Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli /TFa

Transkript

1 SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli /TFa Til: Johnny Fløy Kopi til: Mette Pedersen Fra: Terje Farestveit KU FOR VERVET TROMSØ LUFTFORURENSING Kommuneoverlegen Tromsø har levert merknader til konsekvensutredningen for det planlagte boligområdet Vervet, i brev av Merknadene er som følger: Trafikken på Tromsøbrua er mer representativ for Vervet området enn hva som går fram av konsekvensutredningen. Trafikkøkningen framover kan gi økte problemer med svevestøv Selv om nasjonale grenseverdier ikke er overskredet, så kan svevestøvet gi helsemessige effekter. Kommuneoverlegen er videre uenig i utsagnet i utredningen om at det vil være få dager med klimatiske forhold som gir de høyeste PM 10 konsentrasjonene da dette hevdes å stemme dårlig med målinger de siste to årene. Det konkluderes med at Konsekvenser av svevestøv i planområdet må derfor utredes, spesielt med fokus på sårbare grupper som barn og eldre. 1. Konklusjoner i konsekvensutredningen I det følgende siteres utdrag fra hva som er beskrevet i konsekvensutredningen. 1.1 Eksponerte områder Områder som vil være utsatt for størst eksponering vil være boliger og uteområder lengst inn mot Tromsøbrua og mot land. Andre områder vil både i større grad være skjermet av bebyggelse og ligge lenger unna kildene for luftforurensing. Det er usikkert i hvilken grad det vil være muligheter for opphold utendørs på nordsiden av blokkene som ligger nærmest Tromsøbrua. Mest sannsynlig vil dette kun være aktuelt i korte tidsrom, for eksempel i forbindelse med forflytning til og fra garasje. SWECO GRØNER Postboks LYSAKER Telefon: Telefaks: m:\s\245861\e-korrespondanse\notatinnsigelseluft-rev.doc Terje Farestveit Telefon direkte: Telefaks direkte: SWECO Grøner AS Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post: post@sweco.no

2 Som en konservativ tilnærming er det forutsatt at mest eksponerte utendørs oppholdsareal befinner seg 30 m fra Tromsøbrua og 10 m fra Skansengata. 1.2 Vurdering av luftkvalitet Fremtidig luftkvalitet på Vervettomta er beregnet med dataprogrammet V-luft (versjon 4.4). Ved gjennomføring av beregninger er det tatt hensyn til utslipp til luft fra trafikk på Tromsøbrua og i Skansengata. Andre veier har enten forholdsmessig mye mindre trafikk, eller ligger for langt unna til å ha noen innvirkning (ca. > 1 km) enkeltvis. Øvrige kilder er tatt hensyn til i benyttet bakgrunnkonsentrasjon. Resultatene viser at man må så nærme brua som m før man kan få overskridelser er nasjonale luftkvalitetsmål for NO 2 og PM 10. I det vurderte eksponeringsområdet 30 m fra brua er det beregnet maksimal konsentrasjoner for NO 2 på 103 μg/m 3 (8. høyeste verdi -timemidlet) og for PM μg/m 3 (25. høyeste verdi døgnmidlet) og 36 μg/m 3 (7. høyeste verdi døgnmidlet). En viktig årsak til at V-luft resultatene gir lavere konsentrasjoner enn det som er målt ved målestasjoner i sentrum av byen er stor grad av tette fasader som hindre spredning og fortynning i gater i sentrum. Tromsøbrua vil få lite med fasader tett inn på seg og vil derfor i liten grad gi akkumulering av forurensning. Usikkerheter i resultatene er spesielt knyttet til bakgrunnskonsentrasjon og hvor ofte det er klimatiske forhold i Tromsø som tilsier stille tørt vær og tørr veibane i piggdekksesongen. Når det gjelder benyttet bakgrunnskonsentrasjon så er denne sjekket opp mot bybakgrunnen målt i Fogd Dreyers gate vinteren Det viser seg at V-luft bruker høyere bakgrunnskonsentrasjoner enn det som ble målt i Det er intet som tilsier at bakgrunnkonsentrasjonen skal være høyere på Vervettomta enn i Tromsø sentrum. Beregningene anses således å være konservative. Registrerte værdata i forbindelse med målingene i 2000 tilsier nedbør 80% av dagene i perioden januar april. Kun noen få dager i april var det tørre veier. Det var imidlertid spesielt mye nedbør i Tromsø denne vinteren. Uansett vil det være få dager med klimatiske forhold som gir de høyeste PM 10 konsentrasjonene i Tromsø. V-luft regner med et høyere antall dager med tørre veier enn det som antagelig vil være tilfelle i virkeligheten. Beregningene er derfor konservative også på dette feltet. 1.3 Målinger og beregninger av luftkvalitet Beregninger og vurderinger tilsier at luftkvaliteten på det planlagte utbyggingsområdet (Vervet-tomta) vil være bedre enn de nasjonale målene for PM 10 og NO 2. I SFTs veiledning til forskrift om luftkvalitet (2003) står det at nasjonale mål bør benyttes som kriterier i plan- og byggesaker. Området anses således å være egnet for boligbygging. En forutsetning er imidlertid at det ikke etableres utendørs oppholdsarealer mellom boligblokkene langs med Tromsøbrua og selve brua. Dette fordi spredningsbergninger viser at konsentrasjoner over nasjonale mål kan oppstå rett på utsiden av brua. M:\S\245861\E-Korrespondanse\notatinnsigelseluft-rev.doc Side 2/5

3 2. Vurderinger av innsigelsene til kommuneoverlegen 2.1 Målingene på Hansjordnesbukta er representative også for Vervet Det vises til at det er målt PM 10 verdier de to siste år med gjentatte overskridelser på målestasjonen, Hansjordnesbukta. Data hentet fra internettsidene til NILU og Miljøstatus.no, viser at det i 2004 og 2005 var henholdsvis 54 og 32 overskridelser av nasjonale mål. Målingene fra de siste 90 dager (8.februar 2007) viser også to døgn med overskridelser. Overskridelsene er spesielt store om våren og dels om høsten og er sterkt knyttet til bruk av piggdekk på tørre og bare veger. Målinger NILU gjennomførte i perioden 20. januar og 19. april 2000 understreker også dette. I rapporten heter det: I månedsskiftet mars/april endret situasjonen seg. Det ble mindre nedbør, etter hvert også atskillig mildere. Sola fikk makt, smeltet is og snø og tørket opp veiene. Dette medførte flere dager med høye PM10-konsentrasjoner. Døgnene og ga begge middelverdier over 100 μg/m 3, dvs. opp mot toppverdien ved gatestasjonen Kirkeveien i Oslo. Målingene viser med all tydelighet at potensialet for høye PM10-konsentrasjoner er tilstede i gatemiljø også i Tromsø. Det avgjørende for høye verdier er først og fremst at gatene er bare og tørre. Da får piggdekk og oppvirvling full effekt. Kommuneoverlegen sier i sine merknader at disse målingene er representative også for Vervet, da trafikken fra Tromsøbrua er større enn ved målestasjonen, samt at det må tas høyde for framtidig trafikkøkning. Dette utsagnet har karakter av synsing da det ikke er faglig begrunnet. Det synes også lite sannsynlig av flere årsaker; Målestasjonen påvirkes i større grad av trafikk fra Storgata og generell bakgrunn fra urbant miljø. Det heter således i /1/ Målestasjonens beliggenhet mellom to strekt trafikkerte veger, Storgata og Skippergata, medfører relativt høy belastning. I tillegg vil bakken i Storgata medføre både akselerasjon og oppbremsning. Dette resulterer i økt anslagsenergi mot underlaget, som igjen fører til økt knusing av både vegdekke og strøsand i vegbanen. Utskifting av luft er dårligere ved målepunktet sammenlignet med det studerte område (Vervet). Dette bekreftes også av generelle erfaringer, det er i trangere byrom en finner de høyeste forurensningene, samt svært nær hovedveger. Det noe åpnere landskapet ved Vervet vil ha stor betydning for forurensningskonsentrasjonene i området. Beregningene viser imidlertid at det kan oppstå konflikter med nasjonale mål, men da svært nær brua. Beregninger basert på modell som er gjort for Vervet viser at det vil opptre lave verdier, selv om det er brukt en relativt enkel modell (V-luft) hvor det legges sikre standardverdier til grunn. Slike modeller benyttes gjerne for å være sikker på at det i praksis ikke vil oppstå konflikter. Som en indikasjon viser sammenligning med andre målinger i Tromsø, at den bakgrunnskonsentrasjon som er lagt inn i V-luft trolig er høy Beregningene for Vervetområdet tilsier at nasjonale mål kan bli overskredet inntil 30 meter fra brua og viser ellers svært lave verdier. Dette stemmer godt med mer avanserte beregninger (AirQuis2003) som er gjort eksempelvis for innfartsveier til Oslo, hvor det går fram at det overskridelser av nasjonale mål vil være knyttet til sonen på meter fra hoved- eller motorvei, ved tunnelmunninger, i områder med høye bakgrunnsnivåer og i områder med ugunstige klimatiske forhold med stagnerende luftlag, og da typisk i kalde perioder /3/. M:\S\245861\E-Korrespondanse\notatinnsigelseluft-rev.doc Side 3/5

4 Det er slik sett ingen grunn til å anta at de beregninger som er gjort ved hjelp av V-luftmodellen har undervurdert framtidige konsentrasjoner. At det kalkuleres med lavere verdier enn hva som registreres i målestasjonen skyldes i all hovedsak bedre spredningsbetingelser. 2.2 Framtidig utvikling Kommuneoverlegen sier at det bør tas hensyn til videre trafikkutvikling, da økning i trafikk tilsier økning i utslipp. Generelt tilsier beregninger og framskrivninger, blant annet gjort av Statens vegvesen, /3/ at utslipp av NOx og PM 10 knyttet til forbrenning vil bli redusert med 60% pr kjørte km framover mot Dette vil bli til en viss grad motvirket at økt trafikk, men den positive utvikling som er dokumentert de siste år vil fortsette markert fram til 2015, for deretter å stagnere. I tillegg til forbrenning fra bilmotorer vil, spesielt for partikkelutslipp, PM 10 og PM 2,5, utslipp fra vegbanen være dominerende og her vil bruk av piggdekk og strøsand være viktig. For Tromsø vil dette være ekstra utslagsgivende, da piggdekkandelen er på over 90%, samt at det kan se ut som det brukes relativt mye strøsand. Dersom det strøs med sand og grus, vil dette knuses lett, og virvles opp i perioder med tørre veier. Selv om lite av dette vil ende opp som svevestøv, vil også dette ha markert betydning. I tiltaksutredningen for Tromsø fra 2005, som Statens vegvesen har gjennomført /1/ i samarbeide med kommunen er flere tiltak beskrevet. Det framgår her blant annet at en økning i bruk av piggfrie dekk til 20% vil ha klare positive effekter i det aktuelle området ved Tromsøbroa, og at 50% bør være et realistisk mål. Videre pekes det på tiltak som også vil ha nytte, som redusert fart i kritiske perioder, bruk av vasket strøsand og mindre bruk av sand, kombinert med økt bruk av salt. Alt dette skulle tilsi at påvirkningen fra veger kan og vil bli redusert framover, økt trafikk til tross. 2.3 Konsekvenser må utredes selv om nasjonale mål ikke er overskredet Konsekvensutredningen har tatt utgangspunkt i nasjonale målsettinger for luftkvalitet og myndighetenes holdning at dette skal legges til grunn ved planlegging. Vi synes det er det eneste mulige utgangspunkt for en konsekvensutredning. Det at kommuneoverlegen i Troms mener at også lavere verdier kan gi helsemessige konsekvenser, uten begrunnelse eller å angi eller alternative nivå, er vanskelig å forholde seg til. De nasjonale mål er satt ut fra sentrale myndigheters vurdering av helseeffekter og vi finner det vanskelig å legge andre kriterier til grunn. Merknaden om at det bør gjennomføres ytterligere utredninger på et slikt grunnlag, vil i virkeligheten gå langt ut over det nivå som ligger til grunn for konsekvensutredninger og vil ha mer karakter av forskning. 3. Konklusjoner Vi mener at forholdene omkring luftforurensning er tilstrekkelig utredet og dokumentert. Dette bekreftes etter vår mening av denne kvalitative gjennomgangen, og ikke minst av erfaringer og data som er samlet inn de siste 1-2 år. M:\S\245861\E-Korrespondanse\notatinnsigelseluft-rev.doc Side 4/5

5 Vi er enig i at formuleringen Uansett vil det være få dager med klimatiske forhold som gir de høyeste PM 10 konsentrasjonene i Tromsø kan være misvisende og uheldig. Dette endrer imidlertid ikke konklusjonene, da de ikke er knyttet til målestasjonene registreringer av årsaker det er redegjort for foran. Kilder /1/ Statens vegvesen: Tiltaksutredning mot svevestøv i Tromsø. 15.april 2005 /2/ Miljøstatus.no luftutslipp fra Tromsø 2004 og 2005 /3/ Luftkvalitet i Sørkorridoren. En vurdering av luftkvaliteten og befolkningseksponering i dag og utvikling fram mot Rapport av mars 2006 fra Civitas på vegne av Statens vegvesen, Region øst. M:\S\245861\E-Korrespondanse\notatinnsigelseluft-rev.doc Side 5/5