Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?

Like dokumenter
Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam

Markedsmekanismer for en markedsregulator

Nortura som markedsregulator Hilde-Kari Skarstein, 20. januar 2016

Markedsbalansering NMBU studenter 28. oktober 2015 Jakob Simonhjell

Markedsbalansering og litt til NMBU studenter 1. november 2016 Jakob Simonhjell

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Samvirke som forretningsstrategi

Prognose 2011 sept 10

Prognose 2013 november 12

Prognose 2010 juni 10

Prognose 2012 mars 12

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

Prognose 2012 juni 12

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Matnæringen - Positive ringvirkninger av et levende landbruk. Eskil Pedersen, informasjonssjef i Nortura SA

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Prognose 2011 mars 11

Prognose 2012 jan 12

Prognose 2015 mars 15

Prognose 2010 mai 10

Prognose 2016 mars 16

Prognose 2012 sept 11

Høringsuttalelse Evaluering av markedsbalanseringstiltak i jordbruket

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012

Prognose 2018 mai 18

Prognose 2012 nov 11

Markedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

Prognose 2017 oktober 16

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Råvare-/slakterimøtet

Høring - regelverk under Omsetningsrådet

P R O T O K O L L. fra. hastemøte i Omsetningsrådet. onsdag 1. februar 2017 kl. 14:00

Jordbruksavtalen 2012

Prognose 2008 juli 08

Prognose 2015 september 14

Prognose 2019 juni 19

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.

Prognose 2016 september 15

Samvirke, trenger vi det? 1

Prognose 2016 januar 16

Prognose 2019 mai 19

Prognose 2019 november 18

Prognose 2017 september 16

Prognose 2014 november 13

Markedssituasjon for sau og lam Trine Vaag

Prognose 2019 mars 19

Konkurransetilsynets merknader

Prognose 2019 januar 19

Medlemsorganisasjon andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Prognose 2016 juni 16

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Prognose 2018 november 17

Prognose 2017 januar 17

Nortura som markedsregulator Balansen mellom butikk og politikk Jakob Simonhjell

NOUNorges offentlige utredninger 2011: 4

Prognose 2015 mai 15

Prognose 2014 mars 14

Prognose 2019 september 18

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN

Prognose 2017 november 16

Prognose 2018 mars 18

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Kjøtt- og eggmarkedet

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

Prognose 2018 juni 18

Utfordringer gjennom varekjeden bås til bord. Logistikkdagene i Østfold

Prognose 2018 september 17

Prognose 2011 jan 11

Prognose 2017 mars 17

Prognose 2017 juni 17

Kjøtt- og eggmarkedet

Prognose 2015 november 14

Prognose 2015 juni 15

Prognose 2013 januar 13

Prognose 2014 mai 14

Kjøtt- og eggmarkedet

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Prognose 2013 mars 13

Prognose 2017 mai 17

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2014 september 13

Kjøtt- og eggmarkedet

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Eierskap i matindustrien

Forskning og utvikling som strategisk verktøy. Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008

Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Prognose 2009 jan 09

Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk

Prognose 2014 juni 14

Transkript:

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Mottaks- og forsyningsplikt Framtidige utfordringer i markedet

12.04.2012

4

Om oss Nortura er en av Norges største matprodusenter, med kjente merkevarer som Gilde og Prior. Vi jobber hver dag for matglede, helse, bærekraft og verdiskaping over hele landet.

«Nortura-modellen» Helse Bærekraft Matglede

Vår visjon: Å inspirere til alle tiders mat Inspirere i vår væremåte, atferd og holdninger Inspirere med vår enestående kvalitet 9

Formål Å omsette medlemmenes slakt, egg, livdyr og ull slik at medlemmene får best mulig økonomisk resultat av sin husdyrproduksjon - på kort og lang sikt.

Norge rundt 23 milliarder kroner i årsomsetning Virksomhet i 28 kommuner 5 200 årsverk Eid av 18 800 bønder 11

Norturas ulike roller Forretningsforetak Kundene Interesseorganisasjon Eierne Markedsregulator Myndighetene

Formålet til Nortura SA Nortura SA har til formål å omsette medlemmenes slakt, egg, livdyr og ull på best mulig måte. Foretaket skal ved sin virksomhet bidra til at medlemmene får det best mulig økonomiske resultat av sin husdyrproduksjon. Formålet med markedsbalanseringen Ta ut en best mulig engrospris innenfor de politiske rammer som er gitt Sikre avsetning for produsentene til stabile priser Sikre forbruker stabile forsyninger og priser

Hvorfor markedsbalansering?

Norsk jordbruk i et fugleperspektiv Befolkning og Storting ønsker økt produksjon i norsk jordbruk Da må arealene utnyttes Vi har generelt høyt norsk kostnadsnivå Det er krevende å drive jordbruk i Norge Landbruket gir: Kulturlandskap, bosetting og matkultur Dyrevelferd, dyrehelse, mattrygghet og matkvalitet Transparent verdikjede

Norsk jordbruk hviler på tre bærebjelker Importvernet Jordbruksavtalen Markedsbalansering

Hvorfor markedsbalansering? Mange produsenter med liten mulighet til påvirke markedsbalansen Produkter med lav priselastisitet Biologisk produksjon med lange ledetider Sesongvariasjoner Produksjon med lav margin og i utgangspunktet høy risiko Bonden må ha sikkerhet for avsetning i hele investeringsperioden

Styrken i verdikjeden 5 millioner forbrukere 3 matkjeder som har alt salg til forbruker 10-20 kjøtt- og eggbedrifter 30 000 kjøtt- og eggbønder bakerst i verdikjeden Markedsbalanseringen styrker bøndenes posisjon i verdikjeden

Markedsbalanseringen Sikrer forbrukeren norsk mat Sikrer investeringsvilje og økt produksjon Reduserer bondens risiko

Hvorfor naturlig at samvirke balanserer markedet? 1. Bonden har ansvar for markedsbalansen 2. Bonden finanserier ordningene 3. Bonden gjennomfører selv mest mulig kostnadseffektiv regulering gjennom sine selskaper som har målsetting om best mulig økonomi for bonden 4. Samvirke har som markedsleder kunnskap om situasjonen i de ulike markedene

Markedsbalansering i praksis

Markedsbalansering kjøtt og egg Pris Mottaksplikten Forsyningsplikten Informasjonsplikten Avsetningstiltak Produksjonsregulering Faglige tiltak - Animalia Opplysning - OEK Prognoser

Redusert statlig styring Tre prissystemer Målpris fastsatt i jordbruksavtalen Gris Planlagt gjennomsnittlig engrospris fastsettes av markedsregulator Storfe, sau/lam og egg Målprismodellen Volummodellen Kyllingmodellen Referansepris - fri prisdannelse opp til øvre prisgrense Kylling og kalkun

Pris Mottaksplikten Forsyningsplikten Informasjonsplikten Pris Avsetningstiltak Produksjonsregulering Faglige tiltak - Animalia Opplysning - OEK Prognoser MÅL: Høyest mulig og stabil pris innen gitte rammer Over tid må pris balansere produksjonskapasitet og etterspørsel Aktiv prising gjennom år og sesong Aktiv prising for avsetning av hele dyret Nortura må være prisledende for at dette skal fungere

Prognoser Grunnlaget for all balansering av markedet, både prissetting og tiltak Utarbeides 6 ganger i året Viser hva som skjer uten tiltak Tilførselsprognosen bygger på beregnet antall dyr til slakt og forventet slaktevekt, pluss forventet import Salgsprognosen tar utgangspunkt i en prognosemodell utviklet av NIBIO. Resultatet korrigeres opp mot innspill fra Nortura og KLF

Markedsbalanse storfe Prognosert underdekning 2018: 8.100 tonn

Storfe: Havner vi i sauefella? Hvor går forbrukeren? Forbi kjøttdisken? Klima og miljø Helse og sunnhet Dyrevelferd Kjøttbransjen og landbruket har en jobb å gjøre i å forsvare kjøttets plass i kostholdet Hvordan utvikles melkeproduksjonen? Volum etter Jarlsberg? Økt ytelse? Enda mer spesialisert Holstein? Kjønnsseparert sæd Internasjonale avtaler EØS Art 19 økes med 1600 tonn til 2500 tonn SACU Sørlige Afrika? MERKOSUR Sør-Amerika? Vekstkraften i ammekuproduksjonen Historisk sterk vekst i ammekubestanden nå Men 10 000 tonn underdekning er 6-700 mill i tapt verdiskaping hvert år for norsk jordbruk og matindustri! Hvert år! At vi er nærmere markedsbalanse er viktig og bra! Redusere veksttakten?

Markedsbalanse sau og lam

Lam: Krisen er ikke over! Tømming av reguleringslager gjennom 2017 nødvendig men kostbart! Sesongen 2017 Nok tidlig i sesongen (bra) Lettere lam (bra, men delvis også som følge av dårlige beiter) God kvalitet! Godt salg i starten av sesongen stoppet opp nå både til dagligvare og industri Svært svakt salg av sau tross svært lave priser Gitt forutsetningene i prognosen så har vi 2500 2600 tonn på reguleringslager ved årsskiftet Ytterligere 1700 tonn overskudd i prognose for 2018 Langtidsutsiktene indikerer større produksjon i 2018 enn forventet etterspørsel i 2025

Hva kan gjøres hvem gjør hva? Lite tyder på at markedet løser dette enkelt Selv med knallhard jobbing OEK, Nortura/Bransjen og handelen Særlig fokus på markeds- og produktutvikling sau Hvordan virker hestekuren vi er inne i nå? Det er nok mange som gir seg nå «Normalnedgangen» utsatt i optimismeperioden? Men også mange som fortsatt er under oppbygging Hvordan unngå at krisen blir forverret og presser for mange ut av næringa? Oppfordring til saueprodusenten: Begrens påsettet i år!

Markedsbalanse gris

Gris Relativt stabil situasjon i markedet Ca. markedsdekning gjennom sommer og høst Ribbetiltak iverksatt satser på å unngå tollnedsettelse i år Overskudd i prognose 2018 i overkant at gjeldende eksportkvote Må tilpasse produksjon til marked når eksportkvoten fases ut senest 2020 Langtiddsutsiktene tilsier at antall purker må reduseres med ca. 1 prosent per år fram til 2025

Framtidig markedsbalansering gris Langsiktig: Pris er det viktigste mål og virkemiddel på lang sikt Kan ikke over tid ha en pris som gir større produksjonsvilje enn det markedet etterspør Mellomlang sikt: Produksjonsregulering og generisk markedsføring (OEK) Kort sikt: Sesonglagring

Markedsbalanse egg

Egg: Omstilling av produksjonen Markedskrav om egg fra frittgående høner..men ikke nødvendigvis drevet av den vanlige forbruker Internasjonal trend Industrimarkedet følger etter Husdyrfaglige argumenter når ikke fram Dyrere egg usikker markedseffekt Krevende å omstille på nytt så snart etter 2012

Hvorfor naturlig at samvirke balanserer markedet? 1. Bonden har ansvar for markedsbalansen 2. Bonden finanserier ordningene 3. Bonden gjennomfører selv mest mulig kostnadseffektiv regulering gjennom sine selskaper som har målsetting om best mulig økonomi for bonden 4. Samvirke har som markedsleder kunnskap om situasjonen i de ulike markedene

Formålet med markedsbalanseringen er å sikre avsetning for bonden til forutsigbar og stabil pris! Takk for oppmerksomheten!