Kristian Enerstvedt Overlege Hudpoliklinikken HSR

Kristian Enerstvedt Overlege Hudpoliklinikken HSR

Gaius Suetonis Trankillus (70-120 e.kr.) beskrev at Keiser Augustus (63 f.kr. 14 e.kr.) hadde symptomer som tyder på atopisk dermatitt

Girolamo Mercuriale beskrev 1572 i den første dermatologiboken «De morbis cutaneis» symptomer som tilsvarer atopisk dermatitt

1923 ble terminusen «atopi» innført 1933 definerte Marion B. Sulzberger begrepet «atopisk dermatitt»

Atopi er arvelig Atopi betyr at det er mulig å få en eller flere atopiske sykdommer samtidig eller etter hverandre.

15-20% barn er rammet 1-3% voksne er rammet

Høyere forekomst i vestlige land, kraftig økning i prevalens siden 2. verdenskrig. Årsak er ikke sikkert kartlagt. Både eksogene og endogene faktorer påvirker de underliggende immunologiske prosesser som fører til hudmanifestasjoner.

Akutt stadium: friskt erythematøse plakk, papler, vesikler, erosjon, eksudasjon. Kronisk stadium: lichenifikasjon, grov hudstruktur

Spedbarn: Tidlig affeksjon av hodebunn og ansikt laterale kinn. Senere knær (krype) og ekstensorsider av ekstremiteter. Erythematøse papler, plakk. Kraftig kløe, lett-væskende elementer, lett sekundærinfeksjon. Sjelden affeksjon i bleieområde.

Barn Typisk i bøyefurer, men også i ansikt. Inflammatoriske plakk, papler som blir lichenifisert. Mindre væskende. Tørr hud.

Voksen Manifestasjoner kan være som i barneår, eller de kan endre seg. Dersom ansikt er involvert er ofte øyelokk affisert. Svært vanlig at hender er involvert, ofte både endogene (håndflater) og eksogene (håndrygger) faktorer.

Senil AD Generalisert tørr hud. Typisk uttalt distalt på ekstremiteter samt hode/hals. Lite affeksjon av bøyefurer. Uttalt pruritus.

Klima: kulde, tørr luft Irritasjon: vann, svette, ullklær, såpe (alkalisk), arbeid i fuktig miljø Hormoner: svangerskap, menstruasjon Fysisk/psykisk stress Allergier

Impetigo/sekundærinfeksjon Mollusker, virusvorter Eczema herpeticum

Allergisk kontakteksem Irritativ kontakteksem Seborrhoisk eksem Psoriasis, Ichtyose

Matvareallergi kan gi manifestasjoner i hud i form av urticaria eller forverring av atopisk eksem. Relativt stor andel av pasienter er sensitivisert for matvarer(>50%). Få av disse har en klinisk relevant allergi. 1-3% av pas med mild AD, 5-10% av pas med moderat AD og 20-30% av pas med uttalt AD har klinisk relevant allergi når undersøkt med DBPCFC

Vanlig problem at allergi overdiagnostiseres, kan føre til mangelsykdommer og mye unødvendig arbeid for foreldre. Anamnesen vil som regel indikere hvilke barn som bør utredes videre mtp allergi. IgE mediert forverring av AD blir synlig minutter til timer etter inntak av aktuell matvare. Svært sjelden kan det foreligge ikke-ige mediert allergi. Gir forverring timerdager etter matinntak.

Barn med matvareallergi kan ha tilleggs symptomer som oppkast, diare og veksthemning. Dersom barnet har eksemfrie perioder på normal kost er sannsynligheten for allergi nærmest fraværende. >90% av barn med matvareallergi har allergi mot et eller flere av følgende; kumelk, egg, peanøtt (langt vanligst), hvete, soya, nøtter, fisk.

Ved klinisk mistanke om allergi er det vanlig å starte utredning med prikktest (høy sensitivitet, rask, rimelig) eller med immunoessay (ingen kontraindikasjoner, ikke affisert av antihistaminer, tilgjengelig) Begge har høy sensitivitet, negativ test ekskluderer IgE mediert allergi med 95% sikkerhet. Testene har imidlertid generelt lav spesifisitet.

Ikke utfør allergiutredning med mindre det er klinisk mistanke. Pasienter med moderat - uttalt atopisk eksem som ikke responderer godt på standard behandling bør henvises hudavdeling.

trinn symptomer terapi 1 Tørr hud Topikal basisterapi 2 Mild eksem Trinn 1 + Topikale steroider gruppe 2 Evt. Antipruriginøs, antiseptisk 3 Moderat eksem Trinn 2 + Topikale steroider gruppe 3 + evt Calcineurin inhibitor 4 Persisterende Utpreget eksem Trinn 3 + Lysbehandling Systemisk terapi (kortvarige steroider, langtidsbehandling med ciclosporin, MTX)

Eliminering av irritanter Hudpleie: fuktighetskrem, oljebad, karbamidkrem (5-10%)

(Gruppe 1:Hydrokortison, Mildison) Gruppe 2: Locoid Gruppe 3: Elocon/Ovixan, Flutivate, Betnovat, Ibaril (Gruppe 4: Dermovat)

Tacrolimus (0,03%, 0,1%) = Protopic styrke ca kortison gruppe 2 Pimecrolimus = Elidel styrke kortison gruppe 1 «Black box FDA»

Antpruriginøs: H1-antihistamin (f.eks. Aerius, cetirizin 2-4 tbl daglig) Antimikrobiell: KP-bad, Betnovat m/chinoform Orale antibiotika kun ved bakteriell sekundærinfeksjon.

trinn symptomer terapi 1 Tørr hud Topikal basisterapi 2 Mild eksem Trinn 1 + Topikale steroider gruppe 2 Evt. Antipruriginøs, antiseptisk 3 Moderat eksem Trinn 2 + Topikale steroider gruppe 3 + evt Calcineurin inhibitor 4 Persisterende Utpreget eksem Trinn 3 + Lysbehandling Systemisk terapi (kortvarige steroider, langtidsbehandling med ciclosporin, MTX)

Prednisolon: kortvarig (barn<1 uke, voksne<3-4 uker). F.eks 40mg nedtrapping Ciclosporin: maks. 1-2 år f.eks. 3-4mg/kg kv MTX, azathioprin (imurel)

TL-01 smalspektrum-uvb-lys (311-313nm) UVA1 (340-400nm) PUVA

Hudpleie, 10% karbamidkrem Locoid, elocon Prednisolon max. 3 uker TL-01- lysbehandling Ciclosporin max. 2 år, Methotrexate

www.euroderm.org Dermatology, Bolgnia 3. Dermatology, Braun-Falco UpToDate.com