Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel ved utbygging av Helleheia Vindpark, Sokndal kommune FAGRAPPORT

Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel ved utbygging av Helleheia Vindpark, Sokndal kommune FAGRAPPORT Stavanger, mars 2006

Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel ved utbygging av Helleheia vindpark, Sokndal kommune Oppdragsgiver: Norsk Vind Energi AS Forfatter: Vegard Ankarstrand Larsen, Ulla P. Ledje Prosjekt nr.: 25315 Rapport nummer: 25315-3 Antall sider: 50 Distribusjon: Åpen Dato: 23. mars 2006 Prosjektleder: Ulla P. Ledje Arbeid utført av: Vegard Ankarstrand Larsen Stikkord: Vindkraft, friluftsliv, ferdsel, Sokndal kommune, Helleheia vindpark Sammendrag: Norsk Vind Energi AS planlegger utbygging av en vindkraftpark å på Helleheia i Sokndal kommune. Planområdet er ca. 5 km 2 stort, og grenser til Titania (Tellenes gruver) i sør. Utredningsalternativet omfatter en utbygging med 20 vindmøller med 3 MW turbiner. Et alternativ som er basert på en utbygging med 10 vindmøller med 6 MW turbiner vurderes også. Friluftslivet i selve planområdet er relativt begrenset. Det går ingen opparbeidede turstier gjennom planområdet, men det inngår i et lokalt viktig jaktområde. I det øvrige influensområdet er friluftslivet mangfoldig. I nord går deler av en turløype i Opplev Dalane-prosjektet tett inntil planområdet. I Guddalen og Blåfjelldalen, som ligger nord og nordvest for planområdet, ligger attraksjoner som Blåfjell nedlagte gruver og jernbane, samt Ruggesteinen. Det ligger flere lokalt og regionalt viktige friluftsområder bl.a. ved Lio, Åmot (Linepollen), mellom Kvellandsvatnet og Mydlandsvatnet og i områdene rundt Sogndalsstrand. Sykkelruten Nordsjøruta følger riksvei 44 gjennom Sokndal kommune. Utbyggingen av Helleheia vindpark vil framfor alt gi landskapsmessige endringer i plan- og influensområdet. Av regionalt viktige friluftsområder vil vindparken framfor alt berøre de deler av Opplev Dalane-ruten fra Blåfjelldalen til Myssa, som går tett opp mot planområdet og videre gjennom influensområdet. Fra deler av denne løypen vil innsynet til vindparken være stort og vindmøllene vil dominere på deler av ruten. I tillegg vil støy og skyggekast vil berøre et par kilometer av den aktuelle løypen. Indre deler av Guddalen vil bli visuelt preget av tiltaket og samt av skyggekast-virkninger. Støy vil i liten grad være en problemsstilling nede i dalen. Blåfjelldalen vil neppe bli visuelt påvirket av tiltaket. Tiltaket vil gi en negativ effekt på de to hyttene som ligger nærmest i influensområdet. Jaktområdene innenfor og øst for planområdet vil få redusert opplevelsesverdi gjennom visuelle påvirkning og støy. I planområdet kan det heller ikke utelukkes at småviltbestanden (særlig orrfugl) kan bli redusert som en konsekvens av utbyggingen. For øvrige lokalt, regionalt og nasjonalt viktige friluftsområder i influensområdet forventes tiltaket å ha en begrenset konsekvens. Møllene vil være synlige fra flere områder, men på grunn av avstanden vil disse kun ha en bakgrunnseffekt. Samlet sett vurderes virkningene av tiltaket å gi en liten negativ konsekvens for friluftsliv og ferdsel. Et utbyggingsalternativ med 6 MW vindturbiner gir generelt noen lavere synlighet, støynivå og skyggekast sammenlignet med 3 MW turbiner. - 2 -

INNHOLD 1 INNLEDNING... 4 2 TILTAKSBESKRIVELSE... 4 2.1 Lokalisering av planområdet...4 2.2 Hoveddata utbyggingsplaner...5 3 MATERIAL OG METODE... 10 3.1 Materiale...10 3.2 Avgrensning av utredet område...10 3.3 Metodikk for konsekvensutredningen...11 3.4 Utredningsprogram...13 4 FORHOLD TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER... 15 5 BESKRIVELSE AV FRILUFTSLIV OG FERDSEL I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET... 16 5.1 Planområdet og tilgrensende områder...16 5.2 Influensområdet...16 6 PROBLEMSTILLINGER... 21 6.1 Generelt om friluftsliv og inngrep...21 6.2 Vindparker og friluftsliv...22 7 KONSEKVENSVURDERINGER... 25 7.1 Vurderingsgrunnlag...25 7.2 Konsekvenser av utbygging av Helleheia vindpark...33 7.3 Samlet vurdering...37 7.4 Konsekvenser av utbygging av Helleheia vindpark og Tellenes vindpark...38 7.5 Forventet utvikling dersom prosjektet ikke gjennomføres...38 8 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK... 38 REFERANSER... 41-3 -

1 INNLEDNING Norsk Vind Energi AS planlegger utbygning av et middels stort vindkraftverk i området Helleheia i Sokndal kommune, Rogaland fylke. Tiltaksplanene omfatter totalt 20 vindmøller samt nødvendig infrastruktur innenfor et område på ca. 5 km 2. Tiltaket er utredningspliktig iht forskrift om konsekvensutredninger. Melding for tiltaket var på høring i perioden mai-august 2005, og utredningsprogrammet ble fastsatt av NVE den 6. oktober 2005. Foreliggende fagrapport om konsekvenser for friluftsliv og ferdsel er et underlagsdokument til en samlet konsekvensutredning for tiltaket. 2 TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Lokalisering av planområdet Helleheia vindpark er lokalisert sørøst i Sokndal kommune, Rogaland. Kommunesenteret Hauge i Dalane ligger 6-7 km vest for planområdet. Den nordlige delen av området drenerer til Sokndalsvassdraget og den sørlige delen til Siravassdraget. Planområdet ligger på et platå som ligger 300-400 moh. I sørvest grenser området til Titania AS gruver på Tellnes. I øst og vest ligger ubebygde fjellheier, og nord grenser området mot Guddalsvatnet med tilhørende dalgang i sørvest. Det finnes ingen bebyggelse i eller nær planområdet. Nærmeste faste bebyggelse i nord er Mydland (3-4 km nord av planområdet) og Bjånes i vest (ca. 5 km fra planområdet). Planområdet er ca. 5 km 2, og omfatter heiområder med mye bart fjell. Over ca. 350 meter er området helt skogløst (fig. 2.1). Området er dominert av snaue og avrundede høydedrag som gir landskapet et karakteristisk preg. Over hele området er det vann og tjern. Planområdet er til dels preget av inngrep da det grenser til gruvene i sør. Figur 2.2 viser et oversiktkart med lokalisering av det tiltenkte vindkraftområdet. Figur 2.1. Sørlige deler av planområdet i forkant og østlige deler i bakgrunnen. - 4 -

2.2 Hoveddata utbyggingsplaner Norsk Vind Energi AS planlegger en total installert effekt på 60 MW i Helleheia vindpark. Størrelsen på vindparken er stort sett bestemt ut fra arealbegrensninger og topografi, samt begrensninger i nettkapasitet. 2.2.1 Vindmøller Konsesjonssøknaden omfatter en utbyggingsløsning innenfor det avgrensede planområdet som er fleksibel med hensyn på valg av type, størrelse og antall vindmøller. Antall møller som vil bli installert vil derfor avhenge av nominell effekt på vindmøllene som velges. Etter at meldingen for Helleheia Figur 2.2. Lokalisering av planområdet vindpark ble sendt, er Norsk Vind Energi AS blitt kjent med at en mølleleverandør vil oppskalere en 4,5 MW mølle til 6 MW. Søknaden tar derfor høyde for at også denne modellen kan bli aktuell. Avhengig av hvilken vindmølle som vil være tilgjengelig på markedet på utbyggingstidspunktet vil nominell effekt på hver vindmølle være på mellom 2 til 6 MW. Størrelse på møllene og endelig plassering av dem vil først bli avgjort etter at en detaljert vindkartlegging er gjennomført og vindmølleleverandør er valgt. På det nåværende tidspunkt er det mest aktuelt å benytte 3 MW vindmøller ved en utbygging av Helleheia vindpark. En foreløpig layout av vindparken med 3 MW møller er vist i figur 2.3. På grunn av at søknaden tar høyde for å bruke vindmøller på opp mot 6 MW, er beregninger av synlighet for et utbyggingsalternativ med 6 MW vindmøller også beskrevet i denne rapporten. En foreløpig layout av - 5 -

vindparken med 6 MW møller er vist i figur 2.4. Vedlegg 1 viser planavgrensningen av tiltaksområdet. Figur 2.3. Utbyggingsalternativ med 3 MW vindmøller Figur 2.4. Utbyggingsalternativ med 6 MW vindmøller 6 MW møller er ca. 24 meter høyere enn 3 MW møller. De har større rotordiameter, og dermed lavere rotasjonshastighet. Tårnet er kraftigere og har en større diameter. Tabell 2.1 viser nøkkeltall for dimensjoner på de to mølletypene. - 6 -

Tabell 2.1. Spesifikasjoner og dimensjoner på 3 MW møller og 6 MW møller MØLLE ROTORDIAMETER TÅRNHØYDE ROTASJONSHASTIGHET 3 MW 90 m Opp til 100 m 17 rpm 6 MW 112 m 124 m 13 rpm 2.2.2 Veier, montasjeplasser og fundamenter Møllekomponentene planlegges fraktet med båt til dypvannskai ved pukkverket i Rekefjord, for videre transport langs vei. Ny atkomstvei til vindparken vil bli lagt fra vest, via veien til Tellenes gruver som går fra riksvei 44 mellom Hauge i Dalane og Åna-Sira. Ny atkomstvei som må lages vil være kort, anslagsvis 300 meter. Det vil også være nødvendig med internveier mellom hver enkelt vindmølle. Trasé for internveiene mellom hver vindmølle vil avhenge av mølleplasseringene. Avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges, vil det være behov for 8-12 km internveier. Veiene vil bli dimensjonert for aktuell last i anleggsfasen. For både atkomstveiene og internveiene søkes det å bruke steinmasse fra gruvene. På de områdene hvor nye veier krysser vegetasjon, vil veiene bli revegetert slik at de glir mest mulig naturlig inn i terrenget. Foreløpig veinett er vist i figur 2.5. Ved hver vindmølle blir det opparbeidet montasjeplasser. Hvor store montasjeplasser som kreves vil avhenge av installasjonsløsning. Fundamentene til vindmøllene vil etter all sannsynlighet bli utført som fjellfundamenter med forankring i fjellet ved hjelp av forspente strekkstag. Endelige løsninger for montasjeplasser og fundamenter vil bli bestemt etter at type og størrelse, antall og endelig posisjon for hver enkelt vindmølle er bestemt. - 7 -

Figur 2.5 Infrastruktur innenfor planområdet 2.2.3 Nettilknytning All nettoverføring internt i vindparken bli lagt som 22 kv jordkabel langs internveiene. Møllene er planlagt koblet til en transformatorstasjon sørvest i planområdet (figur 2.5). For nettilknytningen til eksisterende nett er det to alternativ, avhengig av om andre planlagte vindkraftprosjekt i området (Tellenes vindpark) blir gjennomført. Det omsøkte alternativet for nettilknytningen er å koble seg til Titania sin eksisterende 60 kv linje ved å bygge en ny 3 km lang 60 kv linje fra transformatorstasjonen i vindparken til servicebygget (Hommedal) på industriområdet. Denne linjen går videre ned mot Åna-Sira (figur 2.6). Ny linje vil gå parallelt med eksisterende linje innen industriområdet, fra administrasjonsbygget til servicebygget (figur 2.7). Dersom Norsk Hydro bygger Tellenes vindpark, kan det bli aktuelt med en felles nettilknytning med ny 60 kv eller 132 kv linje fra vindparkene ned til Åna-Sira. - 8 -

Figur 2.6 Omsøkt nettilknytning for Helleheia vindpark. Ny 60 kv linje er markert med blått, og eksisterende 60 kv linje fra Titania er markert med rødt. Figur 2.7 Ny linje vil følge eksisterende linje innen industriområdet, fra administrasjonsbygget til servicebygget. - 9 -

3 MATERIAL OG METODE 3.1 Materiale Rapportens beskrivelse av status for friluftsliv innen området baserer seg på både muntlige og skriftlige kilder, samt egne befaringer i området (se tabell 2.3). Informasjonen er ytterligere utdypet gjennom intervju med grunneiere og andre brukere av området samt kommune og friluftsråd. For å vurdere virkingen av inngrepet på beskrevne områder er det benyttet synlighetskart, støysonekart, skyggekastkart og fotomontasjer (se vedlegg 2, 3 og 4). Tabell 3.1. Kilder benyttet som vurderings- og informasjonsgrunnlag Tema Skriftlige kilder Muntlige kilder Friluftsliv Fylkesdelplan for friluftsliv, Idrett, Naturvern og kulturvern, FINK, (2003) Fylkesdelplan for friluftsliv, Idrett, Naturvern og kulturvern, FINK, Friluftsliv (2003) Naturbase faktaark, DN natur.dirnat.no Helge-turen. 100 turforslag i Rogaland, Stavanger Aftenblad (1997) Opplev Dalane, Stavanger turistforening (1999) Hjemmesider Rogaland fylkeskommune, www.rogaland-f.kommune.no Vakre landskap i Rogaland, Rogaland fylkeskommune (1995) Grunneiere Sokndal kommune Sokndal Jeger- og Fiskerforening Dalane friluftsråd 3.2 Avgrensning av utredet område Fagrapporten utreder effekten den planlagte vindmølleparken har på friluftsliv innen planområdet og i omkringliggende områder hvor tiltakets virkninger vil kunne gjøre seg gjeldende. Dette området blir også kalt tiltakets influensområde. En vindmøllepark påvirker friluftsliv og ferdsel på flere måter. Tiltakets influensområde bestemmes i stor grad av tiltakets visuelle dominans og støynivå. Ved hjelp av synlighetskart og støysonekart kan man simulere inngrepets synlighet og støy i planområdet og i berørte områder omkring (vedlegg 2 og 3). Graden av vindmøllenes visuelle dominans er avhengig av mange faktorer, blant annet størrelse, avstand og møllenes innbyrdes avstand/tetthet. Visuell dominans er derfor ikke en absolutt størrelse. Selfors og Sannem (1998) deler inn sonene for visuell virkning i tre; visuelt territorium, visuell dominanssone og visuell influenssone. Tabell 3.2 viser en oversikt over de visuelle sonene som er lagt til grunn i denne utredningen, basert på 145 meter (3 MW) og 180 meter (6 MW) høye møller. Visuelt territorium Det visuelle territorium er sonen tett opptil vindmøllen hvor vindmøllene visuelt okkuperer omgivelsene totalt. Innenfor denne sonen må man løfte blikket for å fange inn synet av hele vindmøllen. Grensen for denne sonen kan settes til tre ganger høyden på vindmøllen, regnet fra bakken til vingespiss på toppen. For store, moderne vindmøller betyr det en sone rundt vindmøllen på 300-400 meter. Visuell dominanssone Den visuelle dominanssonen rekker ut til den avstanden der vindmøllen ikke lenger fyller hele synsfeltet, men der også omgivelsene begynner å sette sitt preg på inntrykksbildet. For vindmøller regnes denne sonen ut til 10-20 ganger høyden på vindmøllene. - 10 -

Visuell influenssone Den visuelle influenssonen strekker seg ut dit vindmøllene ikke lenger er synlige. Her vil vindmøllene være tilstede som en del av landskapsbildet, men i avtakende grad. Opptil ca. 3 km vil vindmøllene prege omgivelsene en god del. På avstander omkring 3-6 km kan det være vanskelig å oppfatte vindmøllenes størrelse. På større avstander enn ca. 6 km vil vindmøllene kun være synlige ved gode værforhold. Tabell 3.2. Visuelle soner i plan- og influensområdet. Visuell sone Avstand fra vindparken (3 MW turbin) Avstand fra vindparken (3 MW turbin) Visuelt territorium Nærmer enn 435 m Nærmer enn 540 m Visuelle dominanssone Videre ut til 1 800 m Videre ut til 2 200 m Visuell influenssone Videre ut til 10 km Videre ut til 10 km Siktforhold Det er ikke tilgjengelig lokal data om siktforholdene på kyststrekningen langs Rogaland og heiene innenfor. Siktmålinger foretatt utenfor Mørekysten viser at siktforholdene gjennomgående er gode langs kysten i Sør-Norge. Eksempelvis er det på Sula i Frøya kommune gjort siktmålinger i perioden 1975 2001 (Klimaavdelinga, Meteorologisk institutt) som viser at sikten er mer enn 25 km i halvparten av årets dager. Det er forholdsvis liten forskjell mellom årstidene, men daglengden gjør at vindmøllene vil være synlige i en kortere del av døgnet i vinterhalvåret. På avstand er vindmøllene mest iøynefallende når de sees i motlys og i forhold ellers med lav sol. Det vil først og fremst gjelde fra områder vest - nord - øst for vindparken. I tider på året med lav sol kan også skyggekast inntre. 3.3 Metodikk for konsekvensutredningen En konsekvensanalyse vil måtte baseres dels på faglig skjønn, dels på sammenligning av mer eller mindre målbare størrelser. Faglig skjønn vil måtte brukes ved fastsetting av områdets verdi, virkningsomfang og ved vurdering av konsekvenser. Vurdering av konsekvens blir dermed en analyse der både objektive kriterier og faglig skjønn legges til grunn. Statens Vegvesen håndbok-140 (2005) gir eksempler på vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. I denne utredningen er det benyttet et metodesett som er tilnærmet lik disse, der verdi (V), omfang (O) og konsekvens (K) danner inndelingene. For verdisettingen av friluftsområder er det benyttet DN-håndbok nr. 25-2004 (DN 2004). Denne håndboka er utarbeidet som veileder for kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Verdi I denne utredningen er områdene verdivurdert etter følgende verdiskala: Nasjonal verdi (kategori 3). Friluftsområder/reiselivsområder som er viktige i en nasjonal sammenheng/ har nasjonal interesse. Fylkesverdi/regional verdi (kategori 2). Friluftsområder som er viktige innenfor et fylke eller en større region. Lokal/kommunal verdi (kategori 1). Friluftsområder med lokal verdi som er viktige innenfor kommunen. Flere områder som er presentert i denne fagrapporten er oppført med en verdiklassifisering og/eller prioritering i ulike kildedokument. Der slik prioritering ikke foreligger, er det forsøkt å gi en tilsvarende verdiklassifisering ved bruk av DN-håndbok nr. 25. - 11 -

Håndboka legger opp til at hvert friluftsområde skal vurderes opp mot bestemte kriterier for å oppnå en mest mulig objektiv verdisetting av områdene. Tabell 3.3 viser hvilke spørsmålsstillinger og vektinndelinger som håndboka anbefaler. Tabell 3.3. Kriterier for verdisetting av friluftsområder (DN 2004) Kategori Beskrivelse Verdi 1 2 3 4 5 Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten Stor Regionale/nasjonale Brukes området av personer som ikke er lokale? Aldri Ofte Brukere Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller Ingen Mange kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Stor Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? Ikke spesiell Spesiell funksjon Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsverdier Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternativ områder til? Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? funksjon Dårlig Ikke tilrettelagt Få Godt Høy grad av tilrettelegging Mange Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd Inngrepsfritt Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede For lite Stort nok aktiviteter Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? Liten Stor Tilgjenglighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig God Med grunnlag i verdisettingskjemaet i tabell 3.3, anbefaler håndboka en verdsetting av friluftsområder som vist i tabell 3.4. Tabell 34. Verdisetting av friluftsområder (DN 2004) Verdi Anbefalte kriterier A) Svært viktig friluftsområde (nasjonalt viktig) Bruk = > 4,5 Regionale/nasjonale brukere = 4,5 eller Opplevelseskvaliteter = 5 eller Symbolverdi = 5 eller Funksjon = 5 eller Egnethet = 5 eller Tilrettelegging = 5 eller en generell høy score B) Viktig friluftsområde (regionalt viktig) Bruk = 3 eller Regionale/nasjonale brukere = 3 eller Opplevelseskvaliteter = 3,4 eller Symbolverdi = 3,4 eller Funksjon = 3,4 eller Egnethet = 3,4 eller Tilrettelegging = 3,4 eller en generell god score C) Registrerte friluftsområder (lokalt viktig) Bruk = 2 D) Ikke klassifisert friluftsområde Områder som ikke blir verdsatt som A, B eller C - 12 -

Omfang Begrepet omfang er i denne utredningen brukt som en skjønnsmessig vurdering av hvordan tiltaket innvirker på et berørt objekt. Objektet kan i denne sammenheng være for eksempel hytter og friluftsområder. Ved vurdering av omfang er det ikke tatt hensyn til verdien av objektet. Konsekvens Et mål for konsekvensutredningen er å gi vurderinger av de positive og negative virkninger av tiltaket. Konsekvensen for et friluftsområde blir da et produkt av områdets verdi og i hvor stort omfang tiltaket vil berøre det aktuelle området, jfr. tabell 3.5. Det presiseres at matrisen er veiledende for konsekvensvurderinger, og at det kan gjøres skjønnsmessige avvik fra denne. Tabell 3.5. Prinsippet for en konsekvensmatrise VERDI Nasjonal Regional Lokal Stort negativ Meget stor negativ konsekvens (----) Stor negativ konsekvens (---) Middels negativ konsekvens (--) Middels negativ Stor negativ konsekvens (---) Middels negativ konsekvens (--) Liten negativ konsekvens (-) OMFANG Liten/ingen Middels positiv Stort positiv Ingen/ubetydelig konsekvens (0) Ingen/ubetydelig konsekvens (0) Ingen/ubetydelig konsekvens (0) Stor positiv konsekvens (+++) Middels positiv konsekvens (++) Liten positiv konsekvens (+) Meget stor positiv konsekvens (++++) Stor positiv konsekvens (+++) Middels positiv konsekvens (++) 3.4 Utredningsprogram Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har gitt et utredningsprogram for tiltaket i brev av 6. oktober 2005 til Norsk Vind Energi A/S. For friluftsliv og ferdsel er det gitt følgende føringer til utredningen: Viktige friluftsområder som berøres av tiltaket skal beskrives. Dagens bruk av planområdet og tilgrensede områder til friluftsaktiviteter skal beskrives. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket (ved støy, arealbeslag, påvirkning av opplevelsesverdien i området, lettere adkomst og eventuelle restriksjoner på utøvelse av friluftsliv i eller i nærheten av planområdet) vil påvirke dagens bruk (jakt, fiske, turgåing med mer). Sannsynligheten for ising og behov for sikring av anlegget skal vurderes. Framgangsmåte: Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås, og eventuelt kompletteres med samtaler/intervjuer med lokale og regionale myndigheter, organisasjoner og lokalbefolkning. NVE har krevd følgende tilleggsutredning: På bakgrunn av tilgjengelig eksisterende kunnskap skal det gis en kort beskrivelse av ventet fremtidig utvikling i planområdet og tilgrensende områder dersom vindparken ikke realiseres. Beskrivelsen skal inkludere temaene landskap, friluftsliv og ferdsel, biologisk mangfold, annen arealbruk og andre temaer som anses som relevante. Forhold til eventuelle kommunale eller fylkeskommunale planer for planområdet eller andre områder som indirekte berøres av tiltaket skal beskrives. - 13 -

Andre planer, målsetninger eller retningslinjer for området som Norsk Vind Energi er gjort kjent med skal beskrives dersom de vurderes som relevante. Det skal gjennomføres en kort drøfting av tiltakets mulige konsekvenser for disse. - 14 -

4 FORHOLD TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER Kommuneplan I gjeldende kommuneplan for Sokndal inngår den nordre delen av planområdet i et nedslagsfelt for drikkevann og i sør inngår planområdet i et område avsatt til gruvedrift. Utenfor planområdet blir tre større områder friluftsområder berørt av tiltaket. Disse er avsatt som landbruk, natur og friluftslivsområder (LNF) hvor friluftsliv er prioritert. Dette er områdene Blåfjelldalen Aursland Store Eikeli, Øvre Myssa Åsvoll og Indre Ytre Mydland, som vist i figur 5.1. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern I Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK) (Rogaland fylkeskommune 2003) er to områder som berøres av tiltaket utpekt som Partnerskapsområder. Partnerskapsområder er områder som er prioritert for samarbeid mellom friluftsliv og reiseliv (fig. 5.1). En av hovedtraseene i det foreslåtte partnerskapsområdet Opplev Dalane-prosjektet tangerer planområdet i nord. Opplev Dalane-prosjektet er et resultat av samarbeid mellom kommuner, friluftsråd, turistforening og Fylkesmann om å restaurere gamle ferdselsveier i Dalane-regionen. Et hovedmål for prosjektet var å lage turforbindelser fra kysten gjennom lågheiene i Dalane og inn til turistforeningen sitt løypenett i fjellet. Gamle ferdselsveier er rustet opp og man kan følge merkete løyper gjennom en variert natur. Området Rekefjord Sogndalsstrand Knubedal Jøssingfjorden er et utpekt partnerskapsområde og ligger 4,4 km fra planområdet. Området fremheves for dets spektakulære landskap, karrige vegetasjon, kulturminner og turumuligheter. Andre planer for vindkraftprosjekter i området Norsk Vind Energi er kjent med Hydro Olje & Energi har relativt omfattende planer for utbygging av vindkraft i samme område. Hydro Olje & Energi har inkludert planområdet for Helleheia vindpark i sine planer med tanke på å få en samlet total vurdering av vindkraftmulighetene på stedet. Figur 4.1 viser Hydro opprinnelige planer for utbyggingen på Tellenes (Hydro Olje & Energi 2005). Figur 4.1. Tellenes vindpark. Figuren er fra Hydros melding for prosjektet (Hydro Olje & Energi 2005). Områdene Tellenes III og IV er nå tatt ut av planene. - 15 -

5 BESKRIVELSE AV FRILUFTSLIV OG FERDSEL I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET I Dalane-regionen er det en bred satsning på friluftsliv fra både offentlig og privat side. Satsningen retter seg mot både lokalbefolkning og turister, og man har bevisst benyttet landskapsverdier og kulturhistoriske spor i markedsføringen. Et eksempel er prosjektet Opplev Dalane (se kap. 4). Prosjektet bygger på en tett interaksjon mellom natur, friluftsliv og reiseliv. Løypenettet og naturopplevelser brukes aktivt i markedsføringen av private bedrifter innen reiselivsnæringen. I de neste kapitlene er både friluftsområder, turmål, hytter/fritidsbebyggelse og verdifullt landskap omtalt. Berørte områder klassifisert som verdifullt landskap er nevnt i situasjonsbeskrivelsen siden naturopplevelse ofte har betydning for friluftslivet i et område. 5.1 Planområdet og tilgrensende områder Friluftslivsaktiviteten innen planområdet er begrenset. Det selges små- og storviltjakt i området og en merket turløype tangerer planområdet i nord. Tett opp til planområdet ligger gruvene på Tellenes (Titania). Disse er godt synlige fra den sørlige delen av planområdet, og reduserer planområdet sin attraktivitet for ferdsel og friluftsliv. Gruveområdet er ytterligere et hinder mot ferdsel inn i planområdet fra sør. Den nordre delen av planområdet går inn i et område med store landskapsverdier, Blåfjelldalen Guddalen. Området er vurdert som et vakkert landskap av fylkesmessig interesse (Rogaland fylkeskommune 1996). Her er det klart avgrensete dalrom med bratte, nakne fjellsider ned i en variert dalbunn med spredt vegetasjon, urer, flyttblokker, vann og elver. Dette gir området et egenartet preg med opplevelsesverdier for friluftslivet. Det går en merket turløype gjennom Blåfjelldalen via planområdet og videre til Guddalen som er del av Opplev Dalane-prosjektet. Turløypen starter ute ved kysten (Nesvåg) og ender på Moi. Løypa Opplev Dalane er en naturlig innfallsport til planområdet både fra øst og vest. På det aktuelle strekket er ferdslen vanskelig å estimere da det mangler registreringer på bruken. Stien fra Bromsbu i Blåfjelldalen og inn i planområdet er tydelig i terrenget, men det er kun moderat slitasje på vegetasjonen se. Dette indikerer jevnlig men ikke tung bruk av løypa. Sokndal Jeger- og fiskerforening disponerer jakten innen planområdet og selger jaktkort til allmennheten på både småvilt og storvilt (Arne Thore Stene, pers.medd.). Innen planområdet jaktes det særlig etter orrfugl og hare. I tillegg drives det noe storviltjakt, men denne jakten foregår hovedsakelig utenfor av planområdet. På terrenget selges det hver sesong omkring 60 dagskort for småviltjakt, og det felles mellom 15 og 25 orrfugl. Innen plan- området er det kun mindre vann og det er ingen kjente fiskeforekomster (AREALIS Rogaland). Fritidsfiske antas derfor å være lite/fraværende. Imidlertid finnes det flere attraktive fiskevann tett ved planområdet, og disse er beskrevet under kap. 5.2. Det er ikke oppført hytter i planområdet, men hyttene Brombu og Steinsland (se kart vedlegg 2A) ligger nær inn til planområdet. Disse hyttene bruker trolig området til kortere dagsturer. 5.2 Influensområdet Innenfor influensområdet drives det et allsidig friluftsliv av både klassisk og moderne karakter. Her er det flere mer og mindre kjente friluftsområder og turmål, og noen er tilrettelagt. Av de mer klassiske aktivitetene er det kortere og lengre fotturer, organiserte leirsteder, bading, sykling, hytteturisme samt jakt og fiske som dominerer. Av mer moderne aktiviteter kan det nevnes skytebane, lysløype og fjellklatring. Områdene som omtales i det følgende er vist i figur 5.1. - 16 -

Store deler av friluftslivet i området er relatert til Opplev Dalane-prosjektet. I alt ligger to partnerskapsområder og fem friluftsområder avsatt i FINK (Rogaland fylkeskommune 2003) innenfor influensområdet. Opplev Dalane-prosjektet er et av disse. Det andre er et sammenhengende område langs kysten fra Rekefjord til Jøssingfjorden. På kommuneplanen er det to større LNF områder der friluftsliv er dominerende som ligger innenfor influensområdet. Det som ligger nærmest planområdet inkluderer Lio og hytteområdene ved Veisdalsvatnet og Kjertelholmen-Aursland. Det andre ligger ved Rekedal, nordvest for kommunesenteret Hauge i Dalane, helt i ytterkanten av influensområdet og inngår i partnerskapsområdet Rekefjord-Jøssingfjorden. I influensområdet ligger her også tre større områder som er karakterisert som verdifullt landskap og flere mer eller mindre brukte turmål som fjelltopper og kulturminner. To friluftsområde er sikret gjennom oppkjøp av det offentlige i influensområdet, det er Åmodt (Lundegården Linepollen) og Øvre Myssa som ligger hhv 2 km og 4,5 km i luftlinje fra planområdet (AREALIS Rogaland). Videre ligger det tre friluftsområder som er anbefalt sikret, Lio, Kvelland og Åsvoll hhv 1,8 km, 2,4 km og 2,7 km i luftlinje fra planområdet (AREALIS Rogaland). Friluftsområdet Åmodt (Lundegården Linepollen) ligger vest av planområdet i Blåfjelldalen og er et delvis opparbeidet friluftsområde på 475 daa av regional verdi (AREALIS Rogaland). Området består av både innmark og utmark, og er særlig kjent for Linepollen. Dette er kommunens viktigste badeplass med sandstrand og grasbakke i bakkant. Øvre Myssa friluftsområde ligger nordøst av planområdet ved Mydlandsvatnet. Området er av regional verdi på i alt 720 daa. Det er et utfartsområde hele året (særlig vinter) og er delvis opparbeidet med parkeringsplass og turstier. Niben friluftpark ligger i området. Friluftsparken har i dag nye eiere og fremtidig drift er ukjent, men området skal være åpent for allmennheten. Øvre Myssa henger sammen med Åsvoll og Kvelland friluftsområde. Åsvoll friluftsområde er i privat eie av lokal verdi. Området ligger øst for planområdet og danner sammen Øvre Myssa og Kvelland til et stort sammenhengende friluftsområde. Kvelland friluftsområde ligger øst for planområdet, og sør for Åsvold friluftsområde. Kvelland er ikke sikret (AREALIS Rogaland), men er et friluftsområde av regional verdi med variert og kupert hei- og fjellknausterreng. Lio er et friluftsområde av lokal verdi (AREALIS Rogaland). Området er i privat eie og er særlig egnet for organisert friluftsliv. Det er en speiderhytte med kapell på området. På Dufjell mellom Barstadvatnet og Steinsvatnet, går det turløyper opp til Storevarden. Områdene er sammenfattet i tabell 5.1 og vist på kart i figur 5.1. Turstier og -mål En av hovedtraseene til Opplev Dalane-ruta går gjennom influensområdet (se nærmere beskrivelse under plan-området). Det er flere kjente severdigheter langs ruta nær planområdet, bla Ruggesteinen, Blåfjellbanen og -gruvene. Ruggesteinen er en fredet stein på 70 tonn som kan beveges på med håndkraft. Blåfjellbanen er en flott steinsatt jernbanetrase mellom havnen i Rekefjord og Blåfjell. Banetraseen er særlig godt bevart mellom Indre Åmodt og Blåfjell, og brukes av både fotturrister og syklende. Bøstøl lysløype mellom Bøstøltjørna og Oddrevatnet ligger ca. 2,5 km øst for planområdet. Glerhaugen ligger 8 km nord av planområdet. Dette er et populært turmål for dagsturer og det er et tydelig tråkk. Det er en naturlig tilkomst fra gården Håland. Solliknuten ligger 8,5 km nord av - 17 -

planområdet og er et populært dagsturmål fra Moi med merket løype. Toppen er en av områdets høyeste. Voreknuten ligger 2,9 km øst for planområdet. Det går vei opp til toppen, hvor det også står en mast. Gullbergsknuten ligger 7,5 km nordvest av planområdet. Også dette er en topptur og et landemerke med markert fjellvegg. Nordsjøruta (www.bike-norway.com) er en profilert sykkelrute som går gjennom alle 7 nordsjølandene. Ruta passerer gjennom influensområdet langs riksveg 44. Veien følger i store trekk dalsøkk og kløfter i landskapet. Landskap Dalane er kjent for sine karakteristiske nakne og knudrete berg og knauser med en mengde sprekkdaler på kryss og tvers. Berggrunnen består av anorthositt som er sur og næringsfattig. Den næringsfattige berggrunnen kombinert med stor kulturpåvirkning fører til et påfallende lite skogdekke. Jøssingfjord er vurdert til meget høy landskapsverdi av nasjonal interesse (Rogaland fylkeskommune 1996). Området ligger 3,6 km i luftlinje i fra planområdet. Fjorden har en svært dramatisk utforming med bratte oppsprukne fjellsider. Barstad Aursland er vurdert til høy landskapsverdi av fylkesinteresse (Rogaland fylkeskommune 1996). Landskapet her er frodigere med skogkledde åser i kontrast til det nakne anorthosittlandskapet omkring. Flott kulturlandskap med høy kulturhistorisk verdi. Heiområdet mellom Åna Sira og Jøssingfjord er vurdert til høy landskapsverdi av fylkesinteresse (Rogaland fylkeskommune 1996). Området ligger 3,2 km i luftlinje fra planområdet. Dette er et nakent knausete landskap, oppsprukket av smådaler med vegetasjon som gir det et mosaikkpreg. Klatring Helleren, innerst i Jøssingfjorden, er en velkjent turistattraksjon og populært fotomotiv. Her er det en klatrerute. Skytebane Det er en skytebane (Bøstøl skytebane) ved Bøstøltjørna, 2,6 km fra planområdet. Jakt og fiske Jakten i planområdet og det nærmeste influensområdet forvaltes samlet av Sokndal Jeger- og Fiskerforening (Arne Thore Stene pers. medd.). De felles forholdene er beskrevet i kap. 5.1. Området Steinslandsvatnet Hommavatn, rett øst for planområdet, er særlig brukt til elgjakt i tillegg til småviltjakt. Antall jaktdøgn med storviltjakten er ikke estimert, men ligger trolig litt i underkant av småviltjakten (omkring 50 jaktdøgn). Det felles årlig 3 elg (hele kvoten) og 2-3 rådyr. Dessuten disponerer foreningen en jakthytte på Steinsland, rett nordvest for planområdet. Hytten er åpen for alle hele året, og brukes både av jegere og fotturister. Det er også en tilgjengelig robåt. Tett inntil planområdet ligger flere gode fiskevann. Fiskebestandene har inntil det siste vært skadet av forsuring, imidlertid har det blitt mindre sur nedbør de seinere årene, og vannkvaliteten har blitt bedre (Arne Thore Stene pers. medd). Guddalsvatnet rett nord av planområdet er mest kjent og har trolig de beste fiskemulighetene. Dette vannet har også vært kalket og har en god ørretsamme (AREALIS Rogaland). Steinslandsvatnet har tidligere vært sterkt rammet av forsuring, men ørreten er nå i retur (Arne Thore Stene pers. medd). Hytter Det er to hytter nærmere enn 500 meter til planområdet i nord og nordøst, ved Brombuvatnet og Steinsland (fig. 5.1 og ved. 3A). Begge hyttene ligger lavere i terrenget enn planområdet (inntil 100 meter lavere). - 18 -

Ytterligere er det noen mindre hytteområder i to nordgående sidedaler fra Blåfjelldalen, ved Kjerthølmoen Aursland og Veisdalsvatnet, hhv 2,8 km og 1,6 km fra planområdet. Ved Eigelandsvatnet, 2,5 km sør for planområdet, ligger en hytte som vil ha innsyn i vindmølleparken. Øvrige hytteområder ligger lenger fra planområdet. Eksisterende og planlagte hyttefelt mellom Mydlandsvatnet og Kvellandsvatnet ligger ca 5-6 km fra planområdet. Vindmølleparken vil ikke være synlig fra hyttene, men området omkring Guddalsvatnet inklusive planområdet brukes som friluftsområde for disse. Andre hytter og hytteområder ligger spredt i influensområdet. Disse ligger som regel i dalganger og er dermed skjermet mot innsyn til vindparken og omtales derfor ikke videre i rapporten. I kommuneplanen er to andre områder i influensområdet avsatt til framtidig hytteutbygging, et område ved Frøytlog og et sør for Sandbekk. Også disse feltene ligger skjermet i forhold til vindparken. Fokksteinane er flere holmer som ligger utenfor Jøssingfjorden. Holmene er vernet etter naturvernloven som sjøfuglreservat med ilandstigningsforbud fram til 1. august. Området er et populært, lokalt båtutfartsområde. Tabell 5.1. Viktige lokaliteter for friluftsliv i plan- og influensområdet for Helleheia Vindpark. Nummereringen referer til figur 5.1 P=planområdet. Ø = øvrig influensområde. Verdi: 1=lokal, 2= regional, 3= nasjonal Nr Stedsnavn Avstand Plassering Beskrivelse Verdi 1 Blåfjelldalen Guddalen- 0 Ø Opplev Dalane-ruta 2 Myssa Blåfjellbanen 2 Ø Turmål 2 Guddalsvatnet 0,7 Ø Innlandsfiske 1 2 Lio 1,9 Ø Friluftsområde av regional verdi i privat eie 2 3 Ruggesteinen, Blådalen 4,5 Ø Tur- og turistmål 2-3 4 Åmodt (Lundehagen 2 Ø Offentlig sikret friluftsområde med populær 1 Linepollen) badeplass 5 Bøstøl lysløype 2,5 Ø 1 Bøstøl skytebane 2,6 Ø 1 6 Helleheia Slettfjell 0 P Område for småviltjakt 1 7 Steinslandsvatnet 0,2 Ø Område for innlandsfiske, små- og 1 Hommevatnet storviltjakt 8 Voreknuten 2,9 Ø Turmål/utsiktspunkt 542moh. Vei. 2 9 Kvelland 2,3 Ø Friluftsområde av regional verdi i privat eie 2 10 Åsvoll 2,7 Ø Friluftsområde i privat eie som binder 1 sammen Øvre Myssa og Kvelland. 11 Øvre Myssa og Nibben 4,5 Ø Offentlig sikret friområde av regional verdi 2 friluftspark med friluftspark (nå stengt) 12 Gullbergsknuten 8 Ø Turmål/utsiktspunkt 485 moh. Kjent 2 landemerke. 13 Solliknuten 10 Ø Turmål/utsiktspunkt 620 moh. Merket løype. 2 14 Glerhaugen 8 Ø Turmål/utsiktspunkt 492 moh. 2 15 Dufjell 8 Ø Turmål 1 16 Rekefjord - Sogndalsstrand - 4,4 Ø FINK partnerskapsområde 2 Knubedal - Jøssingfjorden 17 Fokksteinane 8 Ø Båtutfartsområde 1 - Nordsjøruta 4,3 Ø Sykkelrute rundt Nordsjøen (følger Rv. 44 3 gjennom influensområdet HYTTER NÆR PLANOMRÅDET A Hytter ved Kjerthølmoen D Steinsland B Hytter ved Veisdalsvatnet E Hytte ved Eigelandsvaten C Brambu - 19 -

Figur 5.1. Friluftsområder, hytter etc i influensområdet. For forklaring til nummerering se tabell 5.1 og 5.2. Vindmøllene i planområdet er nummerert 1-20. Den røde linjen indikerer deler av den merkede Opplev Dalane ruten. Friluftsområdene er lagt oppe på synlighetskartet (WTGs visible = antall synlige møller) - 20 -

6 PROBLEMSTILLINGER 6.1 Generelt om friluftsliv og inngrep Det er i flere sammenhenger vist at store naturinngrep reduserer naturopplevelser og kvaliteten av friluftslivet. Dette er dokumentert gjennom protester i planfasen, intervjuundersøkelser (se f.eks Aas et al. 2001, Vistad et al. 1993) og etterundersøkelser (se Teigland 1994). I hvor stor grad inngrepene påvirker naturopplevelsen kan ha sammenheng med flere forhold, og er ikke absolutt. Forhold som holdninger, historikk, verdisyn, interesser, relasjoner, sysselsetting med mer vil være faktorer som har betydning for den enkelte bruker. Et tiltak som oppfattes som svært negativt av en person, kan også oppleves motsatt hos andre. Der det ikke foreligger intervjuundersøkelser, vil det være en tilnærmet umulig oppgave å belyse konsekvenser på et mer individrettet nivå. Potensielle scenarier for friluftslivet etter er stort landskapsinngrep kan være mange. Noen av de mest relevante er nevnt nedenfor (dels etter Anderson & Brown 1984). 1. Bruken av området blir mindre enn før inngrepet Dersom et mye brukt utfartsområde med lite inngrep blir utsatt for tyngre landskapsinngrep, kan resultatet bli at bruken av området går ned. I dette tilfellet vil gjerne både antall brukere og deres tidsog arealbruk gå ned. Brukernes opplevelsesverdi vil normalt sett også bli redusert, men området kan i prinsippet brukes til samme type aktiviteter som før. 2. Bruken av området blir annerledes enn før inngrepet Fokus på et område gjennom media kan føre til at mennesker som ellers ikke bruker området fatter interesse for det. Samtidig kan inngrepet parallelt føre til at gamle brukere av området slutter å bruke det dersom naturopplevelsen blir redusert etter inngrepet. 3. Bruken av området blir ikke endret, men opplevelsesverdien blir redusert Der et område fra før har mye inngrep, vil ytterligere inngrep ikke nødvendigvis føre til redusert bruk av området. Derimot vil ytterligere inngrep gjerne medføre at opplevelsesverdien blir redusert. 4. Brukerne omfordeler seg innen området Inngrep som ligger konsentrert i en del av utfartsområdet kan føre til at brukerne av området i større grad beveger seg inn mot de deler som er inngrepsfrie eller der inngrepene er lite synlig. 5. Bruken av området øker Det er uvanlig at et inngrep fører til at bruken av et område øker dersom det allerede er et etablert utfartsområde. Dette kan imidlertid skje der inngrepene fører til økt tilgjengelighet ved at det bygges veier. Økt bruk av et område kan også bli resultatet der inngrepene i seg selv blir en attraksjon. 6. Endringer i aktivitetstyper Der et inngrep førere til lettere tilgjengelighet, kan dette føre til endringer av type aktiviteter. Spesielt gjelder dette aktiviteter som kan nyttiggjøre seg av anleggsveier, som skigåing og turgåing. Lettere tilgjengelighet kan også medføre at ressurskrevende aktiviteter som hanggliding og fallskjermhopping får bedre vilkår dersom forholdene ellers ligger til rette for det. 7. Ingen endring Inngrep med relativt små landskapsmessige virkninger kan ha ubetydelig eller ingen virkning på bruksfrekvens eller opplevelseskvalitet. Som det framgår over, er det mange potensielle utfall for bruken av området til friluftsliv etter et naturinngrep. Det vil også være mange spesielle lokale forhold som spiller inn på hvilken effekt et - 21 -

naturinngrep får på bruker-gruppene. Her vil de historiske bruksrelasjonene og grunnlaget for bruken ha stor betydning. Dernest vil utvalget av alternative bruksområder for friluftslivet ha betydning. 6.2 Vindparker og friluftsliv 6.2.1 Visuelle forhold Etablering av vindparker innebærer arealbeslag, fysiske inngrep og tekniske installasjoner i landskapet. Ved siden av selve vindmøllene, vil tiltaket normalt føre til etablering av atkomstveier, trafostasjoner og tilhørende kraftledninger. Også andre inngrep og arealbeslag kan være aktuelle som massedeponier, brakkeanlegg med mer. I prinsippet skiller ikke en vindkraftutbygging seg fra andre typer tekniske inngrep når det gjelder påvirkning av omgivelsene. For friluftslivet er det først og fremst den visuelle påvirkningen av landskapet som er negativt med vindmølleparker. For å utnytte vindpotensialet i et område er det avgjørende at møllene plasseres på vindutsatte steder. En vindmøllepark skiller seg derfor i prinsippet fra andre tekniske inngrep i landskapet ved at den må etableres synlig. Ved andre naturinngrep, som kraftledninger og veier, tilstrebes gjerne plasseringer mest mulig skjult og skjermet i landskapet (Berg 1996). Det faktum at vindmøllene alltid vil være eksponert plassert blir gjerne betraktet som den største negative miljøkonsekvensen ved vindkraftutbygging (Selfors & Sannem 1998). I tillegg til selve eksponeringen, er store vindmøller blant de mest dominerende konstruksjoner som finnes i Norge. En 145 meter høy vindmølle er eksempelvis høyere enn de høyeste bygningene i mange norske byer. En stor vindmøllepark med tilsvarende møllehøyder vil derfor være et vesentlig naturinngrep uansett landskap. Mølleparken vil endre landskapets karakter lokalt i og ved mølleparken, og vil i tillegg kunne prege et landskap på flere kilometer hold. Den visuelle influenssonen for store vindmøller vil dekke områder inntil 10 km fra vindparken. Innenfor denne sonen vil vindmøllene prege opplevelsen av landskapet i større eller mindre grad. På avstander over 10 km vil mølleparken framtre som fjerntliggende elementer i landskapet. Mange lokalgeografiske og topografiske forhold vil imidlertid kunne påvirke landskapsinntrykket, og selv på avstander over 10 km kan mølleparker oppfattes som noe forstyrrende i landskapsbildet. Der friluftslivet i stor grad er tuftet på aktiviteter i uberørt eller lite berørt natur, vil en etablering av vindmøllepark oftest ha store konsekvenser for opplevelsen og bruken av området. Dette gjelder spesielt der vindmøllene blir etablert i viktige friluftsområder, karakterlandskap eller inngrepsfrie områder. Hvordan synligheten av disse møllene oppfattes av lokalbefolkningen og friluftsbrukere, vil variere mye. Det er også sannsynlig at holdning og forhold til møllene vil forandre seg over tid. En sannsynlig utvikling for mange er at de tilpasser seg til møllene som en mer eller mindre naturlig del av omgivelsene. En vindmøllepark vil i stor grad endre eller prege landskapet, noe avhengig av anleggets omfang. Graden av vindturbinenes visuelle dominans er avhengig av mange faktorer, blant annet størrelse, avstand og innbyrdes avstand/tetthet av møllene. Visuell dominans er derfor ikke en absolutt størrelse. Selfors og Sannem (1998) deler inn sonene for visuell virkning i tre; visuelt territorium, visuell dominanssone og visuell influenssone (jfr. tab. 3.2, kap. 3.2). Visuelt territorium er den sonen hvor vindmøllene visuelt okkuperer omgivelsene totalt (200-300 meter rundt vindmøllen). Visuell dominanssone rekker ut til den avstanden der vindmøllen ikke lenger fyller hele synsfeltet, men der også omgivelsene begynner å sette sitt preg på inntrykksbildet. For vindmøller regnes denne sonen ut til 10-20 ganger høyden på vindmøllene. Visuell influenssone strekker seg ut til dit vindmøllene ikke lenger er synlige. Vindmøllene være tilstede som en del av landskapsbildet, men i avtakende grad. Opptil ca. 3 km vil vindmøllene prege omgivelsene en god del. På avstander omkring 3-6 km kan det være vanskelig å oppfatte vindmøllenes størrelse. På større avstander enn ca. 6 km vil vindmøllene - 22 -

sjelden være synlige. For denne utredningen er den visuelle influenssonen økt til 10 km, som er noe større enn det Selfors og Sannem (1998) opererer med. Denne økningen har delvis sammenheng med at møllestørrelsen har økt siden 1998, men også at møllene faktisk kan gi landskapsmessige virkninger på 10 km sett med visse perspektiver og visse sammenhenger. For beregning av den visuelle dominanssone er det lagt til grunn 20 ganger møllehøyden. 6.2.2 Støy Drift av vindmøller innebærer noe aerodynamisk støy fra rotorbladene og mekanisk støy fra det elektromekaniske aggregatet. Støyen fra vingene oppfattes som en svisjende lyd, mens den mekaniske lyden er mer skurrende (Solberg 2000). Den aerodynamiske støyen er normalt sterkere enn den mekaniske støyen, og kun dersom en oppholder seg tett opptil møllene, er den mekaniske støyen hørbar (SFT 2000). Grenseverdier for støy og hvordan støy fra vindmøller oppfattes av friluftsbrukere er ikke direkte sammenlignbart. Der nærvirkningen av vindmøllene også medfører støy, vil dette kunne bidra til ytterligere å nedsette opplevelsesverdien av området. Støy fra vindmøller vil oppfattes som en gjentagende lyd som i stor grad bryter med lyder fra omgivelsene (Solberg 2000). I Solberg (2000) refereres det til europeiske intervjuundersøkelser der det er fokusert på støy fra vindmøller. En dansk undersøkelse viste at opplevelsen av støy var påvirket av mange ulike faktorer, blant annet hvor synlig møllene er. Ulike personlige forhold innvirker også på vår støyoppfattelse, og generelt står de subjektive forhold for en stor del av variansen i materialet på støyoppfattelsen (Solberg 2000). I følge Solberg (2000) er inntrykket fra dansk fagmiljø og forvaltning at det generelt er lite klager på støy fra vindmøller i drift. Da vindkraft er relativt ny som energikilde i Norge, er det ikke gjennomført tilsvarende intervjuundersøkelser på støyplager her i landet. I Danmark inngår vindmøllene i et kulturlandskap, mens i Norge vil vindturbinene bli plassert i naturlandskap. I Norge søker folk ofte naturen for rekreasjon og stillhet, og inngrep og støy vil i større grad enn i kulturlandskap kunne oppfattes som en forringelse av opplevelsen. Norsk Vind Energi AS har med grunnlag i støyberegninger av vindparken vurdert støyens påvirkning av friluftsområder (Norsk Vind Energi 2006). Det er benyttet gjeldende Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (MD 2005). For stille områder som rekreasjon, natur- og friluftsområder utenfor tettbebyggelsen er anbefalt grense L den = 40 dba. For fritidsboliger er nedre grense for støy fra vindmøller et årsmidlet gjennomsnitt på L den =45 dba for fritidsboliger i vindskygge, og L den =50 dba for fritidsboliger som ikke ligger i vindskygge mer enn 30% av et normalår. Vind maskerer støyen fra vindmøllene, og vindskygge kan oppstå ved bebyggelse som ligger lavere i terrenget og som er skjermet for vind. I slike tilfeller blir ikke vindmøllestøyen maskert av vinden. 6.2.3 Skyggekast, refleksblink og ising Skyggekast fra vindmøller er en problemstilling som det har vært et økende fokus på. Skyggekast skjer når vindmøllen står i synslinjen mellom sola og en betrakter av mølla. Da vil møllevinger i bevegelse sveipe foran solskiva og forårsake en merkbar flakkende skyggekasting til mottakeren. Dette fenomenet skjer hver gang rotorbladet bryter solstrålene sett fra betrakteren. Resultatet blir et repeterende mønster, med sol skygge sol skygge osv. Skyggekast skjer ikke under overskyet vær, da det ikke vil forekomme tilsvarende kontraster mellom sol og skygge. Når sola skinner mellom skyene, vil imidlertid skyggekast kunne skje. Rotorbladene på vindmøllene vil under perioder med sol og vind kaste roterende skygge mot de nære omgivelsene. Omfanget av skyggekastingen vil variere med års- og døgntid. Generelt sett vil skyggenes utstrekning være liten med høy sol og stor med lav sol, men lokal topografi vil også påvirke - 23 -

dette. Skyggekasting er normalt ikke et problem utover en sone på ca 500 meter fra møllene, men innenfor denne sonen kan skyggekastingen være en forstyrrende faktor. Et betraktersted der skyggekast oppleves defineres som skyggemottakeren. Er skyggemottakeren stasjonær, som en bolig, vil eksponeringen for skyggekast fra en vindmølle gjelde en meget begrenset tidsperiode. Dersom det finnes flere vindmøller i vindparken som kan gi tilsvarende effekter på skyggekastmottakeren, vil disse gi skyggekast i andre kortvarige tidsrom. Skyggekastingen vil kunne oppleves sjenerende mens fenomenet pågår, men graden av sjenanse vil avhenge av flere forhold: Solbanen Observatørens avstand og posisjon i forhold til vindmøllen Størrelsen på vindmøllens rotor Frekvens og varighet av skyggekastingen Da høyden på solbanen er ulik gjennom året, vil dette bety at en gitt vindmølle kun vil kaste skygge til en mottaker innenfor en begrenset tidsperiode. Ising kan oppstå på vindmøllene, spesielt i områder med hyppig skift i vær- og temperaturforhold under vinteren. Is på vingene kan bli kastet langt dersom stillestående møller blir startet opp igjen. Is kan også være et risikomoment for folk som går under møllene. Refleksvirkninger fra vindmøller vil ha et langt større nedslagsfelt enn skyggekasting fra møllene. Rotorbladene på vindmøllene har en glatt overflate for å produsere optimalt. Glatte flater reflekterer sollys i større grad enn ru og ujevne overflater, og rotorbladene vil derfor gi blink når sollyset reflekteres. Refleksblinking fra en stor møllepark vil kunne oppfattes over flere kilometers hold, og vil kunne være vel så sjenerende på langt hold sammenlignet med det nære influensområdet. Refleksvirkingen fra vindmøllene vil være størst når møllene er nye. Refleksblink vurderes imidlertid i dag som et noe mindre problem enn før, da møllenes overflate gjennomgås antirefleksbehandling. Ising på møllekropp og vinger vil kunne oppstå under visse vær- og temperaturforhold. Vekslende temperatur og fuktighetsforhold under vinteren kan føre til ising. Dette gjelder blant annet når et fuktig og mildt værregime blir etterfulgt av kaldt vær. Isingen vil helst skje når møllene ikke er i drift, dvs. med vinder under 4 m/sek. Ising er først og fremst et problem for friluftslivet når isen smelter og kastes ut i rommet. - 24 -