9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Like dokumenter
10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

10. KLASSE ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

Lokal læreplan i kroppsøving:

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast. Vise forståelse av friluftsliv og allmenn ferdsel i utmark

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast Regne på tid- strekning- fart

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 -

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

Årsplan i kroppsøving - 4. klasse

Årsplan KRØ 9. trinn

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

K R O P P S Ø V I N G

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

14.september Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Kompetansemål etter 4. årssteget

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Årsplan Kroppsøving 9.trinn Høst 2018 uke 34-51

Halvårsplan høsten 2019

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2018

Årsplan Kropposøving 8. trinn

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

Lokal læreplan i kroppsøving Gol Skule

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Monica Frydnes Aamlid. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1, 2 og 3 PRIVATISTER 2019

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 PRIVATISTER 2018

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Trond Ivar Unsgaard. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, FAGERTUN SKOLE

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

NOLEs-samling februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2017

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 8.TRINN

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 9B høsten 2019

Lokal læreplan i kroppsøving 8

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER 2018

Årsplan I KROPPSØVING 5. TRINN / Trinn: 5.trinn Skole: Å barneskole År: 2019/ 2020

LEKPREGEDE AKTIVITETER. utvikle egen kropp og. gjennom fair-play. Stafett helse. vise engasjement 34-35

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn

Læreplan i kroppsøving

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2017

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn

ÅRSPLAN KROPPSØVING 8. klasse PERIODE INNHOLD Arbeidsmåter/metode Mål 1 Aug - Okt. - problemløsing - instruksjon.

ÅRSPLAN FOR 8. KLASSE 2016/2017

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2015

07.september Års- og vurderingsplan fysisk aktivitet og helse Selsbakk skole 9-10.trinn

Årsplan Kroppsøving Læreverk Faglærar Klasse/gruppe 10 klasse. Tal på sider: Vedlegg: Dato/underskrift

Å R S P L A N. Fag: Fysisk aktivitet og helse Årstrinn: trinn Skoleår: 2018/2019

Årsplan i kroppsøving 10. trinn (2016/2017)

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

Å R S P L A N. Vormedal ungdomsskole. Kjernen i faget: Øke kompetansen og skape glede ved fysisk aktivitet og en sunn livsstil.

ÅRSPLAN FOR 10. KLASSE

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 PRIVATISTER 2018

KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012

HALVÅRSPLAN FOR 10. KLASSE 2016

Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg.

Læreplan i friluftsliv - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan kroppsøving 2012

Tempoplan for skoleåret

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar.

2014/2015 Fagplan Kroppsøving. Formål

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

LÆRINGSMÅL FOR. Kan finne og følge

Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar. Presentasjon av faget.

Transkript:

9. KLASSE 018/19 ÅRSPLAN Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero Formål med faget Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Bevegelse er grunnleggende hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremme god helse. Bevegelseskultur i form av lek, idrett og friluftsliv er en del av den felles danningen og identitetsskapingen i samfunnet. Faget skal medvirke til at mennesket sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøvingen til en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre. Kroppsøving skal medvirke til at elevene opplever glede, mestring og inspirasjon ved å være med i ulike aktiviteter og i aktivitet sammen med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utvikler selvfølelse, positiv oppfatning av kroppen, selvforståelse og identitetsfølelse. Det skal ruste elevene til vurdering av kroppsideal og bevegelseskulturer som kan påvirke selvfølelsen, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevene skal forstå hva egen innsats har å si for å oppnå mål og hvilke faktorer som påvirker motivasjon til aktivitet og trening. Elevene skal utvikle kompetanse gjennom et bredt utvalg av lek og aktivitetsformer, utvikle allsidighet og lære å praktisere og verdsette ferdsel og opphold i naturen. I faget skal elevene tilegne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gi elevene fysiske utfordringer og mot til å tøye egne grenser, i både spontan og organisert aktivitet. Opplæringen i kroppsøving skal ta vare på både tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding. Sentralt i faget står bevegelseslek, allsidig idrett, fair play og friluftsliv. Opplæringen skal gi elevene et utgangspunkt for livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger. I den vurderingsordningen som gjelder for dette faget, er dette ivaretatt ved at innsatsen til elevene er en del av grunnlaget for vurdering.

I mange kompetansemål vil det også være relevant å ta hensyn til elevenes forutsetninger i vurderingen. Mennesket er skapt av Gud som en integrert helhet av ånd, sjel og kropp. Menneskene er ulike, men alle har samme verdi. I kroppsøvingsfaget blir likeverdet utfordret på en spesiell måte, opplæringen skal hjelpe elevene til å se at deres verdi er uavhengig av prestasjoner og funksjonsevne. Faget skal lære elevene å sette pris på seg selv, med den kroppen de har, og å ta vare på kroppen som en del av skaperverket. Faget skal fremme positiv livsutfoldelse og innsats ut fra egne forutsetninger, og motvirke det seksualfikserte og markedsstyrte fokuset på kroppen som er utbredt i samfunnet. Samspill i lek og idrett legger til rette for gode fellesopplevelser. Faget skal ut fra en vid forståelse av fair play-begrepet gi elevene anledning til å vise omsorg for hverandre og oppmuntre hverandre slik at bevegelsesglede og selvfølelse blir styrket. Friluftsliv skal gi elevene glede gjennom naturopplevelser, lære dem respekt for natur og miljø og aktivt motivere til forvaltaransvar for alt Guds skaperverk. Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer Hovedområdet aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer omfatter utvikling og automatisering av naturlige, grunnleggende bevegelser i ulike aktivitetsmiljøer, både inne og ute. Organiserte aktiviteter og spontan lek i varierte bevegelsesmiljøer er sentrale elementer. Hovedområdet omfatter også grunnleggende kunnskap om kroppen og personlig hygiene. Idrettsaktivitet Hovedområdet idrettsaktivitet omfatter bevegelseslek og idrettsaktiviteter tilpasset forutsetningene hos elevene. Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering står sentralt som aktivitetsområde. Dessuten er fair play og felles regler en viktig del av faget. Begrepet fair play omfatter det å vise respekt for hverandre i ulike aktiviteter. Samhandling og det å gjøre hverandre gode er sentrale elementer i begrepet. Utvalget av idretter vil variere med lokale forhold og individuelle interesser. Deltakelse i danser fra ulike kulturer er en del av det.

Friluftsliv Hovedområdet friluftsliv omfatter kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne ferdes i og verdsette opphold i naturen. Det skal legges vekt på lokale friluftstradisjoner, bruk av nærmiljøet og hvordan en kan orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. Trening og livsstil Hovedområdet trening og livsstil omfatter hvordan ulike aktiviteter kan påvirke helsen hos den enkelte. Sammenhenger mellom aktivitet og livsstil, basert på interesser og mestring hos den enkelte, er sentrale emner på dette området. Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I kroppsøving forstår en grunnleggende ferdigheter slik: Muntlig ferdighet i kroppsøving innebærer å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Det innebærer blant annet om å kunne formidle inntrykk og opplevelser fra ulike aktiviteter. En uttrykker seg muntlig i utformingen av regler for lek, ulike typer spill og annen samhandling. Det betyr å kunne lytte til andre og gi respons og være bevisst på mottakeren når en snakker. Evne til muntlig formidling er også nødvendig når en skal organisere og lede aktiviteter. Å kunne skrive i kroppsøving handler primært om skriftlige framstillinger av virksomhet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på høyere årstrinn. Å kunne lese i kroppsøving handler om å kunne hente, tolke og forstå informasjon fra fagspesifikke tekster. Det gir grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handler også om å tolke kart og forstå symboler. Å kunne regne i kroppsøving innebærer blant annet å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tall er nødvendig når en skal planlegge og gjennomføre treningsarbeid. Digitale ferdigheter i kroppsøving innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ulike medium og ressurser formålstjenlig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver. Det innebærer blant annet å innhente og behandle informasjon, planlegge og gjennomføre aktivitet og trening, og kommunisere og dokumentere dette.

Kompetansemål etter 10. årstrinn Idrettsaktivitet Mål for opplæringen er at eleven skal kunne trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgt lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vann svømme en lengre distanse basert på egen målsetting praktisere fair play ved å bruke egne ferdigheter og kunnskaper til å gjøre andre gode danse enkle folkedanser fra ulike kulturer og sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner forklare og utføre livberging i vann forklare og utføre livbergende førstehjelp Friluftsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjøre rede for allemannsretten orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng, og gjøre rede for andre måter å orientere seg på planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, også med overnatting ute oppleve naturen som Guds gode skaperverk og sted for rekreasjon og livsutfoldelse Trening og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke lek og ulike treningsformer for å utvikle egen kropp og helse praktisere og forklare grunnleggende prinsipper for trening forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse forklare hvordan ulike kroppsidealer og ulik bevegelseskultur påvirker trening, ernæring, livsstil og helse forebygge og gi førstehjelp ved idrettsskader

Måned Uke Hovedtema August Utholdenhetstrening med bruk av naturen. September 6 7 Utholdenhetstrening gjennom lek og ballspill. Tester 8 Samarbeidsøvelser. 9 0 Oktober 1 Høstferie November 6 7 8 Basketballkurs: - Regler - Teknikk i pasning, skudd og dribling. - Spilleforståelse - Dømming av kamper. Desember 9 Styrketrening 0 Volleyball: Repetisjon 1 - Trening av fingerslag og baggerslag - Spille kamp. Juleferie Januar 1 Juleferie Skikurs i langrenn Vinteraktiviteter Februar 6 7 8 Vinterferie Mars 9 Friidrett: 10 11 1 60 meter Lengdehopp Høydehopp

1 1 April1 1 Turning 18 Mai 19 0 1 16 Påskeferie 17 Håndballkurs: Regler Teknikk i pasning, skudd og dribling. Spilleforståelse Dømming av kamper. Juni Orientering Aktiviteter ute i naturen Tester I alle de forskjellige perioder vil vi drive med diverse form for lek, samarbeidsøvelser og ballspill. Forandringer i årsplanen kan komme.

VURDERINGSKRITERIER I KROPPSØVING FOR UNGDOMSKOLEN

VURDERING I KROPPSØVING, 9.KLASSE IDRETT KOMPETANSEMÅL KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Høy Har svært høy grad av mestring i alle aktiviteter. Tar mye initiativ, hjelper andre, søker utfordringer, viser meget god samarbeidsevne og er selvstendig. Være med i et bredt utvalg av idretter Har høy grad av mestring i alle aktiviteter. Tar mye initiativ, hjelper andre, søker utfordringer, viser god samarbeidsevne og er stort sett selvstendig. KARAKTER 6 Middels Viser mestring i flere aktiviteter. Etterligner og tar til seg nye teknikker relativt raskt. Tar noe initiativ og samarbeider greit. Viser mestring i noen aktiviteter. Tar lite initiativ og har variabel samarbeidsevne. Utøve tekniske og taktiske ferdigheter i Lav Høy Viser mestring i få aktiviteter. Tar lite initiativ og har liten deltagelse i timene. Teknikk: behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter svært 6

utvalgte lagidretter MED HOVEDFOKUS PÅ BASKETBALL. Utøve tekniske og taktiske ferdigheter i utvalgte lagidretter MED HOVEDFOKUS PÅ BASKETBALL. Middels godt. Eleven skal også kunne veilede og instruere medelever og være et godt øvingsbilde. Taktikk: viser svært god spilleforståelse (strategi, fremgangsmåte og opplegg). Eleven skal også kunne være med på å få frem det beste fra de andre i lagidretter. Kunne regler godt og følge dem i spill, samtidig som de viser en god sportslig ånd. Teknikk: behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter svært godt. Taktikk: viser svært god spilleforståelse (strategi, fremgangsmåte og opplegg). Kunne regler godt og følge dem i spill, samtidig som de viser en god sportslig ånd. Teknikk: behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter godt. Lav Teknikk: behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter brukbart. Taktikk: viser liten spilleforståelse (strategi, fremgangsmåte og opplegg). Kjenne noen regler og kan delvis følge dem i spill. Teknikk: behersker i liten grad pasning, mottak, finter og skudd i

Praktisere noen individuelle idretter og gjøre greie for treningsprinsipp for disse idrettene. MED HOVEDFOKUS PÅ UTHOLDENHET. ( HOELS RUNDE) Høy Middels skolens utvalgte lagidretter. Taktikk: liten forståelse for spillet og liten evne til å bruke regler/teknikk til å bli med i spillet. Kan lite regler. Ha meget høy teknisk ferdighet i for eksempel friidrett og turn. Oppnå forventede resultater på tester og kunne vise til forbedring i treningsperioden. Vite hvordan man bør trene for å forebedre seg i disse ferdighetene. Ha meget gode basisferdigheter som styrke, utholdenhet og hurtighet. Ha meget høy teknisk ferdighet i for eksempel friidrett og turn. Oppnå forventede resultater på tester. Vite hvordan man bør trene for å forebedre seg i disse ferdighetene. Ha meget gode basisferdigheter som styrke, utholdenhet og hurtighet. Ha god teknisk ferdighet i for eksempel friidrett og turn. Oppnå forventede resultater på tester. Vite hvordan man bør trene for å forebedre seg i disse ferdighetene. Ha gode basisferdigheter som styrke, utholdenhet og hurtighet. Ha en ganske god teknisk ferdighet i for eksempel friidrett og turn. Viser liten forbedring i disse ferdighetene. Ha middels 6

Planlegge og lede idrettsaktiviteter sammen med medelever Planlegge og lede idrettsaktiviteter sammen med medelever Lav Høy basisferdigheter som styrke, utholdenhet og hurtighet. Ha en viss teknisk ferdighet i for eksempel friidrett og turn. Viser svært liten forbedring i disse ferdighetene. Ha dårlige basisferdigheter som styrke, utholdenhet og hurtighet. Kunne planlegge en kroppsøvingstime med varierte øvelser og aktiviteter. Opplegget bør vise svært god kunnskap og refleksjon om treningsprinsipper om idretten som er tema. Vise kreativitet ved å kunne sette sammen et treningsprogram med egen personlige særegenhet. Kunne gjennomføre timen og lede klassen tydelig og strukturert. Kunne evaluere og reflektere over det planlagte og gjennomførte opplegget. Oppvarming, hoveddel og avslutning. Kunne planlegge en kroppsøvingstime med varierte øvelser og aktiviteter. Opplegget bør vise god kunnskap og refleksjon om treningsprinsipper om idretten som er tema. Kunne gjennomføre timen og lede klassen tydelig og strukturert. Kunne evaluere og reflektere over det planlagte og gjennomførte opplegget. 6

Middels Lav Kunne planlegge en kroppsøvingstime med varierte øvelser og aktiviteter. Opplegget bør vise noe kunnskap og refleksjon om treningsprinsipper om idretten som er tema. Kunne gjennomføre timen og lede klassen strukturert. Klarer i liten grad å evaluere og reflektere over det planlagte og gjennomførte opplegget. Klarer å finne noen øvelser og aktiviteter uten en begrunnelse for valget de har tatt. Klarer ikke å evaluere eller reflektere over opplegget. Klarer ikke å planlegge en kroppsøvingstime eller lede klassen gjennom aktiviteter. KOMPETANSEMÅL Praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø. Høy FRILUFTLIV KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Deltar på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, skog og strand) med hensiktmessig bekledning og utstyr. Er svært aktiv i og ta initiativ til aktiviteter. Er med å veilede og hjelpe medelever på eget initiativ. Deltar på turer i ulike naturmiljø (som f.eks KARAKTER 6

Orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjøre greie for andre måter som en og kan orientere seg på. Middels Lav Høy Middels vann, fjell, skog og strand) med hensiktmessig bekledning og utstyr. Er aktiv i og tar initiativ til aktiviteter. Deltar på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, skog og strand) med hensiktmessig bekledning og utstyr. Er noe aktiv og deltar i aktivitetene. Deltar på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, skog og strand) med hensiktmessig bekledning og utstyr. Følger beskjedene som blir gitt. Er med på tur. Er negativ til aktiviteter og forslag. Viser lite hensiktsmessig bruk av bekledning og utstyr. Kunne målestokk, fargekoder og symboler på kart. Klarer å bevege seg fra A til B på en rask måte ved hjelp av kart og kompass i ukjent terreng. Kunne finne himmelretninger ved hjelp av tegn i naturen. Kunne målestokk, noen fargekoder og symboler på kart. Klarer å bevege seg fra A til B ved hjelp av kart og kompass i ukjent terreng. Kunne finne himmelretninger ved hjelp av tegn i naturen. Kunne orientere et kart etter terrenget. Kunne bevege seg fra A til B ved hjelp av kart i kjent 6

Lav terreng. Kunne noen naturtegn. Viser noe kartforståelse. Kunne bevege seg fra A til B ved hjelp av kart i kjent terreng. Viser lite kartforståelse. Klarer ikke å orientere seg i naturen og kan ingen naturtegn. KOMPETANSEMÅL Planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening over en periode, og benytte digitale redskap i arbeidet. AKTIVITET OG LIVSTIL KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Høy Kunne pl anlegge og gjennomføre et egentreningsopplegg som inneholder disse hovedelementene: et klart definert mål i forhold til eget ståsted ved start, hensiktsmessig treningsform, detaljert plan for hver av treningsøktene. Kunne vurdere hvordan og hvorfor resultatet ble som det ble. Kunne reflektere om hva som burde gjøres annerledes for å oppnå en maksimal forbedring. Opplegget skal lages med hjelp av digitale verktøy som Word. Oppgaven skal se ryddig og strukturert. Kunne planlegge og gjennomføre et egentreningsopplegg som inneholder disse hovedelementene: et klart definert mål i forhold til eget ståsted ved start, hensiktsmessig treningsform, detaljert plan for hver av treningsøktene. Kunne vurdere hvordan og KARAKTER 6

Middels Lav hvorfor resultatet ble som det ble. Opplegget skal lages med hjelp av digitale verktøy som Word. Kunne planlegge og gjennomføre et egentreningsopplegg som inneholder noen av disse hovedelementene: et klart definert mål i forhold til eget ståsted ved start, hensiktsmessig treningsform, detaljert plan for hver av treningsøktene. Gjør et forsøk på å vurdere hvordan og hvorfor resultatet ble som det ble. Opplegget skal lages med hjelp av digitale verktøy som Word. Viser lite struktur og ryddighet i den skriftlige innleveringen. Kunne planlegge og gjennomføre et egentreningsopplegg som inneholder noen av disse hovedelementene: et klart definert mål i forhold til eget ståsted ved start, hensiktsmessig treningsform, detaljert plan for hver av treningsøktene. Klarer i liten grad å planlegge og gjennomføre et egentreningsopplegg.