NORDÅS BRUK AS VA RAMMEPLAN KANNEVIKNESET Figur 1 Illustrasjonsbilde Kannevikneset (Google Earth) Nesttun 29.06.16
Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 EKSISTERENDE SITUASJON... 4 2.1 Vannforsyning... 4 2.2 Spillvann... 4 2.3 Overvann... 4 3 PLANLAGTE LØSNINGER... 6 3.1 Vannforsyning... 6 3.2 Spillvann... 7 3.3 Overvann... 8 3.4 Flomveger... 9 3.5 Kommunal overtagelse... 9
1 Innledning Denne rammeplanen for vann og avløp er utarbeidet i tilknytning til reguleringsplan 62510000 YTREBYGDA. GNR 121 BNR 53, 54, 273 M. FL., KANNEVIKNESET BOLIGOMRÅDE, i Bergen kommune. Planens hovedformål er tilrettelegging for boliger. Planområdet er på ca. 5,5ha og omfatter eiendommene gnr. 121 bnr. 2, 52, 53, 54, 208, 209, 230, 273, 278, 414, 446, 567, 791 og 848. Planområdet ligger ved Nordåsvatnet, langs vegen Nordåsneset. Området er til dels brattlendt med mye vegetasjon. Det går et bekkedrag gjennom området i nordvestlig retning. Forslagstiller for reguleringsplan er Nordås Bruk AS. Planen er utarbeidet på grunnlag av forslag til reguleringsplan fra Rambøll AS og kart over eksisterende VA-infrastruktur i området, samt annen relevant grunnlagsinformasjon. Side 3 av 9
2 Eksisterende situasjon 2.1 Vannforsyning Nærområdet forsynes med drikkevann fra Kismul vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde på offentlig vannledningsnett i området er normalt maks 120 moh. I vegene Nordåsneset og Nordåsvegen, ligger det i dag kommunale vannledninger på henholdsvis Ø150mm og Ø250mm. Eiendom 121/278 har privat forsyningsanlegg gjennom borehull / brønn. 2.2 Spillvann På eiendom 121/273 er det i dag en kommunal avløpsledning med utslipp til Nordåsvatnet. Bolighus på eiendom 121/278, har også utslipp til Nordåsvatnet. Ellers føres avløp i nærområdet til Flesland avløpsrenseanlegg. I vegene Nordåsneset og Nordåsvegen, ligger kommunale spillvannsledninger på henholdsvis Ø250/225mm og Ø250mm. Disse følger Nordåsneset videre nordover, før det overføres til hovedledning mot Flesland renseanlegg. 2.3 Overvann Planområdet er i dag delvis bebygd med eneboliger. Området ligger på et høydedrag med mye vegetasjon som skrår ned mot Nordåsvatnet. Flere steder er fjellet synlig eller med et tynt vegetasjonsdekke. Det er trolig kort avstand fra terrengnivå ned til fjell gjennom hele planområdet, og derav lite løsmasser til å holde på vann. En bekk renner over eiendom 121/273 mot nordvest med utløp i Nordåsvatnet, like ved naust på eiendom 121/848. Denne er også en naturlig flomveg i området. Ellers vil vannet følge vegen Nordåsneset fram til bekken. Figur 2 Innmålt bekk vest i planområdet Langs nordsiden av Nordåsvegen, mot planområdet, er det tilrettelagt for direkte avrenning mot Nordåsneset. Langs sørsiden av vegen, er det delvis etablert overvannsystem med sandfangskummer. Disse er antatt å ha utløp på nordsiden av vegen, mot planområdet. Side 4 av 9
Basert på tilgjengelig kartdata og befaring av området, er det antatt å være etablert fellessystem i Nordåsneset, eller tilfeldig utslipp av overvannet herfra. Ellers er det naturlig avrenning fra området til Nordåsvatnet. På Nordåshøgda er det etablert overvannssystem med sandfangskummer. Her føres vannet vestover til utslipp i Nordåsvatnet. Nordåsvatnet er saltvann tilknyttet Grimstadfjorden via Nordåsstraumen. 2.3.1 Nedslagsfelt Det er gjort en beregning av nedslagsfelt som fører vann inn mot området. Dette er vist på vedlagte kart. Nedslagsfeltene er bestemt basert på kartstudie og plassering av eksisterende drenering og avskjærende flater. Feltets totale areal er ca. 14,6ha. I sør avgrenses nedslagsfeltet av Nordåshøgda. 2.3.2 Dimensjonerende overvannsmengder For å bestemme overvannsmengder, er det totale nedslagsfeltet delt opp i tre del-felt fra A til C. Felt C ligger ikke direkte innenfor planområdet, men grenser mot dette i øst. Arealet til delfeltene er bestemt gjennom analyse av vannveger frem til konsentrasjonspunktene i feltet, som også er benyttet til å bestemme tilrenningstiden t k. Avrenningskoeffisienten C er basert på delfeltets beskaffenhet og permeabilitet. På Kannevikneset er det noe spredt småhusbebyggelse og ellers naturområde. Selve beregningen er utført ved den rasjonelle metode = : : : ø : (h FELT: A B A 8,9 2,6 C 0,5 0,5 Tk 20 10 i 110 160 = = Q(l/s) 490 208 Beregningene i tabellen viser vannmengder i dimensjonerede regnhendelse med 200 års gjentaksintervall. Overvannsmengdene fremkommer derfor som relativt høye tall. Side 5 av 9
3 Planlagte løsninger Reguleringsplanen for Kannevikneset bnr 121, bnr 2, 52-54, 273 m. fl skal legge til rette for boligbygging, naust, naturområder og forbedre internveg på neset. Planen gir muligheter for etablering av opptil 40 nye boenheter, avhengig av valgt størrelse på enhetene. Utbygging av nye enheter skjer innenfor områdene BBB1-2 og BFS4- BFS6. Det er ikke planlagt ny bebyggelse i de eksisterende boligfeltene BFS1-4 og BFS7. Hoveddelen av boligbebyggelsen legges langs eksisterende veg, fallende fra kote + 40 og ned til kote ca. +20. Hovedvekten av bebyggelsen vil skje på det naturlige platået over foreslått regulert småbåthavnen, mellom kote +20 og +30. Rambøll AS har foretatt en mulighetsstudie av plassering for nye bygg med utgangspunkt i terrengog solforhold. Studien gir godt grunnlag for å skape et likt uttrykk utad, og at området får en enhetlig sammensetning. Grøfter og tilknytningspunkter vist på VA-rammeplankartet er satt med utgangspunkt i mulighetsstudien og dens plassering av nye bygninger. Det er i planen lagt opp til ca. 40 boenheter, og ledningsnettet dimensjoneres på dette grunnlag. I 2012 var det gjennomsnittlig 2,2 personer pr. husholdning i Norge. For Ytrebygda bydel i Bergen er det gjennomsnittlig 2,6 personer pr. husholdning, og vi benytter dette tallet i de videre beregninger. 3.1 Vannforsyning Vi dimensjonerer vannforbruket for 40 boenheter à 2,6 personer som gir 40 2,6 = 104 PE. Statistisk sentralbyrå oppgir det gjennomsnittlige husholdningsforbruk i Bergen kommune til 175 l/ pr. døgn. Dette gir et snittforbruk på 175 104 = 18,2& ' i døgnet, dvs. et midlere vannforbruk på 0,2. Justert for variasjoner i døgn- og timeforbruk med faktor ()*+ = 3 ()*+ = 3 gir dette et dimensjonerende vannforbruk på 1, 9. Vannledningsnettet legges opp med Ø150mm duktil støpejernsledning fra punktet Vx og frem til brannvannsuttak BK1. Fra BK1 fortsetter Ø150mm duktil støpejernsledning ned til BK2. Alle boliger i området er innenfor 200 meters avstand langs kjørbar veg til tre brannvannsuttak. Fra BK1 legges det en privat 110mm PE-ledning frem til utbyggingsområdene BBB2, BFS4, BFS5 og BFS6. Vannforsyning til område BBB1 ivaretas gjennom privat ø63mm PE-ledning anboret til hovedledning for slukkevann. I område N3 skal det etableres et privat felles naust. Dette forsynes med vann fra brannkum BK2. Bergen kommune overtar vannledning fra punkt Vx og frem til punkt BK2, med bakgrunn i at dette er hovedledning til brannvannsuttak. Side 6 av 9
3.2 Spillvann Tilsvarende som for vannledning dimensjoneres spillvannsledninger for 40 nye boenheter, totalt 104 PE. Dette gir et gjennomsnittlig avløp på 0,2. Som vannforbruket, varierer og spillvannsforbruket med døgnet og fra time til time innenfor hvert enkelt døgn. Vi benytter døgn- og timefaktor ()*+ = 2,5 ()*+ = 4. Vi antar og at ledningen er utsatt for innlekking av fremmedvann tilsvarende 50 % av forbruket, som gir en faktor s= 1,5. Totalt gir dette følgende dimensjonerende spillvannsmengde ()*+ = 3. I eksisterende situasjon går det en Ø225mm kommunal ledning gjennom planens byggeområde BBB2. Etter ønske fra VA-etaten er denne innlemmet i nytt spillvannsanlegg og ledes til ny pumpestasjon PS1. Denne pumpestasjonen skal dimensjoneres for å håndtere alt spillvann i sør for hovedvegen i planområdet, samt det som tilføres ovenfra i eksisterende Ø225mm spillvannsledning. Pumpestasjonen overtas av Bergen kommune. Fra PS1 pumpes spillvann til kum SPPK før det går på selvfall inn på eksisterende kum SX. Som nødoverløp i tilfelle driftsproblemer, benyttes eksisterende kommunal utslippsledning. Byggeområde BBB1 ligger for lavt til at det kan legges selvfallsledning frem til PS1. Det etableres derfor en løsning for pumping av spillvann (PS2) opp til høybrekk ved SPPK og videre på selvfall frem til Sx. Fra pumpestasjonen skal det etableres overløp som føres i Nordåsvatnet. Den nye vegen ned til BBB1 avskjærer et privat avløpssystem for eiendom 121/53 og BFS2. Disse vil bli koblet til den nye pumpestasjonen PS2. Pumpestasjoner foreslått i planen skal prosjekteres i henhold til VA-norm. Eksisterende bolig i område BFS1 har i dag en løsning med slamavskiller og utløp i Nordåsvatnet. Det legges ikke opp til endringer i dette systemet, da det ikke er planlagt tiltak for vann og avløp på denne eiendommen. Ledninger som saneres er vist med svart kryss i VA-rammeplankartet. Side 7 av 9
3.3 Overvann 3.3.1 Beregning av fremtidige overvannsmengder Siden planområdet skal utvikles med nye bygg som endrer avrenningsmønsteret, beregnes overvannsmengder på nytt. Beregningene må også ta høyde for fremtidige klimaendringer. Vi legger samme tabell som i punkt 2.3.2 til grunn, men reviderer for tilrenningstid, avrenningskoeffisient, areal og legger inn ny rad med klimafaktor. FELT: A B A 8,9 2,6 C 0,6 0,55 Tk 18 10 i 125 160 Klimafaktor 20% 20% = = Q(l/s) 801 275 Overvann skal i utgangspunkt håndteres i åpne løsninger, og takvann skal ledes til terreng for infiltrasjon og fordrøyning. Sett under ett, er økningen av andel tette flater liten. Hele planområdet er i direkte tilknytning til Nordåsvatnet, og avrenningen vil ikke berøre tilstøtende eller fremtidig bebyggelse. For boliger i BBB2 kan takvann ledes til den omlagte bekken i planområdet, for sikker transport frem til Nordåsvatnet. Vegdrenering i området kan opparbeides som lukket drenering, forutsatt at vannet renses gjennom sandfang, infiltrasjonsgrøft eller sedimenteringsbasseng før utslipp til Nordåsvatnet. Nordåsvatnet har direkte tilknytning til sjø, samt et signifikant fordrøyningspotensial. Det er lite følsomt overfor en eventuell endring i avrenning. Det oppfattes derfor som uproblematisk å tilføre avrenning direkte til sjø uten fordrøying. 3.3.2 Omlegging av bekk Det største grepet for overvann i planen er omlegging av eksisterende bekk. Den går i dag i senter av byggeområde BBB2, men for å kunne etablere ny bebyggelse og funksjonelle uteområder foreslås denne omlagt noe lenger sør i planen. I planforslaget blir bekkefaret lagt om slik at det ligger stedvis åpent og lukket gjennom boligområdet. Den nye lokaliseringen av bekkefaret gir god synergi mellom bekken og boligene; - Bekkefaret vil ha gode rekreasjonskvaliteter. Lyd av rennende vann og kontakt med vannelementer er i teori og praksis kjent som høy rekreasjonsverdi. For området vil et åpent bekkefar også være et svært positivt tiltak estetisk sett og det vil kunne føre til en positiv økning av aktivitetsnivået i området. - Bekkefaret vil kunne tiltrekke seg dyreliv og være et viktig habitat for flora og fauna. Side 8 av 9
- Bekkefaret vil være til stor glede for barn og unge i området. Bekken vil tilfredsstille krav om sikkerhet ved vannanlegg og vil ikke være dypere enn 0,2 m der bekkefaret er åpent, jf. Plan og bygningsloven 28-6. Ved overgangen fra åpen bekk til rørledning vil åpningen være gitterdekket, både med hensyn til barn og unges sikkerhet, men også i forhold til fortetting av greiner o.l., av innløp som kan bidra til flomfare. - Naust i området BUN1 vil også få en ekstra trygghet ved å lede bekken direkte i sjø, kontra gjennom rør under adkomstveg for småbåthavnen. Bekkens nedslagsfelt i fremtidig situasjon er ca. 4,5 ha. Med en anslått konsentrasjonstid på ca. 10 minutt gir dette en nedbørsintensitet på 165. Området fremstår som tett bebygd, men med lite tette flater som gir en avrenningskoeffisient på 0.6. Disse parametere, sammen med en klimafaktor på 20% gir en dimensjonerende 200års-vannføring på 515. For å sikre innløpskontroll, skal bekken legges om med et DN800 betongrør. Ved normal utforming av innløpet vil røret ha en kapasitet på ca. 700. Det skal tilstrebes å holde bekken åpen, hvor det er gjennomførbart. Bekkens hovedtilførsel er avrenning fra bolig- og vegareal på Rotvollen og Storhaugen på Nordås. 3.4 Flomveger Reguleringsområdet er ikke flomutsatt. Planens utføring vil ikke stenge eksisterende flomveger. Se vedlegg 3 for oversikt over flomveger før og etter planens gjennomføring. 3.5 Kommunal overtagelse Bergen kommune overtar vannledning fra punkt Vx og frem til punkt BK2, med bakgrunn i at dette er brannvannsuttak. Bergen kommune overtar pumpestasjon PS1. Ansvaret for omlegging av eksisterende ledninger ligger hos utbygger, og utbygger skal dekke alle kostnader for omlegging, inkludert midlertidige løsninger. Det skal ikke gis brukstillatelse til nye boliger før krav til brannvann er tilfredsstilt gjennom opparbeidelse av trase Vx BK2. Knut Endre Øyri Vedlegg: 1A VA-rammeplankart 2A Nedslagsfelt fr utbygging 2B Nedslagsfelt etter utbygging 3A Flomveger før utbygging 3B Flomveger etter utbygging Side 9 av 9