Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall



Like dokumenter
En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk

En forbruksinnretning av klimapolitikken og drøfting av virkemiddelet klimamerking av varer og tjenester

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Carlo Aall Vestlandsforsking

Reiseliv som del av løsningen for å skape en bærekraftig utvikling

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer.

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Framtidas avfallspolitikk: fra resirkulering til forbruksendring?

Bærekraftig kommuneplanlegging er det mulig?

Berekraftig eller berre kraftig transport?

Bærekraftig reiseliv 2018

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Nittedal kommune

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT

Hvordan fortelle turister om klima uten at det blir «grønnvasking»?

Klimapolitikk: fordeling og effektivitet

Trenger verdens fattige norsk olje?

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Grønn klimaturisme Nettbasert innledning under konferanse om sykkelturisme i Tromsø Arrangert av Statens vegvesen i Region nord 20 mai 2019

Nationen 2011 Nationen 2011

uoversiktlig infrastruktur

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Framtiden er elektrisk

Potensial og barrierer for lokale klimatiltak.

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Bærekraftig reiseliv, bærekraftig hyttepolitikk eller berre kraftig hyttebygging?

Frå tilpassing til omstilling i Sogn og Fjordane. Samhandling for Grønt skifte

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Presentasjon på fagsesjon 2: Villere og våtere vær under

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Presentasjon av Analysedugnadsprosjektet

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss;

Vurdering av lokal klimasårbarhet. Eksempel frå Flora kommune.

Konferanse om bærekraftig utvikling

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour mars kl

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak Klimasamling, Molde

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

Vær, klima og snøforhold

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Globale utslipp av klimagasser

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Hvilket fotavtrykk setter friluftslivet? Presentasjon på DNT-konferansen «Grønnere utsikter» Oslo,

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar?

ENERGIPLAN for Midt-Telemark

Presentasjon av innholdet i arbeidsboka

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Samhandling for Grønt Skifte Introduksjon til prosjektet Presentert på første kommunesamling, Skei

Areal + transport = sant

Fremtidens matavfall!

Samhandling for grønt skifte: Sogn og Fjordane først i verda med kommunale omstillingsplanar?

Metodar for sårbarhetskartlegging og klimatilpassing

KLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T

Beregning av byers klimafotavtrykk

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Klima og cruiseturisme - hvor store er utslippene og hvilke tiltak kan gjennomføres for å redusere utslippene?

Klima og energi i Trondheim kommune

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Hvordan inkludere forbrukeren?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Hvordan blir klimaet framover?

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Norges ledende merkevareleverandør

Carlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking (Sogndal) Torunn Hønsi

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Hefte 3 innkomne forslag

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling i dag:

Reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling i dag: bærekraftig eller berre kraftig?

Orientering om gjennomføring av prosjektet «Household preferences for reducing greenhouse gas Emission in four European High Income Countries (HOPE)

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Reisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi Vedtatt 30. august 2012

Transkript:

Klimaendring og klimapolitikk Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall

Spørsmål jeg skal prøve å besvare Klimapolitikkens hvem, hva, hvor : Hvem bør redusere, hva bør reduseres og hvor bør utslippene reduseres? Hvorfor trenger vi ikke å tilpasse oss klimaendringer i Norge? Eller kanskje vi trenger det likevel?

Den umulige (?) utfordringen En figur som SFT, SSB og MD ofte bruker Her har debatten ligget så langt (som bl.a. førte til at Bondevik I regjeringen gikk av) - 20 % - 50 % Og dette var dette målet miljøvernministeren i januar i år fikk kjeft for å gå inn for! Globalt reduksjonsbehov om vi skal stabilisere konsentrasjonen av klimagasser på dagens nivå - 80 % Reduksjonsbehov i rike land (som Norge) om vi skal akseptere velstandsøkning i den fattige del av verden

En endring i folks klimabevissthet? 45 % Andel av befolkningen som oppgir at de er meget bekymret for klimaendringer (andre svaralternativ: ganske, lite og ikke bekymret) 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Kilde: Norsk Monitor Sogn og Fjordane: Kor bekymra er du for klimaendringar på vegne av bedrifta di? (Kjelde: Vestlandsforsking)

Fire former for klimapolitikk FOKUS: Direkte Indirekte Utslipp Tilpassing Hvordan redusere utslipp fra produksjon? Hvordan tilpasse bosituasjon og næringsliv til klimaendringer som skjer lokalt? Hvordan endre forbruksvaner og (dermed) de forbruksrelaterte utslippene? Hvordan tilpasse seg endret tilgang på varer og tjenester som følge av klimaendringer i andre land?

Hva tas med av direkte utslipp i nasjonale utslippsberegninger? 1 Norsk produksjon av varer 1.1 Til innenlandsk forbruk 1.2 Til eksport 2 Norsk produksjon av tjenester 2.1 Forbruket skjer i Norge 2.2 Forbruket skjer i utlandet 3 Nordmenns forbruk av tjenester 3.1 I Norge 3.2 I utlandet 4 Nordmenns forbruk av varer 4.1 Produsert i Norge 4.2 Produsert i utlandet Ja Ja Vokser sterkt! Ja Nei (ikke utenriks båt- og flyturer) Ja (samme som post 2.1) Nei (eks sydenturer ) Ja (samme som post 1.1) Nei ( vareflommen fra Kina)

Hvor store er de norske utslippene? Overslag klimagassutslipp i mill. tonn CO2-ekvivalenter, 2005 I Norge I utlandet I utlandet (direkte) (indirekte) Produksjon 54 (fra innenlandsk produksjon) 14,5 (fra utenriks sjø og fly) 16 (relatert til oljefondets andel av global aksjekapital) Forbruk 65 (fra innenlandsk forbruk) 10 (fra nordmenns sydenturer ) 575 (utslipp ved forbrenning av norsk olje/gass)

Men norge som oljenasjon det som virkelig betyr noe! 10% reduksjon i årlig utvinning av norsk olje = 100 % reduksjon i utslipp fra norsk produksjon eller norsk forbruk!

Forskjell i sammensetning viktigere enn forskjell i volum! Eksempel fra Lærdal kommune 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Bolig Mat Persontransport Godstransport Fritidsforbruk Lokal produksjon Avfall Sett Produksjon frå det offentlege (SFT sin klimakalkulator - berre direkte utslepp) Sett Forbruk frå innbyggjaren (Vestlandsforsking sin klimakalkulator - direkte og indirekte utslepp)

Og eksempel fra Sogn og Fjordane 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 Prosessutslepp Indirekte Direkte 400 000 200 000 0 Prosessindustrien Stasjonær forbrenning Mobile kjelder Privat forbruk O ffentleg forbruk

Klimagassutslipp for husholdningene i Sogn og Fjordane Helse Post- og teletjenester Trykksaker Hotell- og restauranttjenester Andre varer og tjenester Klær og sko Fritidsvarer og tjenester ellers Transport Bolig, møbler og husholdningsartikler Matvarer, drikkevarer, tobakk 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 %

Ti gode råd for å redusere klimagassutslipp fra forbruk 1. Spise kortreist mat; dvs lokalt produsert mat og korte ned reisen fra bolig til butikk. 3. Kjøpe økologisk merkede matvarer der dette er mulig. 5. Redusere bruken av fly ved bruk av videokonferanse og reise på ferie uten bruk av fly. 2. Spise mer fisk, grønt og vill fisk og mindre av mørke kjøttslag og oppdrettslaks. 4. Kaste mindre mat; hjemmekompostering er bra men det å kaste mindre mat er bedre. 6. Holde biltallet nede. 7. Redusere fritidskjøringen med bil. 8. Styrking av kollektivtransporten. 9. Legge til rette for lavt boareal per person. 10. Øke levetiden på forbruksvarer.

Tre perspektiver på klimatilpassing Hvordan blir framtidas klima? Hvor sårbar er samfunnet for klimaskader? Hvilken evne har samfunnet til omstilling? Behov for klimatilpassing

Hvordan kan klimaendringene slå ut for næringslivet i Sogn og Fjordane?

Prediksjon eller scenarier? Skalausikkerhet Dataoppløsning i de globale klimamodellene!

Temperatur 1961-1990 2071-2100

Årsnedbør 1961-1990 2071-2100

Snømengde 1961-1990 2071-2100

Flomutsatte områder

Havnivåstiging: Førde oversvømmes? Situasjonen hvis Grønnlandsisen smelter

Vannmetta jordskred

Hvor finner jeg mer informasjon? SFTs kalkulator over lokale klimagassutslipp www.sft.no veileder til kommunale klimaplaner Vestlandsforskings kalkulator over ditt personlige klimagassutslipp www.vestforsk.no klimakalkulator Meteorologisk institutt (mfl) sitt nettsted over forventede klimaendringer fordelt ned på kommunenivå www.senorge.no