HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BØRSTAD IDRETTSPARK Arkivopplysninger: Saksbeh.: THT Arkivsaknr.: 09/1505 Opplysninger om bestemmelsene: Bestemmelser datert: 04.11.2008 Sist revidert: 25.05.2010 Opplysninger om plankartet: Plankart datert: 21.01.10 Sist revidert: 25.05.2010 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Behandling/saknr.: den 23.06.2010 sak 61/10 Reguleringsplan for Børstad idrettspark vedtas med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12. Vedtaket gjøres av Hamar kommunestyre. Planen opphever deler av plan nr.: Vedtatt: 70V Reguleringsplan for Solvang 5 06.11.1986 91V Reguleringsplan for Tommelstad 19.06.1991 262 Reguleringsplan for begrenset av Edvard M. ( ) 10.10.1980 296 Reguleringsplan for Furnesvegen ( ) 12.11.1986 Kommunestyrets vedtak bekreftes: ordfører Side 1/8
INNLEDNING Formål med reguleringsplanen Formål med planen er å legge til rette for etablering av: - friidrettsanlegg (400 meter rundløpsbane med 6 baner) - anlegg for bandy/skøyter (vinterstid) og fotball med mer (sommertid) - idrettshall, klubbhus, driftsbygninger - areal for utvidelse av undervisningsformål - innpassing av nærmiljøanlegg - avkjørsel fra Furnesvegen med tilstrekkelig parkeringsareal - oppstramming av kjøreveg i Børstadallèen og stenging av avkjørsel til skolen - sikre at overgangsone mot kulturlandskapet gis utforming slik at denne fungerer som en buffersone mot dyrka mark og fremstår som endelig byvekstgrense Planen skal sikre tilfredsstillende vilkår for dagens arealbruk (skole og anlegg for fotball) og ivareta hensynet til eksisterende kulturminner og grønnstruktur/friområde. Lokale forskrifter og retningslinjer Lokale forskrifter og retningslinjer (eller det som til enhver tid avløser disse) skal legges til grunn for planlegging/byggesøknad. Henvisning til aktuell lov og forskrift I samsvar med bestemmelsene i Lov om kulturminner, skal man ved arbeid i marken, dersom det oppdages mulige kulturminner, straks stanse arbeidet i den grad det berører det mulige kulturminnet og dets sikringssone på 5 meter og varsle kulturminnemyndigheten. Tiltakshavers har plikt til å dokumentere at krav i TEK oppfylles, herunder fremheves TEK 33 nr. 4 om radonkonsentrasjoner i inneluft. Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (plbl. 12-5 2.ledd nr. 1): - Undervisning, o_au - Bensinstasjon / Vegserviceanlegg AB/V - Idrettsanlegg o_aid1 o_aid4 - Energianlegg o_ae1 - o_ae2 - Vannforsyningsanlegg o_avf - Kombinert bebyggelse og anlegg: Undervisning / Idrettsanlegg o_akba Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (plbl. 12-5 2.ledd nr. 2): - Kjøreveg o_skv1 - o_skv4 - Torg o_st - Gang- / sykkelveg o_sg/s1 o_sg/s8 - Annen veggrunn grøntareal o_savg - Parkeringsplasser o_sp1 o_sp3 Grønnstruktur (plbl. 12-5 2.ledd nr. 3): - Grønnstruktur o_gg1 o_gg4 - Kombinert grønnstrukturformål: Friområde / grønnstruktur o_gk Hensynssoner (plbl. 12-6): - Frisikt H140_1 H140_2 - Høyspenningsanlegg H370_3 - Bevaring kulturmiljø H570_4 H570_7 - Båndlegging etter lov om kulturminner H730_8 H730_9 Side 2/8
1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Situasjonsplan / utomhusplan For område avsatt til bebyggelse og anlegg, annen veggrunn grøntareal, parkeringsplass eller grønnstruktur (jf. plbl. 12-5 2.ledd nr. 1 - nr. 3) skal det ved søknad om rammetillatelse utarbeides situasjonsplan / utomhusplan i målestokk 1:200 eller 1:500 som fastlegger: o plassering av bebyggelse, gangareal, avkjørsel, adkomst, parkeringsareal for bil og sykkel, opparbeidelse av øvrig areal. o gangarealets bredde og stigningsforhold, markering av ledelinje og angivelse av materialbruk mellom offentlig kjøreveg, parkeringsplass, uteoppholdsareal og hovedinnganger, samt høyde ved inngangspartiet o plassering av postkasse, renovasjon med innbygging/skjerming, belysning, skilt, benker, gjerde, areal til snølagring og andre installasjoner o skjæring og fylling i forhold til eksisterende terreng, samt mur med høyde over 0,5 m. o plassering av trær som skal bevares o støysone(-r) og plassering av støyskjermingstiltak Funksjonskrav til punktene ovenfor fremgår av øvrige bestemmelser og arealdel. Igangsettingstillatelse gis ikke før situasjonsplan/utomhusplan er godkjent. Ferdigattest gis ikke før opparbeidelse er i samsvar med godkjent situasjonsplan/utomhusplan. 1.2 Annen dokumentasjon ved rammesøknad Ved søknad om rammetillatelse skal det legges ved en plan som viser hvordan overvann håndteres. Utbygging innenfor planområdet skal ikke skape flom og kapasitetsproblemer i nedstrøms bekker eller overvannsnett. Rammesøknad for oppføring av bebyggelse skal inneholde tegninger av plan, snitt, oppriss og perspektiv. 1.3 Grad av utnytting Maksimal tillatt høyde for bygning er angitt på reguleringsplanen. Gesimshøyde (g.h.) er fastsatt i meter over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. 1.4 Tilgjengelighet for alle / universell utforming Det skal sikres god tilgjengelighet for hele befolkningen, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Arealene skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av en så stor del av befolkningen som mulig. Ny bebyggelse skal plasseres slik at det tilrettelegges for et oversiktlig, trafikksikkert og lett orienterbart gangvegnett med korte avstander mellom parkeringsplasser, uteoppholdsareal og hovedinnganger. Det skal i søknad om rammetillatelse dokumenteres hvordan bestemmelsene skal oppfylles. Krav til arbeidsbygg /publikumsbygg: Ved søknad om rammetillatelse skal det dokumenteres hvordan universell utforming inne i bygget er ivaretatt. Krav til utomhusplan /situasjonsplan: Side 3 av 8
o 5-10 % av biloppstillingsplassene skal tilrettelegges for bevegelseshemmede. Disse parkeringsplassene skal plasseres nærmest mulig hovedinngang (maksimalt 25-50 meter). Utforming må tilrettelegges for bevegelseshemmede, ved å tilrettelegge for lengde minimum 5,0 meter, bredde minimum 3,8 meter, ha trafikksikker utgang i en ende av parkeringsplassen. o Gangareal skal ikke ha større stigning enn 1:20. Der dette ikke er gjennomførbart kan kommunen tillate kortere partier med stigning maksimalt 1:12. Gangareal skal opparbeides med tilstrekkelig bredde, fast dekke eller belegg som ikke gir for stor friksjon og uten nivåforskjeller for rullestolbrukere og personer med ganghjelpemidler. o Fotgjengerfelt skal gå vinkelrett ut fra gangareal. Fotgjengerfelt skal markeres med varselfelt og nedsenket kantstein med høyde på 20 mm fra gatenivå. Overgang mellom gangareal og fotgjengerfelt skal ikke ha større helningsgrad enn 1:12. o Det må være adkomst for utrykningskjøretøy (brannbil, sykebil) til inngangsparti. Renovasjonsordning tillates ikke etablert, slik at gangareal må benyttes av kjøretøy. Dette av hensyn til trafikksikkerhet og for å opprettholde kvalitet på gangveg. o For blinde og svaksynte skal det etableres naturlige eller spesiallagde ledelinjer mellom offentlig veg, parkering, uteoppholdsareal og inngangspartiet. Der gangareal ender ut i, krysser eller ligger langs kjøreareal må overgang markeres med ledelinje. o Det skal ikke plasseres benker, skilt mm. i eller for nær gangareal, slik at disse bryter ledelinje eller er til hinder eller fare for blinde og svaksynte (på/over bakken). Kontraster i materialer er viktige for svaksynte. Det skal være nok lys for å lette orienteringen og øke sikkerheten uten å blende. o Det skal redegjøres for hvordan utforming av postkasse, renovasjon, belysning, skilt, benker, lekeapparat, andre installasjoner, type beplantning med mer ivaretar universell utforming. o Utomhusområder må dimensjoneres for vintervedlikehold og for bruk over lang tid. o Planter og trær som kan gi allergiske reaksjoner skal ikke plantes. Dette gjelder særlig or, bjørk og hassel som har store pollenutslipp. o I område med vanskelig topografi/spesiell naturkvalitet/hensyn til kulturminner må grad av universell utforming vurderes om kan fravikes. 1.5 Områder med støy Etablering av ny støyende virksomhet eller etablering av støyfølsom arealbruk (jf. definisjon i T-1442) skal tilfredsstille anbefalte støygrenser i departementets rundskriv T-1442 eller senere vedtatte forskrifter/retningslinjer som erstatter denne. Ved søknad om rammetillatelse i byggesaker skal det dokumenteres at støykrav blir tilfredsstilt. Det skal ikke etableres lokale installasjoner (for eksempel ballbinge, skaterampe, høytalere og lignende) som kan belaste støyfølsom arealbruk med plagsom støy. Det tillates støyskjermingstiltak langs sørsiden av o_skv1 med høyde inntil 1,0 meter over vegbanen. Dersom eksisterende støyskjerm på nordsiden av o_skv1 må bygges om for å gi mulighet for passering av gangtrafikk må denne endringen utføres i form av en sluse. Denne må bygges slik at lydnivået ikke øker for boligeiendommer. 1.6 Eksisterende matjordlag Matjordlaget skal tas vare på i anleggsperioden og overskudd av matjord tilbakeføres til areal med landbruksformål. Side 4 av 8
2 BEBYGGELSE OG ANLEGG (plbl. 12-5 2.ledd nr. 1) 2.1 Undervisning, o_au 1. Skolens uteareal skal ha variert terreng, vegetasjon og legge til rette for ulike utendørs aktiviteter, samvær og undervisning. Standardnormene i IS-1130, rapport fra Sosial- og helsedirektoratet 2003, eller de til enhver tid gjeldende normer, er retningsgivende for størrelse og lokalisering av skolens uteareal. 2. Nærmiljøanlegg kan innpasses som del av skolegården. Ved etablering av sandvolleyball bane må det etableres nødvendige tiltak som hindrer sandflukt mot tilstøtende baneareal. 3. Det skal tilrettelegges for sykkelparkering med minst 150 plasser. 4. Nødvendig etablering av biloppstillingsplasser for bevegelseshemmede og areal for varelevering skal fremgå av situasjonsplan. 2.2 Bensinstasjon / Vegserviceanlegg, AB/V 1. På området kan det etableres miljøstasjon for gjenbruk av avfall. 2.3 Idrettsanlegg, o_aid1 o_aid4 1. Område o_aid1 er avsatt til fotballbane (11 er bane). 2. Område o_aid2 er avsatt til anlegg for bandy og skøyter (vinterstid) med fleksibel bruk sommerstid (for eksempel fotball, håndball, basket med mer). 3. Område o_aid3 er avsatt til friidrettsanlegg (avsatt areal gir mulighet for 400 meter rundløpsbane med 6 baner, samt kastøvelser). 4. Det tillates ikke tiltak som gjør det vanskelig å etablere anleggene i o_aid1 o_aid3. 5. Inntil høyspenningsanlegg H370_3 er etablert utenfor idrettsanlegg gjelder bestemmelsene i område o_gg3 for areal under og øst for høyspenningsanlegg H370_3. 6. Innenfor o_aid4 tillates idrettsanlegg for ikke motoriserte idretter med tilhørende anlegg som belysning, gjerder, høytaleranlegg, tekniske anlegg, lager, tribune og plasser. Område for idrettsanlegg har høy arealeffektivitet og opparbeidelse av område o_aid4 må etableres med materialbruk av høy kvalitet. Idrettsanlegg o_aid4 rundt o_aid3 skal etableres med tursti. 7. Høytaleranlegg skal ikke benyttes etter kl. 21.00. Søknad om unntak fra denne bestemmelsen avgjøres av kommunen. 2.4 Kombinert bebyggelse og anleggsformål: Undervisning / idrettsanlegg, o_akba 1. Før rammetillatelse gis må fremtidig behov for bygg til undervisning og idrettsanlegg avklares. Konsekvenser av foreslått løsning skal forelegges formannskapet for avgjørelse. Føringer: - Fremtidig behov for skoleutvidelse må minimum vurderes for ungdomsskoletrinnet innenfor Hamar tettsted, da mulighet for utvidelse på andre skoler er begrenset. - For idrettsanlegg må det minimum tilrettelegges for flerbrukshall og forsamlingslokale - Estetisk utforming skal vektlegges da beliggenheten er sentral og ved hovedatkomst. - Det bør tilrettelegges for sentral plassdannelse/møteplass mot idrettsanleggene i tillegg til plassdannelse/møteplass ved byggeområdets vestside. - Mulighet for trinnvis utbygging må belyses 2. Det skal tilrettelegges for sykkelparkering med minst 50 plasser. Sykkelparkeringen skal etableres i nærheten av inngangen til idrettshall, herunder område o_sg/s8. Side 5 av 8
3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR(plbl. 25 2.ledd (2)) 3.1 Kjøreveg, o_skv1- o_skv4 1. På begge sider av o_skv2 skal trerekke etableres på annen veggrunn grøntareal. Planteavstand skal være ca. 10 m. 2. Når o_skv2 er etablert, skal dagens avkjørsel til skolen fra o_skv3 stenges. Dagens utflytende kryssområde i o_skv3 må samtidig strammes opp. 3. For området o_skv2 skal refuge ved avkjøring fra Furnesvegen være overkjørbar. Sentral del av snuplass skal være adskilt fra kjøreareal med avvisende kantstein og opparbeides som annen veggrunn grøntareal. Utenfor dette etableres ett overkjørbart areal for kjøretøy større enn buss. 4. Område o_skv4 er adkomstveg til skolen for varelevering og til parkeringsplass for bevegelseshemmede på område for undervisning. 3.2 Gang- / sykkelveg (o_sg/s1 o_sg/s8), Annen veggrunn grøntareal 1. o_sg/s1 tillates ikke opparbeidet med fast dekke som asfalt. Opparbeidelse skal fortrinnsvis skje med grus eller lignende, samt etter prinsipper for universell utforming. 2. o_sg/s6 kan etableres på o_ae1 forutsatt at den fremstår som gjennomgående gang- og sykkelveg fra Furnesvegen til Børstadalleen. 3. Utenfor kryssområdene i o_skv3 tillates deler av annen veggrunn- grøntareal opparbeidet med lommer for av- /påstigning. 4. Område o_sg/s8 er avsatt til område for parkering av sykkel. Området må gis klar avgrensning mot kjøreveg og gang- og sykkelveg. 3.3 Parkeringsplasser, o_sp1 o_sp3 1. Det skal utarbeides situasjonsplan for o_sp1 og o_sp3: - det skal etableres trerekke mellom parkeringsrekker på areal regulert til annen veggrunn - grøntareal. Trerekke skal etableres i rabatter med 2,0 meter bredde, planteavstand på 5 meter. Rabattene skal stå tilnærmet vinkelrett på Furnesvegen. - fellesbestemmelser må tilfredsstilles 2. Inntil parkeringsplassene o_sp1 og o_sp3 skal annen veggrunn grøntanlegg beplantes. 3. Parkeringsplass o_sp2 skal etableres med 3,0 meter bredde for å kunne benyttes til parkering av inntil tre busser. Parkeringsplass o_sp2 skal opparbeides slik at kjørevegen virker smalere, enten ved oppmerking eller ved bruk av annet materiale enn på kjøreveg o_skv2. Av- og påstigningsområdet må markeres med ledelinjer og oppmerksomhetsfelt som viser inngang til bussene. Påstigningsfelt skal ha stigning maksimalt 1:25. 3.4 Teknisk infrastruktur 1. Overordnet ledningsnett skal i hovedsak legges i gang- og sykkelveger gjennom området. Nye ledningstraseer bør ikke legge restriksjoner på framtidig utvikling av areal avsatt til bebyggelse og anlegg (undervisning, idrettsanlegg med mer) eller samferdselsanlegg avsatt til parkeringsplasser. 4 GRØNNSTRUKTUR (plbl. 12-5 2.ledd nr. 3) 4.1 Grønnstruktur, o_gg1 - o_gg4 1. Områdene skal erverves og opparbeides av kommunal forvalter. Der forvalter ikke står for opparbeidelse, skal detaljplan godkjennes av forvalter før opparbeidelsen. Side 6 av 8
2. Områder avsatt til grønnstruktur skal sammen med etablering av vegetasjon på samferdselsanlegg danne en grønn ramme rundt de store åpne arealene regulert til undervisning og idrettsanlegg. 3. Grønnstrukturområdene tillates opparbeidet med stier og installasjoner, så fremt dette ikke strider mot områdets formål eller øvrige bestemmelser. Informasjon om stedets historie bør presenteres på egnet måte. 4. Område o_gg4 skal etableres som vegetasjonsskjerm mot vind fra nord, mot dyrka mark og Furnesvegen. Området skal etableres med stedegen vegetasjon med arts variasjon som kan oppnå ulik høyde/volum, slik at en på sikt oppnår områdets intensjon. Før opparbeidelse av o_aid3 skal planteplan for o_gg4 godkjennes. Opparbeidelse av o_gg4 skal skje senest sommeren etter opparbeidelse av o_aid3. 5. Inngrep i terreng, lagring, massedeponering og annen bruk av arealet er ikke tillatt når dette, etter kommunens skjønn, vil komme i strid med intensjonen med formålet. 4.2 Kombinert grønnstrukturformål: Friområde / grønnstruktur, o_gk 1. Området skal erverves og opparbeides av kommunal forvalter. Der forvalter ikke står for opparbeidelse, skal detaljplan godkjennes av forvalter før opparbeidelsen. 2. Før detaljplan godkjennes skal flere store furutre måles inn for å tilpasse opparbeidelsen til disse. Fjerning av trær krevere særskilt tillatelse. 3. Områder avsatt til grønnstruktur skal sammen med etablering av vegetasjon på samferdselsanlegg danne en grønn ramme rundt de store åpne arealene regulert til undervisning og idrettsanlegg. 4. Område o_gk tillates opparbeidet med stier, anlegg og installasjoner, så fremt dette ikke strider mot områdets formål eller øvrige bestemmelser. Område o_gk tillates en større opparbeidelsesgrad enn i øvrig grønnstrukturområder, men skal fremstå med et grønt preg med vegetasjon i flere høyder. Ved bearbeiding av området bør eksisterende naturkvaliteter vurderes ivaretatt. Se også bestemmelse 2.1 nr.2. 5. Inngrep i terreng, lagring, massedeponering og annen bruk av arealet er ikke tillatt når dette, etter kommunens skjønn, vil komme i strid med intensjonen med formålet. 5 HENSYNSSONER (plbl. 12-6) 5.1 Frisikt, H140_1 H140_2 1. Innenfor frisiktsoner skal det ikke være vegetasjon eller andre sikthindringer høyere enn 0.5 m over vegbanens nivå. Oppstammede trær kan tillates. 2. For avkjørsel er krav til frisikt langs kjøreveg 4mx30m og 4mx50m for henholdsvis 30 og 50 km/t. For avkjørsel er krav til frisikt langs gang- og sykkelveg 3mx20m. Sikttrekantene måles etter angivelse i statens vegvesens håndbok 017 (veg- og gateutforming). 5.2 Høyspenningsanlegg, H370_3 1. Høyspenningsanlegg har en byggeklausulsbredde på 6,0 meter målt fra nærmeste strømførende ledning. Innenfor byggeklausulsbeltet er det ikke tillatt, uansett sikring av ledningsanlegget, å anlegge permanente idrettsanlegg eller tilskuerplasser for disse eller oppføre bygninger hvor mennesker skal oppholde seg. 2. Område o_aid_2 tillates ikke etablert i hensynssone før høyspenningsanlegg er flyttet. 5.3 Bevaring av kulturmiljø, H570_4 H570_7 1. Inngrep i steingjerder tillates ikke. Side 7 av 8
5.4 Båndlegging etter lov om kulturminner, H730_8 H730_9 1. Inngrep i terreng, lagring, tilrigging, massedeponering og lignende tillates ikke innenfor området uten at dette inngår i helhetlig plan for tiltak. 2. Det tillates ikke etablert tiltak som berører enkeltminnene. Mindre inngrep som etablering av stier, oppsett av treningsapparat eller opplysningsskilt og lignende kan tillates etablert innenfor enkeltminnenes sikringssoner, når dette inngår i helhetlig plan for tiltak innenfor hensynssonen. Planen skal godkjennes av kulturminnemyndigheten. 3. Sammen med plan for tiltak skal det utarbeides skjøtselsplan for Børstadlundene. Skjøtselsplanen skal godkjennes av fylkeskommunen. Som del av skjøtselsplan må det inngås skjøtselsavtale mellom fylkeskommunen og de som skal utføre skjøtselen. Eksisterende naturkvaliteter og store trær bør vurderes innarbeidet i skjøtselsplan. 6 REKKEFØLGE 1. Før iverksettingen av tiltak i.h.h.t. angjeldende reguleringsplan skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte automatisk fredete kulturminnene i planområdet (bosettingsspor id 113556m og rydningsrøys id 70999-22). Det skal tas kontakt med Hedmark fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskningen kan fastsettes. - Område J1 tilsvarer id 113556m og J2 tilsvarer id 70999-22. 2. Før det gis brukstillatelse i områdene o_aid2, o_aid3 eller o_akba skal: - nytt kryssområde o_skv1 være etablert - kjøreveg o_skv2 og parkeringsområdene o_sp2 - o_sp3 være etablert - gang-/sykkelveg o_sg/s1 - o_sg/s6 med tilstøtende områder for annen veggrunn - grøntareal være etablert. - eksisterende avkjørsel fra Børstadalleen til o_au stenges ved å stramme opp kryssområdet. - Hamar kommune selv vurdere aktuelle tiltak for trafikk- og parkeringsregulering i området Børstad og Solvang. Utredningen skal vurdere både kortsiktige og langsiktige tiltak. 3. Idrettsanlegg tillates ikke etablert under eller øst for høyspenningsanlegg (H370_3) før høyspenningsanlegg er etablert utenfor idrettsområdet. Side 8 av 8