Årsrapport 203 Nordea Bank Norge
Nordea Bank Norge Årsrapport 203 2
Innhold Hovedtall 4 Styrets årsberetning Konsernets organisering 5 Utviklingen i makroøkonomien og finansmarkedet 5 Forretningsutvikling i 203 6 Resultatsammendrag for 203 6 Kommentarer til balansen - finansiel struktur 7 Overføringer og disponeringer 7 Nordeas funding- og likviditetsaktiviteter 8 Poster utenom balansen 8 Annen informasjon 8 Risiko-, likviditets- og kapitalstyring 8 Styringsprinsipper og kontroll 8 Risikostyring 9 Motpartsrisiko 3 Markedsrisiko 3 Operasjonell risiko 4 Likviditetsrisiko 4 Kapitalstyring 5 Nye regelverk 7 Internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering 9 Human resources 20 Rettstvister 22 Hendelser etter balansedagen 22 Samfunnsansvar(CSR) og miljømessige forhold 22 Utsikter 24 Nordeas visjon er å være en Great European Bank, anerkjent for sine medarbeidere som skaper betydelig verdi for kunder og aksjonærer. Vi gjør det mulig for kundene å nå sine mål ved å tilby et vidt spekter av produkter, tjenester og løsninger innenfor bank, kapitalforvaltning og forsikring. Nordea har rundt millioner kunder, rundt 800 salgskontorer og er blandt de ti største fullservice bankene i Europa målt etter markedsverdi. Nordea aksjen er notert på NASDAQ OMX Nordic Exchange i Stockholm, Helsinki og København. Årsregnskap Årsregnskap - innholdsfortegnelse 25 Resultatregnskap 26 Totalresultat 27 Balanse 28 Oppstilling over endringer i egenkapitalen 29 Kontantstrømoppstilling 3 Kvartalsvis utvikling 33 Fem år i sammendrag 34 Noter til årsregnskapet 35 Revisjonsberetning for 202 09 Erklæring fra Styrets medlemmer og administrende direktør Erklæring fra Kontrollkomiteen 2 Styrets sammensetning 3 Nordea Bank Norge Årsrapport 203 3
Nordea Bank Norge Konsern Hovedtall Volum, hovedposter 203 202 Endring % 20 200 2009 Sum driftsinntekter, NOKm 2 685 2 083 5 336 650 243 Sum driftskostnader 3, NOKm 4 725 4 989-5 5 323 5 076 5 324 Resultat før tap 3, NOKm 7 960 7 094 2 6 03 6 574 5 99 Netto tap på utlån, NOKm 40 958 46 432 725 2 004 Driftsresultat 3, NOKm 6 559 6 36 7 4 58 5 849 3 95 Resultat 3, NOKm 4 70 4 440 6 3 347 4 300 2 634 Utlån til kunder, NOKbn 462,8 456,0 464,4 439,2 422,3 Innskudd og lån fra kunder, NOKbn 28,9 29,0 0 223,2 234, 27,2 hvorav spareinnskudd 87,7 89,6-2 87,2 79, 64,0 Egenkapital 3, NOKbn 40,8 35,9 4 30,4 29,6 26,7 Sum eiendeler 3, 4, NOKbn 598, 573,7 4 589,3 497,3 534,0 Nøkkeltall 203 202 20 200 2009 Resultat per aksje 3, NOK 8,5 8, 6, 7,8 4,8 Egenkapital per aksje,3, NOK 74,0 65, 55,2 53,6 48,5 Antall aksjer, millioner 55 55 55 55 55 Avkastning på egenkapitalen 3, % 2,3 4,5,6 5,6 0, Kostnader i % av inntekter 3 37 4 47 44 47 Tap i forhold til utlån, basispunkter 30 9 32 7 45 Ren kjernekapitaldekning, før overgangsregler, % 7,8 4,6 0, 9,4 8,9 Kjernekapitaldekning, før overgangsregler, % 20,0 6,7 2,0 0,0 9,5 Kapitaldekning, før overgangsregler, % 2,3 7,6 3,4 2,8 2,2 Ren kjernekapitaldekning, etter overgangsregler, % 2,5 0,7 8,0 7,9 7,6 Kjernekapitaldekning, etter overgangsregler, % 4,0 2,3 9,5 8,5 8, Kapitaldekning, etter overgangsregler, % 5,0 3,0 0,6 0,8 0,5 Ren kjernekapital, NOKm 40 09 33 774 26 302 24 529 23 836 Kjernekapital, NOKm 44 978 38 589 3 239 26 223 25 509 Beregningsgrunnlag, etter overgangsregler, NOKmrd 32 34 329 30 34 Antall årsverk,2 2 862 2 889 3 32 3 229 3 244 Ved utgangen av perioden. 2 Tallet for 2009 er omarbeidet til ikke å inkludere ansatte i permisjon. 3 Tall for 202 er omarbeidet grunnet implementering av IAS 9 Ytelser til ansatte, se Note Regnskapsprinsipper for mer informasjon. 4 Tall for 202 og 20 er omarbeidet grunnet endring i prinsipp, see Note Regnskapsprinsipper for mer informasjon. Nordea Bank Norge Årsrapport 203 4
Nordea Bank Norge ASA Styrets beretning I denne rapporten brukes benevnelsene Nordea Bank Norge og NBN om Nordea Bank Norge ASA og dets datterselskaper, mens NBN ASA viser til Nordea Bank Norge ASA. Nordea Bank Norge ASA er et heleid datterselskap av Nordea Bank AB (publ), morselskapet i Nordea-konsernet. Betegnelsene Nordea og Nordeakonsernet viser til Nordea Bank AB (publ) og dets datterselskaper. Nordea Bank Norge ASA er hjemmehørende i Oslo og organisasjonsnummeret er 9 044 0. Konsernets organisering Som en del av Nordea-konsernet driver NBN bankvirksomhet. All virksomhet i NBN er integrert med virksomheten i Nordea-konsernet, og Nordeakonsernets årsberetning med virksomhet og resultater per forretningsområde omfatter også all virksomhet i NBN. Juridisk struktur Nordea har til hensikt å fortsette forenklingen av sin juridiske struktur, og for de nordiske bankene er målet at Nordea Bank AB (publ) skal omdannes til et europeisk selskap. Omdanningen er blant annet betinget av at Nordea får de nødvendige tillatelsene fra relevante myndigheter. Den endelige responsen fra myndighetene vedrørende den finansielle uroen gjenstår å se og vil bli evaluert. Nordea analyserer og følger opp prosessendringene, som ikke forventes å bli ferdigstillt i 204. Datterselskaper og utenlandske filialer NBN ASA har datterselskaper i Norge. NBN ASAs filialer i New York og Cayman Island ble avviklet i 203. NBN ASA har ingen representasjonskontorer i utlandet. De viktigste datterselskapene er Nordea Eiendomskreditt AS (NE) og Nordea Finans Norge AS (NFN). Videre i denne rapporten kommenteres i hovedsak tall for NBNkonsernet som helhet. Forskjellen mellom tallene for NBNkonsernet og morselskapet er i hovedsak liten, med unntak av oppsettet knyttet til obligasjoner med fortrinnsrett. NE benyttes for å oppnå konkurransedyktig funding gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett med sikkerhet i boliglån. I 200 ble risikoen i boliglånene overført til NE, og disse lånene ble dermed fraregnet i NBN ASA og innregnet i NE. NBN-konsernets tall er uendret. I 203 utstedte NE obligasjoner med fortrinnsrett for i alt NOK 0,mrd. Se note 46 Obligasjoner med fortrinnsrett for mer informasjon. NFN har forretningsansvaret for finansieringsprodukter i Norge. Selskapets hovedprodukter er leasing, bilfinansiering, factoring og forbrukskreditter. Utviklingen i makroøkonomien og finansmarkedet Den globale økonomien bedret seg ytterligere mot slutten av året, og utviklingen i finansmarkedene var positiv. I de nordiske økonomiene har utviklingen den siste tiden vært noe svakere, men det generelle bildet ser fortsatt relativt robust ut. Utviklingen i makroøkonomien Bedringen i den globale økonomien gjennom mesteparten av året, fortsatte i fjerde kvartal. Men utviklingen i de nordiske landene har vært noe svakere. I USA og Storbritannia var det tydelige tegn til en oppgang i økonomien. I USA økte BNP-veksten til 4, %, mens arbeidsledigheten sank til 7 %. I Europa var bedringen mer beskjeden med en BNP-vekst på 0, %. Stemningsindikatorene var imidlertid mer positive med bedre produksjonsrapporter, spesielt i Spania og Italia, noe som antyder en gradvis mer støttende trend. Veksten i de nordiske økonomiene er lavere, men det generelle bildet er fortsatt relativt robust. I Sverige var en BNP-vekst på 0, % for fjerde kvartal noe skuffende, men det mer generelle bildet for 203 er fortsatt solid med en forventet vekst for året på nærmere %. I Danmark var en vekst på 0,4 % i fjerde kvartal i tråd med forventningene, mens Norge endte på 0,5 %. Generelt skjer det en gradvis forbedring i Danmark, og Norge forventes å avslutte nok et sterkt år i 203 med en forventet vekst i BNP på,8 % sammenlignet med et estimat for den europeiske regionen på -0,4 %. I Finland endte veksten på 0 %, som var lavere enn forventet. Utviklingen fulgte det mer blandede bildet i eurosonen hvor estimatet for 203 er -0,4 %. Utviklingen i finansmarkedet I finansmarkedene var stemningen blant investorene fortsatt positiv. Sterkere økonomiske tall enn forventet, kombinert med den amerikanske sentralbankens beslutning om å trappe ned verdipapirkjøpene samt budsjettenigheten blant amerikanske politikere, gjorde at aksjekursene generelt steg og at amerikanske aksjeindekser nådde nye høyder i fjerde kvartal. Avkastningen på rentepapirer i USA og kjernelandene i Europa steg tilsvarende i løpet av siste kvartal, ettersom investorene gradvis begynte å regne inn mer positive generelle utsikter og en mer normalisert adferd fra sentralbankene sin side i sine forventninger til fremtiden. Avkastningen og kredittmarginene i de mer perifere landene fortsatte innstrammingen som man hadde sett gjennom året. Nordea Bank Norge Årsrapport 203 5
Generelt fulgte de nordiske markedene det positive globale bildet, og aksjekursene steg med mellom 6 % og 0 % i kvartalet. Renten på langsiktige statsobligasjoner steg også i tråd med internasjonalt utviklede markeder, mens utviklingen i de korte rentene gikk motsatt vei og sank i Danmark, Sverige og Norge, i motsetning til utviklingen i Europa. Den positive stemningen blant investorene førte til en betydelig innstramming av marginene i de nordiske markedene for obligasjoner med fortrinnsrett i fjerde kvartal. Forretningsutvikling i 203 Selv om makroøkonomien viste tegn til stabilisering, ble 203 et år med relativt lav vekst og lave renter. Til tross for disse utfordringene klarte NBN å øke inntektene og redusere kostnadene ved å fokusere på relasjonsstrategien og kostnadseffektiviseringsprogrammet. NBN arbeider kontinuerlig med å skape enda bedre kundeopplevelser, og antall aktive brukere av mobilbanken økte. NBN har også fått svært gode tilbakemeldinger på den vellykkede implementeringen av muligheten til å chatte på nettet via nordea.no og innføringen av nettmøter. Fra og med januar 204 har Nordeas kundesentre åpent hele døgnet, alle dager, som et ledd i relasjonsstrategien. Aktiviteten i personkundemarkedet var fortsatt høy, og ekstern tilførsel av nye Fordel Pluss og Premium kunder var på over 9 600. I 203 ble det gjennomført et rekordhøyt antall kvartalsvise møter som la til rette for økt boliglåns- og innskuddsaktivitet. Bedriftsmarkedet i Retail Banking bidro også sterkt med økte utlånsvolum og en positiv utvikling som følge av fokus på risikojustering av priser. I Wholesale Banking var det norske obligasjonsmarkedet fortsatt sterkt, og inntekter i Markets fra Fixed Income, Currencies & Commodities (FICC), Investment Banking (IB) og Equities økte i 203. Innen Shipping var markedsforholdene for tank-, tørrlast- og containerskip generelt svake gjennom hele året og la press på verdiene. Men fraktratene i tankog bulksegmentet bedret seg mot slutten av 203, skipsverdiene styrket seg noe. NBN klarte å holde kostnadene nede og fortsatte å levere i henhold til kostnadseffektiviseringsprogrammet, med en reduksjon i antall årsverk gjennom hele 203. I hele banken blir det gjennomført en rekke tiltak for å redusere risikovektede eiendeler (RWA) for å oppfylle det krevende gjeldende og fremtidige regelverket. NBN lyktes med å redusere risikovektede eiendeler før overgangsregler sammenliknet med året før. Konkurransen om innskudd og tilleggstjenester fra kundene blir stadig hardere, og presset på marginene øker. Resultatsammendrag for 203 Merk at sammenlignbare tall i resultatregnskap og balanser er omarbeidet, og at det gjennomgående er de omarbeidede tallene som er brukt i sammenligninger. Se Note Regnskapsprinsipper for et sammendrag av hva som er omarbeidet. Inntekter Samlede driftsinntekter var NOK 2 685m (2 083), en økning på 5 % som hovedsakelig skyldes sterke netto renteinntekter og bedre resultater på poster til virkelig verdi. Netto renteinntekter økte med 6 % til NOK 9 39m (8 896), men 8 % justert for premier betalt til Bankenes Sikringsfond i 203 (som er fullt fondert). Økningen i forhold til 202 skyldes hovedsakelig økte rentedifferanser på utlån i alle de største forretningsområdene og gjenspeiler de nåværende markedsforholdene og risikoprisingstiltak for å møte krav i kommende regelverk. Utlån til kunder økte med % til NOK 462,8mrd. Boliglånsaktiviteten i Retail Banking fortsatte å gi vekst, og utlån til bedrifter i Retail Banking og CIB var høyere ved utgangen av 203 enn ved utgangen av året før. Gjennomsnittlig volum gikk noe ned som følge av et generelt fokus på kundesammensetning i forhold til kapitaleffekt. Volumet ved årsslutt ble støttet av positive valutaeffekter på utlånsporteføljene i Shipping og CIB som skyldes en svekket NOK i forhold til USD og EUR. Netto innskuddsvolum var stabilt ved utgangen av året. Gjennomsnittlig innskuddsvolum fra CIB og personkunder i Retail Banking økte med 4 %, men ble utlignet av noe lavere gjennomsnittsvolum fra bedriftskunder i Retail Banking og fra Shipping på grunn av sterk konkurranse. I alle de viktigste forretningsområdene ble innskuddsmarginene redusert, noe som gjenspeiler den ekstremt harde konkurransen i innskuddsmarkedet. Netto gebyr- og provisjonsinntekter var fortsatt solide og steg med % til NOK 2 440m. Resultatet for fjerde kvartal var det høyeste i 203. Kontinuerlig fokus på totalbanktjenester og kryss-salg medvirket til positiv vekst i NBN. Økningen skyldtes utlånsrelaterte provisjoner og økt fokus på riktig prising av eksponeringer utenom balansen. Netto resultat på poster til virkelig verdi økte fra NOK 456m til NOK 52m. Renterelaterte produkter bidro mest med positive effekter fra Markets obligasjonsportefølje og salg av renteprodukter, delvis ble motvirket av en reduksjon fra Treasurys obligasjonsportefølje. Valutaproduktene bidro med en sunn økning drevet av Markets valutaprodukter og et positivt bidrag fra Treasury, sammenliknet med et tap året før. Aksjer bidro positivt med en økning fra et lavt resultat året før. Nordea Bank Norge Årsrapport 203 6
Resultatet fra tilknyttede selskaper (egenkapitalmetoden) bidro positivt med NOK 39m sammenlignet med NOK 36m året før. Resultatet relaterer seg hovedsakelig til Eksportfinans ASA. Sammenliknet med 202 var kredittmarginene lavere, noe som bidro til et lavere urealisert tap på verdsettelsen av Eksportfinans egen gjeld, og renteinntektene var lavere ettersom utlånsvolumene fortsetter å synke. Siden fjerde kvartal 20 har Nordea benyttet sin egen verdsettelsesmodell i verdsettelsen av Eksportfinans gjeld. For mer informasjon, se Note 20 Aksjer i tilknyttede selskaper. Andre driftsinntekter økte med % til NOK 203m, som skyldtes høyere inntekter for tjenester til NB AB s Oslofilial. Kostnader Samlede driftskostnader gikk ned med 5 % til NOK 4 725m, men kun 2 % justert for en positiv engangseffekt knyttet til pensjoner i 203. Personalkostnader ble redusert med 9 %. Justert for den nevnte engangseffekten knyttet til pensjoner og overføringen av medarbeidere til den norske NB AB-filialen i 202 (IT Service Entity (ITSE)) sank personalkostnadene med 2 % sammenlignet med 202. Justerte pensjonskostnader var lavere enn året før. Antall årsverk ved utgangen av året ble redusert med % og endte på 2 862, med reduksjoner i alle områder med unntak av i Wealth Management og i datterselskapene. Andre kostnader steg med 2 % til NOK 900m hovedsakelig på grunn av kostnader til ITSE. NBN overførte ITmedarbeidere til NB AB-filialen i april 202. I første kvartal 202 hadde NBN personalkostnader knyttet til de overførte medarbeiderne. Etter overføringen innregnes kostnader knyttet til IT-tjenester som andre kostnader i NBN. Kontorkostnadene ble redusert på flere områder, blant annet gikk banken over til mer kostnadseffektive mobiltelefon-løsninger. Leiekostnadene ble redusert fra et høyt nivå i 202, mens det var en liten økning i honorarer knyttet til juridisk bistand og eksterne konsulenter. Nedskrivningene ble redusert på grunn av verdifall på diverse IT-prosjekter innregnet i fjerde kvartal 202. Netto tap på utlån Netto tap på utlån økte med 46 % til NOK 40m, fra NOK 958m i 202. Tap på utlån fordelte seg på færre bedriftskunder i 203, med hovedvekt innenfor telekommunikasjon, shipping og offshore, fast eiendom og industrielle kommersielle tjenester. Samlede brutto utlån med nedskrivninger sank med 25 % fra året før. Tap i forhold til utlån var 30 basispunkter ved utgangen av året sammenlignet med 9 basispunkter i 202. Tap på individuelt vurderte utlån beløp seg til 24 basispunkter, mens tap på utlånsgrupper var på 6 basispunkter. Skatter Skattekostnaden var på NOK 858m som gir en effektiv skattesats på 28,3 % (27,6) for NBN-konsernet og 29,8 % (28,2) for morselskapet. Resultat Årets resultat økte med 6 % og utgjorde NOK 4 70m (4 440) som følge av høyere inntekter og lavere kostnader. Avkastningen på egenkapitalen var 2,3 % (4,5 i 202 - omarbeidet for endret IAS 9). Kommentarer til balansen finansiell struktur Samlede eiendeler økte med 4 % til NOK 598mrd ved utgangen av 203. Den norske kronen (NOK) svekket seg i forhold til EUR og USD sammenliknet med 202. Eiendeler Det er to hovedgrunner til endringene på eiendelssiden av balansen. Lån til sentralbanker og kredittinstitusjoner økte med NOK 5,3mrd, som hovedsakelig er posisjoner i Treasury. Disse eiendelene svinger med likviditetssituasjonen i NBN og med den generelle likviditetssituasjonen i makroøkonomien i Norge, drevet av AFS-porteføljene (tilgjengelig-for-salg) i Treasury. Videre utgjorde veksten i utlån til kunder NOK 6,8mrd, drevet av utlån til både bedrifts- og personkunder i Retail Banking samt CIB. Gjeld og fundingaktiviteter Samlet gjeld økte med 4 % til NOK 557mrd, som i første rekke skyldtes innskudd fra kredittinstitusjoner og utstedte verdipapirer. Innskudd fra kredittinstitusjoner innen Nordeakonsernet utgjorde 85 % (84) av samlede innskudd fra kredittinstitusjoner. Dette gjenspeiler fordelen ved å kunne benytte fire hjemmemarkeder i styringen av Nordeas likviditets- og fundingposisjoner. Utstedte verdipapirer økte med 8 %, som følge av utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett og seniorgjeld i NBN ASA. Egenkapital Egenkapitalen økte med 4 % til NOK 40,8mrd. Økningen inkluderer årets resultat på NOK 4 70m. Overføringer og disponeringer Morselskapets resultat for året utgjorde NOK 2,774m. I henhold til IFRS skal regnskapsføring av konsernbidrag og utbytte ikke medtas før Generalforsamlingen har fattet en formell beslutning. Som en del av NBNs strategi om å styrke kapitaldekningen planlegges det ikke utbetaling av utbytte for 203. NBN ASA vil motta et konsernbidrag på NOK 675m, Nordea Bank Norge Årsrapport 203 7
med skatteeffekt, fra det heleide datterselskapet Nordea Eiendomskreditt AS. Styret vil for Generalforsamlingen foreslå utdeling av et konsernbidrag på NOK 486m, uten skatteeffekt, fra NBN ASA til Nordea Eiendomskreditt AS. Dette vil bli behandlet som en investering i Nordea Eiendomskreditt AS. Utdelingen vil ikke påvirke egenkapitalen i NBN-konsernet i 204. Det vil bli foreslått for Generalforsamlingen 24. mars 204 en utdeling av et konsernbidrag på NOK 486m, uten skatteeffekt til Nordea Eiendomskreditt AS og at resultatet på NOK 2,774m for 203 holdes tilbake i NBN. Nordeas funding- og likviditetsfunksjoner Det ble utstedt obligasjoner med fortrinnsrett på omtrent NOK 0,mrd i løpet av året. For mer informasjon om likviditetstyringen, se side 4-5. Poster utenom balansen Bankens forretningsaktiviteter omfatter ulike poster utenom balansen, hovedsakelig garantier og kredittrammer. Eksponeringen knyttet til disse postene fremgår av Note 36 Betingede forpliktelser og Note 37 Andre forpliktelser. Annen informasjon Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede for NBN ASA, og årsregnskapet er utarbeidet under denne forutsetningen. Soliditeten per 3. desember 203 vurderes av Styret som god. Nordeas kredittrisikovilje på 25 basispunkter over en konjunktursyklus står fast. NBN deltar ikke i vesentlige forskning og utviklingsaktiviteter. Risiko-, likviditets- og kapitalstyring Risiko-, likviditets- og kapitalstyring Styring av risiko, likviditet og kapital er et viktig suksesskriterium innen finansnæringen. Opprettholdelse av risikoforståelse i organisasjonen er en del av forretningsstrategien. Nordea har et klart definert rammeverk for risiko-, likviditets- og kapitalstyring som inkluderer retningslinjer og instrukser for forskjellige risikotyper, kapitaldekning og kapitalsammensetning. Styringsprinsipper og kontroll Styret og Board Risk Committee Styret har det endelige ansvaret for å begrense og overvåke NBNs risikoeksponering og sette mål for kapitalnøkkeltallene. Risiko måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av Styret i Nordea Group. Styret i Nordea Group fastsetter også retningslinjer for styring av kreditt-, markeds-, likviditets- virksomhets- og operasjonell risiko og for den interne vurderingsprosessen for kapitaldekning (Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP). Retningslinjene revideres minst en gang i året. I kredittinstruksene fastsetter Styret i Nordea Group fullmakter for kredittkomiteer på ulike nivåer innenfor forretningsområdene. Fullmaktene varierer i forhold til de ulike beslutningsnivåene, hovedsakelig når det gjelder størrelsen på rammene og er også avhengig av den interne ratingen av kundene. Styret I Nordea Group fastsetter også rammene for konsernets markeds- og likviditetsrisiko. Board Risk Committee bistår styret med å utøve overvåkningsansvaret knyttet til styring og kontroll av risikoene, rammeverkene for risiko, samt kontroller og rutiner forbundet med konsernets drift. Konsernsjefens og Group Executive Managements (GEM) ansvar Konsernsjefen i Nordea har det overordnede ansvaret for å utarbeide og videreutvikle effektive prinsipper for risiko-, likviditets- og kapitalstyring samt internkontroll. Konsernsjefen i Group Executive Management (GEM) fastsetter rammeverket for måling av inntjeningsvolatilitet og målene for styringen av konsernets strukturelle renterisiko (SIIR). Konsernsjefen og GEM gjennomgår regelmessig rapporter om risikoeksponeringen og har opprettet følgende komiteer for risiko-, likviditets- og kapitalstyring: Asset and Liability Management Committee (ALCO), ledet av Chief Financial Officer (CFO i GEM), forbereder vesentlige saker som gjelder konsernets finansielle virksomhet og balanserisiko samt kapitalstyring, som enten skal besluttes av konsernsjefen i (GEM) eller anbefales av konsernsjefen i GEM for vedtak i styret. Risk Committee ledet av Chief Risk Officer (CRO) overvåker utviklingen i ulike risikogrupper på overordnet nivå i Nordea-konsernet. Risk Committee evaluerer om rammene for risiko, kontroll og rutiner rundt disse risikoene er tilstrekkelige. I samsvar med styrets vedtak fastsetter Risk Committee også fordelingen av rammene for markedsrisiko og likviditetsrisiko til enheter som Group Treasury og Markets. Rammene fastsettes i henhold til forretningsstrategier som gjennomgås minst én gang i året. Lederne for enhetene fordeler de respektive rammene innenfor egen enhet og kan også fastsette mer detaljerte rammer og andre risikoreduserende tiltak som for eksempel stop-loss regler. Risk Committee har opprettet underkomiteer som hjelper komiteen i arbeidet og i beslutningstakingen innenfor spesifikke risikoområder. Nordea Bank Norge Årsrapport 203 8
Group Executive Management Credit Committee (GEM CC) og Executive Credit Committee (ECC) ledes av CRO, mens Group Credit Committee Retail Banking (GCCR) og Group Credit Committee Wholesale Banking (GCCW) ledes av Chief Credit Officer (CCO). Disse kredittkomiteene beslutter konsernets største kredittrammer og fastsetter konsernets bransjepolicy. Det fastsettes kredittrammer for enkeltkunder og totalt for en kundegruppe samt for bransjer. Group Risk Managements og Group Corporate Centres ansvar I konsernet har de to enhetene Group Risk Management og Group Corporate Centre ansvaret for risiko-, kapital-, likviditets- og balansestyring. Group Risk Management, som ledes av CRO, er ansvarlig for å fastsette rammene og rutinene for risikostyringen. Group Corporate Centre, som ledes av CFO, er ansvarlig for retningslinjene for kapitalpolicyen, sammensetningen av den ansvarlige kapitalen og styringen av likviditetsrisikoen. Hvert forretningsområde og hver konsernfunksjon har primæransvaret for risikostyringen i egen virksomhet innenfor fastsatte rammer og retningslinjer, inkludert identifisering, kontroll og rapportering. Risikovilje I Nordea er risikovilje definert som det nivået og den type risiko banken er villig til å ta for å følge den vedtatte strategien på vegne av aksjonærene, med rammer som gjenspeiler synet til aksjonærer, gjeldshavere, myndigheter og andre interessenter. Styret i Nordea har det overordnede ansvaret for konsernets generelle risikovilje samt fastsettelse av prinsippene for hvordan risikoviljen styres. Group Board Risk Committee bistår styret med å utøve ansvaret gjennom å vurdere utviklingen i risikoprofilen i forhold til risikoviljen og komme med anbefalinger knyttet til endringer i Nordeas risikovilje. Rammene for Nordeas risikovilje skal sikre omfattende dekning av de viktigste risikoene Nordea står overfor. Rammene angir grensene for Nordeas risikotaking samt identifiserer mulige risikoområder. Rammene godkjennes av styret i konsernet og danner utgangspunktet for en ny struktur for risikorapportering. Rammene skal understøtte ledelsens beslutningsprosesser for eksempel planlegging og målsetting. Rammene for risikoviljen omfatter de viktigste risikoene som er relevante for Nordeas forretningsvirksomhet. Disse omfatter kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, solvens, compliance/ikke-forhandlingsbare risikoer og likviditetsrisiko. En mer utfyllende beskrivelse av rammene for risikoviljen er gitt i Kapitaldeknings- og risikostyringsrapporten (Pilar 3-rapporten). Overvåking og rapportering Policy for Internal Control and Risk Management in the Nordea Group stadfester at styring av risikoer inkluderer alle aktiviteter som sikter på å identifisere, måle, vurdere, overvåke og kontrollere risikoer samt mål for å begrense og redusere konsekvensene av risikoene. Risikostyringen er proaktiv og legger vekt på opplæring og risikoforståelse. Nordea-konsernet har en høy standard for risikostyring og bruker tilgjengelige teknikker og metoder tilpasset egne behov. Kontrollmiljøet i Nordea er blant annet basert på prinsippet om arbeidsdeling og uavhengighet. Overvåking og rapportering av risiko utføres daglig for markeds- og likviditetsrisiko, og månedlig og kvartalsvis for kreditt- og operasjonell risiko. Risiko inklusive utvikling i risikovektede eiendeler (RWA) rapporteres regelmessig til Group Executive Management (GEM) og styret. Group Internal Audit (GIA) gjennomfører uavhengige vurderinger av rutinene rundt risiko- og kapitalstyring i henhold til den årlige revisjonsplanen. Kravene i kapitalkravdirektivet (CRD) - kapital- og risikostyringsrapport 203 Mer utfyllende informasjon om risiko og kapitalstyring gis i Capital and Risk Management Report 203 i henhold til nasjonal lovgivning om kapitalkrav, som er basert på det som ofte kalles EUs kapitalkravsdirektiv (CRD), som igjen er basert på Basel II-rammeverket som er utstedt av Basel Committee on Banking Supervision. Rapporten er tilgjengelig på www.nordea.com. Risikostyring Kredittrisikostyring Group Risk Management er ansvarlig for rammene for kredittprosessen og kredittrisikostyringen, som består av retningslinjer, instrukser og veiledninger for konsernet. Group Risk Management er ansvarlig for å kontrollere og overvåke kvaliteten på kredittporteføljen og kredittprosessen. Hvert kunde- og produktområde har primæransvaret for å styre kredittrisikoen i egen virksomhet innenfor gjeldende rammer og retningslinjer, inkludert identifisering, kontroll og rapportering. Rammene for kredittrisiko bevilges av beslutningstakere på ulike nivåer i organisasjonen i henhold til de fullmaktene styret har gitt. Kundens rating og eksponeringen mot kunden avgjør på hvilket nivå beslutningen skal tas. Ansvaret for kreditteksponering tillegges den kundeansvarlige enheten. Hver kunde gis en rating eller score i henhold til Nordeas retningslinjer for rating og scoring. Nordea Bank Norge Årsrapport 203 9
Kredittbeslutningsstrukturen for de viktigste områdene *tar beslutninger og foretar allokeringer innenfor rammene fastsatt av ECC Definering og identifisering av kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risikoen for at Nordeas motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser samt at sikkerheten som er stilt, ikke dekker konsernets fordringer. Mesteparten av kredittrisikoen oppstår i forbindelse med forskjellige former for utlån, men også fra garantier og remburser, motpartsrisiko i derivater, landrisiko i forbindelse med overførsler fra andre land og oppgjørsrisiko. For å kunne overvåke fordelingen i en portefølje, bedre risikostyringen og definere en felles strategi for bestemte bransjer, finnes det bransjespesifikke kredittprinsipper og kredittpolicyer som definerer krav og grenser. Vurdering av verdifall på individuelle utlån og utlånsgrupper I prosessen med å identifisere og redusere verdifall på utlån, gjennomgår Nordea fortløpende kvaliteten på kreditteksponeringen. Tapsutsatte engasjementer og engasjementer nedskrevet for verdifall følges opp kontinuerlig og gjennomgås minst en gang i kvartalet med hensyn til resultater, fremtidsutsikter, fremtidig tilbakebetalingsevne og eventuelle behov for nedskrivninger. Nedskrivning for tap foretas dersom det basert på tapshendelser eller observerbare data foreligger objektive bevis for at kundens fremtidige kontantstrømmer, inklusive sikkerheter, er svekket og gjør full tilbakebetaling usannsynlig. Eksponeringer med nedskrivninger anses som engasjementer med verdifall. Nedskrivningens størrelse tilsvarer forskjellen mellom bokført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, inkludert verdien av sikkerheter. Engasjementer med verdifall kan enten være misligholdte eller betjenes i henhold til avtalen, men vurderes å være tapsutsatt. Utestående som er eldre enn 90 dager blir automatisk ansett som misligholdt og innregnes som misligholdte med verdifall eller uten verdifall avhengig av forventet tapspotensial. utlånsgrupper som ikke har vist verdifall på individuelt nivå. Verdifall på utlånsgrupper er basert på endring i ratingen og scoringen til kunder i kredittporteføljen og på ledelsens skjønnsmessige vurdering. Vurderingen av gruppevise verdifall tar hensyn til opp- og nedgraderinger av kunder samt nye kunder og kunder som ikke lenger er inkludert i porteføljen. Også kunder som går inn og ut av misligholdsgruppen påvirker beregningen. Utlånsgrupper med verdifall gjennomgås en gang i kvartalet i hver juridiske enhet. Begrunnelsen for disse totrinns-vurderingene av både individuelle utlån og utlånsgrupper er å sikre at alle oppståtte tap innregnes frem til og med hver balansedag. Mer informasjon om kredittrisiko er gitt i Note 45 Kredittrisiko. Kredittporteføljen Kredittrisiko måles, overvåkes og segmenteres på forskjellige måter. Balanseførte utlån utgjør størstedelen av kredittporteføljen og grunnlaget for utlån med nedskrivninger og tap på utlån. Kredittrisiko knyttet til utlån måles og presenteres som hovedstolen av balanseførte krav, som for eksempel utlån til kunder og kredittinstitusjoner, samt av ikke-balanseførte krav mot kunder og motparter, netto etter nedskrivninger. Kredittrisikoeksponeringen omfatter også risikoen relatert til derivater og verdipapirfinansiering. NBNs samlede utlån med unntak av utlån til kredittinstitusjoner økte i løpet av 203 med % til NOK 463mrd (NOK 456mrd), hovedsakelig på grunn av en reduksjon i utlån til bedriftskunder. Dette var hovedsakelig relatert til en økning i personkundeutlånsporteføljen med 2% og bedriftskundeutlånsporteføljen med %. Inklusive eksponering utenom balansen og verdipapireksponering var samlet kredittrisikoeksponering ved utgangen av året NOK 694mrd (EUR 669mrd). Av samlede utlån til kunder utgjorde utlån til bedriftskunder 52 % (52%) og 48 % (48%) utlån til personkunder. Utlån til kredittinstitusjoner, hovedsakelig tilgodehavender i andre banker, ble redusert til NOK 32mrd (NOK 8mrd) ved utgangen av 203. I tillegg til individuell verdifallstesting av betydelige individuelle kunder utføres det også verdifallstesting for Nordea Bank Norge Årsrapport 203 0
Kredittrisikoeksponering og utlån (ekskl. kontanter og innestående i sentralbanker og oppgjørsrisikoeksponering) NOKm 3. des 203 3. des 202 Til kredittinstitusjoner 33 076 7 798 Til kunder 462 772 455 990 - herav bedriftskunder 238 583 235 463 - herav personkunder 223 75 29 884 - herav offentlig sektor 437 643 Sum utlån 495 848 473 788 Kreditteksponering utenom balansen 3 076 02 48 Motpartsrisiko 2 609 727 Rentebærende verdipapirer 3 83 93 9 243 Total kredittrisikoeksponering 694 464 669 239 Bedriftskunder utgjør omkring. 90%. 2 Etter avsluttende netting- og sikkerhetsavtaler, inkludert kortsiktig eksponering mot markedsverdi i tillegg til potensiell fremtidig eksponering. 3 Inneholder også rentebærende verdipapirer stilt som sikkerhet i gjenkjøpsavtaler. Utlån til bedriftskunder Utlån til bedriftskunder ved utgangen av 203 økte til NOK 239mrd (NOK 235mrd). Økningen var størst innen sektorene other financial institutions, Telecommunication operators and Industrial capital goods mens Telecommunication equipment, Paper and forest materials and Industrial commercial services etc. var de sektorene med størst nedgang. Eiendom er fortsatt den største sektoren i NBNs utlånsportefølje, med NOK 79mrd (NOK 78mrd). Eiendomsporteføljen består av relativt store og finansielt sterke bedrifter såvel som mange små og mellomstore bedrifter. viktigste sikkerhetstypene pant i eiendom, generalpant og leieobjekter. Sikkerhetsdekningen er høyere for eksponering mot finansielt svake kunder enn mot finansielt sterke kunder. Syndikering av utlån benyttes som det primære virkemiddelet for å styre størrelsen på store kreditteksponeringer. Credit default -swapper er i begrenset grad benyttet for å redusere kredittrisikoen. Klausuler i kredittavtaler erstatter ikke sikkerheter, men kan være et supplement til både sikrede og usikrede eksponeringer. De fleste større og komplekse eksponeringer har alle egnede klausuler. Finansielle klausuler er konstruert for å reagere på tidlige faresignaler og overvåkes nøye. Utlån til personkunder Utlån til personkunder økte i 203 med 2 % til NOK 224mrd (NOK 220mrd). Dette relaterer seg hovedsakelig til boliglån som økte med % til NOK 24mrd (NOK 2mrd). Forbrukslån økte til NOK 9,7mrd (NOK 8,8mrd). Andelen boliglån i forhold til samlede utlån til personkunder var 96 % (96 ). Geografisk fordeling Utlån til kunder fordelt etter låntakers bosted viser at det nordiske markedet økte til 94 % (94). Andre EU-land representerer mesteparten av utlånene utenfor de nordiske landene. Utlån til Shipping og Offshore økte til NOK 39mrd (NOK 4mrd). Shippingporteføljen har god spredning og har fokus på store og finansielt robuste bransjeaktører og viser sterk kredittkvalitet med en gjennomsnittsrating på 4. Nordea er en ledende bank i den globale shippingog offshoresektoren med en sterk merkevare og har en verdensledende posisjon når det gjelder lånesyndikering. Porteføljen gjenspeiler Nordeas globale kundestrategi, med en jevn fordeling mellom nordiske og ikke-nordiske kunder. Størrelsen på utlånene til bedriftskunder i Nordea Bank Norge varierer sterkt. Rundt 68% (66) er utlån opp til NOK 450m per kunde. Minimaliseringen av kredittrisiko er en naturlig del av kredittbeslutningsprosessen. I alle kredittbeslutninger og -gjennomganger blir sikkerhetene vurdert. I tillegg gjennomgås avtalevilkår samt andre forhold som kan redusere risikoen. En viktig måte å redusere kredittrisikoen på er gjennom pantesikkerhet. For utlån til bedriftskunder er de Nordea Bank Norge Årsrapport 203
Lån til kunder, per sektor NOKm 3. des 203 Energy (oil, gas etc.) 9 077 Metals and mining materials 399 Paper and forest materials 507 Other materials (building materials, etc.) 3 290 Industrial capital goods 2 72 Industrial commercial services, etc. 9 555 Construction and engineering 3 08 Shipping and offshore 39 500 Transportation 7 404 Consumer durables (cars, appliances, etc.) 9 260 Media and leisure 4 787 Retail trade 727 Consumer staples (food, agriculture, etc.) 5 938 Health care and pharmaceuticals 450 Financial institutions 9 749 Real estate 79 24 IT software, hardware and services 69 Telecommunication equipment Telecommunication operators 52 Utilities (distribution and productions) 6 323 Other, public and organisations 983 Bedriftskunder 238 583 Boliglån 24 097 Forbrukslån 9 655 Offentlig sektor 437 Sum 462 772 Rating- og scoringfordeling En måte å vurdere kredittkvaliteten på er å analysere hvordan ratingen til ratede selskaper og risikogradene på personkunders og mindre bedrifters scoring (retaileksponering) fordeler seg. Rundt 80 % (73%) av eksponeringen mot bedriftskunder har ratingen 4- eller høyere, og andelen av den institusjonelle eksponeringen som er ratet 5- eller høyere er 00 % (99%). Ca.9 % (89%) av eksponeringen i retail er ratet C- eller høyere. Utlån med verdifall Brutto utlån med verdifall i NBN gikk ned fra NOK 4 772m til NOK 3 590m i 203, som tilsvarer 7 basispunkter av samlede utlån (0 basispunkter). Av brutto utlån med verdifall er 36 % (28%) tapsutsatte og 64 % (72%) misligholdte. Netto utlån med verdifall etter individuelle nedskrivninger beløp seg til NOK 734m (NOK 3 078m) som tilsvarer 35 basispunkter av samlede utlån (63 basispunkter). Individuelle nedskrivninger økte fra NOK 677m til NOK 79m. Individuelle nedskrivninger økte fra NOK 405m til NOK 673m. Totale nedskrivninger i forhold til utlån med verdifall utgjorde 49 % (44 %). De største økningene i utlån med verdifall var innenfor sektorene Consumer durables, Industrial capital goods og Consumer staples. % % % Forfalte utlån, utover seks dager, til bedriftskunder uten verdifall gikk ned til NOK 384m (NOK 933m). Forfalte utlån til personkunder gikk ned til NOK 5 074m (NOK 5 780m) i 203. Corporate Ratingfordeling i bedriftsporteføljen 20% 8% 6% 4% 2% 0% 8% 6% 4% 2% 0% 6+ 6 6-5+ 5 5-4+ 4 4-3+ 3 3-2+ 2 2- + - Hvor høyeste rating er 6+ Rating grade Retail Ratingfordeling i Retailporteføljen203 0,2 20% 0,8 8% 0,6 6% 0,4 4% 0,2 2% 0, 0% 0,08 8% 0,06 6% 0,04 4% 0,02 2% 0% 0 Corporate 6+ A+ 6A 6-A- 5+ B+ 5 5- B 4+ B- 4C+ 4- C3+ C- 3 D+ 3-2+ D 2D-2-E+ + E - E- F+ F F- Hvor høyeste rating er A+ Rating graderisk grade 203 Netto tap på utlån 203 Tap på utlån økte til NOK 40m i 203 (NOK 958m). Det tilsvarer et tap i forhold til utlån på 30 basispunkter (9 basispunkter). NOK 298m relaterer seg til bedriftskunder (NOK 979m) og NOK 03m (NOK -2m) til personkunder. De største tapene var i sektorene Telecommunication operators, Shipping & offshore samt Real estate management and investment. Nordea Bank Norge Årsrapport 203 2
Utlån med verdifall, brutto, inkl. poster utenom balansen og nedskrivninger per sektor NOKm Utlån med verdifall, brutto Nedskrivninger (individuelle og gruppevise) Energy (oil, gas etc.) 0 6 Andel nedskrivninger (nedskrivninger/ lån med verdifall, brutto) Metals and mining materials 252 95 38 % Paper and forest materials 5 4 67 % Other materials (building materials, etc.) 40 70 50 % Industrial capital goods 4 6 42 % Industrial commercial services, etc. 6 220 90 % Construction and engineering 67 99 60 % Shipping and offshore 67 483 72 % Transportation 2 7 46 % Consumer durables (cars, appliances, etc.) 2 7 80 % Media and leisure 40 25 62 % Retail trade 60 2 4 % Consumer staples (food, agriculture, etc.) 69 45 66 % Health care and pharmaceuticals 3 3 7 % Financial institutions 5 9 378 % Real estate 782 454 58 % IT software, hardware and services 2 6 % Telecommunication equipment - 0 0 % Telecommunication operators 664 539 8 % Utilities (distribution and productions) 7 60 % Other, public and organisations 0 437 % Bedriftskunder 3 025 2 3 70 % Boliglån 204 47 72 % Forbrukslån 295 203 69 % Offentlig sektor - - - Totale lån med verdifall 3 524 Nedskrivninger 2 463 Andel nedskrivninger 70 % Motpartsrisiko Motpartsrisiko er risikoen for at Nordeas avtalemotpart, i et valuta-, rente-, råvare, aksje- eller kredittderivat, misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en kontraktsmessig fordring på motparten. Motpartsrisiko kan også foreligge i gjenkjøpsavtaler og andre transaksjoner som gjelder verdipapirfinansiering. Oppgjørsrisiko (nåværende og potensiell fremtidig eksponering) ved utgangen av 203 var NOK 609m ( 727) hvorav netto nåværende eksponering (etter motregning og fratrukket sikkerheter) er NOK 03m. 00 % av oppgjørsrisikoen og 00 % av den nåværende eksponeringen var mot finansinstitusjoner. Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap i markedsverdi på beholdninger og transaksjoner som følge av endringer i markedsrente og parametere som påvirker markedsverdien, for eksempel endringer i renter, kredittspread, valutakurser, aksjekurser, råvarekurser og opsjonssvingninger. Markets og Group Treasury er de største bidragsyterne til markedsrisiko i Nordea. Markets er ansvarlig for den kunderelaterte handelsaktiviteten, mens Group Treasury er ansvarlig for balansestyring, likviditetsbuffere, investering og fundingaktiviteter for Nordeas egen regning. For all annen bankvirksomhet er det grunnleggende prinsippet at markedsrisiko overføres til Group Treasury som styrer risikoene. Måling av markedsrisiko Nordea beregner Value at Risk (VaR) basert på historisk simulering. Det vil si at dagens portefølje vurderes på bakgrunn av observerte daglige endringer i markedsprisene og parametre de siste 500 handelsdagene, og genererer dermed en fordeling på 499 avkastninger basert på empiriske data. Basert på denne fordelingen brukes expected shortfall-metoden til å beregne VaR-tallet, som betyr at VaR-tallet er basert på gjennomsnittet av de dårligste resultatene i fordelingen. VaR-tallet for en dag skaleres deretter til et 0-dagerstall ved hjelp av kvardratroten av tid -forutsetningen. 0-dagers VaR-tall brukes til å begrense og måle markedsrisiko på alle nivåer, både i handelsporteføljen og bankporteføljen. Det beregnes egne VaR-tall for rente-, kredittspread-, valuta- og aksjerisiko. Samlet VaR omfatter alle disse risikokategoriene og muliggjør spredning mellom dem. VaR-tallene omfatter både lineære posisjoner og opsjoner. Modellen er kalibrert til å gi et VaR-tall med en sannsynlighet på 99 %. Det vil si at 0-dagers VaR-tallet kan tolkes som det tapet som bare vil bli overskredet i én av hundre 0-dagers handelsperioder. Det er viktig å merke seg at selv om det jobbes for å gjøre VaR-modellen så realistisk som mulig, er alle VaRmodeller basert på forutsetninger og tilnærmelser som har betydelig effekt på de risikotallene som utarbeides. Selv om historiske simulering har den fordelen av at den ikke er avhengig av spesielle forutsetninger når det gjelder avkastningsfordeling, bør man merke seg at de historiske observasjonene av markedsvariablene som brukes som input, muligens ikke gir en riktig beskrivelse av den fremtidige utviklingen i disse variablene. Valget av tidsperiode som benyttes, er også av betydning. En lang periode kan øke modellens forutsigbarhet og gi redusert konjunkturfølsomhet, mens en kortere periode øker modellens mottakelighet for plutselige endringer i volatiliteten i finansmarkedene. Valget om å bruke historiske data for de siste 500 dager er gjort for å oppnå en balanse mellom fordeler og ulemper ved å bruke lengre eller kortere tidsserier i beregningen av VaR. Analyse av markedsrisiko Den konsoliderte markedsrisikoen for Nordea Bank Norge presentert i tabellen under, omfatter både handelsboken og bankporteføljen. Samlet VaR var NOK 228m (NOK 23m) ved utgangen av 203. Samlet konsolidert VaR er hovedsakelig drevet av renterisiko. Nordea Bank Norge Årsrapport 203 3
Konsolidert markedsrisiko i Nordea Bank Norge, 3 desember 203 3. des 203 203 203 3. des NOKm Metode 203 høy lav gj.sn. 202 Total risiko VaR 227,7 265,7 7,0 77,2 22,7 - Renterisiko VaR 228,0 265,6 7, 78,2 23,5 - Aksjerisiko VaR 7,5 9,7 0,6 4,5 0,7 - Valutakursrisiko VaR 2,5 5,8 0,4 7, 7,3 Diversifiseringseffekt 8 % 4 % 3 % 7 % 9 % Strukturell renterisiko (SIIR) Strukturell renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) er det beløpet Nordeas samlede rentenetto vil endres med de neste 2 månedene dersom rentene endres med ett prosentpoeng. SIIR gjenspeiler misforholdet i poster i og utenom balansen når rentereprisingsperioder, volumer eller referansekurser på eiendeler, gjeld og derivater ikke eksakt motsvarer hverandre. Nordea-konsernets SIIRstyring er basert på retningslinjer som omfatter ulike SIIR-målinger, mål og organisasjonsmessige rutiner. Retningslinjene fokuserer på å optimere finansiell struktur, balansert risikotaking og pålitelig inntektsvekst, samt identifikasjon av alle betydelige SIIR-kilder, måling under vanskelige markedsforhold og tilfredsstillende offentlig informasjon. Group Treasury er ansvarlig for den operasjonelle styringen av SIIR. SIIR målemetoder Nordeas SIIR måles ved hjelp av dynamiske simuleringer hvor man beregner flere scenarioer for netto renteinntekter og sammenligner forskjellene mellom disse scenarioene. Det brukes flere rentescenarioer, men de grunnleggende SIIR-målene er de to scenarioene (høyere renter og lavere renter) som måler effekten på Nordeas rentenetto over en 2 månedersperiode ved en økning eller reduksjon i samtlige renter på ett prosentpoeng. Balansen forutsettes å være uendret over tid. Det tas hensyn til de viktigste faktorene vedrørende kundeatferd og Nordeas beslutningsprosess når det gjelder egne renter. SIIR-analyse Ved utgangen av året var SIIR for stigende markedsrenter NOK 284m (NOK 228) og for reduserte markedsrenter NOK - 268m (NOK - 04). Dette innebærer at rentenettoen vil øke dersom rentene stiger og synke dersom rentene faller. Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for direkte eller indirekte tap, eller tap av omdømme forårsaket av utilstrekkelige eller manglende interne rutiner, medarbeidere, systemer eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter også risikoen for at virksomheten ikke følger lover og forskrifter, markedspraksis og etiske regler. Styring av operasjonell risiko er et lederansvar. For å styre disse risikoene er det definert et felles sett av standarder. Det strebes etter en sunn kultur for risikostyring. Målet er å følge beste praksis når det gjelder markedsatferd og etiske standarder innenfor alle forretningsaktivitetene. Hovedprinsippet for operasjonell risiko i Nordea er de tre forsvarslinjene. Første forsvarslinje omfatter medarbeiderne med ansvar for risiko og overholdelse av lover og regler i konsernet. Konsernets risiko- og compliancemedarbeidere sørger for en effektiv styring av operasjonell risiko og compliancerisiko i organisasjonen og er med i første forsvarslinje, men utfører oppgaver som hører til andre forsvarslinje. For å styre disse risikoene har Group Operational Risk and Compliance, som er andre forsvarslinje, definert et felles sett av standarder i form av konserndirektiver, rutiner og rapportering. Den viktigste rutinen i den aktive risikostyringen er den årlige vurderingen av egen virksomhet som fokuserer på å identifisere de viktigste risikoene og på å sikre at kravene i konsernets direktiver blir oppfylt. De viktigste risikoene identifiseres av ledelsen i de forskjellige enhetene og gjennom analyser av kontrollspørsmål og informasjon fra hendelsesrapportering, kvalitets- og risikoanalyser og produktgodkjennelser. Tidspunktet for denne prosessen samordnes med den årlige planleggingsprosessen for å sikre tilstrekkelig informasjon til konsernets overordnede prioriteringer. Group Internal Audit som er tredje forsvarslinje, gir rapporter til styret om risikostyring, kontroll- og oppfølgingsrutiner. Likviditetsrisiko Styringsprinsipper og kontroll Group Treasury er ansvarlig for å følge opp Nordeas likviditetsstrategi, styre likviditeten i konsernet og følge de rammene som styret og Risk Committe har fastsatt. Videre utarbeider Group Treasury rammer for risikostyring som består av retningslinjer, instrukser og veiledning for Nordea samt prinsippene for prising av likviditetsrisiko. Styret definerer risikoviljen for likviditetsrisiko ved å fastsette hvilke risikomål man skal benytte. Det viktigste målet er kravet til likvid dekningsgrad som definerer risikoviljen ved å fastsette minstekrav til likvid dekningsgrad i en måned under selskapsspesifikke og markedsmessige stresscenarier med begrensede tiltak. Styring av likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for kun å være i stand til å oppfylle sine likviditetsforpliktelser til en økt kostnad eller - i siste instans - risikoen for ikke å kunne oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Nordeas likviditetsstyring og strategi er basert på retningslinjer som omfatter mål for likviditetsrisiko, rammer og rutiner. Retningslinjene fastsetter at Nordea skal ha en konservativ Nordea Bank Norge Årsrapport 203 4
holdning til likviditetsrisiko. Nordea har som mål å spre konsernets fundingkilder samt etablere og opprettholde relasjoner til investorer for å sikre markedstilgang. Konsernet har en bred og spredt funding på grunn av Nordeas tilstedeværelse i fire hjemmemarkeder og en sterk og stabil retail kunde base og variasjon i fundingprogrammer. Fundingprogrammene består av både kortsiktige (amerikanske og europeiske kommersielle papirer, andre kommersielle papirer, innskuddssertifikater) og langsiktige (obligasjoner med fortrinnsrett, europeiske mellomlange papirer og andre mellomlange papirer) i en rekke valutasorter. I styringen av likviditetsrisikoen inngår stresstester og en beredskapsplan for likviditetsstyring. Stresstester er definert som vurderingen av hvordan unntaksvise men mulige hendelser kan påvirke en banks likviditetssituasjon. Stresstestens rammer omfatter også krav til den likvide dekningsgraden (se under) som representerer et kombinert scenario for likviditetsrisiko (idiosynkratisk og markedsomfattende stress). Målemetoder for likviditetsrisiko Styringen av likviditetsrisikoen fokuserer både på kortsiktig likviditetsrisiko og langsiktig strukturell likviditetsrisiko. For å styre den kortsiktige fundingposisjonen måler Nordea fundingbehovrisikoen, dvs forventet maksimalt behov for likviditet de neste 30 dagene. Kontantstrømmer fra både poster i og utenom balansen er inkludert. Finansieringsbehovet måles og begrenses for hver valuta samt som et totaltall for alle valutasortene kombinert. Styret har satt rammer for totaltallet for alle valutasortene i kombinasjon. Nordea har en likviditetsbuffer for å sikre funding i situasjoner hvor behovet for kontanter er stort og hvor vanlige finansieringskilder ikke er tilstrekkelige. Styret fastsetter en grense for likviditetsbufferens minimumsstørrelse. Likviditetsbufferen består av likvide verdipapirer som kvalifiserer som sikkerhet i sentralbankene og som kan selges eller benyttes som sikkerhet i finansieringen. I 20 ble den likvide dekningsgraden innført. Den er tilnærmet lik Basel Liquidity Coverage Ratio. Målemetoden består av en likviditetsbuffer og kontantstrømmer for fundinggaprisiko, og omfatter også forventet kontantstrøm fra mulige bidragsytere til likviditeten. Den likvide dekningsgraden setter rammen for kortsiktig risikovilje for konsernet og fastsetter likviditetsbehov utover en 30-dagers periode uten tilgang til finansiering fra finansmarkedet. Styret har fastsatt en ramme for minst 30 dagers overlevelse uten tilgang til ekstern finansiering. Nordeas strukturelle likviditetsrisiko måles og begrenses av styret gjennom den stabile fundingens nettobalanse, definert som forskjellen mellom langsiktig gjeld og langsiktige eiendeler. Langsiktig gjeld består hovedsakelig av innskudd fra kunder, banker og obligasjoner med gjenstående løpetid på mer enn 2 måneder samt egenkapitalen. Langsiktige eiendeler består hovedsakelig av utlån til kunder og andre lån med gjenstående løpetid på mer enn 2 måneder og kommitterte fasiliteter. Konsernsjefen og konsernledelsen har satt som mål at den stabile fundingens nettobalanse skal være positiv, hvilket innebærer at langsiktige eiendeler skal være finansiert av langsiktig gjeld. Analyse av likviditetsrisiko Kortsiktig likviditetsrisiko har vært moderat i 203. Gjennomsnittlig fundinggap, dvs. gjennomsnittlig forventet behov for likvider i løpet av de neste 30 dagene, har vært NOK -2,8mrd (NOK -4,4mrd). Nordea Bank Norges likviditetsbuffer har vært i området NOK 74,5 99,5 mrd (NOK 52,9-87,4mrd) i 203 og med et gjennomsnitt på NOK 79,6mrd (NOK 73,5mrd). Nordea Bank Norges likviditetsbuffer er svært likvid og består bare av verdipapirer som kvalifiserer som sikkerhet i sentralbanker. Likviditetsgraden har vært i området NOK 6,4 27,4 mrd (NOK 53,6-09,5mrd) i 203 og med et gjennomsnitt på NOK 87,0mrd (NOK 77,2mrd). Målet om alltid å ha en positiv nettobalanse i langsiktig funding ble oppnådd med god margin i 203. Den årlige gjennomsnittlige nettobalansen var NOK 5,5 mrd (NOK 25,7mrd). For mer informasjon om forfallsanalyse, se Note 43 Forfallsanalyse for eiendeler og gjeld. Kapitalstyring Nordea etterstreber en effektiv bruk av kapital gjennom aktiv styring av balansen med hensyn til ulike eiendels-, gjelds- og risikokategorier. Målet er å øke avkastningen til aksjonærene og samtidig opprettholde en forsvarlig kapitalstruktur. Kapitalstyring Styret fastsetter målene for konsernets kapitaldekning og kapitalretningslinjer, mens konsernsjefen i GEM fastsetter det overordnede rammeverket for kapitalstyring. Asset and Liability Committee (ALCO) og Risikokomiteen gjennomgår jevnlig om Nordea oppfyller målene og har en minimum kapitaldekning. Kapitalkravet og den ansvarlige kapitalen som beskrives i dette avsnittet, følger reglene i kapitalkravdirektivet (CRD) og ikke regnskapsstandardene, se note 45 Kredittrisiko for flere opplysninger. Minstekravene til kapital Risikovektede eiendeler (RWA) beregnes i henhold til kravene i CRD. Ved utgangen av 203 var 85% av Nordea Nordea Bank Norge Årsrapport 203 5