Nå eller aldri for Vossolaksen - plan for redningsaksjon 2010-2020

Nå eller aldri for Vossolaksen - plan for redningsaksjon 2010-2020 Fylkesmannen i Hordaland Bergen, desember 2009

Foto forside: Storlaks tatt i fjordområdene utenfor Vosso. Ukjent fotograf. 2

Nå eller aldri for Vossolaksen Med utgangspunkt i omfattende undersøkelser av bestandssituasjonen og trusselfaktorene, tar Fylkesmannen i Hordaland i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning initiativ til en redningsaksjon for Vossolaksen. Denne planen skisserer hvordan redningsaksjonen er tenkt gjennomført. Planen inneholder mål for redningsaksjonen, strategi for å nå målene, oversikt over nødvendige tiltak, oversikt over prioriterte forskningsaktiviteter, organisering, kostnadsoversikt og forslag til finansiering. Planen er utarbeidet i samarbeid med LFI-Unifob og Direktoratet for naturforvaltning. Følgende dokumentasjon danner grunnlag for redningsaksjonen: Bestanden er nær utryddelse, og genetiske analyser tilsier at den opprinnelige bestanden i vassdraget er erstattet med en bestand påvirket av rømt oppdrettsfisk Vossolaksen er kanskje verdens mest storvokste atlantiske laks. I tillegg til verdien som naturarv, er Vossolaksen også viktig for kulturarven i regionen. En livskraftig stamme av opprinnelig Vossolaks vil være en indikator for en levende vassdragsnatur Den opprinnelige Vossolaksen er tatt vare på i den nasjonale genbanken i Eidfjord. Reetablering og gjenoppbygging av bestanden i Vossovassdraget må baseres på en storstilt tilbakeføring av genbankmaterialet i form av utsettinger av rogn, yngel og smolt. Bruken av genmaterialet er tidsbegrenset. Tiltak må startes umiddelbart og gjennomføres i løpet av kommende tiårsperiode Forskningsresultater tilsier at de to mest akutte trusselfaktorene i dag er angrep fra lakselus og innkryssing av rømt oppdrettslaks. Begge disse truslene kan håndteres gjennom koordinerte tiltak, og dette er en forutsetning for å kunne lykkes med redningsaksjonen. Det er likevel klart at den fulle årsak til nedgangen i bestanden ikke er fullt ut klarlagt. Videre forsking på forhøyet dødelighet i sjøfasen vil bli prioritert. En høstbar laskebestand i Voss representerer årlige fiske- og turistinntekter i størrelsesorden 20-30 millioner kroner. Det burder derfor være samfunnsøkonomisk lønnsomt å redde laksestammen. Vosso er definert som et nasjonalt laksevassdrag, og bestanden skal derfor ha særksklt beskyttelse og prioriteres med hensyn til tiltak og forskning. Bergen, november 2009 Svein Alsaker Fylkesmann i Hordaland 3

4

Mål Vossolaksen skal reddes som en spesielt verdifull laksebestand i løpet av en 10-årsperiode ved å reetablere og gjenoppbygge bestanden i Vossovassdraget, slik at fiske kan gjenåpnes. Bakgrunn Vossolaksen har stor verdi som natur- og kulturarv Norge har om lag en fjerdedel av verdens gjenlevende bestander av atlantisk laks, og har derfor et globalt ansvar for å ta vare på denne arten. I løpet av de 10 000 årene som er gått siden sist istid har Vossolaksen tilpasset seg forholdene i Vestlandets største vassdrag og den over 10 mil lange fjordvandringen. Disse spesielle miljøforholdene har gitt oss kanskje verdens mest storvokste laks med en gjennomsnittlig størrelse på om lag 11 kg. Vossolaksen representerer derfor et ytterpunkt blant mangfoldet en finner blant stammer av atlantisk laks og er derfor en unik biologisk ressurs i nasjonal og internasjonal sammenheng. I kultur- og turistsammenheng er Vossolaksen et viktig symbol for den storslåtte Vestlandsnaturen. Så sent som i 1980 ble det tatt 20 tonn Vossolaks, men så skjedde det et sammenbrudd i bestanden på slutten av 1980-tallet. Denne kritiske situasjonen har vedvart fram til i dag og Vossolaksen må nå i forvaltningssammenheng ses på som utryddet i naturen. Miljøforholdene i Vossovassdraget er i dag ikke årsaken til at Vossolaksen er utrydningstruet Grundige undersøkelser har vist at en rekke menneskeskapte faktorer har påvirket bestanden negativt i løpet av de siste 20 25 år; forsuring av vannkvaliteten, vassdragsregulering, veibygging, senkingen av Vangsvatnet, og effektene av lakselus og rømt oppdrettslaks. Som følge av redusert sur nedbør har vannkvaliteten i elva blitt betydelig forbedret. Likeledes er de andre påvirkningene i ferskvannsdelen av laksens leveområde i dag bare vurdert å ha en moderat effekt på laksebestanden. Miljøforholdene i elva i dag er ikke lenger til hinder for å gjenoppbygge og opprettholde en livskraftig laksebestand. Skal Vossolaksen reddes må angrep fra lakselus og innblanding av rømt oppdrettslaks komme ned på et bærekraftig nivå Forsøk gjennomført med Vossolaks har vist at angrep fra lakselus kan medføre 80 % økt dødelighet på utvandrende forsøkssmolt. Resultatene tilsier at det forekommer en svært høy dødelighet når smolten vandrer ut fjordene på vei til åpent hav i løpet av noen uker i mai-juni. Det er et paradoks at noen av de andre laksebestandene i samme fjordsystem ikke har like høy dødelighet. Men forsøk har vist at Vossolaksen er spesielt ømfintlig for lakselus. Det kan også tenkes andre forklaringer på at denne stammen blir rammet ekstra hardt, som for eksempel at det er ekstra lang utvandringsrute gjennom fjordene for denne bestanden. Rømt oppdrettslaks har utgjort en svært høy andel av gytebestanden i Vosso. I årene 2000-2008 er det i regi av prosjektet tatt ut 1272 oppdrettslaks fra vassdraget og fjordområdene utenfor. Undersøkelser tilsier at innkrysning av rømt oppdrettslaks har påvirket den genetiske sammensetningen til bestanden, og at det nå er lite sannsynlig at det forekommer naturlig reproduksjon av opprinnelig Vossolaks i vassdraget. 5

Det undersøkes om også andre faktorer kan være negative for laksebestanden. Det er grunnlag for å anta at giftig aluminium i brakkvannsområdene er på et nivå som kan ha negativ betydning for smoltens overlevelse. Det gjenstår fortsatt arbeid for å avklare hvilken effekt dette har på bestandsnivå. Videre blir det gjennomført undersøkelser for å avklare om Nordhordlandsbrua kan virke negativt på utvandrende laksesmolt og det letes også etter eventuelle andre, og så langt ukjente, årsaker. På bakgrunn av en omfattende dokumentasjon er angrep av lakselus og rømt oppdrettslaks pekt ut som de to mest akutte trusselfaktorene. Angrep av lakselus på utvandrende laksesmolt i fjord- og kystområder og rømt oppdrettslaks i elva må komme ned på et bærekraftig nivå om ikke Vossolaksen skal gå tapt. Opprinnelig Vossolaks bevart i levende genbank er grunnlaget for redningsaksjonen Heldigvis er Vossolaksen tatt vare på i den nasjonale genbanken i Eidfjord. Her ble stamlaks tatt inn på slutten av 1980-tallet og på begynnelsen av 1990-tallet. Dette var før laksestammen ble påvirket av rømt oppdrettslaks. I dagens situasjon er karene i genbanken det eneste stedet vi med sikkerhet har opprinnelig Vossolaks. På grunn av økende innavl og tap av genetisk variasjon er det ikke mulig å bevare Vossolaksen i genbanken over lang tid. Materialet fra genbanken er derfor datostemplet og bør benyttes i kommende 10-års periode. Vossolaksen kan fortsatt reddes Historisk sett har Vossolaksen hatt stor kulturell og økonomisk verdi. Dette gjenspeiles i dag i et fortsatt stort lokalt og nasjonalt engasjement for å få laksen tilbake. En gjennomføring av tiltakene i aksjonen vil styrke laksebestanden og muligheten for å reetablere en livskraftig bestand vurderes som gode. Dette forutsetter omfattende og koordinerte tiltak fra flere næringssektorer og forvaltningsmyndigheter. Det har vært utført beregninger som tyder på at Voss taper i størrelsesorden 20 30 millioner kroner i året på at Vossolaksen er borte. Det burde derfor være samfunnsøkonomisk lønnsomt å redde laksestammen, slik at fiske etter laks og turisme igjen kan bli en viktig inntektskilde for grunneierne langs vassdraget, lokalsamfunnet og regionen. Med bakgrunn i Vossolaksens betydning for kultur, næring og fritid i distriktet har miljøvern-, fiskeri- og landbruksmyndigheter, Voss kommune, Hordaland fylkeskommune, vannkraftindustrien, oppdrettsnæring og andre miljøengasjerte bedrifter og privatpersoner felles interesse av å reetablere og gjenoppbygge bestanden ved å bidra til redningsaksjonen. Hvis en lykkes med denne planen er det godt håp om at Vossolaksen reddes. Da berger vi verdens kanskje største atlantiske laks, en enestående kulturarv og store framtidige muligheter for næringsutvikling og naturopplevelser. Strategi For at Vossovassdraget igjen skal ha en livskraftig laksebestand er det helt avgjørende at den opprinnelige Vossolaksen blir reetablert og gjenoppbygd i Vossovassdraget. For å få til dette må redningsaksjonen bestå av flere samordnete tiltak og forskningsaktiviteter for å dokumentere effekten av tiltakene. Redningsaksjonen må ha en tidshorisont på 10 år og tiltakene bør evalueres fortløpende med en større underveisevaluering etter ca 5 år. 6

Hovedstrategien består i en oppskalering av rognproduksjonen i genbanken og dermed en storstilt tilbakeføring av opprinnelig Vossolaks i form av rogn, settefisk og smolt. Samtidig må det gjennomføres omfattende tiltak for å redusere effekten av trusselfaktorene, med særlig fokus på å oppnå bærekraftige nivå av lakselus og rømt fisk. Parallelt med tiltakspakken vil det bli gjennomført forskningsarbeid for å evaluere og optimalisere tiltakene. Vossolaksen skal i første omgang gis kunstig åndedrett I starten må Vossolaksen gis kunstig åndedrett gjennom produksjon av smolt som blir gitt medisin mot lakselus og slept i tank ut mot kyststrømmen. Forskningen har vist at dette er en metode som gir en klar øking i smoltens overlevelse, dvs. kommer smolten seg uskadet gjennom den lange fjordvandringen ser det ut til at den har en tilnærmet normal sjøoverlevelse. Imidlertid er sleping av lusebeskyttet smolt et midlertidig tiltak som holder bestanden kunstig i live. Dersom en skal lykkes med denne strategien må en samtidig iverksette tiltak for å redusere de kjente trusselfaktorene. Angrep av lakselus på utvandrende laksesmolt og rømt oppdrettslaks i elva er pekt ut som de mest akutte trusselfaktorene. Disse må ned på et bærekraftig nivå, noe som betyr at naturlig utvandrende smolt har en normal overlevelse og at omfanget av rømt oppdrettslaks på gyteplassene er så lavt at det ikke truer den opprinnelige Vossolaksen. Engasjement fra oppdrettsnæringen er et viktig bidrag til redningsaksjonen Nordhordland fiskehelsenettverk (NFN) ble dannet i 2005 og omfatter bl.a. oppdrettsanlegg som ligger i utvandringsruten for Vossosmolten. Nettverket har som målsetting å oppnå en mer effektiv og synkron behandling mot lakselus for å motvirke skader på Vossosmolt. I tillegg har oppdrettsnæringen tatt initiativ til å opprette Vossolauget som er en prosjektgruppe som i perioden 2008 2013 gjennomfører storskala oppdrett og slep av ca 150 000 200 000 lusebehandlede Vossosmolt. Del 1 Prioriterte tiltak 1. Reetablering av bestanden Utsetting av rogn og ungfisk på lakseførende strekning og slep av smolt ut fjordene. Formål: Reetablere og å bygge opp en stor ungfiskbestand av opprinnelig Vossolaks i vassdraget basert på genbankmaterialet. Dette vil føre til at et høyt antall opprinnelig Vossolaks (smolt) igjen vandrer ut fra vassdraget. Tiltak Oppskalering av rognproduksjonen i genbanken til i størrelsesorden 1,5-2 millioner rogn årlig, dvs. økt stamfiskbeholdning i genbanken Stryking av gjenfanget gytemoden laks på Voss klekkeri Opprusting av Voss klekkeri for mottak av større mengder rogn/settefisk Merking av alt materialet fra genbanken (genetiske markører eller andre metoder) Omfattende utplanting av øyerogn vinterstid (1-2 mill) Utsetting av store mengder ensomrig settefisk (200 000 400 000) Økt kapasitet for smoltproduksjon fra 30 000 til 60 000 ved Voss klekkeri Utsetting av smolt på ulike steder i utvandringsruta og med ulike behandlingsregimer (gitt medisinfor som beskytter mot lakselusangrep vs. ubeskyttet mot lakselusangrep) Utsettinger av rogn og fisk i Strandaelva og andre elvestrekninger oppstrøms lakseførende del. 7

Formål: Strandaelva ligger oppstrøms den naturlige lakseførende strekningen fordi laksen ikke kan forsere Rognsfossen. Her er bestanden beskyttet mot påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Ved å sette ut rogn og yngel fra genbanken i Strandaelva (og eventuelt andre sidevassdrag) vil det bli etablert en levende genbank i vassdraget. Tiltak Utsetting av rogn og settefisk Bygging av smoltfelle for innfanging av smolt som vandrer ut fra Strandaelva, til bruk i slepeforsøk Oppvandringsfelle for laks som søker seg opp i Strandaelva. Tiltak for å minimalisere tap av utvandrende smolt i vannkraftanlegg i Rognsfossen Etablering av smoltanlegg i Evangervatnet for produksjon av 100 000 200 000 smolt som slepes ut gjennom fjordene. Formål: Øke antallet av opprinnelig vossolaksstamme som gyter i vassdraget. Tidligere forsøk har vist at dersom vossosmolten slepes ut nesten til havs før den slippes, og er behandlet mot lakselus, har den nesten naturlig overlevelse i sjøen. En slik storskala utsetting av smolt skal derfor teoretisk kunne fylle opp vassdraget med tilstrekkelig med naturlige gytefisk. Vossalauget har etablert et merdanlegg for slik produksjon i Evangervatnet, og de første smoltene ble slept ut i mai 2009. Prosjektet er planlagt for 5 år. Dette vil imidlertid ha liten langsiktig nytte om ikke de trusselfaktorene som truer bestanden blir eliminert innen eller få år etter prosjektperioden. 2. Tiltak mot lakselus Formål: Redusere dødelighet forårsaket av angrep av lakselus til et bærekraftig nivå for Vossolaksen. Dette gjelder spesielt i tidsperioden mai og juni når smolten vandrer ut fra Vossovassdraget og gjennom fjord- og kystområder mot beiteområdene i havet. Tiltak Utføre målinger av mengdene lakselus i oppdrettsanlegg på en slik måte og omfang at det gir sikre og udiskutable anslag. Samordnede tiltak for å redusere produksjon og spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg. Avpasse produksjonen av oppdrettsfisk i influensområdet for Vossolaksen slik at den blir bærekraftig i forhold til lakselus. Redusere mengde rømt regnbueørret i fjordene for å unngå at de sprer lakselus 3. Tiltak mot rømt fisk Formål: Redusere andelen rømt laks i Vossovassdraget til et bærekraftig nivå som gir grunnlag for reetablering av den opprinnelige Vossolaks-stammen. Redusere forekomst av rømt regnbueørret i utvandringsruten til et minimum for å unngå predasjon på smolt, spredning av lakselus og andre sykdommer og fare for etablering av en bestand i vassdraget. Tiltak: Tiltak mot rømming på det enkelte anlegg Kontinuerlig overvåking av forekomst av rømt fisk i fjorden Omfattende gjenfangst av rømt laks og regnbueørret i fjorden Fange inn (i kilenøter og sittenøter) og genteste laks som kommer tilbake til Vossovassdraget, og sortere ut all fisk med oppdrettsbakgrunn 8

Uttak av mest mulig oppdrettslaks fra elva før gyting ved hjelp av fiske og dykking 4. Tiltak i forhold til vassdragsregulering og andre fysiske inngrep Formål: Redusere og avbøte skadeeffektene av vassdragsreguleringene og andre fysiske inngrep i vassdraget. Sørge for at negative effekter på naturlig fiskeproduksjon blir minst mulig gjennom tiltak. Tiltak: Videreføre kompensasjonstiltak for vassdragsreguleringen i form av utsetting av ensomrig laks Vurdere behovet for biotopjusterende tiltak (terskler, utlegging av gytegrus og stein) for å motvirke effektene av vassdragsreguleringen i Teigdalselva Vurdere mulighetene for å etablere kjøremønster som gir minst mulig skadeeffekter på ungfisk og utvandrende smolt (Teigdalselva og Bolstadelva) Vurdere innføring av minstevannsføring i Teigdalselva Gjenskape tapte gyte- og oppvekstområder og redusere andre negative effekter grunnet veibygging og flomsenkingsarbeid, deriblant gyteområdet i utløpsosen av Vangsvatnet. Del 2 - Samordnet forskningsinnsats forskningsinnsatsen har tre formål: Å overvåke bestandsstatus Å evaluere kjente og finne ukjente trusselfaktorer for Vossolaksen Å dokumentere og å evaluere effekten av iverksatte tiltak, dette arbeidet vil danne grunnlag for justering og optimalisering av tiltaksdelen. 1. Generell bestandsovervåkning Myndighet/aktør: DN, Fylkesmannen, regulanter, Fiskeridirektoratet, oppdrettsnæring Formål: Dokumentasjon av bestandsstatus og evaluering av tiltak og måloppnåelse. Aktiviteter: Ungfisk- og bunndyrundersøkelser Bestandsanalyse basert på registrering av laks i kile- og sittenøter og ved gytefisktelling Overvåke smoltutgang 2. Lakselus Myndighet/aktør: Mattilsynet, oppdrettsnæring Formål: Vurdere omfanget av lakselus som trusselfaktor og evaluere effektene av tiltak iverksatt for å redusere denne trusselen til et bærekraftig nivå. Aktiviteter 9

Vurdering av vanntransport og strømforhold ut fjordene for å bestemme mest sannsynlige utvandringsrute for smolt Forsøk med akustisk merket smolt for å kartlegge utvandringsrute Forsøk med grupper av merket smolt som settes ut på ulike steder i utvandringsruta, med og uten beskyttelse mot lakselus Forsøk med smolt plassert i merder for å måle påslag av lakeluslarver på ulike steder i utvandringsruta Mål av lakseluslarver i de frie vannmasser på ulike deler av utvandringsruten Fange inn utvandringsklar villsmolt for å slepe den ut fjordene. Smolten vil da bli satt på ulike steder i utvandringsruta for å lokalisere problemområder med tanke på overlevelse. Overvåking av lakselus på villfisk i fangster i overvåkingsfisket med kilenøter, sitjenøter, garn og ruser Garn og notfiske for å undersøke om rømt fisk (oppdrettslaks og regnbueaure) er av betydning med tanke på produksjon av lakselus i utvandringsruta 3. Rømt oppdrettsfisk Myndighet/aktør: Fiskeridirektoratet, oppdrettsnæring Formål: Overvåke andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden og vurdere om den kommer ned på et nivå som er bærekraftig for bestanden av Vossolaks. Evaluere effekten av tiltak for å hindre innkrysning av rømt oppdrettslaks i gytebestanden. Aktiviteter Registrere andel av oppdrettslaks i notfiske og stamfiske Tidsanalyser av genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks hos laks i Vossovassdraget Evaluere effekten av tiltak for å motvirke genetisk innkrysning, inkl. ulike utsettingsstrategier av materialet fra genbanken (rogn, yngel, smolt) Innfanging og akustisk merking av villaks og oppdrettslaks for å bestemme vandringsruter inn fjordsystemene til Vossovassdraget 4. Sykdommer Myndigheter/aktør: Mattilsynet, oppdrettsnæring Formål: Overvåke nåværende trussel fra oppdrettsrelaterte eller andre fiskesykdommer mot Vossolaksen, og vurdere i hvor stor grad dette har vært en tidligere eller er en potensiell trussel mot bestanden. Aktiviteter: Overvåke sykdomsbildet på Vosslaksen Løpende vurdering av trusselbildet fra smitte fra oppdrettsfisk til Vossolaks Historisk gjennomgang av sannsynligheten for at Vossolaksen kan ha blitt redusert pga tidligere sykdomspress fra lakseoppdrettsnæringen. 5. Vannkjemiske forhold i brakkvann og ferskvann 10

Myndighet/aktør: DN/Fylkesmannen Formål: Undersøke om utvandrende smolt påvirkes av giftig aluminium i brakkvannsområdene og fortsette overvåking av vannkvaliteten i ferskvann. Aktiviteter: Utvide undersøkelsene i utvandringsruten for å bestemme graden av aluminiumsbelastning på smolt Følge utviklingen i vannkjemi, bunndyr og fiskefysiologi etter at kalkingen av vassdraget opphørte. Kalkingen ble stoppet fra og med 2006 som følge av redusert sur nedbør. 6. Vassdragsregulering og andre fysiske inngrep Myndighet/aktør: NVE, FM, Statens vegvesen, regulanter, Voss kommune Formål: Evaluere tiltak iverksatt for å motvirke skadevirkninger av vassdragsreguleringer og fysiske inngrep, og vurdere behov for nye tiltak. Aktuelle aktiviteter Overvåking av fysiske parametere (habitat) og arter (fisk, bunndyr) som kan bli påvirket av inngrep Analyser av produksjonspotensial for fisk relatert til skadevirkninger og avbøtende tiltak Evaluere tiltak for å motvirke skadevirkninger, inkl. bruk av ulike utsettingsstrategier av materialet fra genbanken (rogn, yngel, smolt) Kostnader og finansiering De totale kostnadene til prosjektene er beregnet til ca 9 millioner koner i årlige kostnader. I tillegg vil det være behov for engangsinvesteringer i størrelsesorden 10 mill kroner. Kostnader fordeles på de fem nevnte innsatsområder: 1) reetableringstiltak, 2) tiltak mot lakselus, 3) tiltak mot rømt fisk, 4) tiltak i forhold til vannkvalitet og 5) tiltak i forhold til regulering og fysiske inngrep. Det er fylkesmannens mening at kostnadene til de forskjellige innsatsområdene må fordeles på de aktuelle sektorene, ut fra myndighet og ansvar for eventuelle trusler. Et foreløpig totalbudsjett for redningsaksjonen er gitt i Tabell 1, der kostnadene er fordelt på en tiltaksdel og en forskningsdel. Et mer detaljert budsjett er gitt i Vedlegg 1 A og 1 B. Det er gitt et forslag til fordelinga av kostnadene på de forskjellige sektorene. Det må understrekes at dette er et forslag fra fylkesmannen, og et utgangspunkt for det videre arbeidet med å finansiere redningsaksjonen. 11

Tabell 1. Foreløpig kostnadsbudsjett fordelt på tiltaksdel og forskningsdel og hhv årlige kostnader og investeringskostnader for de ulike innsatsområdene i redningsaksjonen. Innsatsområde Tiltaksdelen Forskningsdelen Årlige Årlige Investeringer kostnader kostnader Investeringer Reetablering av bestanden * 5 155 000 * 5 200 000 1 400 000 400 000 Lakselus ** 350 000 1 150 000 700 000 Rømt fisk 500 000 250 000 350 000 Sykdom oppdrettsfisk?? Aluminium i brakkvann og 550 000 ferskvann Vassdragregulering/fysiske 1 200 000 300 000 inngrep Administrasjon 650 000 300 000 Sum: 6 655 000 6 650 000 4 050 000 1 100 000 * Drift av Genbank er med. Drift og investeringer Vossolauget er med. ** Nordhordland Fiskehelsenettverk Prioritering Det er sannsynlig at ikke alle de foreslåtte tiltak og den planlagte forskning kan fullfinansieres hvert år. Hvilke prosjekter som lar seg gjennomføre, vil avhenge av i hvor stor grad de respektive, ansvarlige institusjonene bevilger midler. Det vil likevel kunne bli nødvendig med prioriteringer innenfor de enkelte institusjoners ansvarsområder. I en slik sammenheng vil følgende områder bli prioritert høyest (i tilfeldig rekkefølge): Oppfølging/gjenfangst av merkete fisk fra tidligere forsøk Overvåking/vurdering av omfanget av tap av smolt pga lakselus (slepeforsøk, garnfiske ol) Tilbakeføring av rogn fra Genbanken Overvåking og tiltak mot lakselus i oppdrettsnæringen Uttak av rømt laksefisk i sjø og elv Framdrift I forhold til tidsbegrensningen som ligger i benyttelsen av genbankmaterialet er redningsaksjonen satt til en periode på ti år med oppstart i 2010. Ti år er nødvendig for å evaluere effekten av aksjonen, tatt i betraktning at Vossolaksen har en generasjonstid på mellom fire og åtte år. Organisering Redningsaksjonen organiseres i én tiltaksdel og én forskningsdel med en forvaltningsgruppe som overordnet organ (fig. 1). Denne organiseringen innebærer ikke at det flyttes noen myndighet eller forvaltningsansvar i forbindelse med gjennomføring av prosjektet. 12

Skille mellom tiltaksdel og forskningsdel går ved at alle aktiviteter som uansett må gjennomføres for å gjennomføre tiltakene sorterer under tiltaksdelen, mens evaluering og forskning sorterer under forskningsdelen. Forvaltningsgruppe En forvaltningsgruppe bestående av DN, LFI-Unifob, Voss kommune og to representanter fra Fylkesmannen etableres. Gruppeleder og sekretariat legges til Fylkesmannen ved hhv fiskeforvalter og prosjektkoordinator, sistnevnte tilsettes ifm prosjektet. Det vil bli hyppige arbeidsmøter mellom representantene fra Fylkesmannen og LFI-Unifob og disse vil utgjøre den daglige ledelse av redningsaksjonen. Mandat: Forvalte Vossolaksen. Ta forvaltningsmessige avgjørelser innenfor myndigheten til Fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning. Råd fra tiltaksutvalget skal tas hensyn til i vesentlig grad. Tiltaksutvalg Voss kommune oppretter et tiltaksutvalg bestående av representanter fra de instansene som har oppgaver, interesser eller andre funksjoner i tiltaksdelen. Tiltaksutvalget forankres i Voss kommune ved at de leder utvalget og kaller inn til møter 2-4 ganger årlig, etter behov. Alle viktige diskusjoner vedrørende Vossolaksen bør foregå i dette utvalget og det vil være et rådgivende organ for forvaltningen. Mandat: Informere hverandre og diskutere viktige spørsmål vedrørende Vossolaksen. Samordne de forskjellige aktørenes innsats. Skaffe finansiering i henhold til respektive ansvarsområder i planen. Forskningsgruppe Forskningsgruppen består av alle institusjoner med forskningsaktiviteter. Denne gruppen ledes av Universitetsforskning i Bergen (LFI-Unifob) v/bjørn Barlaup som hittil har fungert som forskningskoordinator for Vossoprosjektet. Møter avholdes ved behov. Mandat: Koordinere og samordne forskningen. 13

I tillegg har også følgende organisasjoner vesentlige roller i arbeidet med Vossolaksen: Fagråd for anadrome laksefisk i Vossavassdraget Dette er et samlet råd for alle lokale instanser og lignende som har interesser i eller på annen måte befatning med Vossolaksen. Rådet er styrt av de elveeierlagene som dekker den anandrome delen av vassdraget, og innbefatter ellers Voss jeger- og fiskarlag, Hordaland grunneigar- og sjølaksefiskarlag, Evanger sportsfiskarlag, Voss naturvernlag, Voss kommune og Voss klekkeri. Sekretærfunksjonen ivaretas av Voss klekkeri med finansiering fra fylkesmannen. Rådet diskuterer felles tiltak for å fremme fiskebestandene og fisket i vassdraget. Det er også uttalepart i saker om utbygginger, inngrep, fiskereguleringer og andre saker som berører fisk og fiske i vassdraget. Vossolauget Vossolauget ble etablert i 2008 som en sammenslutning av oppdrettsselskap og underleverandører til laksenæringen med geografisk tilhørighet i Vossolaksens utvandringsområde. De fleste laugsmedlemmene er også med i Nordhordland Fiskehelsenettverk. Hensikten var å etablere et prosjekt som skulle bidra til å gjenoppbygge den ville bestanden av Vossolaks til et nivå der den igjen blir i stand til å opprettholde seg selv gjennom naturlig gyting i Vossovassdraget. Bakgrunnen for initiativet var resultater som forsker Bjørn Barlaup fra Unifob Miljøforskning presenterte fra kultiveringstiltakene som hadde pågått i vassdraget siden begynnelsen på 90-tallet. Utplanting av egg og yngel i selve vassdraget og utsetting av smolt i de indre deler av fjordsystemet ga lite registrerbare tilbakevandringer av Vossolaks til elva. Derimot ga forsøk som startet i 2001 med utsleping og frisetting av smolt ute ved kysten i området Manger/Fedje registrerbare mengder laks tilbake. Dette tiltaket ønsket oppdretterne å være med og forsterke gjennom etableringen av Vossolauget. Innsatsen skulle omfatte både finansielt tilskudd og tilgang på oppdrettskompetanse i et prosjekt der målsettingen var å produsere ca 150.000-200.000 smolt pr. år i fem år for frisetting ute ved kysten. Dette ble utredet i et forprosjekt med støtte fra Hordaland fylkeskommune i 2007. I prosessen sluttet flere private og offentlige sponsorer seg til prosjektet som vist i tabellen nedenfor, slik at den totale finansielle rammen er i underkant av 12 mill. NOK til investeringer og drift i løpet av prosjektperioden på fem år fra 2008 til våren 2013 da den siste gruppen slepes ut. I tillegg er det ytt en betydelig egeninnsats i form at dugnadstid, gratis kompetansetjenester og utstyr fra alle involverte parter fra elveeigar- og sportsfiskarlag til oppdrettere og leverandører. Vossolauget Andre private bidragsytere Marine Harvest Destinasjon Voss Lerøy Vest AS Voss Sparebank Sjøtroll Havbruk AS BKK EWOS AS Bolstadfondet (elveeigarane) Salmobreed AS SparebankenVest Blom Fiskeoppdrett AS Sum andre private bidragsytere 1 680 000 Fyllingsnes Fisk AS Fjord Drift AS Offentlig bidrag FHL Vestnorsk Havbrukslag Voss Kommune Eide Fiskeoppdrett AS Vaksdal Kommune Patogen Analyse AS Hordaland Fylkeskommune Havbruksinstituttet AS Fylkesmannen i Hordaland Alvestad Marin AS VRI Hordaland Sum oppdrettsnæring 6 940 000 Sum offentlige bidrag 2 955 000 Konseptet går i korthet ut på at Voss klekkeri er utvidet for å ta hånd om yngelproduksjonen gjennom startfôringsfasen frem til 5-10 grams yngel som i august/september overføres til et merdbasert oppdrettsanlegg som prosjektet har etablert i Evangervatnet nedenfor Voss. Her bringes yngelen frem til smolt den påfølgende våren, og slepes så med båt i en spesiallaget tank ut fra 14

Bolstadøyri til slippstedet. Basert på gjenfangsttallene som ble registrert fra de tidligere forsøksslepene, skulle mengden på 150.000 smolt pr. år være tilstrekkelig til å bringe bestanden opp på et tilnærmet normalt nivå. Om bestanden så vil være i stand til å etablere en selvbærende reproduksjonssyklus, er det store spenningsmomentet. Lakseoppdretterne i utvandringsruten for smolten legger også stor vekt på synkron avlusing i tiden for normal smoltutvandring fra Vossovassdraget, slik at risikoen for lusepåslag minimaliseres. Selve prosjektet er regulert gjennom en forpliktende avtale mellom partene i Vossolauget, som igjen har inngått en driftsavtale med Voss klekkeri som er ansvarlig for smoltproduksjonen. Det er nedsatt et formelt styre for Vossolauget med tre medlemmer og en vararepresentant fra Vossolauget, dvs. oppdretterne, og fire eksterne medlemmer fra hhv Voss Kommune, elveeigarane, Voss klekkeri og Hordaland fylkeskommune. Styrelederen kommer fra Vossolauget. Vossolauget har også nedsatt et eget FoU-utvalg med representanter fra oppdrettsnæring, FoU-miljø og Voss klekkeri. Smoltproduksjonen med utsleping og frisetting er i prinsippet å regne som et storskala kultiveringsforsøk, og det anses som svært viktig å etablere følgeforskning til tiltaket som bl.a. fokuserer på: Dokumentasjon av tiltakets effekt på bestanden av Vossolaks. Ytterligere kartlegging og kvantifisering av trusselfaktorene i Vossosmoltens utvandringsrute. Etablering av en protokoll for god villsmoltkvalitet for denne typen kultiveringstiltak. Etablere oversikt over helsestatusen til utgående villsmolt og returnerende Vossolaks. Prosjektet finansierer produksjonen av forsøksfisken med utsleping og frisetting, mens følgeforskningen søkes delfinansiert bl.a. gjennom Norges Forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og det nye regionale forskningsfondet som er under etablering. 15

Forvaltningsgruppe Ledet av Fylkesmannen DN, Fylkesmannen, Unifob, Voss kommune Tiltaksutvalg Ledet av Voss kommune Fylkesmannen Prosjektkoordinator Voss klekkeri Vossolauget NFN Unifob Fiskeridirektoratet Mattilsynet Voss kommune Vaksdal kommune Fylkeskommunen BKK Fagrådet for Vossovassdraget Prosjektkoordinator Prosjektkoordi Forskningsgruppe Ledet av Unifob Unifob HI NINA NIVA Andre som til en hver tid er aktuelle Figur 1. Prosjektorganisering med forvaltningsgruppe, tiltaksutvalg og forskningsgruppe. 16

Markedsføring og informasjonsarbeid God informasjonsflyt er viktig for å sikre en best mulig gjennomføring av redningsaksjonen. Informasjonsarbeidet kan deles i informasjonsflyt mellom aktørene i redningsaksjonen og markedsføring ut mot publikum. Informasjonsflyt mellom aktørene i redningsaksjonen: Referat fra møter i forvaltningsgruppa vil bli sendt til medlemmene i tiltaksutvalget Det vil bli holdt årlige forskningsseminarer Ved behov vil det bli holdt planleggings- og arbeidsmøter med involverte aktører Det vil bli utarbeidet oppsummeringsrapporter hvert fjerde år og disse vil fungere som faglig grunnlag for arbeidet. Fram til nå er arbeidet oppsummert i 2004 og 2008. Informasjon ut til publikum: Opprette et eget temaområde på Fylkesmannen i Hordaland sine nettsider. Årlig folkemøte på Voss med rapportering fra arbeidet. Popularisering av forskningsrapporter og annet arbeid rundt Vossolaksen. Jfr. kortversjon av rapport i 2004 og brosjyre i 2008. Lage nyhetsark ved behov. Stille opp på seminarer, møter og lignende Aktiv bruk av media for å nå ut med informasjon. Avtaler med media om å dekke spesielle tema/saker. 17

Vedlegg 1 A. Tentativt kostnadsbudsjett for tiltaksdelen fordelt på årlige utgifter og investeringer. Summene er angitt ut fra kostnadsnivået i 2009. 1.0 Reetablering av bestanden Institusjon Årlige utgifter Investering 1.1 Genbank, økt rognproduksjon til 1,5-2 mill rogn 1.2 1.3 1.4 1.5 Utsetting av rogn og fisk lakseførende strekning Økt kapasitet på rogn ved Voss klekkeri Økt kapasitet på settefsk og smolt ved Voss klekkeri Produksjon av smolt i merdanlegg, Evangervatnet DN 2 000 000 utført BKK: Voss kommune: Elveeierlag: 1 100 000 60 000 5 000 Vossolauget, DN 50 000 350 000 Vossolauget, BKK, Voss Sparebank, NJFF, FM, DN Vossolauget 1 670 000 i 5 år 1 400 000 1 950 000 utført 1.6 Rognplanting 1-2 mill rogn/år BKK, DN 200 000 1.7 1.8 1.9 Bygging og drift av smoltfelle(r) DN 50 000 1 000 000 Bygging og drift av oppgangsfelle DN 20 000 500 000 Tiltak for å hindre tap av smolt i turbin Voss Energi Sum: 5 155 000 5 200 000 2.0 Lakselus Institusjon Årlige utgifter Investering 2.1 2.2 2.3 Behandling og slep av Evangersmolt Overvåking av lakselus i oppdrettsanlegg Samordnede tiltak for å redusere mengden lus i oppdrettsanlegg Sum: Vossolauget Inngår i pkt. 1.5 NFN, MT Eget budsjett NFN, MT Eget budsjett 3.0 Rømt fisk Institusjon Årlige utgifter Investering 3.1 3.2 Gjenfangst av rømt fisk i Oppdrettsnæring fjordene Fiskdir, HFK 300 000 150 000 Uttak av oppdrett fra elv Oppdrettsnæring, v/fiske/dykking/feller Fiskdir 200 000 100 000 Sum: 500 000 250 000 18

4.0 Sykdom oppdrettsfisk 4.1 Sykdomshistorie og overvåking MT Sum: 5.0 5.1 Vassdragsregulering/fysiske inngrep Eksisterende kompensasjonsutsettinger fra BKK Årlige utgifter BKK Inngår i pkt. 1.2 Investering 5.2 Biotopjusteringer Teigdalen BKK 500 000 LIV-prosjektet 5.3 Restaurering av gyteområde v/utløpet av Vangsvatnet Voss kommune 700 000 5.4 Restaurering av områder i forbindelse med veibygging? Statens Veivesen Sum: 1 200 000 6.0 Administrasjon 6.1 Drift av prosjekt DN/FM 600 000 6.2 Drift av tiltaksutvalget Voss kommune 50 000 Sum: 650 000 Totalsum: 6 305 000 6 650 000 19

Vedlegg 1 B. Tentativt kostnadsbudsjett for forskningsdelen fordelt på årlige utgifter og investeringer. Summene er angitt utfra kostnadsnivået i 2009. 1.0 Generell bestandsovervåking Institusjon Årlige utgifter Investering 1.1 Smoltproduksjon og innfanging av villsmolt til forsøksvirksomhet DN 500 000 1.2 Ungfiskundersøkelser DN, BKK 200 000 1.3 Overvåking av smoltutgang DN 200 000 1.4 Bestandsanalyser, basert på notfiske/stamfiske/dykking DN 200 000 1.5 Kameraovervåking av inn- og utvandring DN 300 000 400 000 Sum: 1 400 000 400 000 2.0 Lakselus Institusjon Årlige utgifter Investering 2.1 Merking av smolt til forsøk Oppdrettsnæring, MT, DN 100 000 400 000 2.2 Behandling og slep av smolt til DN, forsøk Vossolauget 200 000 2.3 Evaluering av slepeforsøk og Oppdrettsnæring, observasjoner av lus på villfisk MT 250 000 2.4 Overvåking Oppdrettsnæring, sittenot/kilenot/ruser/garn MT 300 000 2.5 Vurdering av vandringsrute for Oppdrettsnæring, smolt hydrologi MT, DN 2.6 Akustiske smoltforsøk for Oppdrettsnæring, kartlegging av utvandringsrute MT, DN 300 000 300 000 2.7 Burforsøk v/hi Oppdrettsnæring, MT, DN? Eget budsjett Sum: 1 150 000 700 000 3.0 Rømt fisk Institusjon Årlige utgifter Investering 3.1 Overvåke innslag av oppdrettfisk Oppdrettsnæring i nøter, ruser og v/dykking Fiskdir, HFK 150 000 3.2 Genetiske undersøkelser Oppdrettsnæring Fiskdir 200 000 Sum: 350 000 20

4.0 Aluminium i brakkvann og ferskvann Institusjon Årlige utgifter Investering 4.1 4.2 4.3 Overvåking av vannkvalitet, ferskvann DN 200 000 Overvåking av vannkvalitet, salinitet mm., brakkvann DN 100 000 Burforsøk, smoltfysiologi brakkvann DN 250 000 Sum: 550 000 5.0 Vassdragsregulering/fysiske inngrep Institusjon Årlige utgifter Investering 5.1 5.2 5.3 5.4 Evaluering av eksisterende kompensasjonsutsettinger/tiltak BKK 200 000 Evaluering av biotopjusteringer/habitat BKK 50 000 Teigdalen Evaluering av restaurering av gyteområde v/utløpet av Voss kommune 50 000 Vangsvatnet Evaluering av restaurering av områder i forbindelse med Statens veivesen veibygging Sum: 300 000 6.0 Administrasjon 6.1 Drift av prosjekt Unifob 300 000 Sum: 300 000 Totalsum: 4 050 000 1 100 000 21