Verdiplatform for. Alliansemerket SAKTE i Aurland.



Like dokumenter
Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv og. Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

FORORD... 3 BAKGRUNN... 4 OVERORDNET MÅL... 4 PRIORITERTE OMRÅDER... 5 VEDLEGG BÆREKRAFTIG REISELIV... 9

Det offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet

VEGAØYAN VERDENSARV EN LEVENDE VERDENSARV RITA JOHANSEN DAGLIG LEDER STIFTELSEN VEGAØYAN VERDENSARV

Dialogkonferanse, Flåm

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Orientering bærekraftig reisemålsutvikling. Fellesnemda Ann-Hege Lund, prosjektleder Futurum AS

Odelsgut (arv, kultur, historie, opphav, generasjoner)

Trond Amland. Korleis bygge ein berekraftig reiselivsdestinasjon?

bærekraftig reisemålsutvikling

Pål K. Medhus 2018

Opplevelser langs verdens vakreste kyst strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland

Odelsgut. (arv, kultur, historie, opphav, generasjoner)

Regjeringen.no.

Fjord 2.0 Konferanse 2012

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo mai 2014

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Bærekraftig reiseliv. Stine Lunde Distriktskontoret Buskerud, Vestfold og Telemark. STI-konferansen Geilo, 7. september 2018

Sykkelturisme i et bærekraftsperspektiv. Alta, Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv

Bærekraftig reiseliv fra politikk til handling. Bente Bratland

Christin Bassøe Jørstad advokatfullmektig ved KPMG Advokatkontor Tromsø - Ordstyrer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid

Verdensarvutredning i Lofoten

Bærekraftig cruise turisme: overordna perspektiver

Verdensarv innhold, roller og ansvar og litt om Riksantivarens tidligere arbeid med gruveforurensning på Røros

Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal

Nytt fra (Klima- og)

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus,

Verdiskaping skjer i møtet

Velkommen til Kurs for prosessveileder. Gardermoen 5-6 juni 2013

Naturbasert og berekraftig reiseliv frå eit bedriftsperspektiv

Vestnorske fjordlandskap UNESCO-status Lokalsamfunnsutvikling. Kommuneplankonferansen 2008 Arne Sandnes

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009

Trendar i reiselivet berekraft som konkurransefaktor. Anne Britt Bjørdal Innovasjon Norge Agder

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

PARKER I NORGE OG I UTLANDET En modell med framtidsutsikter? Kristian Bjørnstad Sekretariatsleder Norske Parker

Lokale og regionale parker i Norge

«No one will protect what they don t care about, and no one will care about what they never have experienced.» -Sir David Attenborough.

Norsk kulturminnefonds strategiplan

Besøksundersøkelser i verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap: Turistenes oppfatning av turisme og miljøproblemer.

Er du en gardsutvikler? Kurs i omdømmebygging, produktutvikling og visuell identitet

Merket for bærekraftig reisemål Lofoten - vi er i gang! 7. Februar 2017 Karin Marie Antonsen

Strategi for økt verdiskaping reiseliv og handel i Rauma kommune

cittaslow - DET GODE LIV Livskvalitet Identitet Gjestfrihet

Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves?

Lofoten og Vestvågøy på verdensarvlista?

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

Næringsliv kan bidra til å forsterke vernet. Vernet kan bidra til å forsterke næringslivet. Telemarksforsking

VEGAØYAN VERDENSARV UTMARKSBASERT VERDISKAPING ORDFØRER ANDRÉ MØLLER VEGA KOMMUNE

«Har du sett de frostblå vidder når all mark er gjemt i snø? Kaldblank måne - nattens ridder gulblekt lys på fjellet strø. Har du sett at topp og

Kultur og mat for et rikere reiseliv

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet

Standard for bærekraftig reisemål

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Nasjonal merkevarebygging

Innledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef

FJORDEN GJENNOM EN NASJONALROMANTIKERS ØYNE

BÅTRUTER PÅ SOGNEFJORDEN FRÅ 2010

Hva er regionalpark? Samarbeid, ivaretaking og utvikling.

NORSKE PARKER Lokalparker og regionalparker i Norge. Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning

Verdiskaping skjer i møte!

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan

Et godt varp

PREIKESTOLEN LANDSKAPS HOTELL

NORSKE PARKER Lokalparker og regionalparker i Norge

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Gruveseminaret Røros mars

Merkevarebygging og formidling av konseptet park

Har norske fjellbygder en framtid? Statssekretær Janne Sjelmo Nordås, SP Flåm,

Tiltaksplan for Forkortelser Verdensarvråd Luster kommune

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Dronning Mjøsa. Lyden av Mjøsa, Geir Lystrup & Maren Aarskog (2017)

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Regionalpark i vekst Samarbeid, ivaretaking og utvikling.

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Visit Varanger - et regionalt samarbeid for salg innen reiselivsnæringen

Korleis sameine vern (Verdsarv), reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Europeiske villreinregioner

Fredrikstad mot 2030

ARBEIDET MED Å INKLUDERE HELE TRONDHEIMSREGIONEN INN I VISIT TRONDHEIM

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

NORDLANDSRUTA. Oslo

Berekraftige reisemål, erfaringar og praksis

Saknr. 13/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

Nasjonal Stølskonferanse. Fagernes Hege Homlong, TINE SA

Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010

Håndbok Bærekraftig reiseliv

«VEFSNA REGIONALPARK» Mosjøen

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Transkript:

Verdiplatform for Alliansemerket SAKTE i Aurland. Prosjekteier Prosjekt og merkeeier er Aurland Næringshage AS. Aurland Næringshage AS kom i drift i 1 november 2007 og er initiativtaker og prosjektleder i merkevare og produktutviklingsprosjektet SAKTE i Aurland. Aurland Næringshage AS er eid av 20 bedrifter i Aurlandsområdet. Næringshagen har valgt en profil med vekt på lokal mat og bærekraftig reiseliv Det er Aurland Næringhage AS ved administrasjonen og styret som vil vurdere hvilke bedrifter og produsenter som kan tas inn under merket i forhold til kvalitetsplatformen som er definert nedenfor. Retningslinjer for bruk av merket samt bruk av bilder i fotobasen samt retningslinjer for bruk a internettsiden ligger i elektronisk designmanual på Intranettet på www.sakteiaurland.no Mål med allianse-merket Kompetanseheving innen merkevarebygging og produktutvikling. Gjensidig inspirasjon og glød, kostnadsdeling ved fellesprosjekter og økt synlighet til Aurlandskvaliteten er fordeler alliansemerket skal gi aktørene. Vi skal få kvalitetsmessige synergieffekter når kundene opplever et godt SAKTE produkt og så overfører assosiasjonene videre til andre SAKTE produkter. Vi skal videreutvikle alliansemerket for aktører fra Aurlandsregionen som i felleskap og enkeltvis ønsker å utvikle og lansere unike opplevelses og matprodukter. Å over tid utvikle Aurlandsregionen til å få omdømmet som Norges mekka for opplevelser og lokal mat med kvaliteter hentet fra 1. slow food filosofien, 2. verdensarven og 3. Innovasjon Norges 10 prinsipper for bærekraftig reiseliv. Bakgrunn for prosjektet. Reiseliv og Verdensarv : Nærøyfjordområdet er vernet etter naturvernloven( landskapsvernområde) og fikk i tillegg Verdensarvstatus i 2005. Etter at Gudvangatunnelen ble åpnet i 1992 ble ferjerutene på Nærøyfjorden lagt ned. Den kommersielle passasjertrafikken på strekningen Flåm Gudvangen har siden gradvis utviklet seg til å bli Norges største fjordcruisestrekning. Flåmsbanen som produkt ble overtatt av Flåm

- 2 - Utvikling AS i 1997. Trafikken har tatt seg kraftig opp og har passert 500.000 passasjerer årlig. Flåmsbanen og fjordstrekningen utgjør kjernen i rundtursproduktet Norway in a Nutshell. Rundturtrafikk og cruisetrafikk utgjør den toneangivende delen av trafikken i området. UNESCO sin hensikt med Verdensarvinstituttet er å bidra til å gjøre det kommersielt attraktivt å ta vare på natur- og kulturverdier et incitament for bærekraftig reiseliv. Verdensarvstatusen har da også helt klart medvirket til å trekke flere gjester til området men det har paradoksalt nok så langt i stor grad resultert i mer av det samme - gjennomfartstrafikk. Det kan se ut som at «alle» vil «bruke» Nærøyfjorden. På fjorden er det fritt fram uten at aktørene dermed behøver å ta ansvar for den helhetlige utviklingen i området. Lokalsamfunnene og bedriftene i kjerneområdet står ovenfor en ulik konkurranse og mangler hver for seg ressurser til å tilrettelegge infrastruktur for å tåle en økende gjennomstrømming samtidig som de skal legge premissene for hvilken type reiseliv og type produkt de ønsker å være en del av. Uten bevisst og kraftfull handling kan oppfatningen av området som et rent gjennomreiseprodukt sette seg i markedet. Vi har erfart at det er påkrevd med ein vedvarende gjennomgripende innsats for å sikre at Verdensarven blir et bidrag til bærekraften i det vestnorske fjordproduktet - og ikke det motsatte. Aurland Næringshage as ble opprettet som et utspring av verdensarvparken i den hensikt å være et redskap i det næringsrettede arbeidet. Den kvalitative platformen til prosjektet samt navn til alliansemerket ( SAKTE i Aurland) er utviklet gjennom 3 workshops av produsentene som i innledende fase ville være med i Alliansen. Workshopene ble gjennomført vinter/ vår 2009. Grafisk design er utviklet a Designer Stine Karlsen. Det er produsentene i felleskap som har valgt designretning. Den kvalitative plattformen Produktutviklingsprosjektet skal bygge på tre kvaliteter / verdigrunnlag som er delvis overlappende: 1. Prinsippene for utvikling av et bærekraftig reiseliv utviklet av Innovasjon Norge. 2. Prinsipene innenfor slow food filosofien. 3. Prinsippene for verdensarvkvalitet og ANKA sine grunnverdier.

- 3-1. Innenfor prinsipper for bærekraftig reiseliv: Innovasjon Norge har laget en tiltaksliste som følger de prinsipper og kriterier som gjelder for utvikling av et bærekraftig reiseliv. Bevaring av natur, kultur og miljø 1. Kulturell rikdom : Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg. 2. Landskapets fysiske og visuelle integritet: Å bevare og videreutvikle landskapskvalitete, både for by og bygd, slik at landskapets fyskiske og visuelle integritet ikke degraderes._ 3. Biologisk mangfold: Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere økeleggelser av disse. 4. Rent miljø og ressurseffektivitet: Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt og minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser. Styrking av sosiale verdier 5. Lokal livskvalitet og sosiale verdier: Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degradering og utnytting._ 6. Lokal kontroll og engasjement: Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht, planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv._ 7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte: Å styrke kvaliteten på reisleivsjobber (direkte og indirekte), inkudert lønnsnivå og arbeidsforhold uten disktiminering ut fra kjønn, rase, funkjonshemminger eller andre faktorer._ 8. Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet: Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. Økonomiske levedyktighet 9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning: Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva turistene lagger igjen av verdier lokalt. 10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter: Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv. Bærekraft i vid forstand forutsetter at vi evner å legge til rette for at lokalsamfunnet opplever «å bli sett». Slitasje oppstår når lokalsamfunnet i staden opplever «å bli sett på».

- 4-2. Innenfor slow food filosofien Slow Food bygger på det gode samvær mennesker imellom, og retten til glede og nytelse samt prinsippene om å dyrke uten å ødelegge. Slow Food bygger på to hovedprinsipper : 1. Å NYTE MATEN SAMMEN : Et grunnleggende prinsipp i alle Slow Foods aktiviteter og arrangementer er det gode samvær mennesker imellom, og retten til glede og nytelse 2. Å DYRKE UTEN Å ØDELEGGE Slow Food jobber for å trygge viktige bestanddeler av jordbruket, som står for matproduksjonen, og vår matkulturelle historie. Stikkord er: Biodiversitet (bevare artsmangfoldet), bærekraftig jordbruk (dyrke uten å ødelegge), distriktsutvikling, bevaring av håndverksteknikker og mattradisjoner. Smak Sakte festivalen i Aurland ble første gang arrangert i 2006 etter initiativ fra festivallauget Aurland Natur og Kulturarv BA, Slow Food Sognefjorden, Fretheim Hotel AS og Fjordoppleving AS. Under Smak Sakte festivalen får du møte produsenter som gir deg den ekte opplevelsen og smaken fra Aurlandsregionen. Smak Sakte festivalen og nå også Terra Madre er møteplassen der du kan oppleve menneskene og produktene som gjør Verdensarven levende. Aurland Natur og Kulturarv har gjort felles sak med den globale Slow Food bevegelsen. Begrepet mathåndverk skal prege de produkter og bedrifter som er med i SAKTE alliansen. 3. Innenfor Verdensarv verdiene. For at et område skal regnes som del av verdensarven må det representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø som kan fortelle noe om jordens eller menneskenes historie. Unesco fører listen, som stiller krav om at verdensarvområder skal vernes. Land som har sluttet seg til FNs konvensjon for verdensarven har forpliktet seg til å ivareta og beskytte den kulturelle og naturlige verdensarven. Verdensarven i Norge består av : Bryggen i Bergen, Røros, Helleristningene i Alta, Urnes stavkirke, Vegaøyene i Nordland, Geirangerfjorden, Nærøyfjorden i Aurland, Meridianstøtten i Hammerfest. Nærøyfjorden som verdensarv omfatter både selve Nærøyfjorden og hele fjordspeilet til Aurlandsfjorden. Disse ligger i Aurland kommune men inkluderer naturlig tilliggende område både i Voss (med Stalheim), Vik (med Fresvik) og Lærdal kommuner. Selve Nærøyfjorden er omkring 19 kilometer lang og strekker seg til det lille stedet Gudvangen. Bakka er en liten bygd som ligger på den ene sida av Nærøyfjorden, like ved Gudvangen. Man finner også den fraflyttete bygda Dyrdal og gården Styvi i selve Nærøyfjorden. Innenfor verdensarvområdet I Aurlandsfjorden finn vi fjellgårdene Stigen og Nedbergo samt den lille bygda Undredal. Gårdene i Skjerdal og tettstedene Aurlandsvangen og Flåm ligger utenfor selve verdensarvområdet men er definert inn i samme kvalitative setting gjennom regionalpark konseptet Nærøyfjorden Verdensarvpark. Fjorden er en smal fjord, og et sted bare 250 meter bred, mens fjellene i området strekker seg hele 1800 meter over havflaten. 14. juli 2005 ble Nærøyfjorden som del av Vestnorsk Fjordlandskap sammen meg Geirangerfjorden innskrevet på UNESCOs liste over verdens kulturog naturarvsteder. Nærøyfjorden Verdensarvpark er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.

- 5 - Verdiene som i workshops ble utviklet som en oppsummering av den kvalitative platformen ble: VERN OMTANKE GLØD NYSKAPING For den enkelte alliansepartner og for kundene som møter merket - betyr disse verdiene følgende : Verdidokumentet er ført i pennen av Mette Fagerli. E post: mette.fagerli@merkeledelse.no Versjon 1. August 2009.