Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen Førde 8. september 2009 telemarksforsking.no 1
Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Regional attraktivitet telemarksforsking.no 2
Målgrupper: Regionale utviklingsaktører på kommune, region eller fylkesnivå, som f eks fylkeskommuner, Innovasjon Norges distriktskontorer, regionråd, regionale eller kommunale utviklingsselskap, enkeltkommuner Formål med analysene: Til hjelp i strategisk planlegging, situasjonsanalyser, benchmarking mot andre områder telemarksforsking.no 3
Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 4
2,5 2,0 Årlig vekst i % Befolkning 41 000 39 000 Befolkningsutviklingen: Sterk vekst på 70-tallet Stort sett vekst også etterpå, men langt svakere. 1,5 1,0 0,5 0,0 37 000 35 000 33 000 31 000 29 000-0,5 27 000-1,0 25 000 2009 2005 2001 1997 1993 1989 1985 1981 1977 1973 1969 1965 Folketallet i E39-regionen (høyre akse), og årlige vekstrater (venstre akse). telemarksforsking.no 5
8,8 8,6 Men andelen av landets befolkning faller raskt 8,4 8,2 8,0 7,8 7,6 7,4 2009 2005 2001 1997 1993 1989 1985 1981 1977 1973 1969 1965 E39-regionen, prosentvis andel av befolkningen i Norge. telemarksforsking.no 6
Fødselsbalanse Innenlands flytting Netto innvandring 400 E39-regionen har stor netto utflytting til andre deler av landet. 300 200 59 147 140 102 89 192 59 79 112 107 221 226 E39-regionen har hatt store fødselsoverskudd som har veid opp for dette, men fødselsoverskuddet der dalende. Innvandringen fører til vekst, uten innvandring hadde det vært nedgang. 100 0-100 -200-300 195 163 112 152 168 104 185 169 170 150 146 92-161 -139-213 -211-193 -154-151 -248-258 -255-267 -236 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 Utvikling av folketall i E39-regionen, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. telemarksforsking.no 7
Netto flytting innenlands Fødselsoverskudd Netto innvandring Naustdal -4,6 1,9 1,3 Det er netto utflytting fra alle kommunene siste fem år. Jølster Høyanger -1,5-5,2-0,8 0,9 1,6 0,9 Gulen -1,4-6,5 0,6 Gloppen -3,9 0,7 1,8 Gaular 0,0-2,7 1,9 Førde -2,2 5,4 3,4 Eid -1,4 1,9 0,9-10 -5 0 5 10 Befolkningsutviklingen fra 1. januar 2004 til 1. januar 2008, dekomponert, prosent av folketallet. telemarksforsking.no 8
Arbeidsplasser telemarksforsking.no 9
Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Private Kommunale telemarksforsking.no
115 110 God vekst i arbeidsplasser i offentlig sektor i E39. Privat sektor har hatt langt lavere vekst enn resten av landet. 105 100 95 Privat E39 Offentlig E39 Privat Norge Offentlig Norge 90 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i E39-regionen og Norge i privat og offentlig sektor, indeksert slik at 2000 = 100. telemarksforsking.no 11
135 Industri, hotell og restaurant og primærnæringene har gått kraftig ned. Dette er konkurranseutsatte næringer i regionen. Skjermede næringer vokser. 125 115 105 95 Handel Annen pers tjeneste Bygg og anlegg Forr tjeneste Helse, undervisning, off. Transport Industri 85 75 Hotell og restaurant Primær 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling av antall arbeidsplasser i E39-regionen, indeksert slik at nivået i 2000 = 100. telemarksforsking.no 12
Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1. Lønnsomhet i næringslivet 2. Vekst i næringslivet 3. Nyetableringer 4. Næringslivets relative størrelse telemarksforsking.no 13
Førde har god næringsutvikling på kort og lang sikt. Gulen, Gaular, Eid og Høyanger har middels næringsutvikling. Jølster og Naustdal har svak næringsutvikling. 362396338375365406301307187300157225143238359267285159274 82111172146 29 61120 * * * * * * * * * * * * * * * * * Årdal Flora Førde Gloppen Vågsøy Gulen Sogndal Balestrand Stryn Hyllestad Gaular Hornindal Fjaler Eid Vik Høyanger Aurland Leikanger Jølster Luster Askvoll Naustdal Selje Lærdal Solund Bremanger 9 32 36 78 96 122 138 143 160 166 191 249 284 289 294 328 342 343 347 351 354 357 361 377 385 395 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 Kommunene i Sogn og Fjordane, rangering blant de 430 kommunene på næringslivs-indeksen i 2007. telemarksforsking.no 14
Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Vekst Private Kommunale Økt verdiskaping Nærings-NM Lønnsomhet Nyetableringer Ikke alltid samsvar mellom næringsutvikling og antall arbeidsplasser i næringslivet på kort sikt! telemarksforsking.no
Hva kjennetegner regioner med god næringsutvikling? Andel vekstforetak Næringslivs- Indeksen Andel lønnsomme foretak Etableringsfrekvens Befolkningsstørrelse (Pos) Vekst befolkning Pos** Utdanningsnivå næringsliv (Neg) (Pos) Utdanningsnivå befolkning (Neg) Neg* Innovasjon produkt Pos** (Neg) Pos** Lønnsomhet Pos** (Neg) Vekst omsetning Pos** (Neg) Etableringsfrekvens (Neg) (Neg) Næringstetthet (Pos) Neg** Bransjestruktur (Neg) Regionen (utenom Førde) har et visst handikapp i næringsutvikling som følge av liten og spredt befolkning og svak befolkningsvekst. telemarksforsking.no 16
Pendlingsmønstre telemarksforsking.no 17
3500 3000 2663 2801 2687 2560 2656 2701 2849 3060 3292 Det er 3292 personer som bor i E39-regionen som har arbeidssted utenfor regionen. Muligheter for pendling blir stadig viktigere for bosettingen. Gode kommunikasjoner er avgjørende. 2500 2000 1500 1000 500 1952 2036 2127 2208 2227 2362 2532 2533 2494 Innpendling Utpendling 0 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Inn- og utpendling, antall personer. telemarksforsking.no 18
Naustdal Førde har et stort overskudd av arbeidsplasser. Naustdal, Jølster og Gaular har stort underskudd. Høyanger, Gulen, Gloppen og Eid omtrent selvforsynte. NB kan synes som ubalansene forsterkes! Jølster Høyanger Gulen Gloppen Gaular 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Førde Eid -80-60 -40-20 0 20 40 Nettopendling i prosent av antall sysselsatte. telemarksforsking.no 19
Bergen 754 Flora 313 Mye av den registrerte pendlingen er til Oslo og Bergen. Mange av disse er antakelig studenter som har jobb og som ikke har meldt flytting. Det er forholdsvis dårlige pendlingsmuligheter for E39- regionen Oslo Sokkelen Stryn Vågsøy Hyllestad Fjaler 96 93 83 147 261 303 2008 2006 2004 2002 2000 Sogndal 80 Trondheim 68 Leikanger 58 0 200 400 600 800 Antall personer som pendler ut fra E39-- regionen. telemarksforsking.no 20
16000 281 14000 Sysselsettingsveksten i regionen kommer først og fremst fra interne og eksterne pendlere. 12000 10000 8000 14731 Vekst fra 2000 til 2008 Antall sysselsatte 2000 Dermed blir kommunikasjonene stadig viktigere. 6000 4000 488 629 2000 2320 2663 0 Arbeider i samme kommune Arbeider i annen kommune i regionen Arbeider utenfor regionen Antallet sysselsatte i 2002 fordelt etter pendling, og veksten i antall sysselsatte etter pendlingsmønster. telemarksforsking.no 21
Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 22
Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 23
Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk (Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder) telemarksforsking.no 24
6 4 Attraktivitet Det er en klar positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Netto innelands flytting 2 0-2 -4-6 -8 y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-10 -5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for regionene i Norge i perioden 2005-2007. telemarksforsking.no 25
6 4 Øvre Romerike Nedre Romerike Noen regioner har langt bedre flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Disse har høy attraktivitet. Netto innelands flytting 2 0-2 -4 Glåmdal Ringerike/Hole Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-8 -10-5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 26
6 Alle Vestlandet Lineær (Alle) Regionene i fylket har lav attraktivitet. Arbeidsplassutvikingen alene forklarer ikke den store utflyttingen. Netto innelands flytting 2005-2007 4 2 0-2 -4-6 -8 Sogn Nordfjord HAFS Sunnfjord Stavangerreg. y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-10 -5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser 2005-2007 telemarksforsking.no 27
De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nærhet til storby! Attraktivitet 2005-2007 telemarksforsking.no 28
På kommunenivå er det større variasjon. Kommuner i distriktene kan gå mot strømmen, mange enkelteksempler på slike. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å slå statistikken. Attraktivitet 2005-2007 telemarksforsking.no 29
8 6 alle Sogn og Fjordane Lineær (alle) Naustdal, Jølster og Gaular har over middels attraktivitet, men svak arbeidsplassutvikling. Høyanger og Gloppen har både svak arbeidsplassutvikling og lav attraktivitet. Eid og Førde har hatt god arbeidsplassutvikling. Netto innenlands flytting, % av folketall 4 2 0-2 -4 Naustdal Gaular Jølster Høyanger Gloppen Eid Førde -6-8 y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0,177-30 -20-10 0 10 20 30 Vekst i antall arbeidsplasser, %,avstand til median telemarksforsking.no 30
Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) (pos) Boligbygging Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos** Pos *** (pos) Universitet eller høgskole (pos) (neg) (neg) Neg*** Bedre kommunikasjoner til andre arbeidsmarkeder Vekst i nabokommuner og naboregioner tenkt regionalt i næringsutviklingen! Stimulere til boligbygging Kafeer, kultur og sosiale møteplasser telemarksforsking.no 31
Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Utpendling Regional utvikling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning
Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet telemarksforsking.no 33
0 Naustdal Naustdal, Jølster og Gaular har god attraktivitet, men svak næringsutvikling. Høyanger, Gloppen, Førde og Gulen har god næringsutvikling, men svak attraktivitet. Eid har både og. Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Jølster Gaular Eid Høyanger Gloppen Førde Gulen 430 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Rang nærings-nm Rangering på Attraktivitetsbarometeret og Nærings- NM blant de 430 kommunene i landet, for perioden 2005-2007. telemarksforsking.no 34
Tabell 3: De to nederste radene viser prosentvis endring i antall sysselsatte fra 2000 til 2008, og prosentvis endring i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2008. I pendlingsmatrisen er den prosentvise endringen i antall sysselsatte i hver kommune fordelt på pendlere til andre kommuner i RV39-regionen, pendlere ut av regionen og sysselsatte som arbeider i egen kommune. Bostedskommune Naustdal Jølster Høyanger Gulen Gloppen Gaular Førde Eid Arbeidskommune Eid Førde Gaular Gloppen Gulen Høyanger Jølster Naustdal Til andre Endring sysselsatte Endring arbeidsplasser 7,3 8,1 2,2 0,9 0,1 1,0 0,0 0,0 0,1 0,0 3,1 0,2 11,0 0,8 0,2 0,0 0,0 0,4 0,1 5,0 17,9 17,1-0,2-0,3 4,8-0,8 telemarksforsking.no 35 0,3 9,4-6,7-0,1 0,0-1,0 3,4-0,2 3,0 5,5 0,5 0,2 0,2 1,2 0,1 0,0 0,0 1,2-3,6-0,2-0,1-0,1 2,7 3,2 0,0-0,7-0,6 0,1 8,0 0,1-0,1 0,4 0,0-0,5-7,5 0,0 0,0-0,5-8,1-9,6-0,1-0,3-2,7-0,2 6,1 0,5 4,1 0,5 1,8 2,5-3,2-0,1-0,2-0,2-6,6 4,7 0,4 7,8 0,1 0,0 3,5-13,9
Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 36
Etter finanskrisa er det sannsynlig med en reduksjon i antall ansatte i bygg og anlegg, industri og primærnæringene, kanskje på 10 % Offentlig sektor vil antakelig vokse mest de neste årene, kanskje med 3 prosent. Dersom handel og tjenesteyting vokser med 2 prosent vil sysselsettingen være stabil. Dette vil få regionale konsekvenser: Regionene på Vestlandet blir tapere. Regioner sentralt på Østlandet og Nord-Norge blir vinnere. Bergen og Askøy og Voss kommer positivt ut. telemarksforsking.no 37