For økt elevengasjement i norsk 8 10 GRATIS ABONNEMENT
Grammatikk ordklasser Tidsbruk: to økter á 60 minutter Formål: å gjenoppfriske grammatikk fra barnetrinnet å nevne eksempler på ord fra alle ordklassene og fortelle hva som kjennetegner dem å beskrive hvilke funksjoner ordklassene har i språket Utstyr og forberedelser: Skrivesaker (penn/blyant og papir) Kopiark 7.1: Arbeidsark: Ordklassene (til hver elev) Kopiark 7.2: Fasit (til lærer) Ordbok gjerne elektronisk på projektor Elevene deles inn i grupper på 2 4
Økt 1 Klassen deles inn i små grupper på 2 4 elever. Del ut kopiark 7.1: Arbeidsark: Ordklassene til hver elev. Temaet lanseres: Ordklassene. Husker elevene hvor mange ordklasser det er til sammen? Læreren skriver følgende setning på tavlen (som inneholder alle 10): Tre søte hundevalper sa alltid voff og logret ivrig med halene sine når de fikk mat i skålen. Elevene prøver om de kan gjenkjenne noen av ordklassene (10 min). Læreren tegner i mellomtiden opp følgende tabell på tavlen (som er identisk med tabellen på kopiark 7.1): TABELL A Ordklasse Kjennetegn Eksempel Klassesamtale I fellesskap fylles nå rubrikken til venstre («ordklasse») inn med de ordklassene som klassen husker, for eksempel substantiv, verb og adjektiv. Læreren spør hva som er kjennetegnene på de ordklassene som er nevnt. Hovedfunksjonen holder. Bøying for eksempel kan vente. Læreren fyller nå ut kjennetegnene til resten av ordklassene i rubrikkene i midten («kjennetegn»), men uten å skrive hva ordklassene heter (se Tabell B under).
TABELL B Ordklasse Kjennetegn Eksempel Ord som setter navn på ting. Ord som forteller at ting skjer. Ord som beskriver ting. Ord som forteller om hvilke(n), hvem sin, hvor mange. Ord som forteller om når, hvor, hvordan, hvor mye, hvor ofte. Ord som står i stedet for et substantiv. Ord som forteller hvor noe er. Ord som binder sammen ord eller setninger. Ord som limer en leddsetning til helheten. Ord som viser følelser hos mennesker eller dyr. Elevene kan nå enten arbeide gruppevis igjen for å finne ord i setningen som passer til rubrikkene, eller så kan arbeidet foregå som samtale i samlet klasse. Læreren setter nå inn, supplert av elevene, navnene på de øvrige ordklassene. Se for øvrig kopiark 7.2: Fasit. Etter hvert som navnene på ordklassene fylles inn, er det kanskje på sin plass å forklare litt, men det kan fort bli innfløkt. Noen flere eksempler kan kanskje få plass.
Økt 2 Elevene skal nå lage grammatikkgåter av korte setninger. Eksempel: Lisa kysset en frosk på munnen Læreren viser med et eksempel på tavlen. Riktig ordklasserekkefølge settes opp slik: substantiv verb determinativ substantiv preposisjon substantiv Lisa kysset en frosk på munnen Setningen skrives som «ordsalat» i en ring: munnen en Lisa frosk kysset på Oppgave Elevene deles inn i grupper. De skal lage hver sin grammatikkgåte etter samme mønster som eksempelet over (20 min). Elevene vil sikkert spørre om hvilken ordklasse visse ord tilhører. Da gjelder det å ha tilgang på ordbok, gjerne elektronisk på projektor. Elevene bør hjelpes til å velge setninger med ord de lett kan gjenkjenne. Deretter kommer gruppene etter tur opp til tavlen og presenterer sin gåte. Klassen vil kunne gjette mye ut fra ordene og ordformene, men de må altså i tillegg kunne sette riktig klasse på ordet. Spørsmålet om hvilket ord som skal stå under hvilken ordklasse, går til hele klassen. Det vil sikkert kunne komme setninger der flere alternativer er mulig, men stort sett kommer ordene i en bestemt rekkefølge.
Forslag til setninger: En vakker dag skal jeg bli filmstjerne. Torsdag snødde det i tre timer. Jeg ønsker meg mobiltelefon til bursdagen min. Han spiste åtte pølser fordi han var veldig sulten. Politiet hadde funnet fingeravtrykkene hennes på drapsvåpenet. Den nye genseren passet perfekt. De ondskapsfulle små barna kastet snøballer på meg.
7.1 Ordklassene Eksempelsetning: Tre søte hundevalper sa alltid voff og logret ivrig med halene sine når de fikk mat i skålen. Ordklasse Kjennetegn Eksempel H. Aschehoug & Co
7.2 Fasit Ordklasse Kjennetegn Eksempel Substantiv Ord som setter navn på ting. Ord som setter navn på ting. Verb Ord som forteller at ting skjer. Ord som forteller at ting skjer. Adjektiv Ord som beskriver ting. Ord som beskriver ting. Determinativer Ord som forteller om hvilke(n), hvem sin, hvor mange. Ord som forteller om hvilke(n), hvem sin, hvor mange. Adverb Ord som forteller om når, hvor, hvordan, hvor mye, hvor ofte. Ord som forteller om når, hvor, hvordan, hvor mye, hvor ofte. Pronomen Ord som står i stedet for et substantiv. Ord som står i stedet for et substantiv. Preposisjoner Ord som forteller hvor noe er. Ord som forteller hvor noe er. Konjunksjoner Ord som binder sammen ord eller setninger. Ord som binder sammen ord eller setninger. Subjunksjoner Ord som limer en leddsetning til helheten. Ord som limer en leddsetning til helheten. Interjeksjoner Ord som viser følelser hos mennesker eller dyr. Ord som viser følelser hos mennesker eller dyr. H. Aschehoug & Co