Lokal læreplan i kroppsøving Gol Skule

Like dokumenter
KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019

Årsplan KRØ 9. trinn

Lokal læreplan i kroppsøving:

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

10. KLASSE ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

K R O P P S Ø V I N G

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn

14.september Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Kompetansemål etter 4. årssteget

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

Årsplan Kropposøving 8. trinn

Læreplan i kroppsøving

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 9B høsten 2019

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast. Vise forståelse av friluftsliv og allmenn ferdsel i utmark

Læreplan i kroppsøving

F A G - K R O P P S Ø V I N G - 10 T R I N N H Ø S T F E R I E

Lokal læreplan i kroppsøving 8

Årsplan Kroppsøving Læreverk Faglærar Klasse/gruppe 10 klasse. Tal på sider: Vedlegg: Dato/underskrift

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 8.TRINN

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast Regne på tid- strekning- fart

Årsplan Kroppsøving 9.trinn Høst 2018 uke 34-51

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 -

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar.

ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, FAGERTUN SKOLE

Lokal læreplan for trinn ved Froland skole

ÅRSPLAN KROPPSØVING 8. klasse PERIODE INNHOLD Arbeidsmåter/metode Mål 1 Aug - Okt. - problemløsing - instruksjon.

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

2014/2015 Fagplan Kroppsøving. Formål

Årsplan i kroppsøving 10. trinn (2016/2017)

Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg.

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

Årsplan I KROPPSØVING 5. TRINN / Trinn: 5.trinn Skole: Å barneskole År: 2019/ 2020

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Monica Frydnes Aamlid. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

ÅRSPLAN FOR 8. KLASSE 2016/2017

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar. Presentasjon av faget.

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

Årsplan i kroppsøving - 4. klasse

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

Årsplan I KROPPSØVING 7. TRINN

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Trond Ivar Unsgaard. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Årsplan i kroppsøving , 9. klasse

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg.

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

Årsplan fag 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

trinn: 4. trinn 2019/2020 Lærere: Åshild Ruud og Selma Hartsuijker Vurdering punkt Forslag

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

Mestrer ett bredt utvalg av individuelle og lagidretter samt forskjellige typer treningsformer på ett høyt nivå.

Læreplan i kroppsøving

Halvårsplan kroppsøving 6. trinn 2016

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag

Halvårsplan høsten 2019

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Transkript:

Gol Skule Kroppsøving skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle. Elevane skal utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje trygg ferdsel og opphald i naturen. I faget skal elevane tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser, i både spontan og organisert aktivitet. Opplæringa i kroppsøving skal ta vare på både tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, fair play, dans, svømmedyktigheit og friluftsliv. Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla. I kroppsøving forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnleg ferdigheit i kroppsøving inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det inneber mellom anna å kunne formidle inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. (Lage egentreningsprogram og evaluere seg sjølv) Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Lesing handlar òg om å tolke kart og forstå symbol. Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid. Digitale ferdigheiter i kroppsøving inneber å kunne bruke digitale verktøy for å løyse praktiske oppgåver. Det inneber mellom anna å innhente og behandle informasjon, planleggje og gjennomføre aktivitet og trening, og kommunisere og dokumentere dette.

Val av aktiviteter og tidpunkt for dei ulike emna vil vere avhengig av årstid, vêr og andre rammefaktorar (tilgang på idrettshall, symjehall, fotballbaner etc.). I tillegg til læreplanen får elevane kvart halvår utdelt ein oversikt over aktivitetane for neste halvår. Aktivitetsplanen er delt inn i bolkar med utgangspunkt i den lokale læreplanen. Læringsmål og vurderingskriterier er av praktiske årsakar ikkje lagt inn i planen, men kjem som vedlegg. Desse blir og gjort tilgjengeleg for elevane slik at dei veit kva dei vurderast etter. Vurderingskriteria er lagt opp på denne måten fordi elevane enkelt skal kunne vurdere seg sjølv undervegs.

Lokal læreplan kroppsøving, Gol Skule Tema Friidrett Kompetansemål Læringsmål/ Vurderingskriterier Se vedlegg Aktiviteter Lengde og høgde Liten ball, kule og slengball Sprint Stafett Mellomdistanseløp Grunntrening Praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening Forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og Utholdenhet (tester) Styrketrening Hurtighet og spenst Bevegelighetstrening Koordinasjonstrening Førstehjelp/ skadeforebygging Forklare og utføre livbergande førstehjelp Praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening HLR / livbergande førstehjelp. Skadeforebygging / idrettsskader Oppvarming Bevegelighetstrening Stabiliserande styrketrening

Forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og Førebyggje og gje førstehjelp ved idrettsskadar Ballspill Svømming Praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode.. Utføre varierte og effektive svømmeteknikkar over og under vatn Svømme ein lengre distanse basert på eiga målsetjing Forklare og utføre livberging i vatn Forklare og utføre livbergande førstehjelp Kanonball (turnering) Volleyball (turnering) Basketball Innebandy Ballsidighet Alternative /nye ballspill Fotball Grunnleggende svømmeteknikk Trygghet i vann Leik Stup, dykking 12. min test Livredning Dans Kreativ dans Pardans

Turn Trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar Tradisjonell dans Bevegelse til musikk Basis øvelser (hopp, landing, rulle, hodestående etc.) Kombinasjons øvelser, lage program. Vinteraktivitet Orientering/Friluftsliv Praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten Planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute Orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på Ski Leik, aking. Skøyter Friluftsliv (lage bål, leirplass etc). Orientere kart, sette kompasskurs, finne orienteringsposter.

Egentrening (10.trinn) Praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten Planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute Praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening Forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og Forklare korleis ulike kroppsideal og ulik rørslekultur påverkar trening, ernæring, livsstil og Lage bål, lage mat ute, praktisere allemannsretten. (Sporløs ferdsel). Sette opp mål, periodeplan, øktplan. Gjennomføre egentreningsperiode. Test /retest.

HOVEDOMRÅDE Idrettsaktivitet: Kompetansemål: eleven skal kunne 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter Høy Teknikk: Behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter svært godt. Har svært gode 6 og 5 tekniske ferdigheter i for eksempel friidrett, turn, klatring og individuelle idretter. Har meget gode basisferdigheter som styrke, spenst, utholdenhet og hurtighet Taktikk: Forstår spillet svært godt. Ser muligheter, utnytter rom, leser spillet og forutser hva som kan komme til å skje. Leser veggen og planlegger effektive rutevalg, bruker effektiv og riktig teknikk ved utfordringer. Regler: Kan reglene og følger dem i spill Har høy grad av mestring i alle aktiviteter. Middels Teknikk: Behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter brukbart. Har gode tekniske 4 og 3 ferdigheter i for eksempel friidrett, turn, klatring og individuelle idretter. Har gode basisferdigheter som styrke, spenst, utholdenhet og hurtighet Taktikk: Forstår en del av spillet. Klarer å bruke regler og teknikk til å holde spillet i gang. Planlegger i liten grad klatreruten sin, kommer seg opp til toppen, men bruker unødvendig mye krefter. Regler: Kjenner noen regler og følger dem stort sett i spill Viser mestring i flere aktiviteter. Etterligner og tar til seg nye teknikker relativt raskt. Lav Teknikk: Klarer å treffe ballen og forsøker å delta i øvelsene. Klarer basisøvelser med enkel utførelse innenfor 2 og 1 friidrett, turn, klatring og individuelle idretter. Taktikk: Forstår grunnprinsippet i spillet. Planlegger ikke klatreruten sin. Regler: Skjønner hovedreglene i spillet. Deltar i noen av aktivitetene, kan utføre andre aktiviteter med aktiv støtte fra lærer eller medelever

2. svømme på magen og på ryggen og dykke 3. praktisere fair play ved å bruke egne ferdigheter og kunnskaper til å gjøre andre gode 4. trene på og utøve danser fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner Høy Kunne svømme 1000 meter uten stans med valgfri svømmeart (kan bruke flere svømmearter underveis). Bryst 6 og 5 og crawl: kunne svømme bryst og crawl med høy teknisk ferdighet med pusteteknikk over 100 meter. Rygg: Kunne svømme effektivt på ryggen Middels Kunne svømme 500 meter uten stans med valgfri svømmeart (kan bruke flere svømmearter underveis). Bryst 4 og 3 og crawl: kunne svømme bryst og crawl med god teknikk Rygg: Kunne svømme på ryggen med rimelig fremdrift Lav Kan svømme 200 meter uten stans 2 og 1 Høy Tar mye initiativ, hjelper og involverer andre, samt søker utfordringer. Viser meget god samarbeidsevne og er 6 og 5 selvstendig. Respekterer andre elever og lærere og regler/bestemmelser i forhold til aktivitetene. Middels Tar litt initiativ og samarbeider greit. Respekterer som regel andre elever og lærere og regler/bestemmelser i 4 og 3 forhold til aktivitetene. Lav Tar lite/sjelden initiativ. Samarbeider lite. Viserliten respekt for regler/bestemmelser, samt andre elever og 2 og 1 lærere. Høy Lærer seg enkelt ulike danser som for eksempel swing, polka, troika, polonese vals og hip-hop, og danser disse 6 og 5 med god rytme. Tar lett koreografi og er synkron med dansepartner(e). Kan bruke kroppens bevegelsesmuligheter til å skape dans i grupper og/eller individuelt. Er presis i utførelsen og deltar aktivt. Middels Lærer seg noen danser som for eksempel swing, polka, troika, polonese vals og hip-hop, og klarer til en viss 4 og 3 grad å følge rytmen. Tar enkel koreografi. Kan bruke deler av kroppens bevegelsesmuligheter til å skape dans i grupper og/eller individuelt. Er rimelig presis i utførelsen og deltar aktivt. Lav Har lært grunnprinsippene i en dans. Deltar i enkelte danseaktiviteter. 2 og 1

5. forklare og utføre livberging i vann Høy Kan gjennomføre en livbergingstest med livbergingshopp, svømme 50 meter, dykke etter gjenstand og 6 og 5 ilandføre en person 25 meter. Testen skal gjennomføres uten stans og uten svømmebriller og lignende. Middels Kan gjennomføre en livbergingstest med livbergingshopp, svømme 50 meter, dykke etter gjenstand og 4 og 3 ilandføre en person ca 15 meter. Kan trenge svømmebriller og pauser underveis. Lav Kan gjennomføre deler av livbergingstesten. 2 og 1 6. forklare og utføre livbergende førstehjelp Høy Kunne forklare og gjennomføre HLR etter gjeldende prinsipper 6 og 5 Middels Kunne forklare og gjennomføre deler av HLR etter gjeldende prinsipper 4 og 3 Lav Kan teorien om HLR 2 og 1

HOVEDOMRÅDE Friluftsliv: Kompetansemål: eleven skal kunne 1. orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjøre greie for andre måter å orientere seg på 2. praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjøre greie for allemannsretten 3. planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, også med overnatting ute grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter Høy Kunne målestokk, fargekoder og symboler på kart. Kunne bevege seg fra A til B ved hjelp av kart og kompass i ukjent 6 og 5 terreng. Kan finne beste rute ved å lese kartet. Kunne finne himmelretninger ved hjelp av tegn i naturen. Middels Kunne orientere et kart etter terrenget. Kunne bevege seg fra A til B ved hjelp av kart i kjent terreng. Kunne noen 4 og 3 naturtegn. Lav Kan noen naturtegn. Klarer å orientere seg i oversiktlig områder ved hjelp av landemerker. 2 og 1 Høy Delta på aktiviteter i ulike naturmiljø (som for eksempel vann, fjell, skog og strand) med hensiktsmessig bekledning og 6 og 5 utstyr. Er aktiv og tar initiativ til aktiviteter. Kan gjøre rede for allemannsretten. Viser gode holdninger og er en positiv bidragsyter i gruppa. Kan gjøre rede for regler ved båltenning, kan tenne bål og kjenner til ulike båltyper. Middels Delta på aktiviteter i ulike naturmiljø (som for eksempel vann, fjell, skog og strand) med hensiktsmessig bekledning og 4 og 3 utstyr. Deltar i aktiviteter. Kjenner til allemannsretten. Kan noen regler ved båltenning, og kan tenne bål Lav Er med på aktiviteter. 2 og 1 Høy Planlegge og gjennomføre en sikker tur for en gruppe med hensiktsmessig fremkomstmiddel og aktiviteter i forhold til 6 og 5 årstid og naturmiljø. Planen for turen skal inneholde disse hovedelementene: tid, varighet, utstyr, mål, transport, mat, aktiviteter og tidsplan. Kunne fjellvettreglene. Middels Planlegge og gjennomføre en tur med noen av hovedelementene 4 og 3 Lav Er tilstede i en gruppe som planlegger tur og er tilstede på selve turen. 2 og 1

HOVEDOMRÅDE Trening og livsstil: Kompetansemål: eleven skal kunne 1. bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle egen kropp og 2. praktisere og forklare grunnleggende prinsipp for trening 3. forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter Høy Har meget gode kunnskaper om hvordan lek og ulike treningsformer kan forbedre fysisk form. Kan benytte ulike 6 og 5 treningsformer for å forbedre basisferdigheter som styrke, utholdenhet, bevegelighet, spenst og koordinasjon. Kjenner til og kan benytte prinsipper og eksempler for oppvarming og uttøyning. Middels Har noe kunnskap om hvordan lek og ulike treningsformer kan forbedre fysisk form. Kan benytte noen treningsformer 4 og 3 for å forbedre basisferdigheter som styrke, utholdenhet, bevegelighet, spenst og koordinasjon. Kjenner til og kan benytte enkelte prinsipper og eksempler for oppvarming og uttøyning Lav Kan vise enkle leker, oppvarmingsøvelser og uttøyninger. 2 og 1 Høy Kan forklare og benytte prinsipper for aerob og anaerob trening, statisk og dynamisk styrketrening, hensiktsmessig 6 og 5 oppvarming, intervalltrening/langkjøring. Middels Kjenner til noen prinsipper for aerob og anaerob trening, statisk og dynamisk styrketrening, hensiktsmessig 4 og 3 oppvarming, intervalltrening/langkjøring. Lav Kan si noe om hvorfor oppvarming er viktig. Vet hva intervalltrening er. 2 og 1 Høy Har meget gode kunnskaper om hvor viktig fysisk aktivitet er for egen. Skjønner godt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og utvikling av god. Kjenner godt til virkningen fysisk aktivitet har på kroppens hovedorganer som lunger og hjerte og kan gjøre rede for dette på en detaljert måte. Har god innsikt om sammenhengen mellom god fysisk form og positiv kroppsopplevelse. 6 og 5

4. forklare hvordan ulike kroppsideal og ulik bevegelseskultur påvirker trening, ernæring, livsstil og 5. forebygge og gi førstehjelp ved idrettsskader Middels Har noe kunnskap om hvor viktig fysisk aktivitet er for egen. Kjenner noen sammenhenger mellom fysisk 4 og 3 aktivitet og utvikling av god. Kan grunnprinsippene om fysisk aktivitet og virkningen dett har op kroppens hovedorganer som lunger og hjerte. Lav Vet at fysisk aktivitet er bra for n. Skjønner at røyking er dumt for god kondisjon. Vet at hjertet er en muskel som kan vokse og fungere bedre ved fysisk aktivitet. Vet at inaktivitet kan forårsake fedme. 2 og 1 Høy Kunne forklare hvorfor slanking og doping benyttes av personer som søker etter spesifikke kroppsideal, og gjøre kort 6 og 5 rede for mulige uheldige følger av slanking og dopingbruk. Forklare og gi eksempler på passive og aktive bevegelseskulturer i samfunnet. Kunne forklare hvordan trening, ernæring, livsstil og fører til en sunn eller usunn kropp. Middels Kan forklare negativ og positiv effekt ved slanking og doping. Kjenner til ulike bevegelseskulturer i samfunnet. Kan si 4 og 3 noe om hvordan trening, ernæring, livsstil og fører til en sunn eller usunn kropp. Lav Kan litt om slanking og doping. Kan si noe om hvordan trening og mat fører til en sunn eller usunn kropp. 2 og 1 Høy Kan forklare hvorfor god oppvarming, variasjon i treningen og egnet utstyr er viktig for å forebygge idrettsskader. Kan 6 og 5 forklare og gjennomføre RICE-prinsippet. Middels Kan noen prinsipper om god oppvarming, variasjon i treningen og egnet utstyr er viktig for å forebygge idrettsskader. 4 og 3 Kjenner til RICE-prinsippet Lav Vet at vi benytter oppvarming og beskyttelsesutstyr. Kjenner til enkle prinsipper ved førstehjelp som is, plaster, og 2 og 1 bandasje