Standard Norge Postboks 242 1326 LYSAKER Deres ref.: Vår ref. (journal ID): Saksbehandler: Dato: K. Løe og H. Thorkildsen 15/245 (15/8136) Åse Røstum Norang 17.04.2015 Høringssvar på utkast forslag Norsk Standard prns 6450 - Prøvedrift tekniske anlegg Det er store utfordringer knyttet til ferdigstillelse av tekniske anlegg. Standarden er i så måte viktig for å klargjøre prosesser og tekniske akseptkriterier for aktiviteter i en sluttfase, slik at de tekniske anleggene er fullstendig ferdigstilt når bygget tas i bruk. Der opplever vi store mangler i dag. Vi mener det er behov for en standard som omfatter hele sluttfasen og ikke kun det som betegnes som «prøvedriftsfasen». Det gjør til dels denne standarden, og den har derfor slik vi ser det en begrenset tittel i forhold til innhold. Det er behov for en standard som beskriver mer detaljert sluttfasens ulike tester og akseptkriterier før bygget tas i bruk, da vi mener denne fasen er avgjørende for å få ferdigstilt de tekniske installasjonene slik at de fungerer som forutsatt. «Prøvedriftsfasen» etter at bygget er tatt i bruk skal deretter være en verifikasjon av at de tekniske installasjonene fungerer med belastning av brukere og utstyr. Vi vil i kapittel 3 redegjøre mer for våre synspunkter på standarden, både av generell art og knyttet til de ulike bestemmelsene. 1. Undervisningsbygg Norges største byggherre av skoleanlegg med mye erfaring med sluttfase. Undervisningsbygg er Oslo kommunes største eiendomsforvalter med nærmere 1,4 millioner kvadratmeter fordelt på 177 skoler og 750 bygninger. Ca. 85 000 elever og 13 000 ansatte bruker daglig våre lokaler. I 2014 ble 20 byggeprosjekter ferdigstilt til en verdi av 4,4 milliarder kroner. Ca. 10 000 elever og 1 000 lærere ble berørt av prosjektene. På grunn av det store omfanget og fordi det er kritisk at skoleanleggene blir ferdige til skolestart, ble det i 2014 brukt interne og innleide fagpersoner for å bistå byggeprosjektene i oppfølgingen av ferdigstillelse av de tekniske anlegg, med særlig fokus på brannsikkerhet. Det ble utført fullskalatester med fokus på personsikkerhet i forkant av at byggene ble tatt i bruk hvor entreprenør skulle bekrefte at de bygningstekniske installasjonene fungerte som forutsatt. Resultatet ble: Undervisningsbygg Oslo KF - et foretak i Oslo kommune www.undervisningsbygg.oslo.kommune.no e-post : postmottak@ubf.oslo.kommune.no Postadresse: Pb 6473 Etterstad 0605 Oslo Besøksadresse: Grensesvingen 7 0661 Oslo Tlf: 23 06 09 70 Faks: 23 06 09 98 Org.nr: 984 070 659 Bank: 1315.01.03740
10 % fikk godkjent fullskalatest* ved 1. fullskalatest 40 % fikk godkjent fullskalatest* etter 2. fullskalatest 50 % måtte gjennomføre fullskalatest* 3 ganger eller flere for at denne kunne godkjennes. * fullskalatester med fokus på personsikkerhet Dette bekrefter store utfordringer knyttet til ferdigstillelse av tekniske anlegg. For Undervisningsbygg er det svært vanskelig å utsette tidspunkt for når bygningene skal tas i bruk. Elever og lærere kommer til skolestart. Mangler og feil dras med inn i bruksfasen med de ulemper dette medfører for brukerne. Tilsvarende erfarte vi store utfordringer knyttet til omfang og innhold i rett tid på entreprenørenes leveranse av FDV-dokumentasjon. Basert på disse erfaringene har vi i 2015 rustet oss sterkt opp med fagpersoner som på byggherrens vegne kan bistå prosjektene med oppfølging av leveransen på tekniske anlegg både i prosjekteringsfasen, byggefasen og ikke minst sluttfasen. Vi er kjent med at blant annet Statsbygg har gjort tilsvarende tiltak for å påse at rådgivere, byggeledere og entreprenører utfører de ytelser som er beskrevet i kontraktene om sluttfasen. 2. Utfordringer i norsk byggenæring Det er en utbredt oppfatning at produktiviteten i byggenæringen har vært avtagende de siste 10-15 årene. En god del kan tilskrives byggefeil. Vi har innledningsvis nevnt de store utfordringer vi og andre byggherrer har med ferdigstillelse av tekniske anlegg. Utfordringene er så store at man har valgt å etablere egne ordninger for å kontrollere og følge opp ytelser fra entreprenører og rådgivere, da det medfører store ulemper for både byggherre og brukere av bygget at tekniske installasjoner ikke fungerer som forutsatt når bygget er i bruk. Man vil til livs at «prøvedriftsperioden» benyttes til å sluttstille de tekniske anleggene snarere enn å verifisere at de faktisk virker som tenkt med brukerbelastning. Uttesting av de tekniske anleggene i en bruksfase er selvsagt en ulempe og produktivitetshemmende for brukerne i bygget, samt kostnadsdrivende og lite effektivt for både byggherrer og entreprenører. Kontrollregime i henhold til plan og bygningsloven ved utstrakt bruk av egenkontroll har dessverre ikke bidratt i positiv retning. I tillegg er det et faktum at det føres lite offentlig tilsyn. Dette totalt gir store muligheter for de ansvarlige i en byggesak til å unnlate å følge de myndighetskrav som stilles. Standarder kan få en betydning i at det gis mer detaljerte føringer for prosesser, roller og ansvar og ikke minst akseptkriterier hos både byggherrer, rådgivere og entreprenører. Det er imidlertid viktig at standardene følger prinsippene i relevante lover og forskrifter. 3. Innspill til forslag standard 3.1 GENERELT Et viktig premiss i standarden må være at alle tekniske installasjoner er 100 % ferdigstilt når bygget tas i bruk. Noen formuleringer i standarden pulveriserer det forhold at de tekniske anleggene skal være ferdige før oppstart «prøvedrift». Jf. Utdypning Figur 3 pkt. 6 h) «Ordinær drift starter etter at siste prøvedriftsperiode er utført og akseptert.» I realiteten er det slik at ordinær drift starter den dagen brukerne flytter inn i bygget. Da skal alt fungere som forutsatt. Det må standarden reflektere. Det er uheldig at standarden legger opp til at ordinær drift starter etter endt prøvedrift. Det er viktig at standarden klart reflekterer at «prøvedriftsperioden» ikke er en periode hvor entreprenør har argumenter for at ting skal prøves/testes ut. Side 2 av 5
Vi mener videre at selve begrepet «prøvedrift» gir forventninger om at det skal skje en prøving/testing etter at bygget er tatt i bruk. Begrepet prøvedrift bør derfor byttes ut med et annet begrep, f.eks. «belastningsverifikasjon» eller lignede, for å presisere at denne fasen skal omfatte en verifikasjon av at de tekniske anleggene fungerer som forutsatt. Vi mener derfor at det må benyttes begrepet «verifikasjon» og ikke hverken «test» eller «prøving» for kontrollaktiviteter etter at bygget er tatt i bruk. I dette høringssvaret benytter vi imidlertid begrepet «prøvedrift» for å lette relasjonen på våre innspill til høringsutkastet. Vi oppfatter standarden til å omfatte hele sluttfasen, da den definerer mye av det som skal på plass før det som benevnes som «prøvedrift» skal gjennomføres. Hoveddelen av standarden handler om tiden før «prøvedrift». En bedre tittel for standarden kan derfor være f.eks. «Sluttfase for tekniske anlegg». Et viktig utgangspunkt må være at alle tekniske anlegg skal være ferdig samkjørt og testet før «prøvedrift» av de tekniske anleggene. Standarden angir at «prøvedrift» skal starte etter overtakelsesforretning. Overtakelse før «prøvedrift» kan bidra til et større press til at de tekniske anleggene ferdigstilles før overtakelse. På den annen side kan overtagelse etter endt «prøvedrift» legge et større press på entreprenøren til å følge opp «prøvedriften». Vi støter standardens forslag. Standardens fig 3 f) angir en slags presisering av hva som skal være på plass før overtakelse. Uansett tidspunkt for overtakelse er det viktig at det settes tydelige akseptkriterier og hvordan dette skal dokumenteres. Det som savnes i standarden er mer utdypning av disse akseptkriterier for oppstart «prøvedrift», som må være strengere enn akseptkriterier for overtakelse. Ved overtakelse vil rettspraksis vedrørende vesentlighet komme til anvendelse. Tilsvarende må det angis tydelige akseptkriterier for godkjent «prøvedrift». Det er behov for at bransjen får en mer felles forståelse av hva som skal til for å starte «prøvedrift», hva skal skje i «prøvedriftsperioden» og hva skal til for å avslutte «prøvedrift». Vi ønsker at standarden skal være mere utfyllende på dette. 3.2 INNSPILL PÅ DE ENKELTE KAPITLER 3. Termer og definisjoner. 3.4 Vanskelig setning. Hva menes? Setningen bør være: mekanisk ferdigstilt: All fysisk montasje er utført kablet, koblet og merket. Jf kap. 4.3 Fig 3 Idriftsettelsesfasen, prøvedrift og overgang til ordinær drift g) Slik vi ser det skjer innflytting etter overtakelse og før oppstart «prøvedrift». Det er ikke noen poeng å starte «prøvedrift» før brukerne er inne i bygget, da prøvedriften skal være belastningsverifikasjon under reelle bruksforhold. 4. Prøvedrift av bygningstekniske installasjoner i byggeprosessens ulike faser 4.1 Generelt 1. ledd, 3.setning Bestemmelsene i denne standarden tar ikke hensyn til entrepriseform. Dette blir en svakhet, fordi standarden forutsetter en del forhold som ligner på totalentreprise. For eksempel er det rimelig med et slikt ansvar som legges på entreprenøren i denne standarden ved en generalentreprise eller ved delte entrepriser? Side 3 av 5
5. Prøvedriftens forutsetninger 5.1 Testprosedyrer og testrapporter Det er uklarheter ift hvem som skal utarbeide tester byggherre eller entreprenør. Standarden angir at før «prøvedrift» kan starte skal alle tester som er beskrevet i konkurransegrunnlaget være gjennomført og dokumentert. Videre står det at den som er ansvarlig for gjennomføring av test skal utarbeide testprosedyrer for alle tester. Dette er uklart i forhold til 5.2, 2. ledd som angir at byggherre skal spesifisere ytelser som entreprenøren skal gjennomføre i «prøvedriftsperioden», samt 5.3, 4 ledd hvor det angis at entreprenøren skal utarbeide testprosedyrer, gjennomføre tester og utarbeide testrapporter. Standarden er rotete i forhold til hvem som sitter med ansvaret for utarbeidelse av tester. Vi mener at dette ansvaret må ligger hos entreprenør, basert på de ytelser som er beskrevet i konkurransegrunnlaget. Byggherre skal kontrollere og godkjenne tester og resultater. Videre er det en svakhet at standarden ikke gir en nærmere beskrivelse av hvilke ytelser som «prøvedrift» bør omfatte. 5.2 Byggherrens forpliktelser i prøvedriften, 4. ledd Standarden angir at byggherre er ansvarlig for å definere omfang av opplæring avhengig av de tekniske anleggenes kompleksitet og driftspersonalets kompetanse. Vi støtter dette, men entreprenøren må ha en aktiv rolle i å bidra til at det gis opplæring som er nødvendig for å drifte de tekniske anleggene på en forsvarlig måte. Byggherren kan ha begrensede forutsetninger til å etterspørre hva det er viktig å ha opplæring i. Videre mener vi at det viktig å presisere i standarden at opplæringen må basere seg på FDV-dokumentasjon som entreprenør er ansvarlig for å levere med presisering av at dette må leveres i forkant av opplæringen. 5. ledd Utkastet angir at byggherren skal kontrollere og akseptere testprosedyrer, testresultat/testdokumentasjon og omfang av FDV-dokumentasjon nødvendig for testing. Vi stiller spørsmålstegn ved om ikke dette er i uoverensstemmelse med ansvarsforholdet i byggesaksforskriften, jf. SAK 8-1. Ferdigstillelse av tiltak, 2. ledd Ved søknad om ferdigattest skal søker bekrefte at tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for driftsfasen er overlevert byggverkets eier. Standarden overstyrer ikke den forpliktelse ansvarlige prosjekterende og ansvarlige utførende har med å dokumentere oppfyllelse av myndighetskrav. Standardens bestemmelse om at byggherren skal kontrollere og akseptere må eventuelt komme i tillegg til forskriftens krav. Samme gjelder for pkt. 5.4. Aksept av tester. 5.3 Entreprenørens forpliktelse i prøvedriften 3. ledd Standarden viser til at entreprenøren skal levere avtalt FDV-dokumentasjon før prøvedrift til byggherren. Ansvar for levering av dokumentasjon til driftsfasen er beskrevet i byggteknisk forskrift, TEK 4-1. Dokumentasjon for driftsfasen Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal, innenfor sitt ansvarsområde, framlegge for ansvarlig søker nødvendig dokumentasjon som grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på tilfredsstillende måte. Veiledningen utdyper bl.a.: De ansvarlige foretakene skal fremlegge dokumentasjon som er nødvendig for å utarbeide rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av tiltaket i bruksfasen. Side 4 av 5
Det følger direkte av forskriften at det ikke dreier som om hva som er «avtalt», men ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende sin plikt til å levere nødvendig dokumentasjon. Videre er standarden for svak på entreprenørens rolle vedrørende opplæring ved kun å vise til at avtalt opplæring skal ha funnet sted. Det må presiseres tydeligere at entreprenøren har forpliktelse til å bistå med å beskrive omfanget av opplæringen på de tekniske anleggene som er levert samt gi nødvendig opplæring av byggherrens driftspersonell. Det er viktig at opplæringen baserer seg på utarbeidet og levert FDV-dokumentasjon. 6 Byggherrens administrasjon av prøvedriften Det er krevende for byggherre å dokumentere reklamasjoner i «prøvedriftsperioden», og bringe disse til et ansvar for entreprenøren. Vi støtter at byggherren holder tak i dette, men vi er usikker på om standardens minimum på 3 % er tilstrekkelig for å sikre at entreprenøren oppfyller sine forpliktelser i «prøvedriftsperioden». Det er viktig at det avdekkes hva som er eventuelt galt og at dette skal dokumenteres. 7. Prøvedriftens forpliktelser 7.2 Byggeperiodens økonomiske oppgjør 1. ledd Vi anbefaler at alle anlegg som underlegges «prøvedrift» har lik «prøvedriftsperiode», og at denne må være 12 måneder, jf vedlegg A. Dersom det fastsettes ulik lengde på «prøvedriftsperioden» på de forskjellige tekniske anleggene, vil dette være uhåndterlig i forhold til verifikasjon, dokumentasjon og eventuelt utbetaling av tilbakeholdt beløp. Det er overflødig å gjenta forholdet vedrørende «prøvedriftslengde» på de ulike installasjonene både i 7.2 og 7.3. Med vennlig hilsen Undervisningsbygg Ketil Asklien avdelingsdirektør for prosjektavdelingen Åse Røstum Norang seksjonsleder for prosjektrådgivning Dette dokument er elektronisk godkjent og trenger derfor ikke underskrift Side 5 av 5