Generell ernæring - barn v/kef (klinisk ernæringsfysiolog) Karianne Nordahl Presentert ved vikar KEF Madeleine Eloranta Rossholt 2017
DISPOSISJON Hva består kostholdet vårt av? Energigivende næringsstoffer Ikke-energigivende næringsstoffer Energibalanse Ernæringsrelaterte utfordringer ved overvekt og fedme SMARTe mål og praktisk gjennomføring Oppsummering Flere bilder er lånt fra:
HVA BESTÅR KOSTHOLDET VÅRT AV?
DE ULIKE NÆRINGSSTOFFGRUPPENE Makronæringsstoffer Proteiner Karbohydrater Fett Mikronæringsstoffer Vitaminer Mineraler Sporstoffer Væske Væske (1 g = 4 kcal) (1 g = 4 kcal) (1 g = 9 kcal) (1 g = 0 kcal) Tilfører kroppen energi Tilfører ikke kroppen energi Essensielle
ANBEFALT SAMMENSETNING AV MAKRONÆRINGSSTOFFER Protein Fett Fett Karbohydrater
PROTEINER
HVA ER PROTEINER? Mange ulike funksjoner i kroppen Bygget opp av aminosyrer Ulik proteinkvalitet: Høyverdig vs lavverdig Avhenger av andel essensielle aminosyrer
HØYVERDIGE PROTEINKILDER
KARBOHYDRATER
HVA ER KARBOHYDRATER? Kroppens favorittkilde til energi, og er den viktigste energikilden. Karbohydrater er samlebetegnelse for enkle (raffinerte) og komplekse (uraffinerte) karbohydrater, stivelse og kostfiber. Begrenset lagringskapasitet Ulik karbohydratkvalitet Raske og langsomme Smart- Karbo
HVORDAN ER KARBOHYDRATER BYGD OPP? Monosakkarider: Glukose Fruktose Galaktose Disakkarider: Sukrose : glukose + fruktose Laktose : glukose + galaktose Maltose : glukose + glukose Oligo- og polysakkarider: Stivelse Kostfiber
«SMART KARBO» FIBER Godt for helsa Fortere og lengre metthetsfølelse
GODE KARBOHYDRATKILDER
FETT
HVA ER FETT? Lipider: fellesnavn for partikler som ikke løser seg i vann Ubegrenset lagringskapasitet Overskudd av protein, karbohydrat og fett lagres som fett Mange viktige funksjoner Ulik fettkvalitet avhengig av molekylstrukturen Bra og dårlig fett
METTET FETT ( DÅRLIG FETT ) VS UMETTET FETT ( BRA FETT ) Mettet fett (dyreriket) < 10 E % Smør, harde margariner, melk- og meieriprodukter, kjøtt kjøttprodukter, palmeolje, kokosfett Enumettet fett (planteriket) 10-15 E % Vegetabilske oljer, (olivenolje, rapsolje, m.m.), myk plantemargarin, avokado, kornprodukter, nøtter Flerumettet fett (planteriket) 5-10 E % Fet fisk, vegetabilske oljer (soyaolje, maisolje, linfrøolje), tran
GODE FETTKILDER
MIKRONÆRINGSSTOFFER
Sammenheng mellom inntak av mikronæringsstoffer og helsegevinst Lavt inntak Høyt inntak
ANBEFALT INNTAK: BARN 0-9 ÅR, MENN 10-17 ÅR, KVINNER 10-17 ÅR, VOKSNE* Vitaminer Mineraler og sporstoffer Type mikron. Anbefalt daglig inntak (ADI) Vit A Vit D Vit C Folat Jern Kalsium Jod 3-400 RAE 6-900 RAE 6-700 RAE 7-900 RAE 10 ug 10 ug 10 ug 10-20 ug 25-40 mg 50-75 mg 50-75 mg 75 mg 60-130 ug 2-300 ug 2-300 ug 3-400 ug 8-9 mg 11 mg 11-15 mg 9-15 mg 600-700 mg 900 mg 900 mg 800-900 mg 70-120 ug 150 ug 150 ug 150 ug Kostkilde Lever Gule/grønne grønnsaker/fru ktmelkeproduk ter Egg Fet fisk og torskelever Frukt, bær og grønnsaker Bønner, linser og belgfrukter Rødt kjøtt Grove kornprodukte r Magre melkog melkeprodukt er Frø/korn Fisk og sjøgress Melk- og melkeprodukter Kosttilskud d 250-1500 RAE 2.5-1000 ug 50-1000 mg 75-4000 ug 8-100 mg 250-1500 mg 70-150 ug (eks.) *Ekskluderer gravide og ammende
NÆRINGSBEHOV
KARTLEGG ERNÆRINGSSTATUS! Vekst: Vekt, lengde/høyde, HO. Plotte percentilskjema Væskebalanse: våte bleier/urin Avføring (farge, konsistens, obstipasjon, diare, stomi-output, malabsorpsjon?) Blodverdier (A, D, sink, selen, jernstatus (Hb, ferritin, CRP, TfR), B-vit) Kostinntak - nå og tidligere Kostanamnese/kostregistrering, forandringer i appetitt/inntak Klinisk tilstand/diagnose/behandling
PERCENTILER / VEKSTKURVER KMI = vekt/(høydemeter x høydemeter)
ENERGIBEHOV Energibehovet skal dekke TEE (REE (BMR) + PAL + DIT) + vekst Gullstd: Indirekte kalorimetri eller DLW Ofte brukt: faktoriell metode med BMR/REE x PAL + evnt. vekst FFM, FM.. forskjeller
ENERGIBALANSE Jevn balanse mellom energiinntak og energiforbruk Kort- og langvarig regulering av energiinntaket Styres av hormoner og nervesystemet Energibehov er individuelt, og varierer etter alder, vekst, kjønn, fysisk aktivitet m.m.
ENERGIBEHOV VED OVERVEKT Bruker vekt lik 50-75 p
ENERGIBEHOV UNDERERNÆRING Catch-up: 120 x ideel vekt for høyde/reel vekt
ENERGI- OG PROTEINBEHOV HOS SYKE BARN
PRAKTISK GJENNOMFØRING
MÅLTIDSSAMMENSETNING OG TALLERKENMODELLEN
FRUKT OG GRØNT TIL HVERT MÅLTID!
KARBOHYDRATER: VELG FIBERRIKT!
PROTEIN: VELG MAGERT
ERNÆRINGSRELATERTE UTFORDRINGER - Ved overvekt
HVILKE UTFORDRINGER SER VI OFTEST? 1) Uregelmessige måltider 2) Store porsjonsstørrelser 3) Søte drikker 4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke 5) Følelsesstyrt spising
EFFEKTIVE TILTAK: MÅLTIDSRYTME 1) Uregelmessige måltider 2) Store porsjonsstørrelser 3) Søte drikker 4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke 5) Følelsesstyrt spising
MÅLTIDSFORDELING Frokost Middag Lunsj
MELLOMMÅLTIDER
EFFEKTIVE TILTAK: PORSJONSSTØRRELSE 1) Uregelmessige måltider 2) Store porsjonsstørrelser 3) Søte drikker 4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke 5) Følelsesstyrt spising
PORSJONSSTØRRELSENE I SAMFUNNET ØKER
ØKENDE PORSJONSSTØRRELSER Før: liten sjokoladebit som tilsvarte ca. 30 min gange. Nå: porsjoner som tilsvarer energi lik hard/intensiv spinning i 2 timer
SNACKS ULIKE ALTERNATIVER.. En pose Smash tilsvarer hvor mange bokser mager kesam? Mager kesam inneholder 12 x så mye protein, 6 x så mye kalsium og ca. 10-20 x så mye av vitaminer, mineraler og sporstoffer
SNACKS ULIKE ALTERNATIVER.. To cookies (50 g) tilsvarer hvor mange bringebær? 750 g Bringebær inneholder 5 x så mye kalsium og inntil 100 x så mye vitaminer, mineraler og sporstoffer
FLERE SMARTE VALG
PORSJONSSTØRRELSER
TIPS TIL GOD PORSJONSKONTROLL Ta gjerne utgangspunkt i en alderstilpasset kostplan Bruk gjerne mindre fat, skåler og glass Tilby kun én porsjon, lag opp akkurat nok, og unngå rester. La gjerne maten stå på komfyren Sett av god tid til måltidene, gjerne 30 minutter Spis sakte og tygg maten godt Unngå å spise foran skjerm
DERSOM BARNET VIL HA MER MAT.. Det kan ta 20 minutter før metthetsfølelsen inntreffer. Det er viktig at maten metter godt, men samtidig inneholder lite energi. Ha alltid grønnsaker tilgjengelig, slik at barnet kan få en ekstra porsjon med grønnsaker dersom mer sulten. Et glass vann før maten kan også hjelpe barnet å bli mett. Fiberrike matvarer gir også bedre metthetsfølelse. Velg heller knekkebrød enn loff, og heller middagsbygg enn hvit ris.
EFFEKTIVE TILTAK: VÆSKE 1) Uregelmessige måltider 2) Store porsjonsstørrelser 3) Søte drikker 4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke 5) Følelsesstyrt spising
BEGRENS /KUTT UT SØTE DRIKKER 1 glass 1 glass ekstra 1 glass juice 1 glass brus 1 glass saft 1 glass iste nektar lettmelk = 56 kcal = 61 kcal = 63 kcal = = 51 kcal = 57 kcal 63 kcal 1 glass energidrikk 74 kcal BRUS OG SAFT ER DEN VIKTIGSTE ÅRSAKEN TIL AT BARN FÅR I SEG FOR MYE SUKKER..
EFFEKTIVE TILTAK 1) Uregelmessige måltider 2) Store porsjonsstørrelser 3) Søte drikker 4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke 5) Følelsesstyrt spising
HVEM ER ANSVARLIG? Foreldrerollen Ansvarlig for innkjøp av mat, bestemme hva som er tilgjengelig i huset og legge tilrette for regelmessige og sunne måltider. Medbestemmelse hos barnet/ungdommen innenfor gitte rammer Kan øke motivasjon hos barnet Eks: velge kornblanding innenfor de med nøkkelhull.
EFFEKTIVE TILTAK 1) Uregelmessige måltider 2) Store porsjonsstørrelser 3) Søte drikker 4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke 5) Følelsesstyrt spising
ALTERNATIV TIL MAT SOM BELØNNING? Gå på et sportsarrangement Aketur Sykkeltur Bowling Dra på telttur Kjøre go cart Fisking Båttur
HVA ER DE MEST EFFEKTIVE TILTAKENE FOR Å REDUSERE OVERVEKT OG FEDME? 1) Mindre porsjonsstørrelser 2) Unngå småspising mellom måltidene 3) Velge matvarer med mindre energi
1. MINDRE PORSJONER
2. UNNGÅ SMÅSPISING
3. VELG MAGERT
MÅL
1) Nowicka & Flodmark, 2006 2) Tsiros et al., 2009; Balien et al., 2007 1 Fokus på varig endring av levevaner fremfor kun vektmål Redusere energiinntak gjennom kosten (mest effektivt) Øke fysisk aktivitet og redusere inaktivitet Fokus på fordeler som ikke kun handler om vekt 2 Bedre livskvalitet, selvfølelse, kroppsbilde, psykisk helse Hvordan? Familieinvolvering Individuelt tilpasset Kortsiktige, oppnåelige mål (SMARTe mål)
SMARTE MÅL Spesifikt = 1 gulrot hver dag i matpakken Ma lbart = Ja Akseptabelt = Ok dersom ra Realistisk = Ja, dersom foreldrene handler inn og legger i matboksen. Tidsbestemt = Begynner pa mandag. Gjøres hverdager, 5 ganger/uke. Evalueres pa søndag. Deretter ma nedlig evaluering.
OPPSUMMERING
NØKKELRÅD FOR ET SUNT KOSTHOLD 5 om dagen! (2.5 porsjon frukt/bær og 2.5 porsjon grønnsaker) Spis grove kornprodukter daglig Magre meieriprodukter Reduserer mengde totalenergi uten at det går utover porsjonsstørrelsene Spis fisk minst 2-3 ganger i.l.a. uken (tilsvarer 300-450 g ren fisk) Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin begrenset mengde Forsiktig med matvarer som inneholder for mye salt og sukker Vann som tørstedrikk Bruk brødskalaen og nøkkelhullsmerket
NØKKELRÅD FOR ET SUNT KOSTHOLD 1/3 til ½ del av tallerkenen med grønnsaker! Reduser tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke Reduser porsjonene bruk frokosttallerken til middag Ta gjerne utgangspunkt i aldersinndelte kostplaner Reduser mengde sukkerholdig drikke som juice/saft/brus til 1-2 x pr uke (1 glass pr gang) Normale mengder smågodt: 10-15 biter (tilsvarer en porsjon middag)
TAKK FOR MEG!