Alle brukerne av hjemmetjenester. Møter i bofellesskapene omsorgsboligene. Innbyggerne vha. internett. Kommunestyret Alle ansatte

Like dokumenter
HELSE OG MESTRING. Endring av NAVN, ORGANISERING OG LEDERSTRUKTUR i omsorgssektoren

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Tildelingsbrev 2016 pkt Omsorgsplan Thea H Kveinå, seniorrådgiver FMNT 1

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Hverdagsrehabilitering

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

Velferdsteknologi gir gevinster for kommuner og innbyggere!

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER

Ny omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Tjøme kommune Helse og velferd

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder

Velferdsteknologi i Frogn. Aud Palm, enhetsleder

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

Demenskonferanse Innlandet 27. Januar 2016 Torhild Holthe Forsker, ergoterapeut MSc

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

«Trygghetspakke del 1». Brukerbehov, løsning og gevinster

«Mestring hele livet» Fagdag på Helsehuset 24. januar 2017: Innspill til kommunedelplan for helse og omsorg

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen

USHT Drammensområdet. Planer og forventninger

Den forventede demografiske framskrivingen i Inderøy

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon Bjørn Inge Furunes

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

ORIENTERING. HOKU 26.februar 2019

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Velferdsteknologi et bidrag til kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Kristin Standal, prosjektleder KS/Nasjonalt velferdsteknologiprogram

HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Hjelpebehov/Begrunnelse for søknaden Gi en kort begrunnelse for at du søker hjelp. Beskriv omfanget av tjenesten og evt. målet med tjenesten.

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Konferanse Fylkeseldrerådet i Troms

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Eidskog kommune. Koordinerende enhet og god koordinering.

HSO plan Rådet for funksjonshemmede

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Velferdsteknologiske løsninger i Vadsø kommune HRO. Status, erfaringer og utfordringer

Forslag til forskrift om rett til opphold i sykehjem - Kriterier og ventelister, Halden kommune, Østfold

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Informasjon til deg med demenssykdom. aktiviteter og tjenester i Bergen kommune

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Tilbud til seniorer i Klæbu. Eva Bjørvik, leder ved dagtilbud for seniorer 21.aug.2019

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Avstandsoppfølging for personer med Kols

Demens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Effekten av sosial- og helsetjenester under samme hatt - for folk som bor i eget hjem. Anna Marit Níelsdóttir, sosionom búsetudeild Akureyrarbæjar

Tidlig oppfølging etter demens

Transkript:

Kommunestyret 9. november 2017

Alle brukerne av hjemmetjenester Møter i bofellesskapene omsorgsboligene Innbyggerne vha. internett Kommunestyret Alle ansatte

INNHOLDET UTFORD- RINGER OMSTILL- ING ENDRE FOKUS NYE MÅTER DEMOGRAFI ØKONOMI KOMPE- TANSE ORGANI- SERING BYGGER OPP HJEMME- TJENESTEN FORE- BYGGING MESTRING TILLITS- MODELLEN BRUKER- MED- VIRKNING PASIENT- FORLØP HVERDAGS- MESTRING VELFERDS- TEKNOLOGI HELSE- STASJON DAGSENTER

BAKTEPPET DEMOGRAFI ØKONOMI - ikke bærekraftig å fortsette som før

OMSTILLLING Internasjonale trender og faglige føringer: fra institusjonsomsorg og passivisering til hjemmetjenester med aktivitet og egenmestring «Jeg vil være til stede i mitt eget liv» Aktiv aldring: - vi holder bedre, lever lengre og er mer aktive - eldre har bedre helse men stiller høyere krav Ikke mer Penger Ikke mer Plasser Ikke mer Personell så vi må Tenk nytt ta i bruk Teknologien aktivitet og Trening være Selvhjulpen ha en Verdig og Aktiv alderdom

HELSE OG MESTRING ENHETSLEDER Inger Ellen Walhovd FOLLEBUTUNET seksjonsleder Ragnhild Hårstad HJEMMETJENESTEN seksjonsleder Siv-Janne Klufthaugen FORSETTUNET seksjonsleder Gunn Iren Dahle AVDELING AVDELING FOLLEBU ØSTRE VESTRE AVDELING AVDELING ikke besatt ikke besatt til sammen 11 kjøreruter Bjørg Linn Piia Nurmi RO / KS / Folkehelseinstituttet / Helsedirektoratet / Helsetilsynet: Omsorgssektoren er under-ledet. 30-50 personer i turnus per avdelingsleder gjør omstilling og endring av rutiner svært vanskelig

BRUKERSTEMMEN Jeg ønsker å bo hjemme i egen bolig - så lenge jeg føler meg trygg Jeg ønsker å klare meg selv - jeg vil fortsette å være selvstendig og ha kontroll over eget liv Jeg ønsker å være aktiv - og drive med det som interesserer meg Jeg ønsker å ha kontakt med andre - sosial deltakelse er viktig for meg - dette er livskvalitet for meg

UTFORDRING KOGNITIV SVIKT FALL- TENDENS ENSOM- HET DÅRLIG ERNÆRING

UTFORDRING samarbeid familie, nettverk, frivillige

HVA GJØR VI? Vi omstiller oss - omorganiserer til en mer effektiv struktur Vi endrer fokus - ny modell og tenkemåte gir bedre brukertilpasning Vi utfører oppgavene på nye måter - rehabilitering og trening nye hjelpemidler og teknologi - for at alle innbyggerne skal få leve et godt liv

Tiltak rettet mot friske som er fullt i stand til å ivareta dagliglivets aktiviteter og bestemme over sitt eget liv Tiltak rettet mot risikogrupper, men som fortsatt kan klare seg selv med hjelpemidler Tiltak rettet mot å behandle sykdom og lidelse, men med mål om å klare seg selv MESTRINGSTRAPPA Målet for både brukere og tjenesten er å være øverst på Mestringstrappa forebygging Kommunikasjon med innbyggerne Kommunikasjon med risikogrupper Motivasjon for deltakelse i samfunnet Veiledning Samarbeid med frivillige Eksempler: Rehabilitering, opplæring, motivasjon Velferdsteknologi, tekn. hjelpemidler Eksempler: Tiltak rettet mot de som ikke lenger klarer å ta vare på seg selv behandling og pleie - Forebyggende hjemmebesøk / samtale - Dagsenter, servicesenter - Trygghetsalarm m/røykvarsler - Vaktmestertjenester, strøsand - Faste besøk, fast telefonkontakt - Matombringing - Dagsenter, servicesenter - Omsorgslønn - Hjemmetrening, hjemmehjelp Støttekontakt Eksempler: - Hjemmesykepleie Behandling i hjemmet - Hverdagsrehabilitering - Rehabiliteringsopphold Behandling i institusjon / helsestasjon - Avlastningsopphold Dag- og nattopphold i institusjon - Omsorgsbolig Omsorgstiltak i hjemmet Omsorgstiltak i institusjon - Ekstra innsats av hjemmetjenesten - Langtidsplass i sykehjem

HJEMMETJENESTEN EN BASE Utrykningstid Tilgjengelighet Tilbud til brukerne Kjøretid for personalet Rekruttering sentralt i kommunen: hovedtyngden av brukere = knutepunkt for folk (butikk, apotek, «kommunen», osv.) helsestasjon for eldre legesenteret psykisk helsetjeneste går mye tid og ressurser på kjøring til og fra Vestre

GEVINSTER VED EN HJEMMETJENESTE KVALITET EFFEKTIVITET SÅRBARHET ØKONOMI - Økt samlet kompetanse - Større mulighet for spisskompetanse - Felles prosedyrer, rutiner - Ensartet arbeidskultur - Utnyttelse av kompetansen = rett person på rett oppgave - Utnyttelse av ressursene - Flere å spille på - og flere til å dele på «byrdene» - Punktene over gir mer kostnadseffektivt - Hjemmetjenester koster mindre enn institusjonsomsorg

ENDRE FOKUS FOREBYGGING Forebyggende samtale / hjemmebesøk Dagsenter somatikk og dagsenter demens MESTRING Komme tidlig inn eks. demenskartlegging GPS bidrar til å holde personer med demens i aktivitet Hverdagsrehabilitering trening aktivitet TILLITSMODELLEN Tillit til medarbeidernes faglige kompetanse Tverrfaglige team fortløpende behovsvurdering BRUKERMEDVIRKNING Hva er viktig for deg? Hva skal til for at du skal kunne fortsette å bo hjemme?

NYE ARBEIDSMÅTER PASIENTFORLØP Gjennomgår hele forløpet med alle «mellomrommene» Sykehuset Innlandet hoftebruddprosjektet HVERDAGSMESTRING Hverdagsrehabilitering Hjemmetrening HELSESTASJON FOR ELDRE Forebyggende samtaler evt. hjemmebesøk Helsestasjonsvirksomhet nærhet til legesenteret VELFERDSTEKNOLOGI Digitalt tilsyn Medisindispensere osv. Nasjonalt velferdsteknologiprogram

TEKNOLOGI og SOSIAL KONTAKT Mor spiser lunsj «sammen med» datteren i Australia og sønnen i Argentina Australia kl. 22:00 Norge kl. 12:00 Argentina kl. 08:00

MÅL: fornøyde BRUKERE fornøyde

KLARER VI DET? Stor omstilling Mye arbeid Enorm lederoppgave = ½ av alle ansatte = Tidkrevende Trenger åpent sinn åpne for nye ideer støtte fra alle positiv omtale i alle sammenhenger alle må spille på lag