Kartlegging av kvinners deltakelse og innflytelse i næringslivet i Nord-Trøndelag. Per Reidar Næss

Kartlegging av kvinners deltakelse og innflytelse i næringslivet i Nord-Trøndelag Per Reidar Næss NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000

Tittel : KARTLEGGING AV KVINNERS DELTAKELSE I NÆRINGSLIVET I NORD-TRØNDELAG. Forfatter NTF-notat : 2000:1 Prosjektnummer : 1083 : Per Reidar Næss ISSN : 1500 2624 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektrådgiver : Kartlegging av kvinners deltakelse og innflytelse i næringslivet i Nord-Trøndelag : Nord-Trøndelag Fylkeskommune : Per Reidar Næss : Morten Stene Layout/redigering : Anders Sønstebø Referat Emneord Dato : Januar 2000 Antall sider : 66 Pris : 75, Utgiver : Notatet kartlegger hvem som har innflytelse på bedriftenes arbeidsbetingelser, og i hvor stor grad kvinner innehar rollen som innflytelsesaktører overfor næringslivet, innenfor offentlige og halvoffentlige etater og virksomheter i Nord-Trøndelag. : Kvinner, Likestilling, Innflytelsesaktør : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefax 74 13 46 61

i FORORD I dette notatet presenteres resultater fra fase III og IV i prosjektet "Kartlegging av kvinners deltakelse og innflytelse i næringslivet i Nord-Trøndelag". Prosjektet ble startet opp i januar 1999 med Nanna Kurtze som prosjektleder. I juni tok undertegnede over som prosjektleder da Kurtze tok permisjon fra sin stilling ved Nord-Trøndelagsforskning (NTF). Prosjektet var opprinnelig avtalt ferdigstilt i oktober 1999, men ble etter avtale med oppdragsgiver utsatt for å få med tallene fra siste kommune- og fylkestingsvalg. Steinkjer, januar 2000 Per Reidar Næss prosjektleder

iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER i iii v vi 1. INNLEDNING 1 1.1 Målsetting 1 1.2 Presisering av prosjektmål 1 1.2.1 Deltakelse 1 1.2.2 Innflytelse 2 1.3 Problemstillinger og prosjektdesign 3 1.4 Prosjektdesign 4 2. FASE III 5 2.1 Problemstillinger for fase III 5 2.2 Metode 5 3. AKTØRER INNENFOR OFFENTLIGE/HALVOFFENTLIGE ETATER OG VIRKSOMHETER 7 3.1 Hvem er innflytelsesaktører overfor næringslivet 8 3.1.1 Stat 8 3.1.2 Fylke 13 3.1.3 Kommune 16 3.1.4 Andre aktører 18 4. RESULTAT 21 4.1 Stat 21 4.1.1 Politisk beslutningsmyndighet 21 4.1.2 Administrativ beslutningsmyndighet 22 4.2 Fylke 29 4.2.1 Politisk beslutningsmyndighet 29 4.2.2 Administrativ beslutningsmyndighet 33 4.3 Kommune 34 4.3.1 Politisk beslutningsmyndighet 34 4.3.2 Administrativ beslutningsmyndighet 36 4.4 Andre aktører 37 4.5 Oppsummering 41 4.5.1 Stat 41 4.5.2 Fylke 41

iv 4.5.3 Kommune 42 4.5.4 Andre aktører 43 5. DRØFTINGER AV FUNN 45 6. KONKLUSJON 49 LITTERATUR 51 Vedlegg 1: Innflytelsesaktører kommunetall

v FIGURLISTE Figur side 3.1: Organisasjonskart Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 10 3.2: Organisasjonskart arbeidsmarkedsetaten 11 3.3: Organisasjonskart Statens vegvesen i Nord--Trøndelag 12 3.4: Organisasjonskart for Nord-Trøndelag fylkeskommune 14 3.5: Kommunene i Nord-Trøndelag 16 4.1: Kvinneandel stortingsrepresentanter 21 4.2: Kvinneandel SND Nord-Trøndelag 22 4.3: Kvinneandel fylkesmannsembetet 23 4.4: Kvinneandel arbeidsmarkedsetaten 24 4.5: Kvinneandel arbeidstilsynet 25 4.6: Kvinneandel Statens vegvesen 26 4.7: Kvinneandel Fiskeridirektoratet 27 4.8: Kvinneandel skatteetaten 28 4.9: Politiske partiers kvinneandel i fylkestinget 1999-2003 29 4.10: Politiske partiers kvinneandel i fylkestinget 1995-1999 30 4.11: Kvinneandel fylkestinget, fylkesutvalget, leder/nestleder hovedutvalgene og hovedutvalg for regional utvikling 31 4.12: Kvinneandel i NTE- og SND-styrene 32 4.13: Kvinneandel blant administrative beslutningstakere i fylkeskommunen 33 4.14: Kvinneandel kommunale politiske nøkkelposisjoner ** 34 4.15: Kvinneandel kommunale administrative innflytelsesaktører 36 4.16: Kvinneandel banker 37 4.17: Kvinneandel LO/NHO 38 4.18: Kvinneandel næringsselskap 39

vi TABELLER Tabell side 1.1: Gruppering av innflytelsesaktører 2 3.1: Gruppering av de aktuelle innflytelsesaktører 7 4.1: Kvinneandel oppsummert 40

1. INNLEDNING Prosjektet "Kartlegging av kvinners deltakelse og innflytelse i næringslivet i Nord-Trøndelag" ble startet opp med bakgrunn i sak 97/121 i hovedutvalget for regional utvikling. I denne saken var det økt kunnskap om kvinners deltakelse i næringslivet som var satt opp som strategi nummer 1 (Nord-Trøndelag fylkeskommune, Hovedutvalg for regional utvikling 1997). 1 1.1 Målsetting Prosjektet har som målsetting å: Synliggjøre kvinners deltakelse i næringslivet og gi et grunnlag for mer målrettet satsing for å øke kvinners deltakelse og innflytelse i næringslivet (Nord-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelagsforskning 1998). Målsettingen er todelt. Først ønskes en kartlegging for å dokumentere i hvilken grad kvinner deltar og har innflytelse i næringslivet i Nord-Trøndelag. Deretter skal denne kunnskapen brukes for å sette inn målrettede tiltak som kan øke og styrke kvinners deltakelse i næringslivet. Mer presist uttrykt vil prosjektet skaffe kunnskap om kvinners deltakelse gjennom kartlegging, innsamling, og analyse av relevante data som kan bidra til å synliggjøre nåsituasjonen, vise utviklingstrekk over tid, og etablere grunnlag for videre oppfølging gjennom innsamling/vedlikehold av data og analyse av utviklingstrender. 1.2 Presisering av prosjektmål Målsettingen er knyttet til kvinners deltakelse og innflytelse i næringslivet. Under presiseres begrepet deltakelse nærmere mens begrepet innflytelse problematiseres. 1.2.1 Deltakelse Deltakelse er knyttet til totalt antall kvinner innenfor ulike bransjer og bedriftstyper i privat sektor. Innen offentlig sektor er deltakelse knyttet til totalt antall kvinner som deltar politisk og administrativt, og kvinneandel i forhold til menn.

2 1.2.2 Innflytelse Innflytelse er knyttet både til påvirkning (ved å være) i næringslivet og påvirkning av næringslivet (påvirkning utenfra). I fase III vil vi se nærmere på påvirkning av næringslivet (påvirkning utenfra). Påvirkning (ved å være) i næringslivet Vi har i fase II kartlagt hvilke roller som kan regnes som påvirkningsposisjoner i næringslivet. Aktuelle roller/posisjoner i så måte er: Eier, leder, styremedlem og ansatt. Innflytelse er også brukt i betydningen påvirkning av næringslivet (påvirkning utenfra). Påvirkning av næringslivet kan grupperes i rådgivning, det å være en del av rammebetingelsene og påvirke rammebetingelsene for næringslivet. Her vil det være både næringsmessige aktører (kommersielle/private) og offentlige aktører 1. Næringsmessige innflytelsesaktører vil være: finansaktører, ulike næringsselskaper/bransjeforeninger/interesseforeninger, bedriftsrådgivere/konsulenter, saksbehandlere etc. Sett ut i fra prosjektets problemstilling vil det være interessant å kartlegge i hvilken grad kvinner innehar slike rådgivningsfunksjoner. Tabell 1.1: Gruppering av innflytelsesaktører Administrativt Politisk Stat Nivå Fylke Kommune Når det gjelder offentlige innflytelsesaktører kan det grupperes slik som fremstilt i tabell 1.1. Figuren skiller mellom ulike nivå; stat, fylke og kommune. Dessuten deles det i administrative og politiske aktører.

3 I offentlig sammenheng kan det være relevant å skille mellom de som arbeider direkte med næringssaker og de som arbeider mer indirekte med næringssaker. Det er viktig å huske at de såkalte indirekte aktørene kan representere betydelig påvirkning av rammebetingelser for næringslivet. Det har i arbeidet med kartleggingen vist seg vanskelig å skille mellom de som arbeider direkte og de som arbeider indirekte med næringssaker. Samtidig vil organiseringen av hvordan ulike offentlige enheter håndterer næringssaker variere, spesielt gjelder dette på kommunalt nivå. 1.3 Problemstillinger og prosjektdesign Problemstillingene for hele prosjektet er å skaffe informasjon om: Totalt antall kvinner innenfor ulike bransjer og bedriftstyper i privat sektor, og kvinneandel i forhold til menn. Dette gjelder: andel kvinner som er bedriftseiere, i lederstillinger, er styreledere eller styremedlemmer andel kvinner som er i stillinger med oppgaver innen bedriftsrådgivning eller næringsutvikling Totalt antall kvinner innen offentlig sektor som deltar i organer med politisk beslutningsmyndighet, i lederstillinger, som saksbehandlere eller med rådgivingsoppgaver innen etater og virksomheter som arbeider med, eller har ansvar for tilrettelegging for næringsutvikling og/eller tiltak for næringslivet. Utviklingstrekk mht kvinners deltakelse i næringsliv og næringsutvikling. Nordtrønderske forhold sammenlignet med data på nasjonalt nivå og i forhold til andre fylker. 1 Det kan være vanskelig å dra et skarp skille mellom næringsmessige aktører og offentlige aktører i enkelte tilfeller. Uten at dette representerer noen kompliserende faktor for prosjektets problemstilling.

4 1.4 Prosjektdesign Prosjektet er delt inn i fire faser: Fase I Forprosjekt Fase II Fase III Fase IV Presentasjon av ulike datakilder og anbefaling om videre arbeid. intf-notat, 1999:4. Beskrivelse av deltakelse med data fra SSB. Formell analyse ferdigstilles juni. Kartlegging av innflytelse politisk og administrativt. Kvantitativ og kvalitativ tilnærming. Drøfting av funn i fase II og III. Rapportering. Fase I ble avsluttet i februar/mars 1999 og resultatene ble presentert i intfnotat 1999:4. I dette notatet presenteres resultatene fra fase III og IV.

2. FASE III Mens vi i den foregående fase har sett på næringslivets indre liv og hvem som påvirker bestemmelsene som tas internt i bedriftene, vil vi i fase III kartlegge de ytre påvirkningene. Hvem har innflytelse på bedriftenes arbeidsbetingelser utenfra? Hvem legger rammebetingelsene for næringslivet og hvem møter bedriftene når de har behov for rådgivning vedrørende lovgivning, finansiering og mulige støtteordninger. Næringsmessige innflytelsesaktører vil primært finnes innenfor offentlig sektor, men også halvoffentlige etater og virksomheter som bank og forsikring, næringsselskap og arbeidstaker/-giverorganisasjoner vil bli forsøkt kartlagt. Hovedelementet i fase III vil være å synliggjøre kvinners deltakelse i rollen som "påvirker" overfor næringslivet i Nord-Trøndelag. 5 2.1 Problemstillinger for fase III Hvilke offentlige og halvoffentlige etater og virksomheter på de ulike nivå har ansvar for tilrettelegging for næringsutvikling og/eller tiltak for næringslivet? Hvem er innflytelsesaktører overfor næringslivet innenfor de aktuelle etater og virksomheter? I hvor stor grad innehar kvinner rollen som innflytelsesaktør overfor næringslivet innenfor offentlig og halvoffentlige etater og virksomheter? 2.2 Metode Data er basert på informasjon innhentet ved samtaler/intervju med representanter fra de forskjellige etater og virksomheter, og med bruk av offentlig tilgjengelig dokumentasjon.

3. AKTØRER INNENFOR OFFENTLIGE/HALVOFFENTLIGE ETATER OG VIRKSOMHETER Vi har tidligere i rapporten, tabell 1.1, skissert hvordan vi kan gruppere de forskjellige etater og virksomheter på ulike nivå, fordelt på administrativ og politiske aktører. For Nord-Trøndelags tilfelle vil aktørene som har ansvar for tilrettelegging for næringsutvikling og/eller tiltak for næringslivet fordele seg på følgende måte: 7 Tabell 3.1: Gruppering av de aktuelle innflytelsesaktører Nivå Politisk Administrativt Stat Stortingsrepresentanter fra Nord-Trøndelag fylke Fylke Fylkestinget Fylkesutvalget Hovedutvalg for RUA Øvrige hovedutvalg NTE-styret SND-styret Kommune Kommunestyre Ordfører og Varaordfører Formannskap eller tilsvarende Leder og nestleder i kommunens hovedutvalg Ledelse og medlemmer i hovedutvalg for næringssaker Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) Nord-Trøndelag Fylkesmannsembetet Arbeidsmarkedsetaten Arbeidstilsynet Statens vegvesen Nord-Trøndelag vegkontor Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Skatteetaten Fylkesrådmann Fylkesrådmannens ledergruppe Ledelse og saksbehandlere for næringssaker i Regional utviklingsavdeling (RUA) / øvrige avdelinger Rådmann Næringsetat Ledelse og saksbehandlere for: - plansaker - byggesaker - kommunaltekniske tjenester - næringssaker - jordbruk - skogbruk Kommunale næringsselskap Andre Arbeidsgiverorganisasjon Arbeidstakerorganisasjon Bank og forsikring Næringsselskap

8 Aktørene er plukket ut etter interne drøftinger og på bakgrunn av møte med representanter fra NHO, SND, Nord-Trøndelag fylkeskommune og arbeidsmarkedsetaten. I oversikten har vi også tatt med en gruppering av halvoffentlige aktører som ikke direkte kan legges inn i et av de tre nivågrupperingene. 3.1 Hvem er innflytelsesaktører overfor næringslivet Mens det internt i bedriftene er daglig leder og styreformann som påvirker bestemmelsene som blir tatt, og som avgjør bedriftenes fremtidig utvikling, er det innenfor offentlig virksomhet ikke primært leder og eventuelle mellomledere som har påvirkning på næringslivets arbeidsbetingelser. Representanter fra næringslivet møter i langt større grad ansatte utenfor ledersjiktet når de henvender seg til offentlige etater for å få svar på spørsmål og ønsker om nødvendig hjelp for å drive sin virksomhet. Saksbehandleren er ofte avgjørende for den enkelte bedrifts oppfatning av etaten, og saksbehandlerens holdning vil i tillegg til kunnskap, ofte være en avgjørende faktor for hvordan f.eks. nyetablereren føler det offentlige er til nytte for han. Vi vil her ta for oss den enkelte etat og virksomhet innenfor de forskjellige offentlige nivå, både politisk og administrativt og vurdere hvem som er de aktuelle innflytelsesaktører. 3.1.1 Stat Politisk beslutningsmyndighet Stortingsrepresentantene De fra fylket valgte stortingsrepresentanter utøver i tillegg til sitt virke i Stortinget, en betydelig grad av påvirkning på de politiske avgjørelser som blir tatt i eget fylke. Næringslivet har i stadig sterkere grad oppdaget stortingsrepresentantenes påvirkningskraft, og enkelte næringslivsledere bruker stortingsrepresentantene aktivt for å fremme sine synspunkter i politisk betente saker. Nord-Trøndelag fylke er representert med seks stortingsrepresentanter.

9 Administrativ beslutningsmyndighet Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND Nord-Trøndelag SND Nord-Trøndelag skal være et kraftsenter for utvikling av næringslivet i fylket. SND skal i samarbeid med andre finansinstitusjoner og utviklingsmiljø aktivt identifisere og finansiere nye investeringer, forskningsoppdrag, kompetansehevingstiltak og andre utviklingsprosjekter i bedriftene. SND har samarbeidsavtaler med andre statlige institusjoner som Norges forskningsråd, Norges Eksportråd og Norsk Designråd. Foruten SNDs ulike ordninger, forvalter SND Nord-Trøndelag også fylkeskommunale virkemidler rettet mot næringslivet. Det er i dag 17 ansatte ved SND Nord-Trøndelag. De har følgende titler og arbeidsoppgaver og fordeler seg som følger: direktør ledelse 1 stk. seksjonssjef ledelse 1 stk. soussjef saksbehandling, avdelingsledelse 2 stk. kontorsjef saksbehandling 8 stk. konsulent saksbehandling 1 stk. sekretær sekretærfunksjoner, ekspedisjon, regnskap etc. 4 stk. SNDs innflytelsesaktører overfor næringslivet anses i denne rapporten å være ledelse og saksbehandlere, totalt 13 personer. Fylkesmannsembetet Fylkesmannen har sin egen administrasjon og denne betegnes som et fylkesmannsembete. Fylkesmannens oppgave er å være Kongens og regjeringens representant i distriktet. Fylkesmannsembetet i Nord-Trøndelag er organisert på følgende måte:

10 Fylkesmann Ass. fylkesmann Adm. avdeling Kommunal- og fam.avd. Landbruksavd. Miljøvernavd. Figur 3.1: Organisasjonskart Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Antall ansatte pr. okt. 99 er 108. Disse fordeler seg på ledelse og avdelinger på følgende måte: ledelse 2 miljøvernavdeling 21 administrasjonsavdeling 21 landbruksavdeling 36 kommunal- og familieavdeling 28 I vår kartlegging av innflytelsesaktører overfor næringslivet, har vi sett på miljøvern- og landbruksavdelingen. Vi har lagt de ansattes stillingsbenevnelser til grunn for å kartlegge innflytelsesaktørene. I tillegg er lederne medregnet. Arbeidsmarkedsetaten Arbeidsmarkedsetaten er organisert på følgende måte:

11 Figur 3.2: Organisasjonskart arbeidsmarkedsetaten Arbeidsmarkedsetatens hovedmålsetting er å bistå arbeidssøkere med å få arbeid, bistå arbeidsgivere ved rekruttering og omstilling og å forebygge og dempe skadevirkninger av arbeidsledighet. Fylkesarbeidskontoret styrer aktiviteten arbeidsmarkedsetaten har i fylket. Kontoret skal følge utviklingen på arbeidsmarkedet og kartlegge behov for service til arbeidssøkere og arbeidsgivere. Totalt antall ansatte ble oppgitt til 152 personer, fordelt på ca. 115 stillinger. Undersøkelsen vil kartlegge kjønnsfordelingen blant etatens innflytelsesaktører, som vi har definert til å være ledere og nestledere ansatt ved fylkesarbeidskontoret og ved fylkets seks arbeidskontor. Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet er underlagt Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav. I tillegg har Arbeidstilsynet forvaltnings-, tilsyns- og informasjonsoppgaver i forhold til følgende lover som er viktig for næringslivet: lønnsgarantiloven, ferieloven, lov om lønnsplikt under permittering og lov om 1. og 17. mai som høytidsdager. Arbeidstilsynet 10. distrikt omfatter Nord- og Sør-Trøndelag fylke unntatt Røros. Næringslivet i Nord-Trøndelag betjenes av et avdelingskontor i Steinkjer.

12 Arbeidstilsynet 10.distrikt har totalt 31 stillinger. Av disse er 5 stillinger lokalisert til Nord-Trøndelag og disse representerer arbeidstilsynet overfor næringslivet i fylket. Statens vegvesen Nord-Trøndelag vegkontor Statens vegvesen i Nord-Trøndelag er en distriktsadministrasjon underlagt Vegdirektoratet, som igjen er underlagt Samferdselsdepartementet. Vegvesenet har ansvar for riksvegene og vegtrafikksaker, i tillegg til ansvaret med å forvalte fylkesvegnettet. Statens vegvesen i Nord-Trøndelag er organisert i følgende avdelinger: Stab Vegsjef Administrasjon Trafikk Utbygging Prosuksjonsavdeling Figur 3.3: Organisasjonskart Statens vegvesen i Nord-Trøndelag Totalt har Statens vegvesen i Nord-Trøndelag 404 ansatte fordelt på vegkontoret på Steinkjer og ved etatens uteseksjoner. Administrasjons-, trafikk- og utbyggingsavdelingene inngår i myndighetsavdelingen. Som innflytelsesaktører overfor næringslivet har vi regnet ansatte i følgende 17 stillinger: ledelse myndighetsavdeling; produksjonsavdeling; vegsjef 3 avdelingssjefer, 5 saksbehandlere 1 avdelingssjef, tre innkjøpere, 4 produksjonsledere Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Fiskeridirektoratets Ytre Etat (YE) har ansvar for direktoratets forvaltnings- /kontrollvirksomhet på regionalt (fylkes) og lokalt (kommune) plan. Oppgavene kan inndeles i følgende hovedoppgaver; forvaltning, planlegging, kvalitetskontroll, ressurs- og reguleringskontroll, havbrukskontroll og beredskapsarbeid/havovervåkning. YE er organisert i ni regionkontor og ansvaret for Nord-Trøndelag er lagt til Fiskeridirektoratet Region Trøndelag med hoved-

13 kontor i Trondheim. Fiskeridirektoratet Region Trøndelag har fire utekontor (fiskerikontor på kommunalt plan) hvorav to er lokalisert til Nord-Trøndelag. Totalt i regionen er det 23 ansatte, hvorav fire er ansatt ved kontorene i Nord- Trøndelag. I vår kartlegging vil vi se på sammensettingen blant de ansatte i regionsledelsen og ved kontorene i Nord-Trøndelag. Skatteetaten Skatteetaten er underlagt Finansdepartementet og omfatter Skattedirektoratet, 19 fylkesskattekontor, 18 skattefogdkontor, 436 likningskontor og folkeregistre, sentralskattekontor for storbedrifter og utenlandssaker og Oljeskattekontoret. Etaten er for tiden under stor omorganisering som spesielt berører likningskontorene. Innflytelsesaktører overfor nordtrøndersk næringsliv vil finnes ved kommunens likningskontor/folkeregistre, Nord-Trøndelag fylkesskattekontor og fylkets skattefogdkontor. Likningskontorenes hovedoppgave er blant annet å behandle klager og gi veiledning og informasjon om skatt og skatteregler. Fylkesskattekontoret skal foruten å veilede likningskontorene og føre tilsyn med deres virksomhet, ha avgjørelsesmyndighet for klager over pålegg fra likningskontoret. Fylkesskattekontoret kontrollerer også de næringsdrivendes oppgaver og regnskaper (bokettersyn). Skattefogdkontorene er faglig overordnet de kommunale skatteoppkreverne og har som en av sine hovedoppgaver å innkreve merverdiavgift, investeringsavgift, arveavgift og en rekke mindre, statlige avgifter og gebyr. I vår undersøkelse har vi tatt hensyn til etatens omorganisering, og vi vil som innflytelsesaktører regne likningssjefer, rådgivere og saksbehandlere for næringssaker ved likningskontorene i kommunene. I tillegg har vi medregnet ledelse og saksbehandlere av næringssaker innenfor fylkesskatte- og skattefogdkontoret. 3.1.2 Fylke Nord-Trøndelag fylkeskommune har følgende administrative og politiske organisering:

14 Figur 3.4: Organisasjonskart for Nord-Trøndelag fylkeskommune Politisk beslutningsmyndighet Fylkestinget er øverste politiske organ i Nord-Trøndelag, og fylkestingets medlemmer kan utøve en viss grad av påvirkning overfor nordtrøndersk næringsliv. Spesielt vil sammensetningen av fylkesutvalg, hovedutvalg for regional utvikling (RUA) og leder og nestleder for de forskjellige hovedutvalg være av betydning. Det samme vil gjelde de politisk valgte representantene i styrene for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Fylkestinget Totalt er 45 representanter innvalgt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.

15 Fylkesutvalget Fylkesutvalget er et utvalg på 11 av fylkestingets medlemmer. Fylkesutvalget fungerer som fylkesplanutvalg og klagenemnd. Med tillegg av to representanter fra de ansatte er fylkesutvalget administrasjonsutvalg. Hovedutvalget for Regional Utvikling Hovedutvalget for regional utvikling består av 11 av fylkestingets medlemmer, og er fylkeskommunens hovedutvalg når det gjelder saker av regionalpolitisk karakter. Utvalget har blant annet ansvar for næringspolitiske saker. Øvrige hovedutvalg kontrollutvalg hovedutvalg for kultur hovedutvalg for utdanning hovedutvalg for helse og sosial I vår kartlegging vil vi se på sammensetningen av leder og nestleder i de ovenfornevnte fylkeskommunale utvalg. NTE-styret Styret for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk velges av fylkestinget, og består av sju medlemmer. SND-styret Styret for Statens nærings- og distriktutviklingsfond i Nord-Trøndelag velges av fylkestinget og består av sju medlemmer. Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene NHO og LO er representert i styret med sine ledere. Administrativ beslutningsmyndighet Fylkesrådmannen og fylkesrådmannens ledergruppe Øvrig ledelse og saksbehandlere for næringssaker Blant de administrativt ansatte i fylkeskommunen har vi som innflytelsesaktører overfor næringslivet regnet fylkesrådmann og fylkesrådmannens ledergruppe, som foruten fylkesrådmannen består av fylkeshelsesjef, fylkes-

16 utdanningssjef, fylkesøkonomisjef, fylkespersonal- og administrasjonssjef, fylkesplan- og utviklingssjef, fylkeskultursjef og fylkesinformasjonssjef. I tillegg vil vi som innflytelsesaktører ovenfor næringslivet i fylket, regne øvrig ledelse og saksbehandlere for næringssaker i fylkeskommunen. Disse er hovedsakelig ansatt innenfor Regional utviklingsavdeling og er utplukket i samarbeid med avdelingen. 3.1.3 Kommune Figur 3.5: Kommunene i Nord-Trøndelag

17 Politisk beslutningsmyndighet Nord-Trøndelag fylke består av 24 kommuner og antall representanter som velges inn i kommunestyrene varierer etter størrelsen på kommunene. Det er stor variasjon i oppdeling og benevnelse på de forskjellige kommunale politiske utvalg. I vår henvendelse til kommunene har vi spurt etter sammensetningen i følgende stillinger og utvalg fordelt på kjønn: kommunestyre ordfører og varaordfører formannskap eller tilsvarende leder og nestleder i hovedutvalg/utvalg leder, nestleder og medlemmer i hovedutvalg for næringssaker Rapporten vil ta for seg sammensetting av utvalg og posisjoner etter valget i 1999 og se tallene i forhold til den foregående perioden. Administrativ beslutningsmyndighet På samme måte som kommunene har forskjellig politisk organisering, der antall og benevnelsene på de forskjellige utvalg varierer, er de administrative organisasjonskartene også forskjellig fra kommune til kommune. I vår kartlegging har vi listet opp følgende administrative stillinger og avdelinger og fått kommunene selv til å fordele de ansatte etter kjønn innenfor de forskjellige stillinger og avdelinger: rådmann næringsetaten: ledelse og saksbehandlere for plansaker ledelse og saksbehandlere for byggesaker ledelse og saksbehandlere for kommunalteknisk tjenester næringssjef, næringskonsulent og saksbehandlere for næringssaker jordbrukssjef og saksbehandlere for jordbruk skogbrukssjef og saksbehandlere for skogbruk ledelse og saksbehandlere i kommunale næringsselskap I mange av kommunene er det de samme personene som innehar flere av de ovenfor nevnte stillingene. De ansatte vil i slike tilfeller kun bli medregnet en gang.

18 3.1.4 Andre aktører På tvers av de offentlige nivå og på siden av de rene offentlige etater, er det andre halvoffentlige etater og virksomheter som er viktige næringsmessige innflytelsesaktører. I denne kategori har vi i kartleggingen tatt med banker, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og næringsforeninger. Bank og forsikring Innen bank- og forsikringsvirksomhet har det skjedd store forandringer både på eiersiden og innenfor selskapenes virksomhetsområder. Nye samarbeidskonstellasjoner har oppstått, og virksomheten til mange av selskapene har blitt utvidet til å omfatte både bank- og forsikringsvirksomhet. Næringslivet i Nord-Trøndelag betjenes i dag hovedsakelig av banker med hovedkontor utenfor fylket. Dette er større banker med avdelingskontor lokalisert i opptil flere av kommunene i fylket, og med egne avdelinger for å betjene næringslivet. Bankenes næringsavdelinger er som oftest sentralisert til en av de sentrale avdelingskontorene i fylket. Rene forsikringsselskap med aktiv satsning mot næringslivskunder er det i dag få igjen av. Det er i Nord-Trøndelag i tillegg fire selvstendige banker med firmaadresse i fylket. I vår kartlegging har vi sett på følgende banker og forsikringsselskap: SpareBank 1 Midt-Norge Fokus Nord-Trøndelagsbanken Vår bank og forsikring Den norske Bank ASA Postbanken Gjensidige Nor Aasen Sparebank Grong Sparebank Hegra Sparebank Verran Sparebank Vesta Forsikring AS Storebrand

19 Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner NHO "Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) skal arbeide for at bedriftene får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker næringslivets konkurransedyktighet og lønnsomhet, og derved skape grunnlag for den enkeltes leve- og livsstandard i et økonomisk sunt og vekstkraftig samfunn." (NHOs lover) Næringslivets Hovedorganisasjon i Nord-Trøndelag hadde ved årsskiftet 1998/99 468 medlemmer. Administrasjonen har kontor på Steinkjer og ledes av en regiondirektør. I tillegg er kontoret bemannet med tre medarbeidere som alle har arbeidsoppgaver direkte rettet mot nordtrøndersk næringsliv. LO LO har distriktskontor i alle landets fylker. Distriktskontorene ledes av en distriktssekretær. LO-kontorene i fylkene driver informasjonsarbeid og samordner fagbevegelsens innsats på fylkesplan. Noen av LOs fagforbund har egne ansatte i fylket. Disse er Norsk Kommuneforbund, Norsk Arbeidsmandsforbund, EL- & IT-forbundet og Fellesforbundet. Disse vil i tillegg til ansatte på distriktskontoret, være arbeidstakerorganisasjonens innflytelsesaktører overfor næringslivet. Næringsselskap halvkommunale og regionale Flere av kommunene i fylket har i samarbeid med næringslivet etablert egne næringsselskap. Eierandelen er i de fleste tilfeller fordelt mellom kommunen og næringslivet. Næringsselskapene har en friere rolle overfor næringslivet enn kommunenes egne næringsetater. I tillegg har en del kommuner gått sammen og etablert regionråd som tilnærmet utfører de samme oppgaver overfor næringslivet som næringsselskapene. Regionrådene har få egne ansatte, men har i tillegg personer direkte knyttet til spesielle prosjekt. Vi har også tatt med de interkommunale oppdrettskonsulentene i vår oversikt. I Nord-Trøndelag har vi registrert følgende selskap som hører inn under ovenfornevnte kategori: Meråker utvikling Stjørdal Næringsforum Frosta Utvikling Levanger Utvikling Verdal Næringsforum

20 Steinkjer Næringsselskap Indre Namdal Regionråd (Grong, Namsskogan, Lierne, Røyrvik, Høylandet, Snåsa) Midtre Namdal Regionråd (Namsos, Flatanger, Fosnes, Overhalla, Namdalseid) Fosen Regionråd (Leksvik, Mosvik, Verran) interkommunalt oppdrettskontor for Fosnes, Flatanger, Namsos interkommunalt oppdrettskontor for Vikna, Nærøy, Leka

4. RESULTAT I dette kapitlet drøftes dataene presentert i kapittel tre i henhold til problemstillingene. Hvor stor andel utgjør de kvinnelige ansatte blant de presenterte innflytelsesaktører på de forskjellige offentlige nivå? Kvinneandelen innenfor de forskjellige nivå og etater har vi vurdert i forhold til forskjellige forholdstall, ut fra hva som har vært mulig å innhente av opplysninger om arbeidsområder og organisering i de forskjellige etater og selskap. For de politisk valgte innflytelsesaktørene har vi sammenlignet kvinneandelen i de nyvalgte posisjoner og utvalg med tallene for forrige periode. Det er verdt å merke seg at enkelte etater og virksomheter har få ansatte, slik at marginale endringer gir store relative utslag. 21 4.1 Stat 4.1.1 Politisk beslutningsmyndighet Stortinget 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Nord-Trøndelag Stortinget Menn 5 105 Kvinner 1 60 Figur 4.1: Kvinneandel stortingsrepresentanter Av de seks valgte stortingsrepresentantene fra Nord-Trøndelag fylke er det en kvinne. Dette utgjør en kvinneandel på 16,7 %. Av landets 165 valgte representanter på Stortinget er 60 kvinner. Dette utgjør 36,4 %. Nord-Trøndelag er det fylket som i lag med Troms og Telemark, har den dårligste kvinneandelen

22 blant stortingsrepresentantene. Fem fylker har 50 % eller bedre kvinneandel. Best er Sogn og Fjordane fylke med 60 % (Stortinget 1999). 4.1.2 Administrativ beslutningsmyndighet Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND Nord-Trøndelag 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Totalt ansatte Ledere/saksbehandlere Menn 10 10 Kvinner 7 3 Menn Kvinner Figur 4.2: Kvinneandel SND Nord-Trøndelag Kvinneandelen blant ledere og saksbehandlere (23 %) er klart lavere enn kvinneandelen totalt i SND Nord-Trøndelag (41 %). Alle ansatte menn er i ledende stillinger eller i saksbehandlerstilling.