Gode helseregistre - bedre helse Grunnkurs samfunnsmedisin Metodekunnskap og kunnskapshåndtering Tromsø, 2011-08-29 Camilla Stoltenberg Dr med, assisterende direktør Folkehelseinstituttet
Agenda Bakgrunn: Hvorfor er helseregistre viktig for dere? Kommunehelseprofilene Oversikt over nasjonale helseregistre Eksempler på bruk av nasjonale helseregistre Nasjonalt helseregisterprosjekt
Bakgrunn
Store utfordringer Antall eldre dobles fra 600 000 > 67 år i 2010 til 1,2 mill i 2050 Mulighetene og forventningene øker Sykdomsbildet endrer seg Flere lever lenge med kroniske sykdommer
Økende krav og forventninger Økende krav til kvalitet og kunnskap i helsetjenestene Økende forventninger til informasjon og medvirkning fra pasienter, pårørende, befolkningen Økende krav til beredskap og dagsaktuelle analyser Økende behov for prioritering
Hva må samfunnsmedisineren vite? Innspill
Eksempler Hvor mange som får hjerteinfarkt, diabetes eller schizofreni Hva som er risikofaktorer eller årsaker til sykdom og død Hvilke grupper som er mest utsatt Hvilke behandlinger som gir best effekt Hvordan helsetjenester fordeles i befolkningen Hvilke forebyggende tiltak som virker Om uventede hendelser oppstår og oppdage utbrudd
Den sosiale helsemodellen (Whitehead og Dahlgren, 1991)
Ny folkehelselov 01.01.2012 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt.
Hvor henter dere kunnskapen fra? Styrker og svakheter? Innspill
Mulige kunnskapskilder Egen erfaring Egne data/studier Spørreskjemaer, intervjuer, fokusgrupper Registrering av forekomst Følge grupper over tid frem eller tilbake Evaluering av effekt Lokale varslingssystemer Offentlig statistikk og data fra registre
Offentlig statistikk - Datakilder Tjenestene: KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) Tilstanden: Nasjonale helseregistre (Dødsårsaksregisteret, Vaksinasjonsregisteret, MSIS, Norsk pasientregister, medisinske kvalitetsregistre etc) Risikofaktorer: Helse- og levekårsundersøkelsene (SSB) Røykevaner (SSB) Andre datakilder (utdanning, inntekt, utslipp, avfall, vannkvalitet etc)
Ny folkehelselov 01.01.2012 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.
Oppsummering og pause
Kommunehelseprofilene
Ny folkehelselov 01.01.2012 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.
Ny folkehelselov 01.01.2012 25. Nasjonalt folkehelseinstitutts ansvar Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke utviklingen av folkehelsen, utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt drive forskning på folkehelseområdet. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter etter 5 og 21. Opplysningene skal være basert på statistikk fra sentrale helseregistre, samt annen relevant statistikk. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon i den forbindelse.
Hva er tilbudet i dag? Kommunebarometeret (diagram) Kommunehelseprofilene (statistikkbank) http://www.helsedirektoratet.no/kommunehelseprofiler
Kommunebarometeret - Tromsø
Hva er under planlegging? http://media.smartcom.no/sosial_og_helse/helsekonferansen/? esid=eventid=6049&mid=175
Oppsummering og pause
Nasjonale helseregistre
En unik kunnskapskilde De nordiske landene har et godt utgangspunkt Fødselsnummer Offentlig helsevesen Helseregistrene inneholder opplysninger samlet inn fra ulike deler av helsetjenesten Kan brukes i helseovervåking, planlegging av helsetiltak, kvalitetsforbedring og forskning
Utvalgte milepæler Helseregisterloven 2002 Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i RHFene fra 2004 NPR vedtatt 2007, iverksatt i 2009 Helseforskningsloven 2008 Nasjonalt helseregisterprosjekt forprosjektet 2008-2010 Statsbudsjettene 2009, 2010 og 2011
Hva er et helseregister? Helseregisterloven har en omfattende definisjon alle elektroniske helseopplysninger/journaler om individer Inndeling for helseregisterprosjektets formål: Sentrale helseregistre Medisinske kvalitetsregistre Behandlingsrettede helseregistre Forskningsregistre
Sentrale helseregistre Juridisk definisjon Etablert av den sentrale helseforvaltningen for å ivareta landsomfattende funksjoner Landsdekkende Meldeplikt Lovhjemmel i helseregisterloven 8
Registerformer Anonyme/avidentifiserte Pseudonyme Personidentifiserbare Samtykke - Ingen sentrale registre er basert på samtykke i dag
Helseregistrenes formål - forskriftene Forskning Årsaksforskning Forskning er et eget mål og metode for øvrige mål Helseovervåking Forekomst, beredskap Kvalitetsforbedring Kunnskapsgrunnlag for kvalitetsforbedring av klinisk virksomhet Forebygging kunnskapsgrunnlag Screening Behandling eresept, tuberkulose, vaksine Styring Økonomi, ventelister
14 sentrale helseregistre Sentrale helseregistre 8 Fra Ansvar 1. Dødsårsaksregisteret (personident) 1925/1951 FHI 2. Medisinsk fødselsregister (personident) 1967 FHI 3. Hjertekarregisteret (personident) 2010 4. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) (personident) og Tuberkuloseregisteret (personident) 1977 FHI 5. System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) (personident) 1998 FHI 6. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) (anonymisert) 7. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) (anonymisert) 2003 FHI 2005 FHI 8. Reseptbasert legemiddelregister (pseudonymt) 9. Register for svangerskapsavbrudd (avidentifisert) 2004 1979/2007 10. Kreftregisteret (personident) 1952 Helse Sør-Øst 11. Norsk pasientregister (NPR) (personident) 2007 Helsedir FHI FHI 12. Informasjonssystem for pleie og omsorgssektoren (IPLOS) (pseudonymt) 2005 Helsedir 13. eresept (personident) 2008 Helsedir 14. Forsvarets helseregister (personident) 2005 Forsvarsdep
Dødsårsaksregisteret Opprettet 1925, elektronisk fra 1951 Landsomfattende register over alle dødsfall i Norge Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig Statistisk sentralbyrå er databehandler Personidentifiserbart Papirbasert innmelding av dødsfall Hetebølgen i Frankrike 2003 Modernisering av Dødsårsaksregisteret og innføring av elektronisk innrapportering er et satsingsområde i Nasjonalt helseregisterprosjekt
Register over svangerskapsavbrudd Opprettet 1979 Avidentifisert Alle institusjoner som utfører svangerskapsavbrudd skal melde opplysninger om behandling av begjæring om svangerskapsavbrudd til abortregisteret Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Avidentifiseringen gjør det nødvendig å drive studier med tilgang til journaler (Eskild, Vangen m fl)
Medisinsk fødselsregister Etablert i 1967 Alle fødeinstitusjoner i Norge melder fødsler til MFR Opplysning om navn og fødselsnummer til barnet og foreldrene, mors helse før og under svangerskapet, samt eventuelle komplikasjoner i svangerskapet eller ved fødselen. Folkehelseinstituttet (i Bergen) er databehandlingsansvarlig og databehandler Personidentifiserbart Jobber med å innføre elektronisk innrapporteringsløsning for alle sykehus Publiserte institusjonsstatistikk i 2010 Kobles til NPR for å innhente informasjon fra første leveår
Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Det sentrale tuberkuloseregister Opprettet 1977/1962 Smittsomme sykdommer meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS Personidentifiserbart Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Avgjørende for å oppdage og oppklare utbrudd Sykdomspulsen
Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) Opprettet 1995 Personidentifiserbart Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Brukes blant annet til å studere virkninger, bivirkninger, senvirkninger av vaksine Forebygge spredning av f eks difteri og meslinger
Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) Innhold - Vaksinasjoner omfattet av barnevaksinasjonsprogrammet Fra og med høsten 2009 inngår også HPV-vaksinasjon i dette programmet. Helsepersonell har meldeplikt og vaksinasjoner skal registreres i SYSVAK uten samtykke -Vaksinasjoner mot HPV-infeksjon (utenom barnevaksinasjonsprogrammet) Helsepersonell har meldeplikt så fremt ikke den vaksinerte reserverer seg mot slik registrering. - Vaksinasjoner mot alle andre sykdommer Helsepersonell har meldeplikt så fremt den vaksinerte har samtykket til slik registrering. Under utvikling: Mine vaksiner
Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) Opprettet 2003 Samler inn data om mikrobeisolaters resistens mot antibiotika Anonymt Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig Universitetssykehuset i Nord-Norge er databehandler
Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) Opprettet 2005 Registrering av postoperative sårinfeksjoner på landets sykehus Anonymt Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Kan ikke kobles, men sykehusenes data kan kobles til NPR Ønske om at det skal bli personidentifiserbart
Reseptregisteret Opprettet 2004 Inneholder opplysninger om alle resepter som er utlevert fra apotek (ikke sykehus og sykehjem) Pseudonymt Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Kan kobles Nylig koblet blant annet til fødselsregisteret: viser at ca 3 % av alle gravide får utlevert sterke smertestillende
Kreftregisteret Opprettet 1952 Insidensregister med underliggende kvalitetsregistre Personidentifiserbart Oslo Universitetssykehus (Helse Sør-Øst) er databehandler og databehandlingsansvarlig Planer om 25 kvalitetsregistre
Norsk pasientregister (NPR) Opprettet 1997 som et avidentifisert register Stortinget vedtok i 2007 at NPR skulle bli personidentifiserbart Inneholder opplysninger fra spesialisthelsetjenesten Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig og databehandler Forskrift 2009 Forskning og helseovervåking ble formål i 2007 Utleverer ny type data siden 2009
Pleie- og omsorgsregisteret (IPLOS) Opprettet 2006 Inneholder informasjon om søkere og mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester Pseudonymt Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig Statistisk sentralbyrå er databehandler Kobles nå til andre registre for forskningsprosjekt ved Kunnskapssenteret
Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Stortinget vedtok opprettelse av registeret i 2010 Registeret skal etableres som et fellesregister et basisregister med tilknyttede kvalitetsregistre Personidentifiserbart Folkehelseinstituttet i Bergen er databehandlingsansvarlig og databehandler for basisregisteret Basisregisteret er under etablering
Andre sentrale registre Reseptformidleren (sentral database i e-resept) Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig Forsvarets helseregister Forsvarsdepartementet er databehandlingsansvarlig
19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helse Sør-Øst 1. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 2. Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister 3. Cerebralpareseregisteret i Norge 4. Nasjonalt traumeregister 5. Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft 6. Nasjonalt register for prostatakreft Helse Midt 1. Norsk hjerteinfarktregister 2. Norsk slagregister 3. NORKAR Helse Vest 1. Norsk diabetesregister for voksne 2. Norsk intensivregister 3. Leppe-kjeve-ganespalte registeret 4. KOLS-registeret 5. Nasjonalt register for leddproteser 6. Nasjonalt hoftebruddregister 7. Nasjonalt korsbåndregister 8. Det norske MS-register og biobank Helse Nord 1. Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi 2. Det nasjonale registeret for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer
Totalt 200-250 helseregistre??? 15 sentrale helseregistre 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre >20 medisinske kvalitetsregistre med potensial til å få status som nasjonale i løpet av noen år (SKDE 2009-10) 25 kvalitetsregistre planlagt under Kreftregisteret Ukjent antall lokale eller regionale helseregistre (ca 150?)
Andre relevante datasamlinger Forløpsdatabasen trygd (FD-trygd) Fagsystemet KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) Arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Petroleumstilsynet Sosioøkonomiske og økonomiske individdata i SSB (inntekt, utdanning, sysselsetting, fødeland m.m.) Folkeregisteret
Helseregisterloven Databehandlingsansvar for sentrale helseregistre er en forvaltningsoppgave og en forpliktelse DBA eier ikke dataene Data skal utleveres innen 30 dager fra hvert register, 60 dager for sammenstilte data Likestiller egne og andre forskere
Hva gjør man for å søke om data? Sentrale helseregistre Databehandlingsansvarlig har plikt til å utlevere data innen 30 dager etter mottak av søknad Databehandlingsansvarlig har plikt til å utlevere sammenstilte data fra flere registre innen 60 dager etter mottatt søknad For statistiske, anonyme og avidentifiserbare data er det ikke krav om særskilte tillatelser For personidentifiserbare data kreves tillatelse fra Datatilsynet og/eller REK
Men Folkehelseinstituttet har et søknadsskjema for all datatilgang, men de enkelte registrene forvalter fremdeles utleveringen i stor grad hver for seg Koblinger er stadig vanligere og verken lovverket eller de registeransvarlige klarer å håndtere dette godt nok Det er skapt et skille mellom helseovervåking, kvalitetssikring, økonomistyring, saksbehandling og forskning i lovverket og forvaltningen av data Datatilsynet, REK og andre (HF) strides om kompetanse Det er mange aktører Systemer for gjenbruk av data og koblinger er ikke gode nok
Oppsummering og pause
Eksempler
Akuttepidemiologi
Mål Bruke helseregistre til å studere sammenhenger mellom pandemien og helseutfall Eksponeringer: Vaksiner, influensasykdom, medisinbruk Utfall: Mulige bivirkninger, følger av influensasykdom
To studier i gang: RegFlu: Svangerskapsutfall Spontanaborter (<uke22), dødfødsler (22+), dødsfall første leveuke. RegFlu: Nevrologiske utfall Narkolepsi, kramper, andre sjeldne tilstander
RegFlu: Svangerskapsutfall Helseregistrene brukes til å undersøke sammenhengen mellom Pandemivaksinen, influensasykdom, medisinbruk Spontanaborter, dødfødsler og neonatal død
Registre som benyttes Folkeregisteret alle kvinner mellom 15 50, n = 1.2 millioner MFR utfall og konfunderende faktorer SYSVAK eksponering og tidspunkt NPR svangerskapsutfall, tidspunkt, influensasykdom MSIS bekreftet influensasykdom SSB utdannelse, inntekt NorPD antivirale medisiner, tidspunkt, type medisin
Nødvendige tillatelser Forhåndsgodkjenning REK Konsesjon Datatilsynet Tillatelse til utlevering av data fra hvert register Tillatelse fra Skattedirektoratet Tillatelse fra SSB Utrede hjemmelsgrunnlag for innhentede data om tilfeller av influensa A (H1N1). Helsedepartementet og Justisdepartementet.
Tids- og ressursbruk Mange personer har brukt tid på å få gjennomført koblingen Det har kostet i underkant av 1,5 millioner i lønnsutgifter og utgifter til uttak og sammenstilling av data Det har tatt ett år å gjennomføre koblingen
Erfaringer Akutt epidemiologi? dagens system tungrodd og dyrt Det må sendes søknader til mange ulike institusjoner Det tar tid å sette seg inn i hva som kreves og å kommunisere med de ulike instansene Forskere bruker mye tid på å sende søknader og administrere koblingsprosjekter Dagens system hindrer rask anvendelse av registrene til viktige folkehelsespørsmål MEN Stort potensiale i registerdataene unike i verdenssammenheng
Primærhelsetjenesten
Bakgrunn Et økende antall pasienter med kroniske sykdommer og mer komplekse helsetjenester krever mer tverrfaglig samarbeid i primærhelsetjenestene Målet med denne studien var å identifisere hvilke faktorer ved primærlegene, pasientlistene og kommunene som er knyttet til en høy grad av deltagelse i tverrfaglige møter
Metode En nasjonal registerbasert tverrsnittsundersøkelse av alle norske fastleger i 2007 (N = 3179) Fastlegene ble gruppert i kvartiler basert på deres årlige antall tverrfaglige møter per pasient på listen. Gruppene ble sammenlignet.
Konklusjoner Psykologiske problemer inkludert stoffsmisbruk var grunnen til majoriteten av tverrfaglige møter Fastleger med en høy andel slike konsultasjoner deltok oftere i tverrfaglige møter Listestørrelse var negativt assosiert med graden av deltagelse i tverrfaglige møter, mens en more disadvantaged liste-populasjon var positivt assosiert Arbeid i mindre organisatoriske enheter så ut til å gjøre det lettere å delta i samarbeid med andre yrkesgrupper Det kan se ut som om det er en generasjonsendring mot høyere deltagelse i tverrfaglig arbeid blant yngre fastleger
Effekt av screening
Er det nyttig å ta prøve for chlamydia hjemme? Ikke publisert Hilde Kløvstad 1, Olav Natås 2, Aage Tverdal 1, Preben Aavitsland 1 1 Nasjonalt folkehelseinstitutt 2 Stavanger Universitetssjukehus
Bakgrunn Økende forekomst av chlamydia Tidlig diagnostikk og behandling er viktig for forebygging av komplikasjoner og spredning Dagens strategi: Opportunistisk screening, prøvetaking av symptomatiske personer, smitteoppsporing Hovedproblem: Mange med asymptomatiske infeksjoner blir ikke testet
Mål Fastslå om hjemmeprøvetaking som screening vil medføre at flere kvinner og menn i alderen 18-25 år blir testet, diagnostisert og behandlet for chlamydiainfeksjon Sammenlignet med dagens system med prøvetaking i helsetjenesten
Metode Populasjonsbasert randomisert kontrollert studie Alle menn og kvinner mellom 18-25 år folkeregistrert i Rogaland Studieperiode: 3 måneder februar-mai 2006
Randomisering og kobling Randomisert Intervensjonsgruppe: Invitasjon i posten med prøvetakingsutstyr og spørreskjema. Bedt om å sende urinprøve i posten til laboratoriet innen tre måneder. Fikk tilbakemelding med ev. henvisning til lege for behandling Kontrollgruppe: Ingen informasjon eller intervensjon. Dagens strategi med prøvetaking og behandling i helsetjenesten Studiepopulasjonen ble koblet med Reseptregisteret (NorPD) for å finne de som leverte inn resept på medikament mot chlamydiainfeksjon inntil 30 dager etter positivt prøvesvar
Resultater Screening med hjemmeprøvetaking medførte at flere kvinner og menn i alderen 18-25 år ble testet diagnostisert og behandlet for chlamydiainfeksjon 5 ganger så mange kvinner i alderen 22-25 år ble behandlet for chlamydia
Virkning av forebyggende tiltak
Er det færre barn som får pneumokokksykdom etter at vaksinen ble innført? Introduksjon av pnemokokkvaksine i det norske barnevaksinasjonsprogrammet effekt på forekomst av invasiv pneumokokksykdom blant norske barn Referanse Vestrheim DF, Løvoll O, Aaberge IS, Caugant DA, Høiby EA, Bakke H, Bergsaker MR. Effectiveness of a 2+1 dose schedule pneumococcal conjugate vaccination programme on invasive pneumococcal disease among children in Norway. Vaccine. 2008 Jun 19;26(26): 3277-81
Bakgrunn I juli 2006 ble pneumokokkvaksinen (7-valent pneumokokk konjugatvaksine) introdusert i det norske barnevaksinasjonsprogrammet 3 doser første leveår
Metode Studiepopulasjon alle norske barn <5 år i 2002-2007 Effekt av vaksineringen ble studert ved å bruke data om insidens av invasiv pneumokokksykdom fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) serotype fra referanselaboratoriet for pneumokokker vaksinedekning og vaksinestatus fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK )
Resultater Høy vaksinasjonsdekningen fra starten Insidensraten av invasiv pneumokokksykdom hos barn under 2 år gikk raskt ned betydelig reduksjon i sykdom med vaksineserotypen sammenliknet med årene før introduksjon stabil forekomst av serotyper ikke inkludert i vaksinen
Risiko for senere sykdom
Har kvinner med svangerskapsdiabetes eller svangerskapsforgiftning økt risiko for å få diabetes senere i livet? Referanse Engeland Anders, Bjørge T, Daltveit AK, Skurtveit S, Vangen S, Vollset SE, Furu K. Risk of diabetes after gestational diabetes and preeclampsia. A registry-based study of 230,000 women in Norway. Eur J Epidemiol (2011) 26: 157-163
Bakgrunn Ulike former for diabetes er et vanlig og økende problem i store deler av verden Svangerskapsdiabetes opptrer under svangerskapet og forsvinner vanligvis etterpå økende forekomst i Norge de siste årene Enkelte studier har vist sammenheng mellom svangerskapsdiabetes og senere diabetes, spes DM type 2 Andre studier har vist sammenheng mellom svangerskapsforgiftning (preeklampsi) og svangerskapsdiabetes og senere diabetes
Metode Reseptregisteret (NorPD) ble koblet med Medisinsk fødselsregister (MFR) Kvinner gravide>22 uker i perioden 2004-2008, ekskl. aborter, kjent diabetes, hypertensjon m.m. (=226 832 graviditeter) Studerte utvikling av diabetes etter svangerskapet (indikert ved at de får resept på diabetesmedikament) Fulgt inntil 31 desember 2009
Resultater Andel som fikk foreskrevet diabetesmedikament fem år etter graviditet 19 % av de med svangerskapsdiabetes 2 % av de med svangerskapsforgiftning 0.5 % av de uten svangerskapsdiabetes/-forgiftning Risiko for å få foreskrevet diabetesmedikament første året etter graviditet 41 ganger så høy for de med svangerskapsdiabetes 3 ganger så høy for de med svangerskapsforgiftning sammenliknet med de uten svangerskapsdiabetes/-forgiftning
Helseregistre 10 sterke sider 1. Skånsomme Observere ikke intervenere 2. Omfatter alle Unngår skjevheter 3. Personvernvennlige Unngår tilgang til journaler, begrenser antall variable, unngår tilgang til personidentifiserbare data 4. Langsiktige og prospektive 5. Raske svar 6. Størst mulig antall deltagere 7. Industriuavhengige 8. Post-marketing studier 9. Betjener mange formål 10. Kostnadseffektive
Helseregistre 8 svakheter 1. Lovverket er komplisert og utilstrekkelig 2. Saksbehandlingen er komplisert og langsom 3. Organiseringen er fragmentert og den strategiske styringen er ikke god nok 4. Den samfunnsmessige legitimiteten er ikke sterk nok 5. Registre oppfattes som en trussel mot personvernet 6. De teknologiske løsningene er umoderne 7. Det er for lite systematisk validering, analyse, publisering og formidling til brukere 8. Helseregistrene er ikke tilstrekkelig integrert i informasjonssystemene i helsetjenestene
Oppsummering og pause
Nasjonalt helseregisterprosjekt
Utgangspunkt Gode landsdekkende helseregistre Store kunnskapshull Betydelige utfordringer med de registrene vi har fragmentert organisering etterslep mangel på kapasitet og ansvar for analyse problemer med datafangst koblinger tar tid Resultatet er at vi ikke klarer å utnytte informasjonen som finnes godt nok
Nasjonalt helseregisterprosjekt En handlingsplan for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre
Organisering Forprosjektet opprettet og ledet av Helse- og omsorgsdepartementet 2008-2010 Styringsgruppe med representanter fra De 4 regionale helseforetakene Helsedirektoratet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Folkehelseinstituttet Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttet var sekretariat, samarbeider med Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord og Helse Midt-Norge Hovedprosjektet etablert våren 2011 Knyttet til ehelsegruppen
Mål Legge til rette for bedre utnyttelse av data Særlig fokus på forskning helseovervåking kunnskapsgrunnlag i forebygging kvalitetsforbedring av klinisk virksomhet Styrke, samle og samordne de nasjonale registerfaglige miljøene
Mandat Gi en overordnet analyse av status på helseregisterfeltet Beskrive utfordringer og barrierer for bedre utnyttelse av helseregistrene Komme med forslag til tiltak for å oppnå en mer robust organisering, styrke teknisk og faglig standardisering m.v. Foreslå tiltak for å styrke kompetansemiljøer, analysevirksomhet og samhandling m.v. Vurdere behov for samordnings-, service og rådgivningsfunksjon for sentrale helseregistre
Visjon Gode helseregistre bedre helse Om ti år skal vi ha fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandling, og om befolkningens helsetilstand
Strategiske hovedgrep 1. Fellesregistermodellen Kort sikt Bygge på det vi har Utarbeide to-årige handlingsplaner 2. En helhetlig modell for datainnsamling og drift Lang sikt Informasjonssystem for helsesystemet ehelse-gruppen følger opp
Struktur Langsiktig satsing over 10 år 2- årige handlingsplaner 3-delt: rammeverk, utviklingsprosjekter, støtte 14 innsatsområder og 71 tiltak
Innsatsområder 1. Samordning, ledelse og koordinering 2. Juridiske tiltak 3. Felles teknologisk rammeverk og infrastruktur 4. Vurdering av finansieringsbehov 5. Nasjonalt register over hjerte- og kar lidelser 6. Videreutvikle NPR 7. Oppdatert Dødsårsaksregister 8. Datagrunnlag fra primærhelsetjenesten 9. Planlegge fellesregistre 10. Utvikling av felles løsninger og tjenester 11. Opplæring og holdninger 12. Analyse og kompetanse 13. Kommunikasjon og legitimitet 14. Internasjonalt samarbeid
Prioriterte tiltak 2010-2011 Nasjonalt register for hjerte- og karlidelser (tiltak 36) Oppdatert elektronisk Dødsårsaksregister (tiltak 40) Planlegge fellesregistre Legemidler (tiltak 42) Svangerskap/fødsel og småbarn (tiltak 43) Infeksjonssykdommer (tiltak 44) Planlegge fellesregistre Videreutvikle Norsk pasientregister Utarbeide strategi for kvalitetsforbedring av NPR (tiltak 37 og 38) Teknisk løsning for samkjøring av data på tvers av registre for kvalitetssikring (tiltak 55)
Prioriterte tiltak 2010-2011 Datagrunnlag fra primærhelsetjenesten (tiltak 41)? Utvikle felles løsninger og tjenester Utvikle registerdriftsløsning for basisregister og samlet fellesregister (tiltak 52). Prosjektet emfr Planlegge system for tilbakemelding av kliniske nøkkeltall (tiltak 60) Institusjonsstatistikk fra MFR Teknisk løsning for tilgang til egne data (tiltak 61) - Mine vaksiner i Helseportalen Demonstrasjonsprosjekt: Regflu
Oppsummering og avslutning
Takk Tone Bruun Cathrine Dahl Elisabeth Hagen og mange andre camilla.stoltenberg@fhi.no
Helseregistre i Sverige Socialstyrelsen har ansvar for helseregistre tilsvarende sentrale helseregistre i Norge Sentrale helseregistre er personidentifiserbare, obligatoriske og ikke samtykkebaserte 71 nasjonale kvalitetsregistre uten krav om samtykke Fra 2007: Reservasjonsrett i kvalitetsregistre Enighet om at det er behov for kvalitetsregistre for alle sykdomsområder
Helseregistre i Danmark Sundhedstyrelsen har ansvaret for helseregistrene som tilsvarer de sentrale registrene i Norge Disse registrene er personidentifiserbare, obligatoriske og ikke samtykkebaserte Sundhedstyrelsen offentliggjør løpende statistikk og årlige publikasjoner fra registrene Medisinske kvalitetsregistre (kliniske databaser) har ikke krav om samtykke Koordinerende organ for registre (KOR) Online tilgang