Bygningar og dyrevelferd: Kva veit vi om utforming av eit optimalt miljø for geit?

Like dokumenter
Sosialt og fysisk miljø for geit, ; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe

Atferdsbehov og sosialt miljø for geit

Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?

Hus og innredninger for geit. Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Forskrift om velferd for småfe

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Termoregulering hos husdyr

Redusert antall eteplasser til sau

Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Golv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta

FåreBygg. Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi

Hus for storfe Norske anbefalinger Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Utegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad

Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov

Effekt av ulike former for mijøberikelse til hest

Bygg til ammeku. Siljan, Svein Ivar Ånestad

Helse og Velferd for småfe

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

Sauehold. Møte Skaun Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

Hvordan bygge funksjonelt, rasjonelt og billig - men likevel godt nok

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

NLH-rapport 10/2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger. Knut Egil Bøe og Kjartan Nyhammer

BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON. Gardermoen, Per Olav Skjølberg

Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift

Effekt av lav temperatur på fysiologisk respons og valg av liggeunderlag for geit

Tett liggeareal til økologisk sau

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura

Sau. Møte Skaun Aktuelt lovverk for saueholdere.

Fjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge

Forord. Denne masteroppgaven ble utført ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap i perioden høsten våren 2007.

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.

IBU-møte Innovasjon Norge

Atferdsbehov, oppstallingsmiljø og velferd hos oppdrettsrev. Anne Lene Hovland, IHA 15.Mai 2014

Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold

Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov

Effekter av gruppstørrelse på sosial atferd hos geit

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Grov flistalle til sau og storfe

Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring

INNHOLD. FOR nr 665: Forskrift om hold av storfe

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,

EKSTRA SKILLEVEGGER PÅ LIGGEAREALET EFFEKT PÅ LIGGEATFERD OG SOSIALE INTERAKSJONER

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura

Lene Nilssen

Kalven vår viktigste ressurs

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer

Tett liggeareal til økologisk sau

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS

Fiberrikt fôr til purker

Unge søyers preferanser for golvtyper ved lave temperaturer

Sårskader i løsdriftsfjøs

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Forsker på hestens termoreguleringsevne

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Oppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

Velferd hos kalver i kaldfjøs

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Comfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar.

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?

Noras HUS bedre bygninger for geit. Svein Johnsen (avd.leder/siv.ing) i samarbeid med Trond Ulrik Dahle (fylkesagronom) Fylkesmannen i Nordland

Miljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia

Praktisk forvaltning av dyrevelferdsloven på Vestlandskysten

Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon

Senter for husdyrforsøk

Arne Rognmo, Karl Annar Markussen, Endre Jacobsen og Arnold us 'Se hytte Blix.

ERFARING MED HÅNDTERING AV, OG AVKORTING I DYREVELFERDSSAKER. Marius Nilsen, Harstad kommune

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit

Husdyretologi med atferdsøkologisk perspektiv

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: Friskare geiter kurs nov. 2010

RAPPORT Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013 STORFE MED UTEGANG

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Individualdistanse hos to ulike saueraser

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar

Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos SVEIN VIDAR REPSHUS.

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Fôrsøl ved bruk av rundballehekker

52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon

REINT DYR REIN SKROTT

Sikker håndtering av husdyr under slokkeinnsats

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

Transkript:

Bygningar og dyrevelferd: Kva veit vi om utforming av eit optimalt miljø for geit? Inger Lise Andersen, forsker Knut Egil Bøe, professor Universitet for miljø og biovitenskap, UMB Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap

Framtidsutsikter for geitenæringa i Norge: Byggekostnader og forskrifter Gjennomsnittlig investeringskostnader for geitehus i Norge i dag ligger på omkring 21 250 per geit (Johnsen, 2003) Med nye forskrifter og retningslinjer som innebærer større arealkrav, vil disse kostnadene kunne øke Men: Geitedagane 2006 2

Stordriftsfordeler og bygninger Sammenhengen mellom antall båsplasser det bygges for og kostnaden per båsplass. Figuren er en sammenstilling av 48 ulike byggeprosjekter med løsdriftfjøs for storfe oppført i perioden 1997 2000. I kostnaden ligger gjødsellager og noe plass for rekruttering. Fôrlager er ikke medregnet. Geitedagane 2006 3

Framtidsutsikter for geitenæringa i Norge: Dyrevelferd og lønnsomhet En lønnsom produksjon i Norge forutsetter derfor større enheter, enkle driftsformer og en rasjonell drift Dette kan under gitte forutsetninger også bety en forbedring i dyrevelferden fordi en slik drift stiller større krav til bingearealer, fleksible løsninger, bedre innretninger for håndtering av dyr, mer systematisk management, samt flere dyr per gruppe og mer rasjonelle fôringsløsninger enn i små besetninger Geitedagane 2006 4

Framtidas løsninger? Geitedagane 2006 5

Forskrift om velferd for småfe, 18. feb. 2005 1. Formål: legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit, og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov Foreløpig av en generell karakter siden det foreligger lite vitenskapelig dokumentasjon på miljøkrav hos geit Retningslinjer vil etter hvert kunne gi mer veiledende opplysninger Geitedagane 2006 6

Forskrift om velferd hos småfe 17. Driftsformer med enkle dyrerom og utegang Tilgang på liggeunderlag med tilfredsstillende varmetekniske egenskaper, og alle dyr skal kunne ligge samtidig Ikke metall eller betong Minimum tre tette vegger og tak på liggeområdet- beskyttelse mot vind og nedbør Etableres fôringsplass som gjør det mulig å fôre dyrene på en god måte Særskilt plass og mulighet for oppvarmet rom om vinteren for dyr som trenger spesielt tilsyn eller stell Geitedagane 2006 7

Termoregulering Termonøytral sone Dyrets varmeproduksjon (W) Utålelig kulde Kald sone Metabolsk termoregulering Kroppstemperatur Kjølig sone Komfort sone Nedre kritiske temperatur Effektiv omgivende temperatur Geitedagane 2006 8

Tiltak for å redusere varmetapet i kjølig sone Vasokonstriksjon Øket fettlag Lengre/bedre pels Hår reiser seg Sosial termoregulering Søke ly Endre liggestilling Endre retning når står Redusere aktivitet Geitedagane 2006 9

Andre klimafaktorer Fordamping Vind Varmeledning til/fra underlaget Geitedagane 2006 10

Uisolert hus for geit 1996/97 20,0 15,0 10,0 5,0 - -5,0-10,0-15,0-20,0 28.okt 05.nov 13.nov 21.nov 29.nov 07.des 15.des 23.des 31.des 08.jan 16.jan 24.jan 01.feb 09.feb 17.feb Geitedagane 2006 11 Lufttemperatur (døgnmiddel C)

Uisolert hus for geit Effekt på melkemengde 1996/97 2,00 Melkeytelse (kg. pr. dyr og dag) 1,90 1,80 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 Isolert hus Uisolert hus 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 Uke Geitedagane 2006 12

Golvtyper i norske geitebesteninger Trenger geita mykt liggeunderlag? Simensen, 2002 Andel besetninger (%) Strekkmetall 65 Tregolv 14 Strekkmetall og tre 18 Halmtalle 1 Andre 2 Geitedagane 2006 13

Preferanse for liggeunderlag ved ulik temperaturer Geitedagane 2006 14

3 behandlinger med 2 typer golv i hver på liggeområdet (parvise valg) 2 temperatur perioder (+10 vs. -12 C) Fysilogsk respons 1000 1000 A B 600 C 900 Geitedagane 2006 15

Virkning av lav temperatur Forsøk 1 Forsøk 2 +10 C -12 C +10 C -8 C Ligge (% av tot. obs) 73,2 63,8 73,7 65,4 Stå (% av tot. obs) 6,6 8,0 5,7 10,2 Beveger seg (% av tot. obs) 2,2 3,5 1,3 1,5 Spiser (% av tot. obs) 18,1 24,7 19,4 22,9 Geitedagane 2006 16

Fysiologisk respons nmol/l 120 115 110 105 100 95 90 85 Tyroxin (T4) b b a -6-3 0 1 2 7 14 Dag Geitedagane 2006 17

W a r m C o l d 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 a a b b c Exp. Wood Wood Straw Straw Mattress Metal wood vs. straw exp. met. vs. wood a Exp. Wood Wood Straw Straw Mattress Metal exp. met. vs. wood Experiment 1 Experiment 2 d b wood vs. straw c c d straw vs. mattr. d straw vs. mattr. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 c d Exp. Straw Wood Mattress Exp. Mattress Metal Metal exp. met. vs. straw Exp. Metal c wood vs. mattr. a b exp. met. vs. mattr. Straw Wood Mattress Exp. Mattress Metal exp. met. vs. straw d a b wood vs. mattr. exp. met. vs. mattr.

Antall som viser preferanse, forsøk 1 10 C -12 C Strekkmetall 5/9 2/9 Tett tregolv 1/9 6/9 Ingen klar preferanse 3/9 1/9 Tett tregolv 8/9 5/9 Halm 0/9 2/9 Ingen klar preferanse 1/9 2/9 Halm 0/9 1/9 Madrass 9/9 7/9 Ingen klar preferanse 0/9 1/9 Geitedagane 2006 19

Antall som viser preferanse, forsøk 2 10 C -8 C Strekkmetall 9/9 4/9 Halm 0/9 4/9 Ingen klar preferanse 0/9 1/9 Tett tregolv 2/9 2/9 Madrass 6/9 6/9 Ingen klar preferanse 1/9 1/9 Strekkmetall 5/9 5/9 Madrass 4/9 3/9 Ingen klar preferanse 0/9 1/9 Geitedagane 2006 20

Videre forsøk med preferanse for liggeunderlag, ved Senja VGS Hvor mye geitene lå på hvert underlag (% av tot. obs. ligger) 60 b 50 40 30 20 10 ab ac ab c 8 Preferanse for liggeunderlag (andel geiter som lå på de respektive unerlagene i mer enn 50% av liggetiden) 0 Strekkmetall Madrass Plast spalter Sand Foran fôrbrettet 7 6 5 4 3 2 1 0 Strekkmetall Madrass Plast spalter Sand

Oppstalling, enkle dyrerom og utedrift Viktige momenter i forhold til 10. Dyrerom: Sosial kontakt Hvordan gruppere og integrere nye dyr? Hvor store grupper? Bevegelse Hvilkearealkrav? Utforming? Naturlige atferd Behov for miljøberiking og sysselsetting? Behov for å klatre? Geitedagane 2006 22

Atferdsbehov hos geit Sterk sosial motivasjon (separasjonsangst), stabile grupper, ekstremt interaktiv og høyt aggresjonsnivå i situasjoner med konkurranse, samtidig som de er ekstremt individualister/opportunister i enkelte sammenhenger Sterkt utforskende av natur Selektiv beiter Vaktsom Med tanke på hvilemønster og liggeplass, er geitene nøye med at det skal være tørt og reint, og liker også tak over hodet (i vill tilstand ligger de gjerne direkte på fjell eller i huler på sand, avh. av hvilke områder de er i), samt at de sjelden ligger med kroppskontakt dersom det er mulig å unngå det (med mindre det er snakk om dyr som er oppfostret sammen) Geitedagane 2006 23

Oppstalling, enkle dyrerom og utedrift Viktige momenter i forhold til 11. Oppstalling: Areal per dyr og totalareal skal være tilpasset dyrenes behov Hvor mye liggeareal og aktivitetsareal bør geita ha for å minimere aggresjonsproblemer og sosialt stress, samt sikre et optimalt hvilemønster? Hvor mange eteplasser er det behov for? Tørr og trekkfri liggeplass, der alle kan ligge samtidig Er ulike typer spaltegolv et akseptabelt golv eller bør det være tett golv for voksne dyr? Små lam og kje skal ha tilang til tett liggeunderlag med tilfredsstillende varmetekniske egenskaper Hvilke alternativer foretrekker kjeene ved ulik romtemperatur? Hvor sensitive er kjeene for kuldestress? Spalteåpninger og hull i strekkmetall skal være tilpasset dyrenes størrelse Betyr dette at ungdyr må være adskilt fra eldre dyr eller bør man tilpasse dette etter de minste dyra? Småfe som føder i binge med flere dyr skal gis mulighet for isolasjon Geitedagane 2006 24

24. Mosjon, uteområdet og klima Skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året med mindre det er dyrevernsmessige hindre, som f. eks. ekstreme klimaforhold Skal når forholdene ligger til rette for det gis adgang til uteområder også utenom ordinær beitesesong Driften skal være tilpasset de klimatisk forhold Geitedagane 2006 25

Arealkrav Det mest vanlige i nåværende norske besetninger: 0,6-0,8 m 2 (totalareal) Sveitsiske forskrifter krever: 1.0 m 2 (totalareal) Regelverk for økologisk geitehold i Norge som krever 1,5 m 2 totalareal og 0,75 m 2 tett golv ligger nært opptil det sveitsiske regelverket I tillegg til de velferdsmessige fordelene ved større areal, kan det være strategisk lurt for næringa i Norge å legge seg på det samme nivå som land vi liker å sammenligne oss med Geitedagane 2006 26

Foreløpige resultater

0,50 m2 pr. dyr 0,75 m2 pr. dyr 1,00 m2 pr. dyr 3000 1000 500 750 Ett pla 1500 2000 1000 Forsøk med ulikt liggeareal til geit To plan 2000 Geitedagane 2006 28

Hvilemønster effekt av liggeareal og bruk av to etasjer Størrelse på liggearealet, m 2 /goat En eller to etasjer 0.5 0.75 1.0 P-verdi En etasje To etasjer P-verdi Ligger 61.2±2.1 64.1±2.6 66.1±1.4 <0.01 63.8±2.2 63.8±2.1 0.99 Ligger i aktivitetsomr. 15.8±2.7 12.8±2.7 4.2±1.3 <0.01 8.9±2.2 13.0±1.8 0.14 Ligger samtidig 4.2±1.7 8.5±3.4 21.1±4.3 <0.001 13.4±3.5 8.4±2.8 0.07 Ligger i kontakt med annen geit Ligger mot vegg 6.8±1.9 5.2±1.4 2.9±1.4 0.17 7.2±1.5 2.7±0.8 <0.01 67.9±3.3 77.6±3.9 82.3±2.2 <0.01 74.3±2.7 77.5±2.9 0.35 Geitedagane 2006 29

Aggresjon effekt av liggeareal og bruk av to etasjer 0.5 0.75 1.0 P-verdi En etasje To etasjer P-verdi Snuse/utforske 0.7±0.2 1.2±0.3 1.0±0.3 0.40 1.2±0.2 0.8±0.2 0.28 Stange mot hoderegionen Stange mot resten av kroppen body 2.2±0.5 2.8±0.8 3.7±1.1 0.7 3.6±0.9 2.3±0.4 0.73 1.3±0.3 1.2±0.4 1.8±0.5 0.31 1.6±0.4 1.3±0.3 0.30 Fortenge 1.8±0.3 2.8±0.6 2.1±o.3 0.08 3.0±0.5 1.6±0.2 < 0.01 Jage 0.4±0.2 0.4±0.2 0.5±0.2 0.79 0.6±0.2 0.2±0.1 0.08 True 0.8±0.3 0.7±0.3 0.8±0.4 1.0 1.0±0.3 0.6±0.1 0.25 Aggr. int. 6.4±0.8 8.0±1.6 8.9±2.1 0.4 9.7±1.6 6.0±0.7 < 0.05 Unngå 0.9±0.3 0.8±0.2 1.1±0.3 0.28 1.2±0.2 0.7±0.1 < 0.05 Trekker seg tilbake 3.7±0.8 3.9±1.3 4.1±1.2 1.0 5.0±1.2 2.9±0.4 0.08 Geitedagane 2006 30

Liggehyller reduserer aggresjon! Geitedagane 2006 31

Bruk av liggehyllene 60 50 Goats lying on first vs. second floor at large lying space a c a c First level Second level % of obs. 40 30 20 10 b d 0 One goat Two goats Three goats Geitedagane 2006 32

Time spent resting 80 70 60 One-level pen with small lying area Two-level pen with small lying area % of tot. obs. 50 40 30 20 10 90 80 70 Rank 1 Rank 2 Rank 3 Rank 4 Time spent resting in the activity area One-level pen with small lying area Two-level pen with small lying area Hvilemønster og sosial rang % of observations lying 60 50 40 30 20 10 0 Rank 1 Rank 2 Rank 3 Rank 4 Geitedagane 2006 33

Hvilemønster og sosial rang 120 100 Time spent resting against a pen wall One-level pen with small lying area Two-level pen with small lying area % of obs. lying 80 60 40 20 0 Rank 1 Rank 2 Rank 3 Rank 4 Geitedagane 2006 34

Arealkrav for voksne melkegeiter med og uten horn, Tänicon, Switzerland (Lorentz et al., 2004) Golvareal per dyr (m 2 ) Atferd m/horn u/horn Avstandsindeks mellom dyr 2.0 1.5 1 2 1.5 1 0.8 0.8 0.7 0.8 0.8 0.7 Liggetid 72.5 a 79.6 a 66.8 b 76.2 a 74.5 a 70.5 b Aggressive interaksjoner 0.4 0.4 0.5 0.2 0.3 0.4 Geitedagane 2006 35

Forsøk med antall geiter per eteplass 1:1 1:2 1:3 Geitedagane 2006 36

Forsøk med antall geiter per eteplass ved fri grovfôrtildeling Atferder Antall geiter per eteplass Grovfôrtype 1 2 3 Silo Høy Spiser 19.9 ± 1.1 a 14.9 ± 0,8 b 12.0 ± 1,7 c 13.4 ± 0.5 a 17.2 ± 1.0 b CV for spiser (%) 23.8 ± 2.5 a 31.9 ± 3.4 a 43.2 ± 5.5 b 27.7 ± 2.2 a 38.4 ± 4.4 b Står I kø 0.6 ± 0.2 a 2.8 ± 0.5 b 3.2 ± 0.4 b 1.4 ± 0.2 a 3.1 ± 0.5 b Står/beveger seg 27.1 ± 1.3 25.7 ± 1.0 25.2 ± 1.0 27.5 ± 0.8 a 24.5 ± 0.9 b Ligger 51.0 ± 1.7 a 54.1 ± 1.2 ab 56.5 ± 1.2 b 55.1 ± 1.0 52.6 ± 1.4 Fysisk fortreng. 12.4 ± 1.0 a 16.4 ± 1.4 b 20.0 ± 2.2 b 9.2 ± 0.6 a 23.4 ± 1.6 b Passiv forteng. 0.8 ± 0.15 a 0.4 ± 0.1 b 0.4 ± 0.12 b 0.5 ± 0.1 0.6 ± 0.1 * Aggr. int. tot. 16.4 ± 1.8 a 19.1 ± 2.3 ab 23.2 ± 3.9 b 12.2 ± 0.9 a 26.8 ± 2.3 b

Antall geiter per eteplass - individuell variasjon i etetid Når vi øker fra 1 til tre geiter per eteplass: 31,2% av dyrene får mer enn 40% reduksjon i etetid på surfôr, og 54,1% får mer enn 40% reduksjon på høy 4,1% av dyrene får mer enn 80% reduksjon i etetid på surfôr, og 10,4% får mer enn 80% reduksjon i etetid på høy Geitedagane 2006 38

Forsøk med antall geiter per eteplass ved fri grovfôrtildeling Fôropptak på gruppenivå 4,5 3,5 a b c 2,5 Surfôr Høy 1,5 0,5 1 2 3 Stor variasjon i daglig fôropptak mellom gruppene: Surfôr: 3,2-4,9 kg; Høy: 0,8-1,5 kg Geitedagane 2006 39

Antall geiter per eteplass - konklusjoner Forsøk med antall geiter per eteplass ved fri grovfôrtildeling Det mest vanlige er at bare 1 geit spiser av gangen At 6 geiter spiser samtidig ble bare observert i 0,3 til 2,3% av observasjonene Mindre enn 1 eteplass per dyr er ikke velferdsmessig forsvarlig innenfor et slikt system! Det er mye som tyder på at geiter har større individualavstand (personlig rom) enn de andre husdyra Geitedagane 2006 40

Sosialt stress under drektighet hvilke konsekvenser har dette for mødre og kje? 4 grupper a 4 geiter hvor de roteres parvis fra binge til binge og inn i nye grupper 1 gang i uken i 7 uker fra og med 5. uke av drektigheten 4 grupper a 4 geiter som får stå i de samme sosiale gruppene hele drektigheten Geitedagane 2006 41

Registreringer Voksne geiter: aggresjon og sosiale interaksjoner, cortisol, vektendring Avkom: antall levende fødte kje, kjønnsfordeling, dødelighet, basalnivå av cortisol, vektutvikling og atferdsutvikling (sosial motivasjon, respons på separasjon fra mor og søsken + motivasjon for å utforske nye elementer i miljøet) Geitedagane 2006 42

Sosialt stress, resultater frekvens av stanging i ustabile kontra stabile grupper Butting/clashing (no. of interactions) 30 Unstable groups Stable groups 25 20 15 10 5 0 1.gr. day 1 1. gr. day 5 2. gr. day 1 2. gr. day 5 4. gr. day 1 4. gr. day 5 7. gr. day 1 7. gr. day 5 2 w. bef. birth, day 1 2 w. bef. birth, day 5 Geitedagane 2006 43

Sosialt stress, resultater frekvens av offensive (jage, true, fortrenginger mfl.) og defensive atferder i ustabile (unngå, tilbaketrekning) kontra stabile grupper No. of interactions 40 35 30 Other off. beh. unstable gr. Other off. beh. stable gr. Def. beh. unstable gr. Def. beh. stable gr. 25 20 15 10 5 0 1.gr. day 1 1. gr. day 5 2. gr. day 1 2. gr. day 5 4. gr. day 1 4. gr. day 5 7. gr. day 1 7. gr. day 5 2 w. bef. birth, day 1 2 w. bef. birth, day 5 Geitedagane 2006 44

Nivå av stresshormon- cortisol hos voksne geiter 12 10 Unstable groups Stable groups 8 6 Cortisol (ng/litre) 4 2 0 Basal, day 1 Basal, day 2 Grouping, day 1 Grouping, day 2 4. grouping, day 1 4. grouping, day 2 7. grouping, day 1 7. grouping, day 2 2 weeks bef. birth, day 1 2 weeks bef. birth, day 2 Last week bef. birth, day 1 Last week bef. birth, day 2 Geitedagane 2006 45

Atferdsforskjeller på kjeene Kje etter sosialt stressa geiter har en mer offensiv atferd: Flere fluktforsøk i sosialtesten ved 1 ukes alder Utforsker fremmed objekt i større grad i separasjonstesten Oppsøker stimuluskje oftere i sosialtesten ved avvenning Geitedagane 2006 46

Hvordan designe optimale miljø i nye bygg? Liggeområde Fôrstasjon med kraftfôr Rundballering Liggeområde Geitedagane 2006 47

Dokumentasjon gjennom forskning og utvikling Erfaringer fra pilotbyggene i NORAS hus Resulater fra vårt geiteprosjekt ved UMB Arealkrav og utforming av liggeareal, UMB Gruppestørrelse og aggresjon, Senja VGS Konsekvenser av regruppering og sosialt stress, UMB Liggeunderlag ved ulike temperaturer, UMB+Senja VGS Antall geiter per eteplass ved fri grovfôrtildeling, Senja VGS Kuldetoleranse, termoregulering, celletall, melkeproduksjon og liggeunderlag Resultater fra forskningsprosjekter i Sveits og Frankrike Geitedagane 2006 48

Takk for oppmerksomheten! Geitedagane 2006 49