattes kompetanse i bruk av digitale ressurser i undervisning, læring og administrasjon. Fylkesutdanningssjefen forventar at skulen set i verk tiltak for å betre gjennomføringa. Med utvikling av den formative elevvurderinga, klasseleiing, regelhandtering og elevmedverknad vil dette saman kunne fremje læringsmiljøet og såleis stimulere elevane til å utvikle seg fagleg. Når ein skal prioritere tiltak er det viktig at dei er heilskaplege og samordna.
Karakteranalyse
Del elevar med lågare eksamen- enn standpunktkarakter Analyse av karaktersetting Må foreligge både skriftleg eksamens- og standpunktkarakterar i same fag (i intervallet 1 til 6) Skoleåra 2012/2013 til 2016/2017 Figuren viser kor stor del av elevane som får ein lågare eksamenskarakter enn standpunktkarakter Målast på elevnivå, dvs. at det er den enkelte elev sine standpunkt- og eksamenskarakterar i same fag som samanliknast Resultat I Møre og Romsdal gikk 50 % av elevane ned i karakter til eksamen 39 % var uendra og 12 % gikk opp 59
Standpunkt- og eksamenskarakterar, fordeling Analysen kan brytast ned på skuleår Til høgre er karakterfordelingane for Møre og Romsdal Kan brytast ned på fag/fagkombinasjonar om ønskeleg Analysen viser at det er forskjellar i karaktersetting mellom skolar i Møre og Romsdal Målet er ikkje at eksamens- og standpunktkarakterane skal være like, men at forskjellen skal vere om lag lik mellom skolar Korleis arbeide med karakterpraksis framover Kor stor del skal en «forvente» at går ned? Er denne forskjellen «velkjend»? Er forskjellig karakterpraksis «ønska» frå lærarane? Er det ønskeleg å analysere karakterpraksis djupare? Bør det etablerast eit «karakternettverk» i fylket, etter modell frå sensorsamlingane? Analyse av karaktersetting Må foreligge både skriftleg eksamens- og standpunktkarakterar i same fag (i intervallet 1 til 6) Skoleåra 2012/2013 til 2016/2017 Figuren viser kor stor del av elevane som får ein lågare eksamenskarakter enn standpunktkarakter Målast på elevnivå, dvs. at det er den enkelte elev sine standpunkt- og eksamenskarakterar i same fag som samanliknast Resultat I Møre og Romsdal gikk 50 % av elevane ned i karakter til eksamen 39 % var uendra og 12 % gikk opp 60
Profesjonsutvikling Kva gjer skolen for å auke kvaliteten for alle elevar? Læreplassar/lærebedrifter?
Søkarar med U-rett Studkode Studnavn Primærsøkjarar 18/19 Primærsøkjarar 17/18 Endring i antall Endring i % BA Bygg- og anleggsteknikk 175 168 7 4,17 % DH Design og håndverk 73 80-7 -8,75 % EL Elektrofag 333 353-20 -5,67 % HS Helse- og oppvekstfag 469 449 20 4,45 % ID Idrettsfag 285 339-54 -15,93 % KD Kunst, design og arkitektur 52 49 3 6,12 % MD Musikk, dans og drama 130 151-21 -13,91 % ME Medier og kommunikasjon 86 115-29 -25,22 % NA Naturbruk 166 133 33 24,81 % RM Restaurant- og matfag 82 99-17 -17,17 % SS Service og samferdsel 134 143-9 -6,29 % ST Studiespesialisering 1 032 1151-119 -10,34 % TP Teknikk og ind. produksjon 442 404 38 9,41 % 3459 3634-175 -4,82 % 62
Søkermassen, etter programområde og kjønn 20182019 Antall søkere Andel Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Bygg- og anleggsteknikk 9 161 170 5 % 95 % Bygg/anlegg,YSK 4år 1 4 5 20 % 80 % Design og håndverk 66 7 73 90 % 10 % Elektrofag 20 292 312 6 % 94 % Helse- og oppvekstfag 406 49 455 89 % 11 % Idrettsfag 126 159 285 44 % 56 % Kunst, design og arkitektur 41 11 52 79 % 21 % Medier og kommunikasjon 45 41 86 52 % 48 % Mus/dans/drama,dans 21 21 100 % 0 % Mus/dans/drama,drama 10 3 13 77 % 23 % Mus/dans/drama,jazz,LAL 1 1 0 % 100 % Mus/dans/drama,musikk 68 27 95 72 % 28 % Naturbruk 36 130 166 22 % 78 % Restaurant- og matfag 33 49 82 40 % 60 % Service og samferdsel 44 51 95 46 % 54 % Service/samf,innovasjon 20 9 29 69 % 31 % Service/samf,YSK 4år 5 5 10 50 % 50 % Studiespes,entr/bedr.utv 12 3 15 80 % 20 % Studiespes,forskerlinje 10 11 21 48 % 52 % Studiespes,internasj 67 25 92 73 % 27 % Studiespes,toppidrett 30 32 62 48 % 52 % Studiespesialisering 550 288 838 66 % 34 % Teknikk og ind. produksjon 44 346 390 11 % 89 % Totalsum 1 686 1 772 3 458 49 % 51 % 1. ønske, søkere med ungdomsrett til Vg1, bostedsadresse Møre og Romsdal 63
Prosjekt Møre og Romsdal 2025 Store og raske samfunnsendringar legg føringar for korleis Møre og Romsdal fylkeskommune skal utøve rolla som regional utviklingsaktør. Av store endringar som påverkar oss kan nemnast: Reformer som gir nye strukturar i offentleg sektor, særleg kommune- og regionreform. Forsterka sentralisering av makt både i privat og offentleg sektor Svekka arbeidsmarknad og folketalsutvikling.
Viktigaste framover Fleksible utdanningsløp som speglar arbeidslivet i Møre & Romsdal og som klargjer ungdom for dei utfordingane dei vel seg etter vidaregåande opplæring Avhengig av samskaping med arbeidsliv, kommunar, organisasjonane, akademia og internt. Synlege og relasjonsorienterte i framtida Framoverlente og nyssgjerrige ta i bruk teknologi som gir betre mogligheiter for elevene våre
Pause?