Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere de ulike størrelsene på tallinjen LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne dele opp tall til hundredeler, og plassere disse på tallinje, kunne utføre enkel regning med hele negative tall og kunne regne med 2, 0 og 100 prosent. forstå plassverdisystemet for hele tall og desimaltall fra tusendeler til millioner, rangere tall og plassere dem på tallinje og kunne regne med alle prosentsatser. forstå plassverdisystemet for positive og negative tall, rangere tall og plassere dem på tallinje og se sammenhengen mellom brøk, prosent og desimaltall Uke/ Periode 34-42 4-0 14-1 Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff Multi a, kap 1 og 3 Vurderingsform (Hvordan sjekke måloppnåelse) Prøve tall og regning i uke 42 Prøve multiplikasjon og divisjon i uke 0 Halvårsprøve / Vurderingskriterier Uke 34: Lese tallene opp til en milliard. Fortelle verdien til hvert siffer og skrive på utvidet form. Uke 38: Plassere desimaltall med tideler, hundredeler og tusendeler på tallinja. Bruke tallinja til å forklare hvordan vi deler opp i tusendeler.
Beskrive plassverdiene til et desimaltall med tusendeler, og skrive tallet på utvidet form. (Uke 49: Lage og løse regnestykker med parenteser.) Uke 49: Løse regnestykker med flere regnearter ved å bruke kunnskap om regneartenes prioritet. finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker utvikle, bruke og diskutere ulike metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning, og bruke digitale verktøy i beregninger. kunne utnytte sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent i praktisk regning. begrepene teller og nevner, sammenligne og finne likeverdige brøker og kunne addere og subtrahere med samme nevner. addere og subtrahere brøk med ulik nevner, spesifisere fellesnevner, forkorte og utvide, samt multiplisere hele tall med brøk. multiplisere og dividere brøker, og kunne forkorte brøkene. bruke brøker i praktiske situasjoner, og vise god forståelse. utvikle metoder for å bruke de fire regneartene til å løse praktiske problemer f.eks. ved kjøp og salg og diskutere løsningen. velge riktig regneart for å løse praktiske problemer, både ved bruk av algoritmer, hoderegning og digitale verktøy og kunne begrunne valg av regneart og metode utvikle og bruke automatiserte ferdigheter knyttet til de fire regneartene og utnytte sammenhenger mellom regneartene. 11-1 Multi a, kap. Prøve brøk i uke 1. Hele året, mest i 3-49 og 18-20 Multi a, kap1 og 3 Prøve tall og regning i uke 42. Halvårsprøve/ Uke 14: Regne med prosent Uke 34-3: Stille opp regnestykker med pluss og
minus under hverandre (tall opp til en milliard). Uke 3: Kunne regne med negative tall, f.eks med temperatur. Uke 39: Runde av tall til nærmeste tidel, hele tall, tier, hundrer eller tusen. Gjøre overslag. Uke 41: Løse enkle regnestykker med pluss og minus av desimaltall i hodet. Stille opp regnestykker med pluss og minus av desimaltall under hverandre. beskrive referansesystemet og notasjonen som blir benyttet for formler i et regneark, og bruke regneark til å utføre og presentere beregninger finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter, vurdere utvikle metodene og utnytte sammenhenger i avanserte regneoperasjoner. lage enkle formler i regneark og bruke regnearket til å utføre beregninger kjenne cellene, kolonnene og systemet i et regneark, og kunne bruke dette i regneoperasjoner. lage formler i regneark og bruke regnearket til å presentere beregninger. lage egne formler til ønskede regneoperasjoner. løse tekstoppgaver eller praktiske oppgaver i de fire regneartene, utvikle og bruke algoritmer og begrunne valget. løse praktiske problem ved regning og presentere resultatet på en forståelig måte. Hele året. Excel-oppgaver i datatimen. Oppgaver fra Multi Tekstoppgaver i Multi og ungdomsskolebok Grunntall 8. Observasjoner i timen Observasjoner i timene og tekstoppgaver på prøver. Uke 4-49: Gange og dele
resultatet og presentere og diskutere løsningen. Uke 1: Finne kombinasjoner mellom grupper ved bruk av tegning og ganging. begrunne valg av fremgangsmåte, vurdere svaret og diskutere løsningen med en medelev. Uke 24: Løse tekstoppgaver; Les oppgaven nøye/flere ganger Skriv ned det du vet Vis utregning Les oppgaven igjen og sjekk svaret Skriv svarsetning utforske og beskrive strukturer og forandringer i geometriske mønstre og tallmønstre med figurer, ord og formler. stille opp og løse enkle likninger, løse opp og regne med paranteser i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tall.. løse komplekse praktiske regneoppgaver. fortsette tallmønstre og geometriske mønstre. fortsette tallmønstre og geometriske mønstre, beskrive dem eller formulere en regel. utforske og beskrive tallmønstre, blant annet til figurtall som kvadrattall og trekanttall, og desimaltall og lage en formel. bruke riktig terminologi og forklare hvordan hun/han har tenkt. finne den ukjente i enkle likninger. Eks: 3 X = 8 stille opp og løse en likning ut fra en regnefortelling. løse opp parenteser i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon. 23 Multi b, kap 8. Prøve 3, 0 og 24 Multi a kap 3 og Mulit b kap 8 Kapittelprøve/. Uke 3 (0): Sett opp et regneuttrykk med parenteser og regn ut. Uke 0: Løse regnestykker med ulike regneoperasjoner (vite at gange og dele har prioritet før pluss og minus) Uke 24: Løse enkle likninger
analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor dagligliv og teknologi ved hjelp av geometriske begreper stille opp og løse flerleddede likninger med en ukjent. navn og kjennetegn på todimensjonale geometriske figurer analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og finne eksempler på dette i omgivelsene analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke dette til å beskrive gjenstander 1-4 Multi a, kap 4 Uke 1-2: Geometrigloser/repetere fra.kl Bruke vinkelsum Nabovinkler/toppvinkler 2-3: sirkelen; grader/sektor bygge tredimensjonale modeller, tegne perspektiv med et forsvinningspunkt, og diskutere prosessene og produktene beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyvning. tegne to- og tredimensjonale skisser av gjenstander i omgivelsene og forklare hvilke geometriske figurer han/hun anvender. forklare hvordan en tredimensjonal modell er bygd opp, og lage en enkel tredimensjonal figur..,..planlegge, tegne og bygge tredimensjonale modeller og tegne perspektiv med et forsvinningspunkt. bygge tredimensjonale figurer, diskutere fremgangsmåte og vurdere produktet...tegne modeller fra ulike posisjoner og med ulike perspektiv. forstå forskjellen mellom forskyving, speiling og rotasjon. bruke matematiske begreper i speiling, og gjennomføre speiling. bruke matematiske begreper i rotasjon og parallellforskyvning, og gjennomføre rotasjon og parallellforskyvning. kunne bruke speiling, forskyvning og rotasjon i alle ledd, og plassere og beskrive utføringene i et koordinatsystem. beskrive plassering og flytting i rutenett og enkle kart Lagt til.kl 21-22 Multi b, kap 8 Kapittelprøve/ 21-22 Multi b, kap 8 Kapittelprøve/ 4: konstruere Uke: 21
beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og uten digitale hjelpemiddel, og bruke koordinater til å beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem velge passende måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi, og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. gjøre overslag over og måle størrelser for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger, diskutere resultatene og vurdere hvor rimelige de er. velge passende måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter. beskrive plassering i koordinatsystemet ved bruk av aksene beskrive plassering og bevegelse i koordinatsystemet ved bruk av aksene både manuelt og digitalt..finne forskjellen i et kart mellom avstand i luftlinje og avstand i terreng velge riktig måleredskap ved måling av millimeter, centimeter, desimeter, meter, kilometer, desiliter og liter. velge riktig måleredskap ved måling av milliliter, gram, hektogram, kilogram og tonn. kunne velge riktig måleredskap og bruke de i riktig sammenheng, og ha forståelse for bruken av dem, kunne vurdere resultater ut fra presisjon og måleusikkerhet. kunne bruke riktig måleredskap og kunne bruke måleenhetene opp mot hverandre. gjøre overslag over og måle størrelser for lengde, areal, masse og tid og diskutere forskjellen. gjøre overslag over og måle størrelser for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid og diskutere forskjellen. gjøre overslag over og måle størrelser for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger og diskutere og vurdere rimeligheten i resultatene. beregne vekten av innholdet i et volum basert på innholdets masse eller beregne skjemaer til rundetider for en gitt distanse. gjøre om mellom millimeter, centimeter, desimeter, meter, kilometer, desiliter, liter og milliliter. gjøre om mellom milliliter, gram, hektogram, kilogram og tonn. gjøre om mellom ulike måleenheter, også ved å hoppe over noen «ledd». -10 Multi b, kap Kapittelprøve/ -10 Multi b, kap Kapittelprøve/ -10 Multi b, kap Kapittelprøve/
forklare oppbyggingen av mål for lengde, areal og volum og beregne omkrets, areal, overflate og volum av to-og tredimensjonale figurer. bruke målestokk til å beregne avstander, lage og samtale om kart og arbeidstegninger med og uten digitale verktøy. bruke forhold i praktiske sammenhenger, regne med fart og regne om mellom valutaer. Eks meter til mil, volumenheter og areal. kunne bruke tillært kunnskap riktig i praktiske situasjoner. forklare oppbygging av mål for lengde (mm,cm, dm, m, km og mil) og beregne omkrets og areal av todimensjonale figurer. forklare oppbygging for volum og kunne beregne volumet av prismer. forstå og beregne overflate og volum av tredimensjonale figurer, også sammensatte figurer beregne idéel omkrets for maksimalt areal bruke målestokk i centimeter og meter, forstørre og forminske figurer og lage klassekart med riktig målestokk og samtale om hvordan plassering og størrelse på innholdet. bruke målestokk i centimeter og meter, og beregne riktig avstand forminske og forstørre geomtriske figurer ved bruk av målestokk, lage kart og arbeidstegninger. beregne avstander med utganspunkt kart og målestokk ved hjelp av forholdsregning. utføre enkel forholdsregning i hverdagslige situasjoner (f. eks. oppskrifter). beregne vei og fart i hverdagslige situasjoner. regne om til norske kroner fra vanlige valutaer og omvendt. -10 Multi b, kap Kapittelprøve/ 4 Multi a, kap 4 Kapittelprøve/ Halvårsprøve/Årsprøv e 4-4 Mult a, kap 3 Kapittelprøve/ Halvårsprøve/ Regne ut overflaten. Uke 4-4: Bruke forholdsregning til å løse oppgaver i hverdagslivet planlegge og samle inn data i forbindelse med observasjoner, spørreundersøkelser og eksperiment. regne med valuta fra land som bruker pund, dollar og euro. gjennomføre undersøkelser i klassen basert på spørreskjema....gjennomføre undersøkelser basert på spørreskjema og fremstille disse digitalt. gjøre et eksperiment og føre statistikk over resultatene. 43-44 Multi a, kap 2 Lærer vurderer
representere data i tabeller og diagrammer som er fremstilt med og uten digitale verktøy, lese og tolke framstillingene og vurdere hvor nyttige de er finne median, typetall og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere de ulike sentralmålene i forhold til hverandre. vurdere og samtale om sjanser i dagligdagse sammenhenger, spill og eksperiment og beregne sannsynlighet i enkle situasjoner. gjøre et eksperiment og føre statistikk over resultatene, i tillegg til å forklare hele prosessen. presentere data i linje- og stolpediagram presentere data manuelt og digitalt i egnede fremstillingsformer. analysere og tolke manuelle og digitale presentasjoner av data analysere ulike tabeller og diagrammer, og si noe om oppbygging og relevans av tabellene. finne median og typetall av datainnsamlinger. finne median og typetall av datainnsamlinger og vurdere forskjellen. finne median, typetall og gjennomsnitt av datainnsamlinger og vurdere dem i forhold til hverandre lage egne undersøkelser, bruke de innsamlede data til å si noe om hvor vidt medianen, typetallet eller gjennomsnittet er det beste uttrykket for det som er mest vanlig. forklare begrepet sannsynlighet og beregne om noe har stor eller liten sannsynlighet beskrive sannsynlighet som en brøk mellom 0 og 1 og bruke dette til å beregne sannsynlighet i spill og dagligdagse situasjoner. beskrive sannsynlighet som et desimaltall gjennom forsøk og regning. forklare sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent, og bruke disse begrepene om hverandre til å uttrykke sannsynlighet i ulike situasjoner. 43-44 Multi a, kap 2 Oppgaver i datatimen Lærer vurderer 43-44 Multi a, kap 2 Prøve/Halvårsprøve/ 44 Multi a, kap 2 Lærer vurderer Prøve/Halvårsprøve/