Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Like dokumenter
Framtidsscenarier for jordbruket

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hvordan blir klimaet framover?

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

En framtid du ikke vil ha. Global oppvarming: Forutsetninger, risiko og sannsynlige konsekvenser FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2015

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Hvor står vi hvor går vi?

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

Vær, klima og klimaendringer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Dette er alvor. Klimaseminar Norsk landbruksrådgivning Værnes oktober Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark og Fedre for klimakutt

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Klima og skog de store linjene

Tørkesommeren 2018 og framtida

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimaproblemer etter min tid?

Framtidige klimaendringer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug

Klimatilpasning Norge

Luft og luftforurensning

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Kva vert konsekvensane av klimaendringane?

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Rapporten Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge åtte år etter

Er klimakrisen avlyst??

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Meteorologisk institutt

ØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?

Vær-/klimavarsel for Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter.

Er vi klar over klimaendringene?

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Klimaendringer i polare områder

Utfordringer og muligheter

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Klima i Norge Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon Hans Olav Hygen

Drøvtyggere og klimagasser

FNs klimapanel rapport 5 (AR5) noen smakebiter av nye funn. Grete K. Hovelsrud Nordlandsforskning og CICERO senter for klimaforskning

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Klimasmart storfeproduksjon

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Transkript:

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert

Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Videre oppvarming av kloden 1,5 0 C i 2030 2 0 C i 2045 3 0 C kan verden ha i 2065 4 0 C kan verden ha i 2080

Mitt foredrag: 1. Forskning og forutsetninger 2. Konsekvenser av global oppvarming ved 2, 3 og 4 grader. 3. Gjennomsnitt skjuler virkeligheten 4. Norsk matforsyning og klima

Forskning og forutsetninger

Forutsetning: Norge alene i verden? Cicero 2009: Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge. Det skulle dekke alt eller?? Nei: «Mulige konsekvenser for Norge av ulike virkninger i andre land er ikke vurdert i denne rapporten»

Forutsetning: Planter påvirkes bare av 3 faktorer? Stortingsmelding 21/2012: Norsk klimapolitikk: «Produktiviteten i jord- og skogbruk vil kunne øke på grunn av lengre vekstsesong og økt konsentrasjon av CO 2 i atmosfæren»

Forskningen bak hadde følgende forutsetninger i modellene for plantevekst: 1. Forventet gjennomsnittlig temperatur i vekstsesongen. 2. Forventet lengde på vekstsesongen. 3. Økt konsentrasjon av CO 2 i atmosfæren.

Status norsk kornproduksjon: 20 % nedgang i norsk kornproduksjon siste 15 år. Ikke avlingsøkning siden 1995. 10 % avlingsreduksjon de siste 10 år. Men det har jo vært 0,5-1,5 grad varmere vekstsesong????

Endret nedbørsmønster, styrtregn, flom og høye temperaturer, betyr mer enn lengre vekstsesong, økt temperatur og CO 2 - konsentrasjonen i atmosfæren

Et eksempel på hvordan lese klimaforskning:

Professor Asseng et al 2015: Ricing temperatures reduse global wheat production Verdens hveteproduksjon ved 2 graders global oppvarming: Asseng: 12 % lavere avling av hvete i verden ved 2 graders global oppvarming

Asseng sine forutsetninger: Økt gjennomsnittlig temperatur

Professor Tim Wheeler og Professor Jørgen E. Olesen: «De vanligste modellene for kornavlinger i verden er for optimistiske fordi de ikke har med:» Ekstra varme perioder kan skade avlinger mer enn gjennomsnittlig høyere temperatur. Alt over 34 grader skader veksten 32-35 grader i blomstring skader pollinering. Økt fordamping øker plantenes vannbehov. Høy temperatur gir raskere modning og dermed liten avling. I tillegg kommer ekstremvær og endret nedbørsmønster, flom og tørke

Hvor stor global hveteproduksjon kan vi egentlig forvente ved 2 grader?

W. Schlenker og M. Roberts 2009: Modellberegninger for mais og soya i USA. Forutsetning: Forventede temperaturer pr dag ved 2 graders G.O. Ellers ingen ekstremer eller endret nedbørsmønster: Avlingene av mais og Soya ned med 30-46 % USA produserer 41 % av all mais og 38 % av all soya i verden.

Altså - hvis du leser klimaforskning: Sjekk forutsetningene

World Bank: Turn down the heat 2013 og 2014. Eksempler på forventede kornavlinger ved 2 graders G.O: Hvete i Brazil; 40-50 % lavere avling. Hvete i Mellom-Amerika; > 50 % lavere avling. Mais i Brazil; 15-30 % lavere avling. Mais i Mexico: 45 % lavere avling. Soyabønner i Brazil: 50-70 % lavere avling. Hvete i Middelhavslandene og landene på Balkan; 40-50 % lavere avling. Ukraina og Sentral-Asia; 20-50 % lavere avlinger av de fleste vekster.

Norsk matvaresikkerhet nå: 48 % av folkets mat er produsert i Norge. 38 % av folkets mat er produsert av norske arealer. Hvis Norge skal være sjølforsynt med kraftfôr: 1,4 mill daa med erter (teoretisk mulig 250.000 daa) Totalt 6,3 mill daa bare til kraftfor

Norsk matforsyning er ekstremt 2016-2030: avhengig av import Stor risiko for prissjokk på hvete, ris, mais eller soya. 2030-2050: Økende priser inntil politikk avgjør hvem som får kjøpe

Norsk matforsyning og klima Endret klima i Norge skader norsk matproduksjon Endret klima i verden vil redusere mulighetene for import av mat og fôr. Grep 1: Tilpasning Grep 2: Halvert kjøttforbruk Grep 3:?? NB: Landbrukets klimautfordring er alles utfordring

Gjennomsnitt skjuler mye

Voss? Lillehammer? Trysil? Odda? Flåm? Aurland? Flatanger?

Konsekvenser av 2, 3 og 4 grader global oppvarming

+ 2 grader = En meget vanskelig verden Temperatur: + 1-4 grader. Normal temp i Europa lik hetesommeren 2003. 50-100 ekstremvarme dager i tropiske og subtropiske byer. Hetebølger: Hetebølger i hele verden. Verst i tropene Matproduksjon: Under 80 %. Størst nedgang i tropene Natur: 25 % arter av planter og dyr tåler ikke + 2 grader. Hav: Arter skades av lav ph og undermetning av kalsiumkarbonat. Havstigning: 0,5-1 meter pr århundre Ekstremvær: Problematisk Tilbakekoblingene: Starter eller har startet Bo og leveområder: 1-2 milliarder mennesker kan ikke lenger bo i tropiske og sub-tropiske land.

Bo og leveområder: Nord Mellom Tropene Mellom s

+ 3 grader = En håpløs verden Temperatur: +2-8 grader. Normal temp i Europa 2 grader over hetesommeren 2003. Hetebølger: Vanlig med hetebølger som Russland 2010. Verst i tropene Matproduksjon: Under 60 %. Størst nedgang i tropene Natur: 50 % arter av planter og dyr tåler ikke + 3 grader. Hav: 50 % mindre fisk Havstigning: 0,5-1 meter pr århundre Ekstremvær: Veldig problematisk Tilbakekoblingene: Kraftig og økende varmepådriv Bo og leveområder: Nord-s, Mellom nord og fjell

Bo og leveområder: Nord Mellom Her bor det svært få mennesker ved 3 graders global oppvarming Tropene Mellom s

4 grader = Det blir bare verre Temperatur: +3-11 grader. Normal temp i Europa 4 grader over hetesommeren 2003. Hetebølger: Hetebølger som verden aldri har opplevd. Verst i tropene Matproduksjon: 40-20 %. Natur: Svært ødelagt Hav: Lite fisk Havstigning: 0,5-1 meter pr århundre Ekstremvær: Ekstremt problematisk Tilbakekoblingene: Styrer videre oppvarming. Bo og leveområder: Nord-s, og fjell

Bo og leveområder: Nord Mellom Her bor det svært få mennesker ved 4 graders global oppvarming Tropene Mellom s

Det eneste som virkelig hjelper: Kutte utslipp fra fossile kilder med 5 % per år.

Været i Østfold ved + 2 grader Obs: Gjennomsnittsverdier Vår: 10-20 % mer regn Sommer: 30-40 % mindre regn Høst: Som nå Vinter: 40 % mer nedbør 300 % flere dager med ekstremregn 30-50 % sterkere ekstremregn Sommer: 15-30 døgn over 20 grader Stor og økende fare for tørke og skogbrann Tilpasning kan hjelpe litt. MEN: Det blir meget ressurskrevende å opprettholde matproduksjonen også i Østfold

Hva bør vi bønder gjøre: Bonden må fortelle politikere og folk flest at vi ikke vil klare å opprettholde matforsyningen til folket ved + 2 grader. Da kan vi kanskje få en klimapolitikk som gir Norges bidrag til at vi ikke får + 2 grader om 30 år

Hvordan redusere klima-avtrykket fra landbruket: Redusere kjøttforbruket til det norske folk. Bedre folkehelse Økt matproduksjon Mindre avhengighet av importert mat og fôr Kjøtt fra ammeku og sau kuttes først. Mer kløver og mindre nitrogen til eng. Tiltakene fra rapporten Landbruk og klimaendringer 2016.

Superforutsetningen: De store tilbakekoblingene: Mer varme gir mer vanndamp i atmosfæren. Is- og snøflater som erstattes av vann eller barmark Metan og CO 2 fra tundra og permafrost som tiner (Tundraen Inneholder 3 ganger mer karbon enn atmosfæren) Metanhydrat i arktisk hav Litt med hos IPCC (Omtrent like mye C i metanhydratene som i alle kjente reserver av fossil energi) Frigjøring av CO 2 fra natur og jord (Jord inneholder dobbelt så mye karbon som atmosfæren) Litt med hos IPCC Helt med hos IPCC Litt med hos IPCC Litt med hos IPCC

Men hvordan går det? Kornart Avling i kg per daa Østlandet Snitt 1990-2009 2010 2011 2012 2013 2014 Hvete 437 460 385 410 388 474 Bygg 358 370 334 366 323 382 Havre 375 393 323 335 326 385 Temperatur JJA gj.snitt avvik fra normalen 0,5 0,8 0,9-0,5 0,8 1,5 Nedbør JJA avvik fra normalen +35 % +93 % +50 % +26 % +3 % Endret nedbørsmønster, styrtregn, flom og høye temperaturer, betyr mer enn lengre vekstsesong, økt temperatur og CO 2