Jordbruksforhandlinger Hva betyr de for landbrukets organisasjoner? 22. juni 2018 Anders J. Huus
Forhandlingsretten Det forhandles om inntektsmuligheter Ikke garantert inntekt! Hovedavtalen av 1950 Forhandler om: - administrerte priser (målpriser) på råvarer - direkte støtte (tilskudd) - utviklingsprogram (miljø, økologi, bygde- og nær.utvikl.) Forhandler ikke om: - toll og importbestemmelser - skatter og avgifter - lover og forskrifter Gir oss en RETT, men også PLIKTER
Hvorfor jordbruksforhandlinger? Gir bøndene økt innflytelse over egne rammevilkår, samtidig som det gir landbruket en forpliktelse til å stå inne for inngått avtale. Gir økte inntektsmuligheter til bøndene. Setter landbruket på den politiske dagsorden og øker kunnskapen om landbrukspolitikken.
Rollefordeling Faglag. Forhandler for bøndene Samvirke. Utøver landbrukspolitikk ved å ta ut framforhandlede målpriser. Gir råd Mottar tilskudd på vegne av bøndene. Frakt, prisnedskriving Mottar tilskudd Norsk landbruksrådgiving Avlsorganisasjoner Orkla Bank, forsikring Opptatt av kundenes rammevilkår
Markedsregulators roller Jordbruksorganisasjonene påtar seg gjennom markedsregulerende tiltak og prisnoteringer å holde gjennomsnittsprisene på de enkelte varegrupper for avtaleperioden på eller under de avtalte målprisene. Vurdere markedsbalansen Jordbruksavtalen L.dir kontrollerer Ta ut målpris Gjennomføre markedsregulering L.dir senker toll
Gjennomslag for virkemidler som gir bedra markedsbalanse Det er forhandlet fram virkemidler som vil bidra til bedre markedsbalanse for svin og sau/lam. Regulering innenfor svineproduksjonen (gjennom regulering av smågrisproduksjon og innstramminger i engangspurkeproduksjonen) «NB/NBS kan, dersom markedsregulator har oppfordret produsentene til å gjennomføre produksjonsregulerende tiltak, oppfordre produsentene til å følge markedsregulators råd» (sikre sammenheng mellom ansvaret for overproduksjon og muligheten til å regulere markedet) Eks: «svinedugnad»/ «lammedugnad» Det skal ikke gis investeringstilskudd til sau/lam i 2019 av hensyn til markedssituasjonen.
Vår Forhandlinger Jordbruksforhandlingens gang Lokallag, fylkeslag og aktører i landbruksnæringa innspill til partene. Budsjettnemnda ferdigstiller grunnlagsmaterialet Representantskapet gir forhandlingsutvalget sitt mandat Norges Bondelag og Norsk Småbrukarlag sammenstiller felles krav- Jordbrukets krav Staten: Tilbud. Forhandle eller ikke?? Forhandle: Partene argumenterer for forslagene Sonderinger for løsninger En eller alle partene kan velge å gå i brudd => forhandlingene fortsetter mellom gjenværende parter. Brudd - Tilbud til Stortinget. - Vi; aksjoner Uansett avtale eller brudd, det blir en ny jordbruksavtale
Ingen forhandlinger er like.. 2017: Brudd+ Fordelingsforhandlinger
Ulik tolkning av nytt inntektsmål En samlet næringskomite har uttalt: «inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.» Hvordan oppnå målet? Årets avtale reduserer ikke inntektsgapet.
Ramme for jordbruksavtale
Finansiering Pris?? Budsjett?? Pris: Melk, (svinekjøtt). Neppe mye. Budsjettendringer 5 siste år: 0 kr (-250) 40 mill. kr 100 mill. kr 377 mill. kr 770 mill. kr
Bedra struktur i årets jordbruksavtale sammenlignet med tilbudet Det innføres et nytt tilskudd til små og mellomstore melkebruk. Det settes av 146 mill. kr til ordningen. Bunnfradraget videreføres på 6000 kr (foreslått økt til 8000 kr). Tilskudd til bratt areal styrkes gjennom RMP. Geografisk prioriteres Vestlandet i årets jordbruksavtale ved for eksempel en ny arealtilskuddssone.
Nytt tilskudd til små og mellomstore melkebruk 35 000 Sats per bruk 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 0 10 20 30 40 50 60
Takk for meg