Mobbeatferd blant barn Cecilie Evertsen Stanghelle 04.04.2018 Læringsmiljøsenteret.no
2
3 Hjernens evne til utvikling
Harvard Center on the Developoing child
Mobbeatferd allerede i barnehagealder? Det kan være både vondt og vanskelig og akseptere at svaret på dette spørsmålet er ja. Basert på forskning fra de 15 siste årene kan en si at barn ikke trenger å være onde for å mobbe andre barn. Barna trenger kun å få erfart at de negative handlingene lønner seg for å videre opprettholde den destruktive atferden (Kochenderfer and Ladd 1996, Pettersen 1997, Crick, Casa et al. 1999, Alsaker 2000, Perren 2000, Alsaker and Valkanover 2001, McDougall, Hymel et al. 2001, Alsaker and Olweus 2002, Ladd and Troop-Gordon 2003, Alsaker 2004, Nordhagen, Nielsen et al. 2005, Perren and Alsaker 2006, Alsaker and Nägele 2008a, Alsaker and Nägele 2008b, Helgesen 2014, Lund, 2014, Alsaker 2015). 5
Urovekkende funn Venneproblemer utløser økt stresshormonproduksjon, noe som i sin tur svekker utviklingen av hjernestrukturer vi trenger for selvregulering, læring og konsentrasjon Mangel på venner i barnehage eller skole kan gi konsentrasjonsvansker, nedsatt evne til å mestre sinne og flere ADHD-symptomer Barn som blir sosialt utestengt i barnehagen, har ekstra risiko for å bli såkalte skoletapere Helt konkret betyr det at disse barna har mer trøbbel med å høre etter beskjeder, stå i kø eller sitte og høre på at voksne leser De svarer på utestengelse med aggressivitet og greier ikke å lage strategier for å komme seg inn igjen i gruppa. De sliter med selvregulering og gir lettere etter for impulser som å slå, rope eller gi etter for øyeblikkets fristelser på andre vis 6
Urovekkende funn Forskningen viser at høyere grad av sosial ekskludering ved fireårs alder leder frem til økt forekomst av ADHD-symptomer ved seks år. Det samme skjer fra seks til åtte år Mange forskere har tidligere vist at barn som er urolige, har færre venner i skole og barnehage. Studien viser at effekten også går den andre veien; at barn blir urolige av ikke å passe inn. Disse funnene understreker hvor viktig det er å legge til rette for at alle barn i barnehage og skole fungerer godt sosialt. (Stenseng mfl, 2014a, 2014b, 2015) 7
«Manifest mot mobbing» Mobbing økte kraftig i de norske skoler fra 1995-2001. Økning i prosentandel for både mobbeoffer og plagere var minst 70 % fra 1995-2001. Nasjonal mobilisering i 2001-2004 med Statsminister Kjell Magne Bondevik i spissen - «Manifestet mot mobbing». Hensikten var å skape «nulltoleranse mot mobbing». Systematisk og målrettet arbeid mot mobbing fra 2001-2004 resulterte i at mobbingen var redusert med omtrent 30 % i manifestperioden. 2015- Ny politisk satsing i ringvirkningene av Djupedalutvalgets NOU. Den politiske satsingen inkluderer nå barnehagen i sin nasjonale satsing i kampen mot mobbing. 8
Kampen mot mobbeatferd 1. Holdningsendring 2.Etablering av ny kunnskap 9
Hvordan forstår vi? Ser vi utfordrende barn? Eller. Barn i utfordring? 10
Politiske føringer Barnehagen har omsorgsplikt for barn (Barnehageloven). men ikke samme rettigheter som elev i skolen (Opplæringsloven 9a). Etter Stortingsmelding 19 (2015-2016) Tid for lek og læring er regjeringen utfordret til lovfesting av ny lov tilsvarende Oppll. 9a). 1- omsorgsplikt 2- helsefremmende/forebyggende funksjon 3- barns medvirkning Barnehagens Rammeplan, kap.3. Mobbing som tema. Videre sier barnekonvensjonen at barn og unge har rett til beskyttelse mot fysisk og psykisk vold som mobbing. For at retten til utdanning skal oppfylles kreves det at læringsmiljøet er slik at barn ikke kommer til skade. Trist at mobbebegrepet kun ligger i en forskrift og ikke i norsk lov. 11
Definisjon Mobbing i barnehagen «I barnehagen kan mobbing forstås som at barn utsettes for negative hendelser fra andre i lek og i samspill, der de opplever å ikke være en betydningsfull person for fellesskapet» (Lund, mfl.,2015). «Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen», (Roland 2014). 12
Mobbingens psykologi Aggresjon ligger som et grunnleggende fundament for mobbeatferd (Perren & Alsaker 2006) «Adrian (5 år) vil veldig gjerne leke sammen med Bente (5 år), Knut (4,5 år) og Simen (5 år). Adrian får noen ganger lov til å være med i leken, men får som regel til svar at de ikke ønsker å være sammen med ham. Bente, Knut og Simen pleier å overse Adrian, og sier innimellom «dumme» ting til ham når Adrian spør om å få være sammen med dem. Derimot spør de Adrian noen ganger når de vil leke familie og trenger en hund om han vil bli med i leken. Hunden har ikke lov til å snakke og må gjøre alt den blir fortalt. Etter 5 minutter blir Adrian som regel svært lei seg og løper bort». 13
Barnet, foreldre og barnehagen Beskyttelsesfaktorer på individnivå: 1. God Sosial kompetanse 2. God emosjonell selvregulering 3. Gode språklige ferdigheter o Tanken om at det dreier seg om barnet alene er heldigvis forbitanken om at det er kontekstuelle årsaker/systemtenkning står nå sterkt (Bistrong mfl.,2016). Beskytter og/eller hjelper barnet til å håndtere stresset ved å evt bli utsatt for negativt stress over tid (Moks mfl.,2003,2005). Beskyttelsesfaktorer på systemnivå: o Tett bånd med en av foreldrene mindre utsatt for å utvikle alvorlige problemer når en evt er utsatt for mobbing eller er vitne til mobbing (Werner mfl.,1995,2010). o Barnets indrearbeidsmodell- tilknytningsstil/familieforhold - Trygg tilknytningsstil- beskyttelsesfaktor - Utrygg tilknytningsstiler- hyppigere involvert - Engstelig tilknytningsstil- utsatt (passive offer) - Unnvikende tilknytningsstil- utnytter hyppigere jevnaldrende (Bitsrong mfl.,2016; Kochenderfer-ladd & Ladd, 2016). 14
Risikofaktorer i systemperspektiv o o o Barn av foreldre som var svært påtrengende, krevende og gav lav respons- hadde høy risiko for å bli utsatt for mobbeatferd i barnehagen. Påtrengende voksne- lærer barnet å være passiv i sosiale arenaer Gutter i kategorien aggresiv victims- utsatt for straffende oppdragelsesformer, uorganiserte hjem og foreldrekonflikter. (Bistrong mfl.,2016; Schwartz mfl.,1997). 15
Mobbingens psykologi Barn som plager har lært at de kan kontrollere og stresse jevnaldrende gjennom å bruke sin aggresjon for å oppnå noe (Bistrong mfl.,2016). Videre sies det at få barn forsetter om de oppdager at atferden ikke er akseptert av miljøet. MEN om de ikke får hjelp blir atferden relativt stabil over tid (Monks mfl.,2005). 16
Fysisk aggresjon Verbal aggresjon Relasjonell/sosial aggresjon Nyere forskning Kjønnsforskjeller i barnehagealder: Gutter- fysiskaggresjon Jenter- relasjonell/sosialaggresjon (Monks et al.,2005; Scheitauser,2002). Samme tendens på barneskolen, men etter hvert som barnet tilegner seg mer avanserte kognitive sosiale strategier vokser den indirekte (Relasjonell/sosial aggresjon) formen for aggresjon frem hos begge kjønnden fysiske aggresjon minimeres. (Alsaker & Gutzwiller- Helfenfiner, 2012 ; Crick et al.,2006 ;Sutton, Smith & Settenham, 1999 & Pepler & Cummings, 2016). 17
Mobbingens form i barnehagealder Direkte mobbing Forekommer kommer gjennom: - Fysisk (Slag, spark, lugging, ødelegge andres gjenstander) - Verbale krenkelser Indirekte mobbing Forkommer ofte gjennom: - Relasjonell mobbing - Sosial ekskludering (Utestengning, utfrysing, ignorering og gjemme bort offers gjenstander) Kan være vanskelig å oppdage! 18
Roller/ Atferdsmønster Mobber/Plager(Pro aktiv aggresjon) Passive offer Aggressive offer(re aktiv aggresjon) Mobbernes assistenter Ikke involverte/vitner (Alsaker 2000, Alsaker & Valkanover 2001, Perren & Alsaker 2006 & Alsaker & Nagele 2008). (Alsaker 2015, s.10). 19
Atferd som kan sette barnet i risiko for å innta en rolle i mobbingens psykologi 20 Systematiserte forskningsfunn på bakgrunn av studiene: (Alsaker, 2000; Alsaker & Valkanover, 2001; Perren & Alsaker, 2006; & Alsaker & Nagele, 2008).
21 (Alsaker 2015, s.32).
Nye perspektiver og forskning Beskyttelsesfaktorer på individnivå: 1. God Sosial kompetanse 2. God emosjonell selvregulering 3. Gode språklige ferdigheter Beskytter og/eller hjelper barnet til å håndtere stresset ved å evt bli utsatt for negativt stress over tid (Moks mfl.,2003,2005). Tanken om at det dreier seg om barnet alene er heldigvis forbi- tanken om at det er kontekstuelle årsaker/systemtenkning står nå sterkt (Bistrong mfl.,2016). Beskyttelsesfaktorer på systemnivå: o Tett bånd med en av foreldrene mindre utsatt for å utvikle alvorlige problemer når en evt er utsatt for mobbing eller er vitne til mobbing (Werner mfl.,1995,2010). 22
Risikofaktorer i systemperspektiv o o o Barn av foreldre som var svært påtrengende, krevende og gav lav respons- hadde høy risiko for å bli utsatt for mobbeatferd i barnehagen. Påtrengende voksne- lærer barnet å være passiv i sosiale arenaer Gutter i kategorien aggresiv victims- utsatt for straffende oppdragelsesformer, uorganiserte hjem og foreldrekonflikter. (Bistrong mfl.,2016; Schwartz mfl.,1997). 23
Aggresjon som et fundament for mobbeatferd For å kunne forstå de omfattende prosessene som er involvert i mobbing i barnehagen blir det viktig å kunne skille mellom konflikt og begynnende mobbeatferd i barnehagen. Alsaker (2015) viser til hvordan konflikt og mobbing skilles fra hverandre. Forskjellen er at barna er i en konflikt når barnets intensjon er å vinne ikke såre den andre, samtidig som det er en form for balanse i maktforholdet barna seg imellom. For å illustrere hvordan både konflikt og mobbing inngår i aggresjonsperspektivet har Alsaker illustrert dette visuelt gjennom denne Aggression-Bullying-Conflicts modellen. (Alsaker 2015, s.3) 24
Aggresjon- Den negative handlingen Grunnleggende aggersjonsteori Aggressivitet- er et personlighetstrekk som gir en tendens til å utøve aggresjon/aggressive handlinger. Fysisk aggresjon & Relasjonell aggresjon (Tremblay, 2010). Ressurskontrollteori (RCT)- Kampen om ressurser (Hawley, 2007). Aggresjon- en naturlig del av det å være mennesket. Høyest på fysisk aggresjon i 2-3 års alderen og avtar ved 4 årsalderen De aggressive handlingen må avlæres og omlæres. (Trembaly, 2010). 25 (Dodge 1991, Buss 1961,1971, Roland & Idsøe 2001 & Trembley 2005;2010).
Aggresjonsteori i skolealder Re-aktiv aggresjon Negativ handling utløst av frustrasjon, nedverdigelse, målblokkering eller liknende. Individets fortolkning- opplevelsen av frustrasjon/nedverdigelse- sinne (kognitivt sammenbrudd)- resulterer i aggresjon. Pro-aktiv aggresjon Aggresjonen er motivert av materielle eller sosiale belønninger- Instrumentell aggresjon. Den «skjulte» formen for aggressive handlinger. Individet tar selv initiativet til den aggressive handlingen. Den kontrollerte handlingen (fri for sinne) oppleves som stimulerende for individet. (Aronson 2007, Dodge 1991, Roland & Idsøe 2001, Roland 2007 & Tremblay 2005;2010). 26
Aggresjonens rolle ved mobbing i skolealder Pro aktiv aggresjon Gutter- Makt. Ikke hvilken som helst form for makt, men makten som oppleves ved å avmakte en annen. Jenter- Tilhørighet. Nyere studier - gutter med innvandrer bakgrunn mobber for opplevelsen av tilhørighet. Å ha et personlighetstrekk preget av høy grad av proaktiv aggressivitet som voksen, korrelerer signifikant med faktorer forbundet med psykopati. Proaktiv aggressivitet er sådan en risikofaktor for utvikling av psykopati Re aktiv aggresjon Blir ofte et offer for mobberne. Studier viser at aggressive offer er særlig i risiko for fremtidig utvikling. Da denne kategorien både får samme påkjenning i form av å være et offer, samtidig som at de ofte har aggresjonsvansker i form av Re aktivaggresjonsproblematikk. 27 (Alsaker 2015, Coie & Dodge 1998, Fanderem et.al 2009, Roland & Idsøe 2001, Roland 2007 & Vitaro & Brendgen 2005).
Forebygging- de voksnes ansvar For å oppnå gode resultater ved forebygging av mobbing er en avhengig av at alle deler av barnas system er inkludert i arbeidet. Aggressiv atferd kan kun utvikles til mobbing når den sosiale konteksten tolerer de repeterende aggressive handlingene/atferden (Alsaker 2003 & Lund 2014). Å fremme de voksnes bevissthet omkring fenomenet mobbing kan være et første skritt i kampen mot mobbing! Med en nulltoleranse for mobbing- der fremveksten av mobbing ikke er akseptert (Bistrong mfl.,2016;perren & Alsaker, 2005). 28
KONTROLL Mye God på å sette grenser/normbygging God på å skape struktur Godt forberedt Lite Autoritær Forsømmende Autoritativ RELASJONER Ettergivende Mye Perspektivtaking Sensitivitet/ Omsorg Smaltalk Skattejakt Bankingtime/ Sosial Kapital Aktiviteter som genererer mestringsfølelse 29 (Baumrind, 1991;Roland mfl.,2014) Lite
Forebyggende miljøer 1. Fremme de voksnes kompetanse og bevissthet omkring fenomenet mobbing 2. Prat og diskuter åpent med barn om mobbing 3. Skap en standard for ønsket atferd i barnehagen/hjemmet 4. Opprett klare regler mot mobbing 5. Oppfordre de ikke-involverte barna til å gi beskjed når de oppdager at noen viker fra den ønskede standarden, blande seg inn i situasjonen ved å si stopp når et barn blir «angrepet», og inkludere offeret/de sårbare i lekesituasjoner 6. Jobb kontinuerlig med å fremme vennskap og gode relasjoner på tvers i barnegruppen. 7. Skape et raust miljø- der forskjelligheter settes pris på. 30
Oppsummering Trygge, omsorgsfulle og sensitive voksne som et grunnleggende fundament for læring og utvikling. Mobbeatferd er et sosialt verktøy i ung alder- aggresjon som et grunnleggende fundament for handling. Aggressive handlinger må avlæres og omlæres. Skape et fellesskap med aksept for forskjelligheter, og nulltoleranse for mobbeatferd De voksnes ansvar som rollemodeller for ønsket atferd Finn primærårsaker til barnets atferd- søk om hjelp ved behov. Forebyggende miljøer. Kunnskap og kompetanse til å avdekke- Våge å se! Tiltak for barnegruppe i helhet- tiltak på individ nivå De voksnes ansvar! 31