NVEs vurdering av Norsk Vind Energi sin klage på produksjonsrelatert tariff vedtak

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 07.04.2017 Vår ref.: 201605708-15 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Bjørnar Araberg Fladen NVEs vurdering av Norsk Vind Energi sin klage på produksjonsrelatert tariff vedtak Norsk Vind Energi klager på varslet R8 tariff i Bjerkreim trafo. NVE har vurdert Statnett SF og Lyse Elnett sin varslede tariffering etter gjeldende regler i energiloven og tilhørende forskrifter. NVE finner at Bjerkreim transformator skal inngå i transmisjonsnettet fra dato for idriftsetting av stasjonen og at det ikke skal tarifferes R8 tariff eller produksjonsrelatert tariff for selve transformatorstasjonen. Sakens bakgrunn Vi viser til brev av 27. oktober 2016 fra Norsk Vind Energi AS, med klage på Lyse Elnett AS og Statnett sin varslede tariffering av Norsk Vind Energi AS i Bjerkreim Transformator (BT). Det er Jøsok Prosjekt som har sendt inn klagen på vegne av Norsk Vind Energi AS, heretter omtalt som Norsk Vind. Statnett har varslet at de vil tariffere Lyse Elnett R8-tariff 1 som Lyse Elnett vil videreføre til vindkraftaktørene som eneste brukere av BT. Det innebærer at vindkraftaktørene må dekke kostnadene ved stasjonen inntil det kommer tilstrekkelig med uttak slik at stasjonen tas inn i transmisjonsnettet. Forutsetningen for å kunne tariffere innmatingskunder tariff utover ordinær innmatingstariff er at anlegget er klassifisert som produksjonsrelatert jf. kontrollforskriften 17-1 2. NVE legger derfor til grunn at klagen dreier seg om hvorvidt BT skal klassifiseres som produksjonsrelatert nettanlegg. Klagen består av to deler hvor første del er klage på beregnet anleggsbidrag. Del to av klagen omhandler varsel om R8 tariff, og det at BT vil bli klassifisert som produksjonsrelatert nettanlegg inntil det kobles til uttak fra stasjonen. Norsk Vind har i møte med NVE bedt om at klagen behandles som to separate klager, der del to om klassifisering av nettanlegget behandles først. 1 R8 er en tariff for enkeltkomponenter i regionalnettet som er eid av Statnett. Nettleien for disse komponentene er basert på faktiske kostnader. Utleiesatser for den enkelte komponent kommuniseres direkte til de kundene dette gjelder. 2 Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

Side 2 NVE oversendte klagen til Lyse Elnett og Statnett 21. november 2016 der det ble bedt om informasjon om bakgrunnen for tarifferingen av nettanlegget og en vurdering av klassifiseringen av BT. Basert på informasjonen fra partene ble det sendt varsel om vedtak 23. februar 2017 med frist for å uttale seg innen 10. mars 2017. NVE varslet at det ville bli vurdert å fatte vedtak om at Bjerkreim transformator ikke skal klassifiseres som produksjonsrelatert nettanlegg, i henhold til kontrollforskriften 17-1. Og at Bjerkreim transformator skal inngå i transmisjonsnettet fra dato for idriftsetting av stasjonen, jf. energiloven 1-5. Norsk Vind sin klage på Statnett og Lyse Elnett sin varslede tariffering Norsk Vind sendte 27. oktober 2016 klage på krav om anleggsbidrag og varsel om tariffering av R8- tariff. I brev av 6. januar 2017 har Norsk Vind kommet med en tilleggsuttalelse som svar på Statnett og Lyse Elnett sine redegjørelser for saken. Norsk Vind viser i sin klage til varsel fra Lyse Elnett om innføring av R8 tariff for alle vindkraftaktører med tilknytning til BT. Varselet fra Lyse Elnett estimerer en kostnad på ca. 27,6 millioner kroner pr år som skal fordeles mellom tilknyttede vindkraftaktører. Kostnaden vil vare inntil det knyttes til uttak til stasjonen. I klagen trekkes det frem tre punkter som klager mener medfører at Statnett og Lyse Elnett ikke har anledning til å tariffere produksjonsrelatert tariff. For det første viser Norsk Vind til prinsippene i fornybardirektivet uten å gå nærmere inn på selve direktivteksten. Det vises til at det er viktig med forutsigbare rammevilkår for en bransje som er hardt presset økonomisk. Norsk Vind trekker frem at Statnett og Lyse Elnett ikke har nevnt R8 tariff underveis i prosessen før det ble skrevet en ny utbyggingsavtale april 2016. For det andre mener Norsk Vind det er feil når Statnett og Lyse Elnett kun legger vekt på når Lyse Elnett sitt uttak kommer. Det må også tillegges vekt at Lyse Elnett sitt uttak er vedtatt å komme, og at det i planleggingen, dimensjoneringen og byggingen legges til rette for et slikt fremtidig uttak. For det tredje vises det til Olje- og energidepartementet (OED) sitt vedtak av 23. august 2013 i klagesaken angående 420 kv ledningen Namsos-Roan-Storheia-Trollheimen, heretter omtalt som Fosensaken. I denne saken var det spørsmål om klassifiseringen av nettanlegget og om fremtidig utvikling ga grunnlag for å vurdere nettanlegget som sentralnett. Norsk Vind mener at Fosen-avgjørelsen innebærer at Statnett må ta hensyn til fremtidig utvikling i sin klassifisering av transformatorstasjonen. Dersom NVE skulle konkludere med at Statnett kan tariffere R8 tariff som kan viderefaktureres til Norsk vind ber Norsk vind om en vurdering av hvordan Statnett har kommet frem til grunnlaget for R8 tariffen. Norsk Vind har listet opp flere punkter der de mener Statnett har tatt med kostnader som ikke skal inngå i en eventuell R8 tariff. Norsk Vind mener at de kun skal betale for den andelen av stasjonen som de benytter og har bruk for og at de ikke skal belastes kostnader for fremtidig utbygging i området. Norsk Vind sine tilleggskommentarer til brev fra Lyse Elnett og Statnett I brev av 6. januar 2017 har Norsk Vind kommet med et tilleggsskriv med kommentarer til Statnett og Lyse Elnett sine uttalelser i saken. Norsk Vind presiserer at klagen dreier seg om klassifiseringen av BT fra idriftsettelse og frem til Lyse Elnett sitt uttak blir tilkoblet og satt i drift. Videre ønsker Norsk Vind å kommentere enkelte forhold som de mener er fremstilt skjevt i saken. Norsk Vind avviser at endringene som ble gjort i den nåværende utbyggingsavtalen fra 2016 var motivert av et ønske om å endre kostnadsfordelingen mellom kundespesifikke kostnader og ordinære

Side 3 anlegg. De viser til at endringene ble gjort på bakgrunn av at opprinnelig løsning utgjorde en betydelig sikkerhetsrisiko. Den nye løsningen er teknisk sett bedre enn den tidligere løsningen. Norsk Vind mener at Statnett sin fremstilling er egnet til skape inntrykk av at vindkraftaktørene lenge har vært kjent med R8 tariffering, og ønsker å presisere at R8 tariffering ikke har vært et tema før april 2016. Norsk Vind bekrefter at vindutbygging er en forutsetning for at BT blir bygget, men presiserer at stasjonen har vært planlagt som en sentralnettstasjon med uttak til Lyse Elnett sitt regionalnett i tillegg til innmating fra vindkraften. Norsk Vind fremhever også at byggingen av BT er viktig for opprettholdelse og utvidelse av Jærnettet. Norsk Vind påpeker at de ikke har noe ønske om å forhandle seg frem til en løsning med Statnett om størrelsen på en eventuell R8-tariff. Dersom det skal tarifferes R8-tariff, er det likevel viktig at det kun tas inn kostnader som er kundespesifikke for vindkraftaktørene. Norsk Vind ønsker også å presisere at det ikke kun har vært vindkraftaktørene som har vært skyld i forsinkelsene i prosjektet, men at forsinkelsene også skyldes forhold hos Statnett og Lyse Elnett. Statnett sine anførsler Statnett har i brev av 12. desember 2016 kommentert Norsk Vind sin klage på klassifiseringen av BT. Statnett skriver at de legger vekt på at nettanleggene skal klassifiseres på bakgrunn av den funksjon de har på tarifferingstidspunktet og at fremtidig funksjon og nettstruktur ikke skal påvirke klassifiseringen av nettanlegget. Statnett mener at BT er å betrakte som kundespesifikk frem til idriftsetting av ledning mot Opstad. Statnett viser til energiloven 1-5 om transmisjonsnettet når det gjelder hva som er et kundespesifikt anlegg i denne sammenhengen. I tredje ledd heter det at «transmisjonsnettet omfatter ikke anlegg som nevnt i første og andre ledd som kun betjener en enkelt eller et fåtall brukere». Når ledningen mot Opstad driftsettes, vil det ikke lenger være en enkelt eller et fåtall brukere som benytter BT. BT vil da inngå i transmisjonsnettet. I brev av 20. mars 2017 gir Statnett sine kommentarer til NVEs varsel om vedtak. Statnett presiserer at de mener at prinsippet om at det er nåværende hovedfunksjon som skal legges til grunn for klassifisering og tariffering av nettanlegg. I varsel om vedtak er det vist til Fosen-saken hvor det ble lagt til grunn at det ved trinnvis utbygging skal legges til grunn fremtidig utvikling ved vurdering av om anlegget er produksjonsrelatert. Statnett mener at denne saken skiller seg fra Fosen-saken på flere måter og at det ikke er tilstrekkelig grunn til å legge vekt på fremtidig utvikling ved klassifisering av BT. Statnett mener at dersom det skal tas hensyn til fremtidig trinnvis utbygging, må den trinnvise utviklingen fremgå gjennom en endelig konsesjon og det må sannsynliggjøres at utbyggingen vil skje i henhold til konsesjonen. Statnett etterlyser også at vedtaket må presisere at klassifiseringen av trafoen kan endres dersom den planlagte linjen ikke blir realisert. Lyse Elnett sine anførsler Lyse Elnett har i brev av 12. desember 2016 avgitt uttalelse i saken. Det poengteres i brevet fra Lyse Elnett at plasseringen og realiseringen av BT utelukkende er utløst av vindkraftaktørene i området. Lyse Elnett har derfor avventet arbeidet med uttak fra BT frem til vindkraftaktørene bekrefter at tilstrekkelig volum blir bygget slik at BT blir realisert. Lyse Elnett har imidlertid gjort forberedende arbeid. Etter at minstevolumet for realisering av BT ble bekreftet, ble det umiddelbart iverksatt arbeider med traseplanlegging m.m. for å følge opp fremdriften skissert i inngåtte avtaler med Statnett og vindkraftaktørene.

Side 4 I utbyggingsavtalen med Statnett som Lyse Elnett har signert står det at «Lyse Elnetts anlegg i Bjerkreim transformatorstasjon skal være forberedt for uttak til regionalnettet fra tidspunkt for idriftsettelse av Bjerkreim transformatorstasjon». Lyse Elnett mener de oppfyller denne delen av avtalen ved at felt for nettuttak i Bjerkreim transformatorstasjon vil bli etablert samtidig med opparbeidelsen av stasjonen for øvrig. Lyse Elnett sitt planlagte uttak fra BT mot Opstad er ventet å bli satt i drift fjerde kvartal 2020. Lyse Elnett skriver at de vil bli fakturert en R8 tariff fra Statnett for kostnader ved BT som inkluderer drift, vedlikehold og avskrivninger m.m for perioden hvor det kun mates inn kraft fra vindkraftaktørene og det ikke er tilknyttet uttak. Statnett har informert Lyse Elnett om at tariffen vil utgjøre om lag kr 25 mill. per år. Lyse Elnett skriver at denne tariffen i sin helhet vil bli videreført til vindkraftaktørene. Det er tre bryterfelt som planlegges å bli bygget for å ta imot innmating fra vindkraften. Disse bryterfeltene er av Lyse Elnett klassifisert som kundespesifikke og Lyse Elnett vil fakturere vindkraftaktørene for kostnader til drift og vedlikehold av disse kundespesifikke bryterfeltene. Kostnadene for de tre bryterfeltene er beregnet til kr 115 000 per år. Kostnadene inkluderer kun drift og vedlikeholdskostnader og inkluder ikke avkastning eller avskrivningskostnader. Avslutningsvis beskriver Lyse Elnett status og videre prosess for planlagt uttak fra BT. Planen er at uttaket settes i drift fjerde kvartal 2020. Det forutsetter at det blir søkt konsesjon i mai 2017 og at det er en rettskraftig konsesjon i 2018 slik at bygging kan starte i 2019. I brev av 10. mars 2017 har Lyse Energi bekreftet status og videre prosess for planlagt nettuttak fra BT. Det er planlagt å søke konsesjon for linjen Bjerkreim-Opstad i mai 2017. Når Lyse Elnett har skrevet at de forventer idriftsettelse i fjerde kvartal 2020, forutsetter det en rettskraftig konsesjon i løpet av 2018 slik at bygging kan starte i 2019. NVEs vurdering Ved uenighet mellom kunde og nettselskap om vilkår for tilknytning og bruk av nettet fatter NVE vedtak i saken med hjemmel i energilovforskriften 4-10. Når myndighet etter energiloven eller energilovforskriften er lagt til NVE, kan NVE med hjemmel i energilovforskriften 9-3 gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelser gitt i eller i medhold av energiloven. NVE vil i dette vedtaket behandle den delen av klagen fra Norsk Vind som omhandler klassifiseringen av Bjerkreim transformator. Vurdering av fremtidig uttak fra Bjerkreim Transformator Statnett har i sin kommentar til varsel om vedtak skrevet at de mener at det ikke kan legges til grunn trinnvis utbygging og at det vil komme uttak fra BT all den tid det ikke er søkt og gitt endelig konsesjon for uttaket fra stasjonen. Statnett mener at dersom fremtidig utvikling skal kunne legges til grunn så må endelig konsesjon foreligge og det må være sannsynliggjort at utbygging vil skje i henhold til konsesjon. Vurderingen av fremtidig uttak fra BT har vært sentral i vurderingen av om stasjonen skal klassifiseres som produksjonsrelatert. I konsesjonen for BT så er det lagt opp til at det skal legges til rette for uttak fra stasjonen. Lyse Elnett har bekreftet at de har startet detaljplanleggingen med det formål å tilknytte Jærnettet til stasjonen. På bakgrunn av forsyningssituasjonen i området er det vurdert at det er behov for uttak fra transmisjonsnettet og dersom BT blir bygget vil det være naturlig at det kommer uttak fra BT. Selv om Lyse Elnett har skrevet at de vil tilknytte sitt regionalnett til stasjonen, skal løsningen gjennom en reell konsesjonsbehandling. Det vil derfor alltid være en viss sannsynlighet for at prosessen tar lenger

Side 5 tid enn planlagt, at løsningen blir annerledes enn hva Lyse Elnett har planlagt for eller at det ikke kommer uttak fra BT. Selv om det er en potensiell mulighet at BT bygges uten at det knyttes til uttak, har NVE vurdert at sannsynligheten for at det vil komme uttak fra BT anses å være høy. Vurdering av om BT inngår i et produksjonsrelatert nettanlegg Etter NVEs vurdering reiser saken spørsmål om BT skal vurderes som produksjonsrelatert og tarifferes etter reglene om produksjonsrelatert nettanlegg, jf. kontrollforskriften 17-1. Kontrollforskriften 17-1 første ledd angir når et nettanlegg er å anse som produksjonsrelatert. Det avgjørende vilkåret er om nettanleggets hovedfunksjon er overføring av kraft fra tilknyttet produksjonsanlegg til nærmeste utvekslingspunkt i nettet. Hovedregelen i henhold til NVE sin forvaltningspraksis er at det er anleggets nåværende hovedfunksjon som skal legges til grunn for klassifisering av nettanlegget. I Fosensaken la imidlertid OED til grunn at også fremtidig utvikling skal tas hensyn til ved vurderingen av ledningens hovedfunksjon, dersom det foreligger særlige grunner. Departementet viste til at det kan synes urimelig at tidspunktet en aktør blir koblet på i en trinnvis utbygging skal avgjøre hvilke kostnader aktøren skal bære. Det var sannsynliggjort at Fosenledningen ville bli gjennomgående, men usikkert når dette ville skje. Det var derfor usikkerhet knyttet til hvor lenge vindkraftaktørene måtte betale en eventuell produksjonsrelatert tariff i tillegg til ordinær innmatingstariff. Det ble lagt vekt på at ledningen ble dimensjonert som en gjennomgående sentralnettsledning. Etter departementets oppfatning var dette sterke hensyn som talte for at fremtidig utvikling i nettet skulle tas i betraktning ved vurderingen av hva som var ledningens hovedfunksjon i den konkrete saken. NVE er av den oppfatning at OED gjennom sitt vedtak i Fosensaken har gitt nye føringer for hvilke forhold som kan tillegges vekt ved vurdering av om et nettanlegg skal klassifiseres som produksjonsrelatert nettanlegg. NVE tolker vedtaket slik at det som hovedregel skal legges vekt på hva hovedfunksjonen er på det gjeldende tidspunktet, men at det kan gjøres unntak for særlige tilfeller. Med særlige tilfeller siktes det i denne sammenhengen til trinnvis utbygging som fører til at fastsettelse av produksjonsrelatert tariff vil virke tilfeldig og urimelig for vedkommende produsent(er) som tilknyttes først. I vurderingen må det tas hensyn til sannsynligheten for at andre aktører i fremtiden tilknyttes anlegget slik at hovedfunksjonen ikke lengre vil være produksjonsrelatert, og hvor langt frem i tid dette antas å skulle skje. Herunder må man se hen til hvilke planer som foreligger, hvorvidt det er inngått bindende avtaler om videre utbygging og om det er søkt om eller gitt konsesjon. Dersom anlegget er dimensjonert for fremtidig utbygging kan dette også tillegges vekt. NVE legger til grunn at BT sin funksjon i perioden fra idriftsettelse og frem til Lyse Elnett blir tilknyttet, kun vil være å overføre kraft fra vindkraftparkene inn på transmisjonsnettet. Utgangspunktet er således at BT er et produksjonsrelatert anlegg. Det er opplyst at produksjonsrelatert tariff er estimert til ca. kr 27,6 millioner kroner per år, noe som dekker årlig avskrivning samt drift og vedlikehold. I konsesjonsvedtak for BT av 2. desember 2015 fremgår det blant annet at stasjonen vil gi et sentralnettspunkt med mulighet for regionalnettsuttak. Videre er transformatoren dimensjonert for 600 MW med mulighet for utvidelse til 900 MW, mens Norsk Vind har inngått avtale med Statnett om mulighet for tilknytning av 260 MW. NVE legger derfor til grunn at BT bygges og planlegges for å tilfredsstille alle krav til en transmisjonsnettstasjon med tilknytning for Lyse Elnett.

Side 6 Lyse Elnett har inngått utbyggingsavtale med Statnett hvor Lyse Elnett forpliktes til å være forberedt for uttak til regionalnettet fra tidspunkt for idriftsettelse av Bjerkreim transformatorstasjon. Lyse Elnett sitt planlagte uttak fra BT er ventet å bli satt i drift fjerde kvartal 2020. Lyse Elnett har riktignok ikke søkt om konsesjon for hele ledningen frem til BT, men NVE oppfatter Lyse Elnett dithen at slik søknad vil sendes så snart vindkraftaktørene har forpliktet seg til sin utbygging. Med hensyn til det ovenstående mener NVE at det er høy grad av sannsynlighet for at Lyse Elnett sitt regionalnett vil bli tilknyttet BT. I henhold til Lyse Elnett sine planer planlegges denne tilknytningen å være på plass innen Q3/Q4 2020. Hovedfunksjonen til BT vil da ikke lenger være produksjonsrelatert. Etter NVEs vurdering er prinsippene og de hensyn som OED la til grunn i Fosenvedtaket i stor grad sammenfallende med de hensyn som er anført fra Norsk Vind når det gjelder klassifiseringen av BT. NVE konkluderer derfor med at det foreligger særlige forhold som innebærer at man, på grunn av fremtidig utvikling, ikke skal klassifisere BT som produksjonsrelatert nettanlegg. NVE presiserer at vurderingen gjelder den delen av stasjonen som vil bli del av et transmisjonsnett. Selve avgangene vil etter NVEs vurdering være produksjonsrelatert nettanlegg i likhet med 132 kv-nettet eid av Norsk Vind Energi. Vurdering av om BT skal tas inn som et transmisjonsnettanlegg Selv om BT ikke anses som produksjonsrelatert, er den ikke automatisk en del av transmisjonsnettet. Siden det ikke kan ilegges produksjonsrelatert tariff og det er begrensninger på fastsettelse av innmatingstariffen, oppstår det en usikkerhet med hensyn til hvordan kostnadene ved BT kan fordeles. I likhet med Fosen-vedtaket, skal det derfor vurderes om anlegget kan inngå i transmisjonsnettet slik at kostnaden kan dekkes gjennom tariffen for transmisjonsnettet. Definisjonen av transmisjonsnettet fremgår av energiloven 1-5: 1-5.(Transmisjonsnett) Transmisjonsnettet omfatter anlegg for overføring av elektrisk energi på minst 200 kv, og anlegg på 132 kv som er av vesentlig betydning for driften av disse anleggene. Transmisjonsnettet omfatter også anlegg for omforming av elektrisk energi, når omformeranlegget er direkte tilknyttet anlegg for overføring som nevnt i første ledd og transformerer til spenning på minst 33 kv. Transmisjonsnettet omfatter ikke anlegg som nevnt i første og andre ledd som kun betjener en enkelt eller et fåtall brukere. Departementet kan i enkeltvedtak fastsette hvilke anlegg som skal inngå i transmisjonsnettet i henhold til denne bestemmelse. Anlegg som inngår i sentralnettet ved denne bestemmelsens ikrafttredelse, inngår i transmisjonsnettet med mindre departementet fatter annet vedtak. BT oppfyller kriteriene i andre ledd da anlegget er direkte knyttet til transmisjonsnettet og omformer strøm fra 420 kv til 132 kv. I tredje ledd avgrenses transmisjonsnettet mot anlegg som kun betjener «en enkelt eller et fåtall brukere». Ved idriftsettelse av anlegget vil det kun være vindkraftaktørene som er tilknyttet stasjonen. Selv om det er flere ulike vindkraftparker så vil de kommende vindkraftaktørene etter NVEs vurdering anses som «et fåtall brukere» dersom en ikke tar hensyn til fremtidig tilknytning

Side 7 av Lyse Elnett sitt regionalnett. Spørsmålet blir videre om man kan ta hensyn til fremtidig utvikling ved vurderingen av hva som anses som transmisjonsnett. I henhold til ordlyden i 1-5 må utgangspunktet være at man legger til grunn situasjonen på det aktuelle tidspunktet. I Fosensaken la OED til grunn at man kunne ta hensyn til fremtidig utvikling. På den bakgrunnen ble 420 kv ledningen fra Storheia til Trollheim definert som sentralnett, selv om det gjensto deler av utbyggingen. I etterkant av Fosenvedtaket er det gjort endringer i energiloven som innebærer at begrepet sentralnett byttes ut med transmisjonsnett. Bestemmelsen om transmisjonsnett trådte i kraft 1. juli 2016. Den nye bestemmelsen erstatter tidligere kriterier for hvilke anlegg som skulle inngå i sentralnettet. Det er også gitt tydeligere bestemmelser for hvilke nettanlegg som inngår i transmisjonsnettet samtidig som hovedprinsippene ble videreført. NVE har vurdert om endringen av energiloven 1-5 innebærer en innskrenkning av muligheten til å ta hensyn til trinnvis utbygging av nettanlegg. I forarbeidene til lovendringen, Prop.35 L (2015-2016), er det ikke nevnt noe om dette og spørsmålet er således ikke avklart av lovgiver. Som nevnt ovenfor bør hovedregelen uansett være at man tar utgangspunkt i gjeldende situasjon. I tråd med Fosen-vedtaket, legger NVE til grunn at det kan tas hensyn til fremtidig utvikling i særlige tilfeller. Kriteriene blir i hovedsak de samme som ved vurdering av fremtidig utvikling etter kontrollforskriften 17-1. Det vises derfor til kriteriene og de faktiske forholdene som nevnt ovenfor. Med hensyn til det ovenstående har NVE kommet til at BT ved idriftsettelse anses å være en del av transmisjonsnettet. Vurderingen er basert på en sannsynlighetsvurdering av at det vil komme uttak fra BT. Selv om konsesjonssøknaden for uttak fra Bjerkreim ikke sendt inn og at det derav ikke er gitt noen endelig konsesjon for uttak, mener NVE at det er høy sannsynlighet for at det vil komme uttak fra BT. Dersom det skulle vise seg at BT bygges, og det på et senere tidspunkt skulle bli avklart at det ikke vil komme uttak fra BT, vil det være grunnlag for å se på klassifiseringen av stasjonen på nytt. Vedtak NVE fatter med dette vedtak om følgende: 1. Bjerkreim transformator skal ikke klassifiseres som produksjonsrelatert nettanlegg i henhold til kontrollforskriften 17-1. 2. Bjerkreim transformator skal inngå i transmisjonsnettet fra dato for idriftsetting av stasjonen, jf. energiloven 1-5. Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. fvl. kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no.

Side 8 Med hilsen Torfinn Stulen Jonassen seksjonssjef Bjørnar Araberg Fladen seniorrådgiver Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Mottakerliste: Jøsok Prosjekt AS Lyse Elnett AS Norsk Vind Energi AS Statnett SF