Barnesamtalen Josefine Høyem Høifødt Seminar om barnekonvensjonen 25.10.2018 Ingeniørenes hus
Barn har rett til å bli hørt - men hvordan? Den Dialogiske Samtalemetoden «Barnesamtalen» (DCM- Dialogical Communication Method) «Profesjonelle barnesamtaler å ta barn på alvor» Kari Trøften Gamst, Universitetsforlaget
Hvorfor Barnesamtalen? Det er en klar sammenheng mellom den voksnes kommunikasjonsferdigheter og barns motivasjon og evne til å fortelle Vitenskapelig basert metode (Gamst og Langballe) Barns vanskeligheter avdekkes tidligere Synliggjør barnets perspektiv Lettere å snakke med barn om vanskelige tema
Når brukes Barnesamtalen? Tilrettelagte avhør Barneverntjenesten Skoler og barnehager Asylintervju Også i samtaler med ungdom og voksne Planlagte samtaler, og i spontane samtaler
Målet med barnesamtalen At barnet utrykker seg mest mulig i fri fortellende form Hva er fri fortelling? Når barnet formidler seg med flere setninger eller ytringer etter hverandre Den voksne lytter aktivt (Gamst og Langballe 2004)
Hvorfor er fri fortelling viktig? Barnet danner egne ledetråder som letter minneprosessen Motivasjonen for videre formidling øker Har høyere pålitelighet enn svar fra direkte utspørring
Hvordan få til fri fortelling? Barnesamtalens hovedområder Væremåte Fysiske rammebetingelser Kommunikasjonsprinsipper - Fremmende og hemmende kommunikasjon - Nonverbal kommunikasjon Spesifikk faseoppbygging av samtalen Tematisk organisering og utforsking (Gamst og Langballe 2004)
Kommunikasjonsprinsipper Fremmende kommunikasjon Åpne formuleringer Hemmende kommunikasjon Lukkede formuleringer Ikke ledende Ledende Aktiv lytting Passiv lytting Klargjørende Tilslørende (Gamst og Langballe 2004)
Fortell!
Åpne formuleringer Lukkede formuleringer Imperativ Fortell! Deskriptiv Hva, hvem, hvordan? Ja/nei- spørsmål Årsaksorientert form Vid og generell form
Ikke ledende spørsmål Nøkler, ledetråder Ledende spørsmål Forventet svar Valgspørsmål Projisering Selektiv bekreftelse
Hemmende: V: Var det pappa som var sint på mamma? B: Ja V: Hvorfor var han sint på henne? B: Vet ikke V: Du var sikkert redd da? B: Mmm
Fremmende: V: Du sa at mamma og pappa kranglet i går. Fortell meg hva som skjedde da de kranglet! B: Mamma sa at hun ikke ville at pappa skulle være hjemme da han var full V: Mmm B: Men pappa ville ikke gå V: Hva skjer når pappa ikke vil gå? B: Pappa roper og kaller mamma stygge ord, og så slår han henne og hun vil ikke det.
Hemmende: V: Hvordan har du det hjemme? B: Bra
Aktiv lytting Tørre å høre Barnet skal snakke mest barnet er eksperten
Pause
Mmmmm ja. åja. javel...
Aktiv lytting Passiv lytting Pauser Bekreftelse Gjentakelse Oppsummering Overhøring Tvil/benekting Plutselig temaskifte Press/kjøpslåing/moralisering
Lyttetrakten - fri fortelling 1. Pause stillhet 2. Bekreftelse stillhet 3. Gjentakelse stillhet 4. «Fortell mer»/åpent spm. stillhet 5. Oppsummer stillhet
Klargjørende Tilslørende Sonderende Personlig form, jeg- budskap Barnets språk Speiling Nåtidsform Metakommunikasjon Utspørring Du-form Voksent språk Flere spørsmål i samme setning Repeterende spørsmål
Kommunikasjonsprinsipper - oppsummert Fremmende kommunikasjon Åpne formuleringer Hemmende kommunikasjon Lukkede formuleringer Ikke ledende Ledende Aktiv lytting Passiv lytting Klargjørende Tilslørende (Gamst og Langballe 2004)
Barnesamtalens 8 faser 1. Forberede 2. Kontaktetablering 3. Innledende prosedyre 4. Introduksjon til tema 5. Fri fortelling 6. Sonderende fase 7. Avslutning 8. Oppfølging
For mer informasjon Profesjonelle barnesamtaler. - Å ta barn på alvor Kari Trøften Gamst, Universitetsforlaget Den dialogiske barnesamtalen. - Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe, NKVTS
Kort fortalt: Fortell! Pause Mmm ja... åja Lyttetrakt 8 faser strukturere samtalen.
Lunsj!