Møteinnkalling Utvalg: Nasjonalparkstyret for Forollhogna Møtested: Gammeltunet Hanshus, Soknedal, Midtre Gauldal kommune Dato: 30.11.2018 Tidspunkt: 09:00 14:00 Det er planlagt et program for torsdagskvelden den 29.11.2018: Oppmøte fra kl. 18:00 Middag kl. 19:00 o Gi tilbakemelding om allergier ved behov for annen mat. Etter middag kl. 20:30: o Presentasjon av bacheloroppgave «Sårbarhetsvurdering for planlagt si fra Meiavollan til Øyavollen, Forollhogna nasjonalpark» ved Sindre Kolstad Valan. o Kort orientering om status i verdiskapingsprosjektet «Villreinfjellet som verdiskaper» ved nasjonalparkforvalterne. Se https://gammeltunet.no/ Vel møtt! Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 481 73 824, nasjonalparkforvalter Hans Bull. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1
2
Saksliste Utvalgssaksnr ST 35/2018 ST 36/2018 ST 37/2018 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og protokoll fra forrige møte, og valg av representant til godkjenning av protokoll. Statens naturoppsyn - orientering om gjennomførte oppgaver for 2018 og bestillingsdialogen for 2019. Post 1420.31 Innmelding av behov for midler til tiltak i verneområder 2018/17942 2018/17942 ST 38/2018 Møteplan for 2019 2018/17942 ST 39/2018 ST 40/2018 DS 17/2018 ST 41/2018 RS 1/2018 Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - søknad om riving og oppføring av nytt uthus på setervoll i Mastukåsen, GID 131/30 Delegerte saker Forollhogna nasjonalpark - tillatelse til transport med snøscooter inn til Grøntjønnan for nytteformål (Tynset) Referatsaker Øyungen landskapsvernområde - Uttalelse til byggetiltak - vedlikehold og restaurering av seterfjøs, Øyungsvegen 1009, g.nr 33 b.nr 2 - Holtålen RS 2/2018 Orientering om vedtak i Fylkestinget - deltakelse i Fjellnettverket 2018/18804 2018/8015 2018/11758 2018/19263 ST 42/2018 Orienteringssaker 2018/17942 ST 43/2018 Eventuelt 3
Styresak ST 35/2018 Godkjenning av innkalling og protokoll fra forrige møte, og valg av representant til godkjenning av protokoll. 4
Arkivsaksnr: - {flettkode} Saksbehandler: {flettkode} Dato: {flettkode} Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 36/2018 30.11.2018 Statens naturoppsyn - orientering om gjennomførte oppgaver for 2018 og bestillingsdialogen for 2019. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna tar redegjørelsen om utførte tjenester og oppgaver for 2018 fra SNO til orientering, og delegerer myndighet til arbeidsutvalget for nærmere bestilling av tjenester for 2019 av SNO. Saksopplysninger Bestillingsmøtet mellom forvaltningsmyndighet og lokalt SNO er en formalisert prosess for å sikre god dialog og forutsigbarhet med hensyn til prioriteringer av oppsynsinnsats og gjennomføring av tiltak i fetl som SNO kan utføre. Bestillingsmøte 1 avholdes i månedsskifte nov./des. hvor rapport og erfaringer fra året som har gått gjennomgås. Under dette møtet vil både forvaltningsmyndighet og SNO deler sine erfaringer og drøfter utfordringer og behov for kommende år. Dette danner grunnlaget for bestillingen av tjenester og oppgaver for 2019 som sendes inn på fastlagt bestillingsskjema innen 10. januar 2019. I forslag til statsbudsjett for 2019 står følgende under postbeskrivelsen av 1420.31 (utdrag): "Behovet for, og prioriteringa av oppsynet i verneområda blir drøfta mellom forvaltningsstyresmakta i det enkelte verneområde og Statens naturoppsyn. Dei skal òg drøfte kva for tiltak i vedtekne forvaltnings- og skjøtselsplaner forvaltningsstyresmakta ønskjer at Statens naturoppsyn skal gjennomføre på deira vegne. Det er ein føresetnad at Statens naturoppsyn sine oppgåver og aktivitetar i verneområda vert samordna med tildelinga av midler til tiltak i verneområda slik at det blir ein effektiv bruk av dei samla ressursane til tiltak i verneområda". 5
Når budsjettildelingen er gjennomført (febr./mars) og det er kjent hva man får av midler, gjennomføres et nytt møte med SNO hvor endelige prioriteringer av SNO sin innsats avtales. Dette er det såkalte bestillingsmøte 2. SNO og forvalterne i Forollhogna har den 9.nov. gjennomført et generelt drøftingsmøte. SNO ved Eriks Ydse og Berit Broen vil ta en gjennomgang av de oppgaver og tjenester som er blitt utført i Forollhogna nasjonalpark med tilhørende verneområder i løpet av 2018. Utgangspunktet for redegjørelsen er bestillingen som nasjonalparkstyrer meldte inn for 2018. Følger som vedlegg til utsending. Forslag til bestilling av tjenester for 2019 følger som vedlegg til saken, og vil være et grunnlag for drøftingen av bestillingen for neste år. Følger som vedlegg til utsending. Vedlegg: 6
Arkivsaksnr: - {flettkode} Saksbehandler: {flettkode} Dato: {flettkode} Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 37/2018 30.11.2018 Post 1420.31 Innmelding av behov for midler til tiltak i verneområder Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna slutter seg til de hovedprioriteringer som er foretatt av administrasjonen mht. hvilke områder og tiltak som bør prioriteres i 2019 som en naturlig oppfølging av tidligere prioriterte skjøtsels- og informasjonstiltak og for oppfølging av besøksstrategiens vedtatte mål og hovedstrategier. Gjennomføring av avbøtende tiltak (tilrettelegging og informasjon) i tilknytning til hovedinnfallsportene: Dalsbygda/Vangrøftdalen (Os) og Budal/Synnerdalen (Midtre Gauldal) prioriteres høyt, fokusområde Kvikne/Plassetervegen, samt videreføring av skjøtsel og informasjon i prioriterte opplevelses-/formidlingsområder rundt fjellområdet. Det vises til vedlagte liste med tilhørende tiltak. Nasjonalparkstyret slutter seg til den foreløpige listen med rekkefølgen/innbyrdes prioritering mellom tiltakene. I henhold til delegeringsreglementets pkt. 4.1 er arbeidsutvalget gitt fullmakt til å foreta en endelig prioritering og innmelding av tiltak når kostnader for tiltakene foreligger og man har avklart realismen i gjennomføring av tiltakene i 2019. Gjennomføring av tiltak i 2019 er avhengig av både nasjonalparkforvalternes kapasitet til oppfølging av tiltakene, avklaring i forhold til ulike samarbeidsaktører, og ikke minst avklaring av tiltak i forhold til grunneiere og rettighetshaveres interesser i området. Vedlegg 1 Vedlegg. Utkast til liste - Innmelding av behov for midler til tiltak i verneområder 2019 2 Strategi for bruk av tiltaksmidler vedlegg til brev fra Miljødirektoratet datert 24.10.2108 Dokumenter i saken (se nettsiden til NP-styret): Brev fra Miljødirektoratet datert 24.10.2018 Kapittel 3 i besøksstrategi, mål strategier og tiltak Saksopplysninger 7
Brev fra Miljødirektoratet (24.10.2018) Behov for tiltaksmidler meldes inn til Miljødirektoratet hvert år gjennom elektronisk søknadssenter (ESS). Fristen for innmelding av behov for kommende år: 10.januar 2019. Innmelding av tiltak: Ved innmelding va tiltaksmidler for nasjonalpark- og verneområdestyrene skal styret være avsender med eget unikt navn, ikke fylkesmannen. Budsjettposten 1420.31 er en statlig investeringspost og ikke en tilskuddspost. Innmeldingen skal utelukkende være for midler til tiltak i regi av styret som forvaltningsmyndighet, og ikke en liste over tiltak som kommuner, private aktører eller andre ønsker å utføre. Innmeldingen skal være forvaltningens liste over prioriterte tiltak som planlegges gjennomført i 2019, ikke en flerårig tiltaksliste inkludert tiltak som ikke skal gjennomføres i 2019. I tillegg til hovedtildelingen basert på innmelding i ESS fordeles det midler via 3 supplerende tildelinger gjennom året for å dekke uforutsette utgifter som oppstår utenom den årlige søknaden om midler. Det kan søkes om midler på både post 1420.31 og post 1420.21. Prioritering av tiltak Det overordna målet for tiltaksmidlene er at de skal brukes slik at naturtilstanden i verneområdene bedres. Ved bruk av midlene følges derfor bestemte prioriteringer, se vedlegg: Strategi for bruk av tiltaksmidler. Det er viktig at tiltak som bedrer tilstanden til verneverdiene prioriteres høyt. For nasjonalparker er slitasje og forstyrrelse av dyrelivet blant de største truslene, mens det for landskapsvernområder er manglende skjøtsel som er en av de viktigste trusselfaktorene. Alle innmeldte tiltak skal være i tråd med godkjent forvaltnings- eller skjøtselsplan, merkevarestrategien, samt andre relevante styringsdokumenter. Besøksforvaltning og implementering av merkevaren Norges Nasjonalparker Stortinget har gjennom behandlingen av friluftsmeldingen bestemt at merkevaren Norges nasjonalparker skal implementeres. Dette blant annet for at verneområdene våre skal gi et felles uttrykk og framstå mer helhetlig. Alle informasjonstiltak som iverksettes skal være i henhold til merkevaren Norges nasjonalparker og være forankret i en besøksstrategi. Det vil ikke bli tildelt midler til etablering av innfallsporter eller lignende tiltak uten en godkjent plan for besøksforvaltning. Nødvendige utredninger i forkant av tiltak, Nytt av året er at Nødvendige utredninger i forkant av tiltak, informasjonstiltak og skjøtsels- og tilretteleggingstiltak også kan meldes inn under post 1420.31. Elektroniske ferdselstellere Behov for elektroniske ferdselstellere meldes inn i ESS. Dette gjelder både de om ikke har og de som allerede har ferdselstellere tilgjengelig. Tellere skal primært benyttes ved før- og etter undersøkesler ved større tilretteleggingstiltak, ved nødvendig kartlegging av ferdsel ved utarbeidelse av besøksstrategier, eller som del av overvåkingsprogrammer. Delegeringsreglement (vedtatt i NP-styret 31.01.2017) Punkt 4.1 i vedtatt delegeringsreglementet omhandler myndighet knyttet til økonomi, drift og tiltaksmidler. 8
Punkt 4.1 andre ledd - Tiltaksmidler og tilskuddsmidler Årlig innmelding av behov for tiltaksmidler drøftes med styret i møte i november-desember, i forbindelse med årsrapportering fra SNO og forvalter(e), og revidering av handlingsplan/ tiltaksplan. Styret vedtar prinsipper, hovedstrategier og satsinger i området det kommende år basert på vedtatte planer og strategier for området. Nasjonalparkstyret delegerer til arbeidsutvalget å sørge for endelig innmelding av behov for tiltaksmidler, og delegerer myndighet til arbeidsutvalget til å fremme eventuelle søknader om tilskudd fra andre relevante instanser. Besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna De 5 strategiene gjengis som grunnlag for prioritering av planlegging, skjøtsels- og informasjonstiltak. Strategi 3.1: Helhetlig og langsiktig arealforvaltning («å verne om») - skjerme fjellet og villreinens leveområder, ivareta hensyn til seterdrift og beitebruk Viktige tiltak er: - Nødvendige styrings-, informasjons- og tilretteleggingstiltak i fokusområdene og hovedinnfallsportene Kvikne/Plassetervegen, Dalsbygda/Vangrøftdalen og Budalen/ Synnerdalen. Strategi 3.2 og 3.3: Sikre og formidle kunnskap og kompetanse om natur- og kulturarv («å kjenne») og tilrettelegge for friluftsliv og opplevelser i randsona rundt fjellet («å oppleve») Viktige tiltak er: - Formidling av kunnskap om natur- og kulturarv knyttet til de prioriterte opplevelsesområdene rundt fjellet. - Skjøtsel av prioriterte slåtteområder og opplevelsesområder - Bidra til at det legges til rette for alternative turer og utsiktspunkt rundt fjellområdet som avlaster hovedinnfallsportene og mer sentrale deler av fjellet. Strategi 3.4: Helhetlig politikk og profilering for bred lokal verdiskaping («å leve av») Viktig tiltak er: - utarbeiding av ny brosjyre for verneområdene - bedre informasjon og kunnskap om verneområdene på nett Strategi 3.5: Lokalt vertskap og lokal styring («å leve med») Viktige tiltak er: - oppfølging og videreutvikling av lokale informasjonssenter/informasjonspunkt i hovedinnfallsportene - arbeide for lokalt engasjement og medvirkning i verneforvaltningen. Tildeling og bruk av midler over post 1420.31 i 2018 Nasjonalparkstyret meldte inn behov for kr. 570.000,- til tiltak i 2019. Det ble ikke gitt midler til informasjons- og tilretteleggingstiltak da besøksstrategien ikke var endelig godkjent av Miljødirektoratet. Styret ble tildelt ei ramme på kr. 135.000,- i tiltaksmidler til skjøtselstiltak i 2019. Disse midlene er benyttet til tiltak knyttet til skjøtsel i Blåola slåtteområde i Endalen, med tilhørende arbeid knyttet til revidering av skjøtselsplan, planlegging og gjennomføring 9
av skjøtselstiltak på Gruvåsen i Os og forberedende tiltak (planlegging/registrering) som grunnlag for gjennomføring av skjøtsels- og informasjonstiltak i 2019. 10
Midler til tiltak i verneområder (kapittel 1420 Post 31) 2019 Oversikt over alle tiltak Pr Navn Tiltakskategori Tiltakstype Verneområde status 1 Blåola slåtteområde Opplevelses- /formidlings- område Skjøtsel Tilrettelegging informasjon Skjøtsel/vedlikehold av slåttemark Reparasjon av jordutgard Plan for tilretteleggingstiltak (fase 1) Endalen LV 2 Ferdselstellere Overvåking 2 eksisterende og 4 nye Alle tellere knyttet til fokusområder i pkt. 3-5 3 Såttåhaugen setergrend Startpunkt Opplevelsesområde 4 Innfallsport Budalen/ Synnerdalen Informasjonspunkt og utsiktspunkt 5 Svartsjøen Plassetervegen Opplevelses- /formidlingsområde 6 Innfallsport Dalsbygda/ Vangrøftdalen Informasjonspunkt 7 Gruvåsen Utsiktspunkt og formidlingsområde Tilrettelegging Informasjon Tilrettelegging Informasjon Tilrettelegging Informasjon Informasjon Planlegging Tilrettelegging Tilrettelegging av P-plass, rast, skilting og merking av sti. (fase 1) Oppgradering av kultursti (nye skilt) Restaurering av hopløe Etablere ny P -plass med rast, plakatinfo, infrastrukturtiltak (fase 1) Tilrettelegging for tur til utsiktspunkt Rogneskletten Planlegging av innfallsport og gjennomføring av infrastrukturtiltak (fase 1) Flytting av bom til vernegrensa på Plassetervegen i tråd med grunneiernes ønsker. Informasjonsplakat/ kart på bomtavle Planlegging/forprosjekt. Plan for videreutvikling av området (del 1) Oppgradering/fornying av skilt Fokusområder Vangrøftdalen og Kjurrudalen LV Fokusområde Budalen LV Forollhogna NP Fokusområde Randsone NP Kvikne Fokusområde Fokusområde og hovedinnfallsport Randsone og Verdensarv 8 Uttak av fremmede arter skjøtsel Uttak av buskfuru, Synnerdalen Budalen LV 9 Slåttesti Trøenget Synnerhogna Utsiktspunkt og formidlingsområde 10 Gjeldalen - Berghammeren Utsiktspunkt og opplevelsesområde Skjøtsel Informasjon Tilrettelegging Informasjon Tilrettelegging Enkel tilrettelegging sti, klopplegging Skjøtsel av slåtteområde (myr og engslått). Tilrettelegging for ferdsel. Rekonstruering/restaurering av løe og bu. Kunnskapsformidling (del 1) Tematavler utforming av infoplakater i tråd med merkevare Klopplegging utsatt parti Randsone nasjonalpark Vingelen NPL 11
11 Fosskleiva/Fossgruva opplevelsesområde/inf o-punkt Informasjon/ tilrettelegging 12 Tollolenget Informasjon Tilrettelegging 13 Slettæle villmarkscamp Startpunkt utsiktspunkt Informasjon Forprosjekt/plan for tilrettelegging av info-punkt (fase 1) Enkel tilrettelegging for rast Kunnskapsformidling Planlegging/forprosjektering av informasjonstiltak Vangrøftdalen og Kjurrudalen LV Vangrøftdalen og Kjurrudalen LV Randsone NP 12
D. Strategi for bruk av tiltaksmidler Det overordna målet for forvaltning av verneområder er at verneformålet og verneverdiene i det enkelte verneområde skal ivaretas. I forslaget til statsbudsjett for 2015 (Prop.1S (2014-2015)) sies det slik: «Dei verna områda representerer store ressursar og høve til opplevingar, samtidig som dei sikrar naturverdiar og områda sin funksjon som leveområde for planter og dyr. God forvaltning i desse områda som byggjer opp under verneformålet slik at verneverdiane ikkje blir reduserte eller øydelagde som følgje av inngrep eller bruk som ikkje er berekraftig er ein føresetnad, både for å ta vare på dei økosystema som er sikra for framtidige opplevingar og for verdiskaping i utmarkskommunane no og i framtida». Gjennomføring av konkrete, praktiske tiltak i verneområdene er en del av forvaltningen av verneområdene og skal sammen med praktisering av verneforskriften og annet arbeid bidra til å oppnå disse målsettingene. Postbeskrivelsen for post 1420.31 Tiltak i verneområde gir de ytre, formelle rammene for hvordan tiltaksmidlene skal disponeres. Det overordnede målet er at tiltaksmidlene skal brukes slik at naturtilstanden i verneområdene bedres. Målet for tiltaksarbeidet i verneområdene er at andel truede verneområder skal reduseres til 20 % innen 2020. Rapportering av gjennomførte tiltak, rapportering av bruk av midler og dokumentasjon av resultater blir sentralt for å vurdere om målet nås. De sentrale utfordringene for arbeidet med tiltak i verneområder kan kort oppsummeres slik: Andelen truede verneområder går ikke ned, på tross av styrket innsats. Et økt antall verneområder, men en stabil andel truede områder innebærer at antall truede områder har økt. Mange helt nødvendige restaurerings- og skjøtselstiltak er svært kostbare, særlig gjelder dette restaurering av våtmark og uttak av fremmede treslag som sprer seg aggressivt inn i og innen verneområder. Skjøtselstiltak i verneområder krever oppfølging over mange år. Allerede igangsatte prosjekter binder en stadig større del av tildelte midler, og begrenser 13
handlingsrommet. Å oppgi allerede igangsatt skjøtsel innebærer som hovedregel at investeringen går tapt. Vedlikehold av tilretteleggings- og informasjonstiltak (besøksforvaltningstiltak) binder tilsvarende som for skjøtselstak en stadig større del av tildelte midler. Et økt antall nye aktører er blitt forvaltningsmyndighet for verneområder og dermed også ansvarlig for bestilling og oppfølging av tiltak. Dette innebærer et stort opplærings- og informasjonsbehov. I tillegg vil det være en balansegang mellom de nasjonale faglige føringer for bruk av tiltaksmidlene og et ønsket lokalpolitisk rom for prioritering. Stor variasjon er et kjennetegn ved norsk natur, og et «typisk fylke» strekker seg fra hav til høyfjell. Å gi anbefalinger om valg av metodikk ved skjøtsel krever kunnskap om og kompetanse på svært mange ulike naturtyper. Det er stort behov for videre forskning og kunnskap- og kompetanseutvikling. Dette vil gi grunnlag for klarere anbefalinger/forutsetninger om metodikk fra Miljødirektoratet til forvaltningsmyndighet generelt og i konkrete saker. Fortsatt landbruksdrift og spesielt tilgang på beitedyr er viktig for skjøtsel av kulturbetingede naturtyper i verneområder. Avstand mellom verneområde og gårdsbruk med beitedyr er en kritisk faktor for å gjennomføre skjøtsel i mange verneområder Overvåking av tilstand og overvåking av effekten av gjennomførte tiltak må skaleres opp. Prioriteringer ved bruk av tiltaksmidler Nedenfor gis en oversikt over hvilke prioriteringer som vil bli fulgt ved fordelingen av tiltaksmidlene til skjøtsel og besøksforvaltning. I tillegg er det noen andre faktorer som også vil ligge til grunn for prioriteringene. For å sikre at tiltak i verneområder gir størst mulig miljøgevinst og skjer på en mest mulig kostnadseffektiv måte, er det avgjørende at en har en god forvaltningsplan som basis jf. også postbeskrivelsen for post 1420.31. For nasjonalpark- og verneområdestyrene som er i gang med en forvaltningsplanprosess, skal en flerårig tiltaksplan ligge til grunn for prioriteringene. Tiltak med formål om å redusere trusler skal være rettet mot den/de viktigste truslene i det aktuelle området.. For skjøtselsprosjekter gjøres følgende prioriteringer: o Prioritet 1: Pågående skjøtselsprosjekter. Ramsarområder har høyeste prioritet. o Prioritet 2: Tiltak i områder som er akutt truet og med behov for skjøtsel. Ramsarområder har høyeste prioritet. o Prioritet 3: Tiltak i områder med identifiserte trusselfaktorer, men der det ikke er behov for akutte tiltak 14
For områder under prioritet 2 over er det ikke aktuelt å prioritere midler til besøksforvaltningstiltak før det er iverksatt tiltak mot trusselen/truslene og situasjonen er under kontroll. Et unntak fra dette er dersom forstyrrelse er trusselen og dersom problemet kan løses ved besøksforvaltningstiltak. For besøksforvaltningstiltak gjøres følgende prioriteringer: o Prioritet 1: Ferdigstilling av påbegynte tiltak som fremmer eller er nødvendige for å ivareta verneformålet. o Prioritet 2: Tiltak i verneområder som har utarbeidet besøksstrategi som en del av forvaltningsplanen. I perioden 2014 2017 vil det bli prioritert midler til de fire nasjonalparkene (Hallingskarvet, Rondane, Jotunheimen og Varangerhalvøya) som er utvalgt som piloter for å utvikle besøksstrategier. Det vil være et årlig økende finansieringsbehov i pilotperioden. o Prioritet 3: Tiltak i områder der det er akutt behov for å ivareta verneverdiene. Følgende prioritering skal legges til grunn i slike områder (i prioritert rekkefølge): 1) Tiltak som ivaretar verneverdiene 2) Formidling av verneverdier 3) Tiltak for å fremme friluftslivet o Prioritet 4: Etablering av første gangs informasjonstavler i områder hvor det er behov Fylkesmennene tildeles et samlet beløp til vedlikehold av informasjonsmateriell, skilting m.v. For kommuner og nasjonalpark-/ verneområdestyrer meldes behov for vedlikehold inn gjennom bestillingsdialogen i tråd med tidligere praksis. I tillegg til overstående prinsipper for fordeling av tiltaksmidler, skal følgende tillegges vekt ved prioritering mellom likeartede tiltak: Kostnadseffektivitet, ut fra et mål om mest mulig forbedring av tilstand pr. krone Samfinansiering med andre aktører Prosjekter som involverer/drives med dugnadsinnsats av grunneiere, frivillige lag og foreninger. Andre forhold Erfaringer med tiltak i verneområder over de siste årene har gitt erfaringer med rekke problemstillinger. Flere slike problemstillinger og retningslinjer for fordeling av midler omtales under. Kartlegging Tiltaksposten skal i utgangspunktet ikke benyttes til generelle kartlegginger. Kartlegging som er nødvendig for å planlegge tiltak kan finansieres over denne posten. 15
Planavklaring og forprosjektering For større tiltak som krever planavklaring skal dette foreligge så langt som råd før tiltaket innmeldes, slik at det ikke gis midler til et tiltak som i realiteten ikke kan igangsettes samme budsjettår. Midler til forprosjektering kan tildeles. Tillatelse fra grunneier skal foreligge før tiltaket blir vurdert. Installasjoner i verneområder Større besøksanlegg og installasjoner i verneområder må være del av en besøksstrategi for kunne bli prioritert. Fugletårn er et tiltak som går igjen i bestillingsdialogen, og ofte er det her snakk om svært dyre anlegg. Eventuelle nye installasjoner av denne typen kan finansieres over tiltaksposten, men det vil være krav om betydelig samfinansiering for å kunne prioritere tiltaket. Videre må eierforhold og vedlikeholdsansvar avklares på forhånd. Tiltak utenfor verneområder For å kunne ivareta verneverdiene innenfor enkelte verneområder, er en ofte avhengig av at naturtilstanden utenfor verneområdet er god. I noen tilfeller vil det derfor være nødvendig å gjennomføre tiltak både innenfor og utenfor verneområdene for å ivareta verneverdiene innenfor verneområdet. Dette betinger samarbeid og avtale med grunneiere utenfor verneområdet. Bruk av plantevernmidler i skjøtsel av verneområder Skal man få bukt med fremmede arter eller gjengroingsarter i verneområdene, må metodikk som gir et realistisk tidsperspektiv for bekjempelse vurderes, og det må legges vekt på effekten og kostnader av de ulike metodene. Store kostnader til gjentatt manuell rydding kan vanskelig forsvares i en større sammenheng dersom avgrenset og forsvarlig bruk av plantevernmidler kan fjerne trusler fra et verneområde. Kjemikaliebruken må vurderes i forhold til hvor sterkt arten truer verneverdiene på kort og på lengre sikt. Behovet for tiltak og aktuelle metoder må vurderes konkret i det enkelte tilfelle, og det er forvaltningsmyndigheten for det enkelte verneområde som skal foreta disse vurderingene. Typeområder For å ivareta naturtyper som er avhengig av skjøtsel og med vekt på regional variasjon, foreslås det å utrede en ordning med nasjonale typeområder. Det må først gjennomføres en analyse for å identifisere hvilke områder som skal velges ut. Skjøtselen i typeområdene skal være mer intensiv og dekke større areal enn i andre verneområder. Ved behov for forskningsog utviklingsarbeid i forbindelse med skjøtselsmetoder, overvåking med mer skal dette legges til disse områdene. Kunnskap fra typeområdene skal brukes i andre liknende verneområder. Ved begrenset ressurstilgang, skal typeområdene prioriteres høyt. Kriterier som legges til grunn for utvelgelse; o Området har forvaltningsplan eller skjøtselsplan o Området skal ha bevaringsmål, være basiskartlagt og følge et etablert overvåkningssystem 16
Området skal være representativt for den aktuelle 17
Arkivsaksnr: - {flettkode} Saksbehandler: {flettkode} Dato: {flettkode} Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 38/2018 30.11.2018 Møteplan for 2019 Innstilling Nasjonalparkstyret for Forollhogna slutter seg til møteplan for 2019: Uke Dato Utvalg Møtested 1el.2 4. el. 7.jan Arbeidsutvalget Doktortjønna, Røros 5 28.jan. Forollhogna-konferansen Hovet, Ålen 2019 9 1.mars Nasjonalparkstyret Berkåk, Rennebu April? Arbeidsutvalget Tlf.møte el. e-post, evt. Røros 19 10.mai Nasjonalparkstyret Kvikne, Tynset 24 el.25 12.-13.juni el. 8.-19.juni Administrativt kontaktutvalg - befaring Et av fokusområdene i besøksstrategi Juni/juli? Arbeidsutvalget Tlf.møte el. e-post, evt. Røros 35 30. aug. Nasjonalparkstyret Vingelen, Tolga 42 el. 43 15.-16 el. 22.-23.okt. Okt./nov. Administrativt kontaktutvalg tverrfaglig konferanse for saksbehandlere Dialogmøter med villreinutvalg og andre Røros (?) Røros lokale aktører Okt./nov? Arbeidsutvalg Tlf.møte el. e-post, evt. Røros 47 (28.-) 29.nov Nasjonalparkstyret Røros Møteplanen er grunnlaget for innmelding for behov for drift av nasjonalparkstyret, arbeidsutvalg og administrativt kontaktutvalg. 18
Saksopplysninger Det er utarbeidet et forslag til møteplan for nasjonalparkstyret (NPS), arbeidsutvalget (AU) og administrative kontaktutvalg. Når så mange representanter med ulike verv og roller i kommunene og fylkeskommunene tilhørende verneområdene i Forollhogna-området, er det nødvendig å sette en møteplan for kommende år. For nasjonalparkstyret har det vist seg at fredager er den ukedagen som oftest ikke blir berørt av andre møter i egne organisasjoner, og derfor foreslås det å fortsette med fredag som møtedag for NPS. I løpet av 2019 kan det være aktuelt med befaringer for styret, og dette vil vi måtte komme tilbake til. Det vil være barmarksesongen som er aktuell periode for befaringer, og styret kan her kommer med ønsker om både områder og temaer. Arbeidsutvalget må alt møtes i løpet av uke 1-2 i 2019 for å foreta endelig prioritering av søknaden om tiltaksmidler og bestillingen til SNO. Utover dette er det ikke foreslått datoer, men bare måned. Her må møtedato kommer etter behov fra styreleder, medlemmene eller forvalterne. Dersom det er kurante saker kan det også vurderes telefonmøter, evt. tilbakemeldinger via epost. I tillegg til møteplan for NPS og AU er det for 2019 lagt inn to møtetidspunkter for administrativt kontaktutvalg. Dette for at også for de administrative representanter må ha muligheten til å få sette av møtedagene i sine kalendre. Det er ønskelig å jobbe mer med de faglige nettverkene i kommunene, og det settes derfor opp 2-dagers samlinger fra lunsj til lunsj. Det er da også muligheter til å legge inn en befaring dersom det viser seg å være aktuelt. Det vil bli meldt inn behov for driftsmidler til styret i tråd med forslaget til møteplan. Videre vil det blir søkt tilskudd fra fylkeskommunene til drift og oppbygging av kompetansenettverket i kommunene. Det settes også opp tid til dialogmøter mellom forvalterne og villreinutvalg og andre aktuelle aktører. I forslaget er dette lagt til høsten, men det kan like gjerne vise seg at det kan oppstå behov for dialogmøter på andre tider av året også. Dette for å synliggjøre at kontakten med sentrale rettighetshaver og brukergrupper i verneområdene er en del av forvalternes virksomhet. Møteplanen er et forslag hvor endelige datoer må settes av nasjonalparkstyret i møtet. Behandling i møtet Vedlegg: 19
Arkivsaksnr: - {flettkode} Saksbehandler: {flettkode} Dato: {flettkode} Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 39/2018 30.11.2018 Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - søknad om riving og oppføring av nytt uthus på setervoll i Mastukåsen, GID 131/30 Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Steinar Ytterhaug dispensasjon fra 3, punkt 1 i verneforskrift for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde for riving og oppføring av nytt uthus på setereiendom med GID 131/30 i Os kommune. Det gis tillatelse til å oppføre uthus på 12,5 m2 BYA (5*2,5 m) som omsøkt. Vilkår: - Uthus skal oppføres i tråd med bygge- og fasadetegninger i søknad datert 24.10.2018 - Overflatebehandling på uthus skal være i mørke jordfarger (gjelder også dører, vindskier og vindusomramming). Det vises til råd i formingsveileder for byggeskikken i området. - Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato. Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelsen er gitt, faller tillatelsen bort. Hjemmel og begrunnelse: Verneforskriftens 5, punkt 1 Bygningen regnes som et nødvendig landbruksbygg på seter i drift. Det legges vekt på at bygningen oppføres som erstatning for eksisterende uthus og oppføres på samme tomt med tilnærmet samme størrelse som før. Eksisterende bygning har ingen særskilt verneverdi. Utforming av bygningen er i tråd med de råd som gis for byggeskikk i området jfr. formingsveileder. Søker: Steinar Ytterhaug Dokumenter i saken: Brev av 12.11.2018 fra Os kommune med oversendelse av søknaden Søknad datert 24.10.2018 med vedlegg (bygge- og fasadeplantegninger, foto, situasjonsplan) Saksopplysninger Søknaden Steinar Ytterhaug søker om å rive eksisterende uthus og bygge nytt uthus med tilnærmet samme mål på egen seter (GID 131/30) i Mastukåsen i Vangrøftdalen. Setra har adresse Mastukåsveien 200. Setra er i aktiv drift med melkeproduksjon og ku på utmarksbeite. 20
Det søkes som å oppføre nytt uthus på 12,5 m2 BYA (5 * 2,5 m) på samme tomt som før med tilnærmet samme størrelse som før. Sammen med søknaden foreligger det byggetegninger og foto av både eksisterende og nytt bygg. Eksisterende uthus er fra 1971 og bærer preg av lite materialutvalg og kanskje litt lite vedlikehold (satt opp av restene av restene fra gammelt fjøs på gården). Eksisterende uthus (over), nytt uthus (tegning under) 21
Nytt uthus er tenkt bygget som «stavlaft hus" med torvtak og betong/gråsteinsmur. Panel er låvepanel med varierende bredder, tjærebeiset, tilsvarende bygd på nybygd seterhus på samme adresse. Det er behov for noe betong i grunnmuren/golvet. Ønsker å forsterke grunnmuren litt. Dette pga. bekken som renner rett på sørsiden av uthuset vasker noe ut av tørrmuren slik det er i dag. Sakvurdering Verneformål og vernebestemmelser Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart Området er vernet mot alle tekniske inngrep, eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger og riving av eldre seterbebyggelse ( 3, punkt 1) Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til oppføring av nødvendige nye bygninger til seterformål og beitebruk ( 5, punkt 1) Vurdering etter naturmangfoldlovens 8 12 og verneforskriftens bestemmelser Bygninger som tema er omtalt i kapittel 4 i forvaltningsplan for landskapsvernområdet (2010). Det er utarbeidet særskilt formingsveileder for bebyggelsen (2001). Eksisterende bygning er fra 70-tallet og er registrert i SEFRAK (men ikke med meldeplikt for tiltak til fylkeskommunen). Kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok for å vurdere søknaden. Eksisterende bygning har ingen særskilt verneverd i. Ny bygning oppføres som erstatning for eksisterende og skal brukes til uthusformål. Setra er i aktiv drift med melkeproduksjon. Bygning for uthusformål (ved, utstyr) anses som nødvendig for drift av setra. Oppføring av ny bygning vurderes derfor etter verneforskriftens 5, punkt 1. Bygningen oppføres på samme tomt som før og søknaden med fasadetegninger viser at bygningen søkes oppført i tråd med retningslinjer i formingsveileder for bebyggelsen. Tomta ligger ikke eksponert til i terrenget, men bygningen er en viktig del av et helhetlig setermiljø. Tiltaket vil ikke føre til vesentlig endring av landskapets art eller karakter. 22
ST 40/2018 Delegerte saker DS 17/2018 Forollhogna nasjonalpark - tillatelse til transport med snøscooter inn til Grøntjønnan for nytteformål (Tynset) Styresak ST 41/2018 Referatsaker RS 1/2018 Øyungen landskapsvernområde - Uttalelse til byggetiltak - vedlikehold og restaurering av seterfjøs, Øyungsvegen 1009, g.nr 33 b.nr 2 - Holtålen RS 2/2018 Orientering om vedtak i Fylkestinget - deltakelse i Fjellnettverket Styresak ST 42/2018 Orienteringssaker 23
Arkivsaksnr: - {flettkode} Saksbehandler: {flettkode} Dato: {flettkode} Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 42/2018 30.11.2018 Orienteringssaker Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret tar framlagte saker til orientering. Saksopplysninger Aktuelle saker legges frem til orientering i møtet. 24
ST 43/2018 Eventuelt 25