Erfaringskonsulentundersøkelsen 2016

Like dokumenter
Antall besvarelser: 87. Erfaringskonsulentundersøkelsen 2018

Erfaringskonsulenter i tjenestene - gevinster og utfordringer

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF

Spre kunnskap om og understøtte utvikling av brukerinvolvering. Bidrar inn i tjenesteutvikling med blant annet Bruker Spør Bruker evalueringer

kjensgjerninger om tjenestene

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

Brukermedvirkninghvorfor

Brukermedvirkninghvorfor

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS. Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Vestby/Fellestjenesten

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv.

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Ingen ting om meg, uten meg! Brukermedvirkning i forbedringsarbeid

Fremstilling av resultatene

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget

Brukermedvirkning i praksis

-en reell og innflytelsesrik stemme?

HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET?

Det er behov for å tenke annerledes når vi skal hjelpe ungdom -det gjør vi best ved å lytte til dem og involvere dem i utviklingsarbeidet

HVORDAN UNGDOMMER PÅVIRKER TJENESTER. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Stiftelsen Kompetanssenteret for Brukererfaring og Tjenesteutvikling. KBT Midt-Norge

Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0

Hva mener du er problemene med brukermedvirkning i helsevesenet anno 2006?

HIHM MU 2015 STILLING

Medarbeiderundersøkelse private leverandører

Helhetlig tjenestetilbud

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

PU poliklinikk. Data: Matrise spørsmål Psyk - døgn -voksen :.

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Brukermedvirkninghvorfor

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Intervjuskjema for brukerundersøkelsen «Utviklingshemmede Brukere»

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv

Hvordan bør de nye spesialistene samarbeide med brukerne? Ida Kristine Olsen prosjektleder i SMIL prolar- nasjonalt forbund for folk i LAR

SD-2, fase 2 _ våren 2001

UIT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2011

:05 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse om brukermedvirkning

Bakgrunn for prosjektet:

SD-1, fase 2 _ våren 2003

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

ECT poliklinikken. Data: Matrise spørsmål Psyk - døgn -voksen :.

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014

Helse og velferd; fellesmøte KFU BRUKERMEDVIRKNING. Foto: Carl-Erik Eriksson. KFU, Brukermedvirkning

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan FOR ALLE AN SAT TE

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: Godkjent av rådmannen Oppdatert dato:

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005

Alderspsykiatrisk poliklinikk

NY MEDARBEIDERUNDERSØKELSE OG REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJON - TA I BRUK VERKTØYET SOM MÅLEMETODE FOR VURDERING AV RESULTATOPPNÅELSE

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad.

Det psykososiale arbeidsmiljøet.

Brukermedvirkninghvorfor

HIHM MU 2012 STILLING

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv?

Referat Starus workshop

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd

Medarbeiderundersøkelse 2016 Høgskolen i Oslo og Akershus

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STRATEGIPLAN

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv

Til brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid

Fagdag barn som pårørende

Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd

VÅRRES REGIONALT BRUKERSTYRT SENTER MIDT NORGE (VÅRRES) Pasientens helsetjeneste hvordan vil brukerne ha det? Levanger

Brukerstemmen i Nord 2016

Ring oss på tlf eller send en epost til

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

Brukarkompetanse. «Å møte brukarar med rusutfordringar»

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Transkript:

Antall besvarelser: 70 Svarprosent: 64% Erfaringskonsulentundersøkelsen 2016

Forord I lengre tid har Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse blitt etterspurt offisielle tall når det gjelder erfaringskonsulentener og deres ansettelsesforhold og erfaringer. Disse forespørslene har kommet både fra erfaringskonsulentene selv, arbeidsgivere, journalister og myndigheter. Vi som jobber ved dette senteret ønsker også å få tallfestet mer konkret hvordan situasjonen rundt erfaringskonsulentene er, og vi har derfor valgt å utføre en nasjonal undersøkelse blant de erfaringskonsulentene som er registrert hos oss. Innen rusfeltet har de en lengre tradisjon for å ansette erfaringskonsulenter, mens innen psykisk helse er dette relativt nytt. I omfang har erfaringskonsulentene tilhørt en relativt liten gruppe, som de siste årene har økt. I vårt system har vi nå registrert mer enn hundre erfaringskonsulenter som er ansatt i offentlig tjeneste. 2

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 1.1 Sammendrag... 5 2 Resultatet av undersøkelsen... 6 2.1 Bakgrunn... 6 2.1.1 Kjønn... 6 2.1.2 Alder... 6 2.1.3 Hvilket fylke jobber du i?... 7 2.1.4 Hvor lenge har du jobbet som erfaringskonsulent?... 8 2.1.5 Har du egen brukererfaring, pårørendeerfaring eller begge deler?... 8 2.1.6 Hva er din høyeste fullførte utdannelse?... 9 2.1.7 Har du helse- og sosialfaglig utdannelse?... 9 2.1.8 Har du gjennomført MB-programmet (medarbeider med brukererfaring)?... 10 2.1.9 Hvis nei, har du liknende utdanning/kursing, i tilfelle hva?... 10 2.2 Ansettelsesforhold... 11 2.2.1 Innen hvilket felt er du erfaringskonsulent?... 11 2.2.2 Hvilken aldersgruppe jobber du med som erfaringskonsulent?... 11 2.2.3 Hva er tittelen din?... 12 2.2.4 På hvilket tjenestenivå er du ansatt?... 13 2.2.5 Hvor er din arbeidsplass (om du jobber flere steder, vektlegg det stedet du er mest)?... 14 2.2.6 Er du ansatt i en fast eller midlertidig stilling?... 15 2.2.7 Har du tilbud om:... 16 2.2.8 Har du en stillingsinstruks (denne sier noe om stillingens plassering i organisasjonen, målet for stillingen, ansvar, myndighet, fullmakter og økonomiske rammer)?... 16 2.2.9 Har du en arbeidsbeskrivelse (denne er mer konkret enn stillingsinstruksen. Sier noe om konkrete oppgaver som skal utføres og hvilken funksjon som skal fylles)?... 17 2.2.10 Hvis ja på forrige spørsmål, er arbeidsbeskrivelsen dekkende for arbeidet du utfører? (har du ikke stillingsbeskrivelse kan du hoppe over dette spørsmålet).... 17 2.3 Lønn... 18 2.3.1 Hva er din brutto årslønn i 100% stilling?... 18 2.3.2 Hvor stor stillingsprosent har du?... 19 2.3.3 Hvilke kvalifikasjoner ble lagt til grunn for fastsettelse av lønna di? (eks relevant utdannelse, relevant praksis e.l.)... 20 2.4 Arbeidsplassen og rolleutøvelse... 21 2.4.1 Hvilke arbeidsoppgaver har du?... 21 2.4.2 Hvis du svarte annet på forrige spørsmål, utdyp gjerne her... 21 3

2.4.3 Har du fått tilfredsstillende opplæring for å kunne gjøre jobben du er satt til?... 22 2.4.4 Om opplæringen var manglende, hva savnet du?... 22 2.4.5 Har du fått opplæring i gjeldende lovverk ved din arbeidsplass?... 23 2.4.6 Har du fått opplæring i varslingsrutiner etter Helsepersonelloven og Arbeidsmiljøloven? 23 2.4.7 Kjenner du til/har lest håndboken Brukeransettelser (håndbok for virksomheter som skal ansette personer med egenerfaring innen psykisk helse- og rusfeltet)?... 24 2.5 Nettverk... 25 2.5.1 Er det flere erfaringskonsulenter ansatt på din arbeidsplass?... 25 2.5.2 Samarbeider du formelt med brukerorganisasjoner i din jobb, og eventuelt hvordan?... 26 2.5.3 Samarbeider du formelt med brukerstyrte senter i din jobb, og eventuelt hvordan?... 26 2.5.4 Har du noe kontakt med andre erfaringskonsulenter utenfor arbeidsplassen din?... 27 2.5.5 Er du en del av et nettverk med andre erfaringskonsulenter?... 27 2.5.6 Hvis nei på forrige spørsmål, ser du behov for et slikt nettverk?... 28 2.6 Annet... 29 2.6.1 Hva er ditt viktigste bidrag som erfaringskonsulent?... 29 2.6.2 Hva opplever du at du tilfører ekstra som de andre yrkesgruppene ikke har med tanke på brukere, pasienter og pårørende?... 30 2.6.3 Hva opplever du at du tilfører ekstra som de andre yrkesgruppene ikke har med tanke på systemet?... 31 2.6.4 Opplever du å få støtte av leder på arbeidsplassen?... 32 2.6.5 Opplever du å få støtte blant dine kollegaer på arbeidsplassen?... 33 2.6.6 Hvordan har du blitt møtt av pasienter/brukere når det kommer til din rolle på arbeidsplassen? (utdyp gjerne)... 34 2.6.7 Hvordan har du blitt møtt av pårørende når det kommer til din rolle på arbeidsplassen (utdyp gjerne).... 35 2.6.8 Har du opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom pårørende og brukeren/pasienten?... 35 2.6.9 Har du opplevd at du er i en forventnings-/rollekonflikt mellom rollen som erfaringskonsulent og brukerorganisasjonenes forventninger?... 36 2.6.10 Har du opplevd at du er i en forventnings-/rollekonflikt mellom hvordan du ønsker å utøve rollen som erfaringskonsulent og forventningene fra din nærmeste leder?... 37 4

1 Innledning Dette er en kvantitativ spørreundersøkelse som er utført blant erfaringskonsulenter som er ansatt i offentlig tjeneste og som har valgt å registrere seg i systemet til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Totalt mottok 111 respondenter undersøkelsen, hvorav 2 ble trukket ut fordi de ikke er ansatt som erfaringskonsulenter p.t. Av 109 svarte 70 på undersøkelsen, noe som gir en total svarprosent på 64,22%. 1.1 Sammendrag Følgende funn er svar på ofte stilte spørsmål til senteret. Ansettelsesforhold I undersøkelsen ser vi at 6 av 10 bruker tittelen erfaringskonsulent, enten alene eller sammen med en annen tittel. 47% av stillingene er faste stillinger, mens 53% er ansatt i prosjektstillinger. Over halvparten av respondentene har mer enn 50% stilling, og 30% har 100% stillingsstørrelse. Nær halvparten av stillingene har ikke en stillingsinstruks eller arbeidsbeskrivelse. 24% av de som har en arbeidsbeskrivelse sier at denne ikke er dekkende for jobben de utfører. Lønn 73% av respondentene har en lønn som ligger mellom kr 300.000-450.000. 8% har en lønn på over kr 500.000 mens 9% har under kr 300.000. Vi ser også at 9 av 10 har videregående utdannelse eller høyere. 44% har utdannelse på universitets-/høgskolenivå. Over halvparten opplyser at utdannelse og arbeidserfaring/ansiennitet har blitt lagt til grunn for lønna deres. 28% opplyser også at erfaringskompetansen ble lagt til grunn ved fastsettelse av lønn. Én opplyser at det blir gitt et tillegg på kr 20.000 for erfaringskompetansen. Arbeidsplassen og rolleutøvelse Nær halvparten av respondentene opplyser at de kun har fått delvis eller ikke tilfredsstillende opplæring for å kunne gjøre jobben de er satt til. 67% opplyser at de kun har fått delvis opplæring i gjeldende lovverk for arbeidsplassen eller ikke i det hele tatt. Annet På spørsmål om hva som er erfaringskonsulentens viktigste bidrag er det det å gi håp og å bidra med egen erfaring som trekkes frem av flest. Veiledning/samtaler/undervisning for helsepersonell og brukere, samt holdningsendrende arbeid blir også trukket frem av flere. På spørsmål om hva erfaringskonsulentene opplever at de tilfører ekstra i forhold til annet helsepersonell mtp bruker/pasienter/pårørende blir erfaringskompetansen og forståelsen for pasientens situasjon trukket frem av flest. 5

2 Resultatet av undersøkelsen 2.1 Bakgrunn 2.1.1 Kjønn Kjønn Mann 44 % Mann Kvinne 56 % Kvinne Mann: 27 Kvinne: 34 2.1.2 Alder Alder 66 år + 2 56-65 år 9 46-55 år 19 36-45 år 25 26-35 år 12 18-25 år 2 0 5 10 15 20 25 30 18-25 år: 2 26-35 år: 12 36-45 år: 25 46-55 år: 19 56-65 år: 9 66 år +: 2 6

2.1.3 Hvilket fylke jobber du i? Antall erfaringskonsulenter som jobber i hvert fylke 5 = 0-5 = 6-10 = 11-15 1 0 1 0 3 0 1 15 11 5 3 1 7 5 5 1 3 2 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2 1 1 0 5 15 0 1 1 1 7 11 0 3 3 5 5 3 5 7

2.1.4 Hvor lenge har du jobbet som erfaringskonsulent? Hvor lenge har du jobbet som erfaringskonsulent? 30 28 25 20 17 15 10 7 8 9 5 0 0-1 år 2-3 år 4-5 år 6-7 år 8 år eller lenger 0-1 år: 17 2-3 år: 28 4-5 år: 7 6-7 år: 8 8 år eller lenger: 9 2.1.5 Har du egen brukererfaring, pårørendeerfaring eller begge deler? Har du egenerfaring, pårørendeerfaring eller begge deler? Begge deler 48 % Egen brukererfaring 49 % Egen brukererfaring Pårørendeerfaring Begge deler Pårørendeerfaring 3 % Egen brukererfaring: 32 Pårørendeerfaring: 2 Begge deler: 32 8

2.1.6 Hva er din høyeste fullførte utdannelse? Høyeste fullførte utdannelse Ikke fullført grunnskolen 0 % Grunnskolen 9 % Høyskole/universitet 44 % Videregående skole 47 % Ikke fullført grunnskolen Grunnskolen Videregående skole Høyskole/universitet Ikke fullført grunnskolen: 0 Grunnskolen: 6 Videregående skole: 32 Høyskole/universitet: 30 2.1.7 Har du helse- og sosialfaglig utdannelse? Helse- og sosialfaglig utdannelse 41 % 59 % : 28 : 40 9

2.1.8 Har du gjennomført MB-programmet (medarbeider med brukererfaring)? Har du gjennomført MB-programmet? 19 % 81 % : 13 : 55 2.1.9 Hvis nei, har du liknende utdanning/kursing, i tilfelle hva? Totalt antall svar: 27 Nesten 40% (38,57) av de som svarte på undersøkelsen har svart utdypende i et fritekstfelt på dette spørsmålet. Av liknende kurs/utdanning ser vi at flere har kurs i regi av brukerorganisasjoner, arbeidsplassen sin o.a (likepersonkurs, kurs om recovery osv). Flere har også helse- og sosialfaglig utdanning på ulike nivå. I tillegg nevnes samarbeidsfokusert forskning i psykisk helsearbeid ved høgskolen i Buskerud/Vestfold, utdannelsen for Medarbeider med Brukermedvirkning i Buskerud, Verktøykassa for brukermedvirkning, MI (motiverende intervju), prosessleder for Bruker Spør Bruker, kurs for likemenn, kurs/utdannelse som medforsker og deltakelse på ulike fagseminar. 10

2.2 Ansettelsesforhold 2.2.1 Innen hvilket felt er du erfaringskonsulent? Innen hvilket felt er du erfaringskonsulent? Rus 19 % Begge 52 % Psykisk helse 29 % Rus Psykisk helse Begge Rus: 13 Psykisk helse: 20 Begge: 35 2.2.2 Hvilken aldersgruppe jobber du med som erfaringskonsulent? I hvilken aldersgruppe jobber du som erfaringskonsulent? Eldre 0 % Barn og ungdom 3 % Voksen 97 % Barn og ungdom Voksen Eldre Barn og ungdom: 2 Voksen: 65 Eldre: 0 11

2.2.3 Hva er tittelen din? Totalt antall svar: 69 Erfaringskonsulent er den tittelen som brukes av flest. 61% av de som har svart på undersøkelsen har det enten som eneste tittel eller kombinert med noe annet. Stillingstittel Tilrettelegger/veileder Assistent Fagarbeider med brukererfaring Brukerkonsulent Brukerspesialist Rusterapeut Prosjektveileder Brukermedvirker 1 1 1 1 1 1 1 1 Koordinator 2 Spesialkonsulent 1 Erfaringsformidler 2 Miljøarbeider Konsulent Likemann Prosjektmedarbeider 3 3 3 3 Medforsker 2 Erfaringsmedarbeider 1 Rådgiver (brukerrådgiver, prosjektrådgiver o.l.) 5 Medarbeider med brukererfaring 6 Erfaringskonsulent 42 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 Tittel (kan stå alene eller sammen med en annen tittel) (Flere av respondentene har flere titler og resultatet for antallet som bruker de ulike titlene er derfor høyere enn antallet respondenter). 12

2.2.4 På hvilket tjenestenivå er du ansatt? Tjenestenivå Privat institusjon/helsetjene ste med offentlig tilskudd 5 % Spesialisthelsetjenesten 45 % Kommunal helse- og sosialtjenest e 50 % Kommunal helse- og sosialtjeneste Spesialisthelsetjenesten Privat institusjon/helsetjeneste med offentlig tilskudd Kommunal helse- og sosialtjeneste: 32 Spesialisthelsetjenesten: 29 Privat institusjon/helsetjeneste med offentlig tilskudd: 3 13

2.2.5 Hvor er din arbeidsplass (om du jobber flere steder, vektlegg det stedet du er mest)? Hvor er din arbeidsplass? Annet 18 Kommunale tjenester og aktivitetstiltak 28 Botiltak Lærings- og mestringssenter 4 4 FOU-avdeling eller liknende 3 DPS poliklinikk DPS døgn 2 2 Sykehusavdeling/sengepost 7 0 5 10 15 20 25 30 Sykehusavdeling/sengepost: 7 DPS døgn: 2 DPS poliklinikk: 2 FOU-avdeling eller liknende: 3 Lærings- og mestringssenter: 4 Botiltak: 4 Kommunale tjenester og aktivitetstiltak: 28 Annet: 18 14

2.2.6 Er du ansatt i en fast eller midlertidig stilling? Fast eller midlertidig stilling Prosjektstilling 53 % Fast 43 % Vikariat (for fast stilling) 4 % Fast Vikariat (for fast stilling) Prosjektstilling Fast: 29 Vikariat (for fast stilling): 3 Prosjektstilling: 36 15

2.2.7 Har du tilbud om: Ekstra veiledning ved behov 42 20 Ekstern veiledning sammen med kollegaer 20 39 Ekstern veiledning alene 14 46 Intern veiledning sammen med kollegaer 38 25 Intern veiledning alene 33 30 Årlig medarbeidersamtale 52 14 0 10 20 30 40 50 60 70 2.2.8 Har du en stillingsinstruks (denne sier noe om stillingens plassering i organisasjonen, målet for stillingen, ansvar, myndighet, fullmakter og økonomiske rammer)? Stillingsinstruks 45 % 55 % : 38 : 31 16

2.2.9 Har du en arbeidsbeskrivelse (denne er mer konkret enn stillingsinstruksen. Sier noe om konkrete oppgaver som skal utføres og hvilken funksjon som skal fylles)? Arbeidsbeskrivelse 48 % 52 % : 36 : 33 2.2.10 Hvis ja på forrige spørsmål, er arbeidsbeskrivelsen dekkende for arbeidet du utfører? (har du ikke stillingsbeskrivelse kan du hoppe over dette spørsmålet). Hvis ja, er arbeidsbeskrivelsen dekkende for arbeidet du utfører? 24 % 76 % 26 : 8 17

2.3 Lønn 2.3.1 Hva er din brutto årslønn i 100% stilling? Lønn 1 % 8 % 8 % 11 % 19 % 23 % 30 % 500.000 + 450.000-499.000 400.000-449.000 350.000-399.000 300.000-349.000 250.000-299.000 Under 249.000 Under 249.000: 1 250.000-299.000: 5 300.000-349.000: 12 350.000-399.000: 19 400.000-449.000: 15 450.000-499.000: 7 500.000 +: 5 18

2.3.2 Hvor stor stillingsprosent har du? Totalt antall svar: 67 20 har 100% stilling. 37 (55%) har mer enn 50% stilling. 29 (43%) har 50% stilling eller lavere. 25 Stillingsprosent 20 20 15 15 10 8 5 3 5 3 1 5 4 1 1 1 0 (Tre har fordelt stillingen sin over to jobber. Den totale stillingsprosenten er da gjeldende). 19

2.3.3 Hvilke kvalifikasjoner ble lagt til grunn for fastsettelse av lønna di? (eks relevant utdannelse, relevant praksis e.l.) Totalt antall svar: 60 33 av respondentene nevner utdannelse som en av kvalifikasjonene som ble lagt til grunn for fastsettelse av lønna deres. Av disse nevner 11 at det gjelder relevant utdannelse, og 2 at utdannelsen ikke er direkte relevant. 31 av respondentene sier at arbeidserfaring/ansiennitet har blitt lagt til grunn. Av disse nevner 5 at det gjelder relevant arbeidserfaring. 17 av respondentene sier at erfaringskompetansen har blitt lagt til grunn for fastsettelse av lønna. Av disse nevner én at erfaringskompetansen regnes som ansiennitet, mens en annen spesifiserer at erfaringskompetansen gir kr 20.000 ekstra i lønn. 1 nevner at erfaringskompetansen ikke gir noe ekstra lønn. 3 respondenter sier at MB-programmet har blitt lagt til grunn for lønna deres. 3 respondenter sier at de lønnes som ufaglært/assistent og 3 respondenter vet ikke hva som har blitt lagt til grunn for lønna deres. 2 nevner at relevant erfaring/utdannelse ikke legges til grunn av arbeidsgiver (en har f.eks. bachelor i ledelse og jobber som prosjektleder, men bachelorgraden blir ikke lagt til grunn for lønnen). Det er også respondenter som sier at de lønnes som miljøarbeider, sekretær, konsulent og helsefagarbeider. I tillegg er det erfaringskonsulenter som sier at erfaring fra verv i brukerorganisasjon, militærtjeneste og personlige egenskaper/egnethet har blitt lagt til grunn ved fastsettelse av lønn. 20

2.4 Arbeidsplassen og rolleutøvelse 2.4.1 Hvilke arbeidsoppgaver har du? Hvilke arbeidsoppgaver har du? Annet 20 19 Fagutvikling 49 16 Eksternt samarbeid 55 9 Undervisning internt og eksternt 46 16 Deltakelse i råd og utvalg 46 17 Veiledning 46 19 Forskning 20 40 Pasientkontakt individuelt 47 17 Pasientkontakt gruppe 46 20 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 2.4.2 Hvis du svarte annet på forrige spørsmål, utdyp gjerne her Totalt antall svar: 18 5 av respondentene sier at de er aktive i råd og utvalg eller har en rådgiverfunksjon relatert til brukermedvirkning. 2 av respondentene deltar i andre typer råd/utvalg. 3 av respondentene administrerer medisiner, og 2 utfører også planarbeid. I tillegg nevnes gruppebehandling, rapportskriving, brukerundersøkelser, samarbeid med andre enheter, kontakt med Nav-brukere, primærkontakt for brukere, fagutvikling, oppsøkende arbeid, og å jobbe med Verdensdagen for psykisk helse som arbeidsoppgaver erfaringskonsulentene har. 21

2.4.3 Har du fått tilfredsstillende opplæring for å kunne gjøre jobben du er satt til? Har du fått tilfredsstillende opplæring for å kunne gjøre jobben du er satt til? 13 % Delvis 36 % 51 % Delvis : 35 Delvis: 25 : 9 2.4.4 Om opplæringen var manglende, hva savnet du? Totalt antall svar: 20 3 respondenter nevner at de savnet opplæring om hvordan systemet er bygget opp og tjenestene organisert. 3 respondenter nevner også at de savnet en stillingsbeskrivelse, og 3 sier også savnet en tydeligere opplæring i hva rollen innebærer. I tillegg savnet 2 eller 1 respondenter - Opplæring i lovverk og varslingsrutiner - Opplæring i bruk av data - Opplæring knyttet til å bruke erfaringskompetansen - Opplæring i ulike behandlingsmetoder (eks Motiverende intervju) - Opplæring i prosedyrer - Opplæring i daglige rutiner - Veiledning på ulike felt - Ledelsesutvikling - At kollegaene hadde fått mer informasjon om hva en erfaringskonsulent er Flere nevner også at de har gått veien opp selv og at det var lite på plass da de startet. En sier det var mer opplæring om hva man ikke skulle gjøre, enn hva man kunne gjøre. 22

2.4.5 Har du fått opplæring i gjeldende lovverk ved din arbeidsplass? Har du fått opplæring i gjeldende lovverk ved din arbeidsplass? Noen av lovene, men har ikke full oversikt 37 % 32 % 31 % Noen av lovene, men har ikke full oversikt : 21 : 21 Noen av lovene, men har ikke full oversikt: 25 2.4.6 Har du fått opplæring i varslingsrutiner etter Helsepersonelloven og Arbeidsmiljøloven? Helsepersonelloven 33 % 67 % : 21. : 43. 23

Arbeidsmiljøloven 30 % 70 % : 19. : 44. 2.4.7 Kjenner du til/har lest håndboken Brukeransettelser (håndbok for virksomheter som skal ansette personer med egenerfaring innen psykisk helse- og rusfeltet)? Kjenner du til/har lest håndboken Brukeransettelser? 26 % 74 % : 51 : 18 24

2.5 Nettverk 2.5.1 Er det flere erfaringskonsulenter ansatt på din arbeidsplass? På samme avdeling 39 % 61 % : 27. 42. På annen avdeling 38 % 62 % : 19. : 31. 25

2.5.2 Samarbeider du formelt med brukerorganisasjoner i din jobb, og eventuelt hvordan? Totalt antall svar: 45 12 respondenter sier de ikke har formelt samarbeid med brukerorganisasjoner. 33 respondenter har enten et formelt samarbeid eller annen kontakt med brukerorganisasjonene i jobbsammenheng. 7 respondenter sier de samarbeider med brukerorganisasjoner gjennom brukerråd/brukerutvalg o.l. 4 respondenter sier de har samarbeidsmøter ved behov med brukerorganisasjonene, og 4 sier de samarbeider med brukerorganisasjonene om utarbeidelse av planer/kurs/undervisning. I tillegg sier 2 eller 1 respondenter at - De undervises av brukerorganisasjon på jobben - de underviser/informerer/foreleser for brukerorganisasjoner - de samarbeider gjennom prosjekter eller arbeidsgrupper - de spør brukerorganisasjoner om ting de lurer på - de har løpende kontakt - de formidler kontakt med dem til pasienter - de samarbeider om likemannstjenester 2 respondenter sier de er ansatt i brukerorganisasjoner. 2.5.3 Samarbeider du formelt med brukerstyrte senter i din jobb, og eventuelt hvordan? Totalt antall svar: 33 19 av respondentene sier at de ikke har et formelt samarbeid med brukerstyrte senter gjennom jobb. 14 av respondentene har enten et formelt samarbeid eller annen kontakt med brukerorganisasjonene i jobbsammenheng. 6 av disse har ikke spesifisert hva slags type kontakt/samarbeid de har med brukerstyrte senter. 3 av respondentene sier de samarbeider om prosjekter, mens andre nevner veiledning og at de har samarbeidsmøter. 2 av respondentene er selv ansatt i et brukerstyrt senter og 1 pleier å introdusere pasienter for senteret før de skrives ut. 26

2.5.4 Har du noe kontakt med andre erfaringskonsulenter utenfor arbeidsplassen din? Har du kontakt med andre erfaringskonsulenter utenfor arbeidsplassen din? 19 % 81 % : 56 : 13 2.5.5 Er du en del av et nettverk med andre erfaringskonsulenter? Er du en del av et nettverk med andre erfaringskonsulenter? 29 % 71 % : 48 : 20 27

2.5.6 Hvis nei på forrige spørsmål, ser du behov for et slikt nettverk? Hvis nei, ser du behov for et slikt nettverk? 23 % 77 % : 20 : 6 28

2.6 Annet 2.6.1 Hva er ditt viktigste bidrag som erfaringskonsulent? Totalt antall svar: 57 20 respondenter svarer at det å gi håp er det viktigste bidraget deres som erfaringskonsulenter. En av disse nevner at det også gjelder fagfolkene. 19 respondenter sier at deres egne erfaringer/erfaringskompetansen er deres viktigste bidrag. 9 respondenter nevner veiledning/samtaler/undervisning for kollegaer/helsepersonell, og 5 respondenter nevner det samme for bruker/pasient/pårørende. 5 respondenter sier at holdningsendrende/-skapende arbeid er deres viktigste bidrag som erfaringskonsulenter, og 5 respondenter sier også at det viktigste de gjør er å fremme brukerperspektivet. I tillegg har 4 eller færre svart at deres viktigste bidrag er - å bidra til at pasienten får vite hva de har krav på/rettigheter til - å være tilgjengelig når det er behov - å bidra til at systemet endres/få brukerkompetansen inn i systemet - å legge til rette for/ha fokus på brukermedvirkning - å forstår brukeren/pasientens situasjon - å være tolk/oversetter mellom fagfolk og bruker/pasient - å motivere - erfaringen som rusfri - et kritisk blikk på praksis - kvalitetssikring av behandlingen - å formidle brukererfaring til studenter - å utvikle rollen som erfaringskonsulent - å få pasientene til å føle at de blir tatt på alvor - å bringe inn nye synspunkter/tenkemåter - å bidra til å øke pasientens livskvalitet - å være rollemodell - at pasientene har noen de kan de kan kjenne seg igjen i - at de kan være mer direkte overfor brukeren enn de fagutdannede - å formidle kunnskap om brukermedvirkning som kvalitetsarbeid - at pasienten kommer i gang med behandling raskere - å utfordre faglitteraturen - å demystifisere psykiske lidelser overfor fagfolk og andre - å være en trygghet for brukeren - å bli kjent med brukeren - møtene med alvorlig psykisk syke - å vise samfunnet at vi kan hjelpe også de som samfunnet tror de ikke kan hjelpe - å fremskaffe brukerkunnskap - å komme i kontakt med pasienter som er skeptiske til tjenestene (Flere av respondentene har svart flere ting som er erfaringskonsulentens viktigste bidrag og derfor blir det langt flere enn 57 svar). 29

2.6.2 Hva opplever du at du tilfører ekstra som de andre yrkesgruppene ikke har med tanke på brukere, pasienter og pårørende? Totalt antall svar: 58 23 respondenter svarer at det de tilfører ekstra som de andre yrkesgruppene ikke har mtp brukere/pasienter/pårørende er brukererfaringen/erfaringskompetansen. 14 respondenter opplever at de har mer forståelse for bruker/pasient/pårørendes situasjon. 9 respondenter opplever at de tilfører håp, og 8 respondenter opplever at de har større innsikt/forståelse enn de andre yrkesgruppene. 6 respondenter opplever at de raskere får kontakt/tillit enn de andre yrkesgruppene, og 6 respondenter opplyser at de har et annet fokus enn fagfolk. 4 respondenter opplyser at de ikke fokuserer på diagnose. I tillegg svarer 3 eller færre at de opplever at de - tilfører «intern» kunnskap fra brukermiljøet - ser lettere grunnen til hvorfor pasient/bruker gjør som de gjør - kjenner igjen det brukerne sliter med - analyserer data i forskning med andre øyne enn forskere - tilfører likepersonsamtaler som de andre yrkesgruppene ikke kan - stiller andre spørsmål enn de tjenesten/fagmiljøet gjør - har fokus på det friske - tilfører troverdighet - gir ærligere tilbakemeldinger - tilfører veiledning til pasienter og personale om erfaringskompetansen - tenker bedring/bedringsprosesser på en annen måte - kan gi råd om konkrete mestringsstrategier - møter brukerne på en annen måte - brobygger mellom pasienten og behandler/familie/venner/system - verktøy som er tilpasset målgruppens utfordringer - tilfører en tydelig stemme på vegne av brukere/pasienter - tilfører ektehet «En bruker er alltid en annen bruker nærmere enn en som har fagutdannelse» 30

2.6.3 Hva opplever du at du tilfører ekstra som de andre yrkesgruppene ikke har med tanke på systemet? Totalt antall svar: 45 11 respondenter opplever at bruker-/ erfaringskompetansen er noe de tilfører ekstra som de andre yrkesgruppene ikke har med tanke på systemet. 9 respondenter opplever at de har mer fokus på brukermedvirkning både på individ- og systemnivå. 7 respondenter opplever at de har mer kunnskap om pasientens opplevelse. 5 respondenter opplever at de tilfører et perspektiv som baserer seg på erfaringer og ikke utdannelse, og 3 respondenter opplever at de tilfører en kunnskap om hvordan gjøre systemet smidigere for brukerne I tillegg har 3 eller færre svart dette på hva de opplever at de tilfører ekstra som de andre yrkesgruppene ikke har: - At det er viktig å ikke bare fokusere på diagnose - Å tenke nytt - Jeg kan påpeke ting andre ikke kan - Jeg kan være med som støtte for pasient i møter med systemet - Kunnskap/erfaring med hva som hjelper - Praktisk kompetanse med bruk av lovverket - Troen på at du kan bli frisk - Har mer tid til å bygge tillit hos brukeren og se det som ligger bak - Bedre kartlegging av brukerens behov - Ekstra fokus på hvorfor ansettelse av erfaringskonsulent utgjøre en forskjell for de som søker hjelp - Tenke utenom systemet, hva brukeren faktisk trenger - Kompetanse på hva det vil si å være pårørende - Reflekterer annerledes enn fagfolk - Gjøre oppmerksom på at språket skaper en distanse (faguttrykk o.l.) - Stiller kritiske spørsmål til systemet - Avstigmatisering - Recoverytanken - Nyansere synet på bruker/pårørende - Kunnskap om hva som ikke fungerer 1 respondent opplever ikke å tilføre noe ekstra 31

2.6.4 Opplever du å få støtte av leder på arbeidsplassen? Totalt antall svar: 59 51 respondenter svarer at de opplever å få støtte av leder på arbeidsplassen. 6 respondenter opplever å få støtte til en viss grad. 2 respondenter sier de ikke opplever å få støtte av leder på arbeidsplassen. Noen respondenter utdyper svaret sitt: -, og jeg har hatt stor frihet -, men ikke så god på å gjennomføre faktiske endringer -, en god leder som lytter og reflekterer med oss -, men leder har ikke en god nok forståelse for å vekte prioriteringer -, men det er vanskelig for leder å vite hvor kompetansen min er nyttig -, og tilliten økte også mer over tid «Jeg hadde aldri klart å utføre oppgaver, rolle og funksjon uten en leder som er så tydelig på fokus, retning og holdning. Lederen avklarer slik at jeg kan utføre, i stedet for at jeg skulle bruke masse tid på å omvende fagmiljø. Endringsarbeid kan aldri gjøres alene!» 32

2.6.5 Opplever du å få støtte blant dine kollegaer på arbeidsplassen? Totalt antall svar: 59 52 respondenter sier at de opplever å få støtte blant kollegaer på arbeidsplassen. 5 opplyser at det er litt både/og om de opplever støtte. 2 opplyser at de får støtte av noen få. Noen respondenter utdyper svaret sitt: -, men det er nok ulik aksept blant dem -, de sier også de lærer nye ting -, men det har tatt tid å komme dit -, brukererfaringen etterspørres - For det meste, men føler ikke jeg kan ta avgjørelser på egenhånd - Opplever at erfaringskompetansen blir tatt på alvor «Jeg har fantastiske kollegaer som gjør at jeg klarer å jobbe, selv på dager som ikke er så gode». 33

2.6.6 Hvordan har du blitt møtt av pasienter/brukere når det kommer til din rolle på arbeidsplassen? (utdyp gjerne) Totalt antall svar: 53 25 respondenter sier de har blitt møtt av pasienter/brukere med respekt/på en bra/positiv måte. 8 respondenter opplyser at pasienten sier de opplever å bli hørt/forstått i møte med en erfaringskonsulent. 7 respondenter sier pasienten opplever en trygghet ved at erfaringskonsulenten har en liknende historie og vet hvordan det er, mens 5 respondenter opplyser at pasienten sier det er lettere å snakke med noen som kan kjenne seg igjen i deres historie. 4 respondenter opplyser at rollen er ukjent for bruker/pasient, men blir møtt positivt når de hører hva det er. 4 respondenter opplyser at pasienten sier at å møte en erfaringskonsulent gir håp om tilfriskning, og 3 respondenter opplyser at brukeren synes det er bra å se at det går an å ha jobb etter et «bråkete» liv. I tillegg har 2 eller 1 erfaringskonsulenter svart at - brukeren synes det er bra at det finnes ansatte med egenerfaring - de opplever at pasienten er mer villig til å prøve strategier de foreslår, enn kollegaers - de får raskere kontakt/relasjon med brukerne enn kollegaene - noen brukere trenger tid til å bli vant til at en bruker er ansatt - noen pasienter ønsker ikke kontakt med erfaringskonsulent - noen pasienter drømmer om å ha en jobb som erfaringskonsulent - noen brukere blir sjalu - brukere har bedt om å få snakke med erfaringskonsulent etter å ha hørt om erfaringskonsulenter fra andre - noen brukere føler det uansett er et klart skille mellom bruker og ansatt, uansett bakgrunn - pasienten ser på dem som en medhjelper/ressurs - noen brukere er skeptiske og tviler på integriteten til en bruker som er ansatt - brukerne setter stor pris på at forholdet er naturlig, ikke som behandler-pasient-forholdet - noen pasienter ønsker at det er erfaringskonsulenter på alle poster - noen brukere er redde for at erfaringskonsulentens historie skal trigge dem - noen pasienter blir skremt av at erfaringskonsulenten vet så godt hvordan de har det - noen brukere liker ikke å bli ansvarliggjort av erfaringskonsulenten og tape offerrollen - det varierer med sykdomsbildet hvordan de blir møtt av bruker/pasient - brukeren sier de opplever at brukeren og erfaringskonsulenten møtes som likemenn 4 respondenter sier de ikke jobber direkte med pasienter/brukere. «Ansatte sier at det er roligere og mindre rusing på klinikken når erfaringskonsulenter er på arbeid. De ansatte lærer også å forstå brukerne og deres tankesett bedre.» 34

2.6.7 Hvordan har du blitt møtt av pårørende når det kommer til din rolle på arbeidsplassen (utdyp gjerne). Totalt antall svar: 45 16 respondenter sier at møte med pårørende har vært bra og at de har positive erfaringer. 13 respondenter sier at de ikke jobber direkte med pårørende/ikke aktuell problemstilling/lite kontakt med pårørende. 2 respondenter opplyser at de sjeldent møter pårørende, men når de gjør det er det positive møter. 5 respondenter sier at pårørende ønsker samtale/veiledning/råd fra dem. Og 2 respondenter utdyper at pårørende søker råd om hva som fungerer og ikke fungerer. 2 eller 1 respondenter sier også at - pårørende er glade for å snakke med en som selv har vært syk og som forstår situasjonen - pårørende uttrykker at det å møte en erfaringskonsulent gir dem håp om at tilfriskning er mulig - pårørende har forventninger om erfaringskonsulentens innflytelse på pasienten - pårørende gir uttrykk for at pasienten gir gode tilbakemeldinger om god relasjon og forståelse - pårørende gir uttrykk for noe skepsis - pårørende spør om mulighet for møter utenfor institusjon - de noen få ganger har blitt møtt med motstand hos pårørende fordi de forventet helsepersonell og lurer på hvorfor en erfaringskonsulent er ansatt 2.6.8 Har du opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom pårørende og brukeren/pasienten? Totalt antall svar: 46 32 respondenter sier at de ikke har opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom pårørende og brukeren/pasienten. 3 respondenter opplyser at de er obs på å avklare funksjon, hensikt og tydeliggjøring av rollene fra starten for å unngå forventnings-/rollekonflikt. 7 respondenter opplyser at de har opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom pårørende og brukeren/pasienten. 2 respondenter opplyser at det som regel går seg til etter hvert. 1 respondent har opplevd å måtte stille spørsmål ved hvem som er hovedpersonen og 1 respondent sier det er utfordrende å fordele avsatt tid mellom pårørende og bruker/pasient. 4 respondenter opplyser at de ikke jobber med pårørende/brukere/ikke aktuell problemstilling i min stilling. 35

2.6.9 Har du opplevd at du er i en forventnings-/rollekonflikt mellom rollen som erfaringskonsulent og brukerorganisasjonenes forventninger? Totalt antall svar: 46 25 respondenter opplyser at de ikke har opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom rollen som erfaringskonsulent og brukerorganisasjonenes forventninger. 20 respondenter opplyser at de har opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom rollen som erfaringskonsulent og brukerorganisasjonenes forventninger. Noen av respondentene har opplyst grunn for forventnings-/rollekonflikten med brukerorganisasjonen: - De er redd for at erfaringskonsulenten skal bli farget av helsevesenet - erfaringskonsulenten oppfatter det som at brukerorganisasjonen mener erfaringskonsulentens evne til å representere et erfaringsperspektiv ikke er godt nok - Erfaringskonsulenten oppfatter at brukerorganisasjonene ønsker erfaringskonsulenten skal videreformidle deres syn - Brukerorganisasjonene er urolige for at erfaringskonsulenten skal ta over brukerrepresentantens rolle - Brukerorganisasjonen stiller spørsmål ved om hvem jeg representerer og at erfaringskonsulenten ikke er tilknyttet en organisasjon. - Brukerorganisasjonen mener erfaringskonsulenter ikke burde være ansatt rett i foretaket - Erfaringskonsulenten har opplevd at kritikk er uvelkomment da brukerorganisasjonen og erfaringskonsulenten burde være «på samme side av bordet» 1 respondent opplyser at han/hun ikke jobber opp mot brukerorganisasjonene. 36

2.6.10 Har du opplevd at du er i en forventnings-/rollekonflikt mellom hvordan du ønsker å utøve rollen som erfaringskonsulent og forventningene fra din nærmeste leder? Totalt antall svar: 51 35 respondenter sier de ikke har opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom hvordan de ønsker å utøve rollen som erfaringskonsulent og forventningene fra nærmeste leder. 3 respondenter opplyser at de står veldig fritt til å forme egen rolle. 2 respondenter opplyser at det ikke har oppstått konflikt, men at de er uenige innimellom, men alltid finner en løsning. 16 respondenter opplyser at de har opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom hvordan de ønsker å utøve rollen som erfaringskonsulent og forventningene fra nærmeste leder. Noen av respondentene har opplyst grunn for forventings-/rollekonflikten: - Uenig om lojalitetsbegrepet - Ledelsen ønsker jeg skal drøfte mer med dem når det gjelder å gi råd til pasienter enn hva jeg gjør - Ny leder ekskluderer oss fra møter der vi kan være brukermedvirkere - Leder ønsker jeg skal opprettholde en positiv fasade og ikke fokusere på det som ikke fungerer - Jeg opplever at det er vanskelig for dem å ta et annet standpunkt eller tenke annerledes, og da blir endringer vanskelige «Ikke rollekonflikt, men jeg har ønsket meg mer innflytelse på systemnivå. Ofte kommer jeg inn i prosjekter såpass sent at de store føringene er lagt. Da opplever jeg noen ganger at jeg blir brukt som et "alibi" for brukermedvirkning, selv om jeg har svært liten påvirkningskraft.» 37