BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Like dokumenter
Driftstiltak mot svevestøv i Trondheim kommune

Hva er et godt renholdsregime, og kan det redusere mikroplast?

Intensivert vegrenhold og støvdemping i Grenland. Gjennomføringsplan. Oktober 2016

Renhold av tunneler og gater

Driftstiltak på Riksveg og Fylkesveg

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Utfordringer sett fra utfører siden

TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV. Drammen vinteren 05/06

Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen. januar april 2005

Vegseksjonen Stavanger

Vegseksjonen Stavanger

Veistøvproblem i Trondheim? Erfaringer med tiltak og virkemidler

Sju år med piggdekkgebyr.. og litt til

Forurensning av luften

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Saksframlegg. Trondheim kommune. Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim. Status 2008/09 og videreføring Arkivsaksnr.: 09/29428

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018

Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET)

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Luftforurensning i norske byer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Tiltaksutredning Luftkvalitet Levanger sentrum

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/

Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering

Etatsprogrammet Salt SMART

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli /TFa

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

D2-ID9300e Bruk av salt

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019

Miljøutfordringer Trondheim - luftforurensning og støy

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

BEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle

Saksframlegg. Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim Status og videreføring av ordningen i 2005/2006 Arkivsaksnr.: 05/26456

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018

Miljøvennlige vegdekker. Seminar Rica Hell 14. September 2006 Nils Sigurd Uthus Statens Vegvesen, Vegdirektoratet

Statens vegvesen. Høringsinstansene. Vegdirektoratet sender med dette på høring forslag til endringer i:

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Ung by i vekst. Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Svar - Høring - forslag om sentral forskrift om lavutslippssone for biler

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUK AV PIGGDEKKFONDETS MIDLER Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til innstilling legges frem på møtet

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)

Månedsrapport luftforurensninger november 2004

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering

Metoder og utførelse for redusert saltbruk

Salting av vinterveger

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Hvordan få til effektiv støvdemping Renholdsforsøk i Trondheim våren Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Saksframlegg. Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim. Status 2007/08 og videreføring Arkivsaksnr.: 08/17544

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

*** Spm. 2 *** Bor du i sentrum av kommunen, i tettbebyggelse annet sted i kommunen, eller i et område av kommunen med spredt bebyggelse?

Drammen ønsker bedre byluft

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019

OLE-PETTER MICHELSEN. - Renhold av vegbane - Utstyr og metoder til ulike behov.

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold

STATENS VEGVESENS RAPPORTER

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold

Piggdekkgebyret funker bra, men kan likevel forbedres

Etatsprogram Vinterdrift

Transkript:

BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr. 348 Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Bakgrunn Forsterket renhold i 2013 Økt frekvens på driftstiltakene Fokus på utvikling av utstyr og metoder Medførte at luftkvalitet/mengden svevestøv har ligget under Forurensningsforskriftens krav og nasjonale mål Driftstiltakene har trolig bidratt vesentlig til dette (i tillegg til andre sentrale grep samt værforhold) Statens vegvesen ønsker å beskrive driftstiltakene Intervjuer med Trondheim Bydrift Foto: NRK

Hensikt Dele erfaringer fra Trondheim med hensyn til viktige rammebetingelser, omfang, gjennomføring av tiltak, metoder og utstyr MEN: Svevestøv er svært avhengig av lokale forhold (klima, trafikk og andre forurensningskilder) og erfaringene vil derfor ikke alltid kunne overføres direkte til andre steder Foto: NRK

Målgruppe Fagpersoner innen drift og vedlikehold på ulike nivåer Arbeidsledere, byggledere, prosjektledere, ledere av driftskontrakter Bidrag for at ulike vegeiere kan få en bedre oversikt over omfang og gjennomføring av driftstiltak som er nødvendig for å redusere problemer med veggenerert svevestøv Beskrive og bestille riktige driftstiltak mot svevestøv Foto: Statens vegvesen

Innhold i presentasjonen 1. Rammebetingelser Organisering Krav og mål for tiltak og gjennomføring Kostnader og omfang 2. Driftsopplegg Vaktordning og bemanning Maskiner og utstyr Vegnett 3. Tiltak og gjennomføring Rutiner før og etter 2013 «Vegg til vegg» renhold Beslutning og beslutningsstøtte Forebyggende og akutte tiltak Sammenheng mellom andre driftsoppgaver og svevestøv Konklusjon

1. Rammebetingelser Organisering Krav og mål for tiltak og gjennomføring Kostnader og omfang

Organisering Myndighetsansvar Måle luftkvalitet Sikre at kravene overholdes Planlegge og gjennomføre tiltak Utføreransvar Kommunale veger Fylkesveger gjennom refusjonsavtale keyfocus.no

Krav og mål Overholde Krav til svevestøv (PM10 og PM2,5) Nasjonale mål Absurdgalleriet

Kostnader og omfang Aksept for å bruke nødvendige ressurser for å oppnå krav og mål Anslått kostnad på 3,2 mill kr i 2017 Ca 2 mill kr: Renholds- og støvdempingstiltak utført i vintersesongen Ca 1,3 mill kr: «Vegg til vegg» renhold utført utenom vintersesongen Omfatter 9,2 km kjøreveg med 4 felts veg 13,4 km fortau og gang/sykkelveg

Kostnader og omfang Totalt for 2017 er det registrert 2 636 kjørte km i forbindelse med driftstiltak mot svevestøv GPS målinger (automatisk innsamlet driftsdata) Inkludert transportkjøring Tabell: Kjørte km i 2017 for driftstiltak mot svevestøv

2. Driftsopplegg Vaktordning og bemanning Maskiner og utstyr Vegnett

Vaktordning og bemanning «Støvregime» 1. oktober 1. juni (før 15. oktober til ca. 15. april) Alt utføres i egenregi Sjåførene som dedikeres til renhold/støvdemping har egen opplæring og har det som hovedoppgave Vaktordning (24 t/7 dager)

Maskiner og utstyr Støvdemping: med dysebom (fullmettet MgCl 2 -løsning), fokus på arealer med støvdeponi Renhold: fra 2013 endret fra frekvensbasert til behovsprøvd preventivt renhold Før: 3 faste netter/uke (mandag, onsdag, fredag), tørrfeiing på hovedvegnettet etterfulgt av støvdemping Nå: behovsprøvd (værforhold, erfaringer og luftkvalitetsmålinger) på hele gatearealet samt tilstøtende trafikkerte arealer

Feiemaskiner Foto: Adressa Foto: B. Snilsberg 2 store og (ny) 1 mellomstor feiemaskiner med høytrykksspyling og oppsug 1 stor feiemaskin med feieaggregat 3 mellomstore feiemaskiner med elevatoropptak

«Superstøvsuger» - DisaClean Leasing PM2,5 filter Grovkammer Filter Filter Foto: Snilsberg

Spyling 2 lastebiler med spylearm Håndspyling Foto: Adressa

Støvdemping Foto: NRK Foto: Adressa 1 spesialbygd enhet med dysebom Foto: Adressa

BBF Driftstiltak mot svevestøv i Trondheim Vegnett

3. Tiltak og gjennomføring Rutiner før og etter 2013 «Vegg til vegg» renhold Beslutning og beslutningsstøtte Forebyggende og akutte tiltak Sammenheng mellom andre driftsoppgaver og svevestøv

Rutiner før og etter 2013 Før 2013 Vinterfeiingsperiode 15. oktober til ca. 15. april Frekvensbasert renhold Tørrfeiing 3 netter pr uke (natt til mandag, onsdag og fredag) med 3 stk. Dulevo Etterfølgende utlegging av MgCl 2 -løsning Utført kun på hovedvegnettet i sentrum (ikke på fortau, g/s-veger og tilliggende vegnett) Etter 2013 Vinterfeiingsperiode ca. 1. oktober til første uka i juni Forbyggende og behovsbasert drift ut fra værforhold, erfaringer og luftkvalitetsmålinger Renholdet ble utvidet til å gjelde hele gatearealet = «vegg til vegg» renhold I tillegg blir tiltak i større grad utført også på vegnett og arealer (kryss, p- plasser, parallelle gater) som ligger inntil hovedvegnettet

«Vegg til vegg» renhold Rengjøring av støyskjermer, fortau, g/s-veg, skilt, rabatter, midtrabatter, kantstein, kjøreareal og husvegg opptil ca. 0,5 m Grøntarealer langs veg samler støv som kan renne ut i vegen når det regner, og bør også spyles når det gjøres tiltak Innebærer mye håndspyling Gjennomføres om: Våren (etter piggdekksesongen) Sommeren Høsten (fullført i løpet av 1. uka i oktober) Under mildværsperioder om vinteren når det har vært ca. en uke med mildvær

Beslutning og beslutningsstøtte Mannskap med god erfaring og kunnskap: Forståelse av hensikten med driftsoppgaven Forståelse av hva som skal gjøres Hvordan vær-, vegbaneforhold og trafikk påvirker luftkvaliteten Hvilken effekt mulige tiltak har under ulike forhold Værprognoser og vegbaneforhold Luftkvalitetsmålinger og -prognoser

Forebyggende og akutte tiltak Forebyggende tiltak Når det er lite svevestøv i lufta Mildværsperioder og våt vegbane «Vegg til vegg» renhold Tiltak i perioder med mye svevestøv i lufta Kalde og tørre perioder om vinteren Støvdemping med MgCl 2 -løsning «Superstøvsuger» Høsten når piggdekksesongen starter Våren når vegene og sideareal tørker opp

Sammenheng mellom andre driftsoppgaver og svevestøv Stort sett bare veger vinterstid Brøyting og kosting, samt snø kjøres bort medfører at en del av vegstøvet fjernes med snø og slaps G/S og fortau driftes stort sett med salt og uten strøsand Strøsand kan være en kilde til svevestøv (inneholder finstoff eller ved at det knuses ned til mindre partikler av trafikken samt at det sliter på vegbanen av trafikken) Salting og «barvegstrategi» gir fravær av snø og is i vegbanen som er en forutsetning for å kunne rengjøre effektivt Støvdemping med MgCl 2 -løsning vil være umulig å gjennomføre der det tillates snø og is i vegbanen

Konklusjon Rammebetingelser Refusjonskontrakt Egenregi Tilstrekkelig ressurser Erfaring, kompetanse og stabil arbeidstokk Utstyr, tiltak og gjennomføring Tiltak utføres ut fra en helhetlig vurdering basert på målinger og prognoser for vær og luftkvalitet samt erfaringer og kunnskap Fokus fra frekvensbaserte til forebyggende tiltak Spyling og bruk av vann ved milde temperaturer Støvdemping skjer målrettet i perioder der det forventes høye konsentrasjoner av svevestøv Utvidet sesong for renhold og støvdemping (oktober-juni) Bruk av renholdsmaskin med kraftig vakuumsug og PM2,5 filter som kan brukes uansett værforhold og reduserer støvdempingstiltak

Foto: Frank Lervik Spørsmål? brynhild.snilsberg@vegvesen.no