Grunnlagsdokument for folkehelsestrategi

Grunnlagsdokument for folkehelsestrategi

2 Folkehelsestrategi 2018 2022

Innhold Medvirkningsprosess...5 Oversiktsdokumenter og folkehelseprofiler fylkeskommune og kommuner... 6 Oversiktsdokument folkehelse Hedmark fylkeskommune 2015... 6 Folkehelseprofiler for kommuner og fylker... 6 Fylkeskommunale strategier og dokumenter... 6 Økonomiplan 2017-2020 og årsbudsjett 2017... 6 Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020... 6 Hedmark fylkeskommunes Kompetansestrategi mot 2020... 6 Kulturstrategi på høring... 6 Tannhelsetjenestens årsrapport...7 Innlandet universelt utformet 2025...7 Spørreundersøkelser...7 Spørreundersøkelser Nærmiljø I og II 2015/16...7 Spørreundersøkelse Hedmarkundersøkelsen 2014...7 Lover, forskrifter og føringer...7 Folkehelseloven...7 Sentrale forskrifter hjemlet i folkehelseloven...7 Plan- og bygningsloven... 8 Folkehelsemeldingen... 8 FNs bærekraftsmål... 8 Mestre hele livet - Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017 2022)... 8 Program for folkehelsearbeid i kommunen... 8 Kunnskapsoppsummeringer... 8 Sosial ulikhet i helse en norsk kunnskapsoversikt... 8 Well-being på norsk... 8 Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge... 8 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015... 9 Ungdatarapportene... 9 Folkehelsestrategi 2018 2022 3

4 Folkehelsestrategi 2018 2022

Medvirkningsprosess En omfattende medvirkningsprosess ligger til grunn for prioriteringer i denne strategien: Åpent dialogmøte 3. oktober i Hamar teater. Fokus på hva som er god folkehelse, hva som er de viktigste folkehelseutfordringene i Hedmark, og hvilke strategier som må til. På møtet var det deltakere fra 10 kommuner i tillegg til representanter fra regionale aktører, politiske råd, forsknings- og kompetansemiljøer og frivillig sektor. Møtet bestod av workshop, stutte innlegg med noen utvalgte deltakere, og innlegg fra Helsedirektoratet. I etterkant av dialogmøtet 3. oktober ble det sendt ut en oppsummering av innspillene samt skjema for å sende inn flere innspill til alle deltakerne og alle kommuner i Hedmark. Kontakt med de kommunene som ikke deltok 3. oktober gjennom møter, telefon og mail for å sikre medvirkning fra alle kommunene. Orientering i fellesmøte for fylkeskommunale råd, der de ble oppfordret til å komme med innspill. Orientering i internforum påvirkningsfaktorer på folkehelse, der de ble oppfordret til å komme med innspill. Orientering i Sykehuset Innlandets brukerutvalg 1. november, der de ble oppfordret til å komme med innspill. Dialogmøte med Hamar kommune 7. nov. Skriftlig innspill fra Trysil kommune. Dialogmøte på Tynset 17.11 med deltakere fra Tynset, Rendalen, Folldal, Alvdal, Os. Skriftlig innspill fra oppvekst Fylkesmannen. Dialogmøte med fylkesmannen 7. nov i plangruppa Møte med samarbeidsorgan 5. desember. Høringskonferanse og høring vinter 2018. Oppsummering av innspill: Reduksjon av sosial helseforskjeller. God kunnskap om Hedmarksbefolkningens helse. Smart samordning, styring, innovasjon, planlegging og økonomi. Kultur for gode inkluderingsprosesser som styrker arbeidsliv og nærmiljø. Nord-Østerdal skiller seg noe fra resten av fylket på tidlig alkoholdebut. Inkludering av tilflyttere ble sett på som en utfordring. De har jobbet mye med integrering, men det er fortsatt en utfordring å inkludere innvandrere fra ikke-vestlige land. Oppvekst hos fylkesmannen: Skoler og barnehager i Hedmark har et felles overordnet mål om at alle barn og unge i fylket vårt skal vokse opp i en kultur for læring. Det skal skje i et inkluderende miljø fritt for mobbing og trakassering. De elevene som har behov for ekstra støtte faglig og sosialt skal få dette så tidlig som mulig. Vi skal stille høye forventninger og målsettinger for det enkelte barn, tilpasset evner og ferdigheter. Vi skal ha flest mulig elever gjennom videregående skole. For å nå målene vil vi i samarbeid med miljøer som driver forskning og utvikling på oppvekstområdet. Vi ønsker å videreutvikle samarbeidet med kommunene, og jevnlig gjennomføre brede kartleggingsundersøkelse og sette i verk utviklings- og kompetansetiltak som bygger på disse og på relevant forskning. Vi ønsker å bidra til en videreutvikling av nettverksamarbeidet i fylket slik at kommunene kan dele sine erfaringer og kunnskap på området. Samarbeidet skal både ha et faglig og et tverrfaglig perspektiv. I tillegg, og som andre er inne på sine innspill, så er skoler og barnehager viktige arenaer for mer konkrete folkehelsetiltak som sundt kosthold, fysisk aktivitet, rusforebyggende arbeid og friluftsliv. arbeidets muligheter, kultur for læring, jobbe med ungdom. a friend a day keeps the doctor away. Trafikksikkerhet og ungdom. Folkehelsestrategi 2018 2022 5

Oversiktsdokumenter og folkehelseprofiler fylkeskommune og kommuner Oversiktsdokument folkehelse Hedmark fylkeskommune 2015 Oversiktsdokumentet ble utarbeidet i forkant av arbeid med planstrategi, og peker på noen hovedutfordringer i helsetilstand og påvirkningsfaktorer på befolkningens helse i Hedmark. Dokumentet er basert på offentlig statistikk, kunnskap fra egen organisasjon og innspill fra regionale aktører og kommuner. Temaer som ble pekt ut som utfordringer og innsatsområder var: stimulere til aktiv aldring, og inkludering av tilflyttere. Redusere tidlig død og utjevne sosiale forskjeller. Frafall i videregående skole. Husholdninger i vedvarende lavinntekt. Økende andel ikke yrkesaktive. Stillesitting og tilrettelegging for fysisk aktivitet i hverdagen. Reduserer veitrafikkulykker, redusere antall hoftebrudd, høyere andel selvmord enn landet for øvrig. Møteplasser for alle grupper i befolkningen. Reduksjon av forekomst av ikke-smittsomme sykdommer, redusere inntak av salt i kostholdet, og øke konsum av fisk og grønnsaker. Økende andel opplever ensomhet. Øke andel som opplever høy grad av well-being (trivsel og gode levekår). Folkehelseprofiler for kommuner og fylker Folkehelseprofilene utgis årlig av Folkehelseinstituttet, og er en samling statistikk på en rekke folkehelseindikatorer. I tillegg går profilene i dybden på enkelte tema hvert år. Dataene er hentet fra kommunehelsa statistikkbank, der tidslinjer og flere indikatorer enn de som finnes i profilene er tilgjengelige. Profilene gir en sammenstilling av hvordan kommunen ligger an i forhold til andre kommuner i fylket og i forhold til landstallene. Fylkeskommunale strategier og dokumenter Økonomiplan 2017-2020 og årsbudsjett 2017 Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål og resultatindikatorer. I dokumentet gis en oversikt over fylkeskommunens mål og hovedsatsingsområder. Folkehelse er relevant innenfor flere av de 11 hovedmålene, og i kapittel 10.3 beskrives hovedmål nr 5 «Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller» nærmere, med resultatindikatorer og prioriteringer de kommende årene. Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Planstrategien sier at det skal gjøres en revisjon av gjeldende prioriteringer for folkehelsearbeidet i Hedmark. Planstrategien skal som styringsdokument danne grunnlaget for arbeidet med bærekraftig vekst og utvikling i Hedmark de kommende år. Overordnet ambisjon er å bli landsledende i det grønne skiftet og i utvikling av bioøkonomi. Gjennom samarbeid innenfor fire hovedsatsingsområder skal det søkes en samlet langsiktig måloppnåelse for fylket. De fire hovedsatsingsområdene er: Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale kultur- og naturressurser. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling. En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen. Hedmark fylkeskommunes Kompetansestrategi mot 2020 Hedmark fylkeskommune har utviklet sin Kompetansestrategi mot 2020. Arbeidet har pågått parallelt med utarbeidelsen av Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019. Kompetanse er et virkemiddel for å nå Hedmark fylkeskommunes mål. Høy og relevant kompetanse er viktig både i rollen som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Kulturstrategi på høring Kulturstrategi for Hedmark fylkeskommune 2018-2022 er på høring. Kulturstrategi for Hedmark fylkeskommune 6 Folkehelsestrategi 2018 2022

2018 2022 (30) er et overordnet politisk styringsdokument, og skal gi fylkeskommunens arbeid på kulturfeltet tydelig retning med klare prioriteringer. Dokumentet omfatter alle fagområdene til Enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse. Disse områdene er fysisk aktivitet, bibliotek, kulturarv, billedkunst/kunsthåndverk, scenekunst, musikk, film med mer. Samarbeid om folkehelseutfordringer er en del av strategien. Tannhelsetjenestens årsrapport Tannhelsetjenesten i Hedmark har visjonen: Tannhelsetjenesten en viktig medspiller for god helse. De har i mange år vektlagt helsefremmende og forebyggende virksomhet foran behandling. Årsrapporten viser at for både 3-åringene, 12-åringene, 15-åringene og 18-åringene er Hedmark det fylket med størst andel tenner uten hull. Innlandet universelt utformet 2025 Universell utforming er et tema på tvers av sektorer og avdelinger. Felles fylkesting for Hedmark og Oppland vedtok den 20. april 2016 en felles strategi for universell utforming i Innlandet. Denne er kalt «Innlandet universelt utformet 2025». Likeverdig deltakelse i samfunnet er pekt ut som en av hovedutfordringene for universell utforming i Innlandet, og strategien har bl.a. som mål at alle skal ha mulighet til å være aktiv i sitt nærmiljø. Spørreundersøkelser Spørreundersøkelser Nærmiljø I og II 2015/16 Hovedinntrykket fra disse undersøkelsen var sosial ulikhet i helse. Det er utarbeidet tre delrapporter til nærmiljøundersøkelsen II som omhandler aktivitetsdeltakelse, egenvurdert helse og allmenn tilfredshet og lokalsamfunnet. Ni av ti opplever lokalsamfunnet som hyggelig å bo og leve i. Syv av ti mener lokalsamfunnet er åpent for ulike levemåter, og seks av ti opplever lokalsamfunnet som åpent for fremmede kulturer. Spørreundersøkelse Hedmarkundersøkelsen 2014 22 spørsmål om hvordan det er å bo og leve i Hedmark. Undersøkelsen ble gjennomført i alle kommunene i Hedmark 2013-2014, og over 4000 Hedmarkinger har svart. Lover, forskrifter og føringer Folkehelseloven Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer, jf. 21 annet ledd. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til 21, jf. 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap. Sentrale forskrifter hjemlet i folkehelseloven Forskrift om oversikt over folkehelsen er sentral i fylkeskommunens arbeid med folkehelse. Forskriften skal legge til rette for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Forskriften skal bidra til samordning og standardisering av arbeid med oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelsestrategi 2018 2022 7

Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven er en sentral lov i folkehelsearbeidet. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5 er et viktig grunnlag for kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Hensynet til befolkningens helse skal ivaretas i kommunens og fylkeskommunens planlegging. Folkehelsemeldingen I Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter presenterer regjeringen strategier for å styrke folkehelsearbeidet og legge til rette for sunne helsevalg. Regjeringen vil utvikle en folkehelsepolitikk som skaper muligheter for hver enkelt av oss til å ta ansvar for egen helse. Psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling og det skal utvikles en moderne eldrepolitikk med vekt på aktivitet og deltakelse. Regjeringen vil styrke samarbeidet på tvers av sektorer for å skape et samfunn som fremmer helse og trivsel. Hensynet til befolkningens helse skal få større plass i steds-, nærmiljø- og lokalsamfunnsutviklingen. Det skal settes i gang et utviklingsarbeid i samarbeid med kommunesektoren med sikte på å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene med vekt på psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Metoder og verktøy til bruk i folkehelsearbeidet er en viktig del av innsatsen, for eksempel kommunehelseprofiler, faglig støtte til kommunene og bedre koordinering av statlige føringer. Det skal legges til rette for systematisk utvikling og bruk av forskningsbasert kunnskap i folkehelsearbeidet. Det krever gode helseanalyser, forskning, evalueringer og kunnskapsoppsummeringer. FNs bærekraftsmål Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. De nye bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Bærekraftsmålene erstatter tusenårsmålene som ble vedtatt i år 2000. Målene gjelder alle land og krever handling globalt nasjonalt og lokalt. Mestre hele livet - Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017 2022) Et hovedmål i strategien er at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Regjeringen peker på at godt folkehelsearbeid gir store muligheter for å fremme god psykisk helse og livskvalitet i hele befolkningen; barn og unge, voksne og eldre. Livsstil og psykisk helse skal ses i sammenheng. Regjeringens fem hovedmål for strategien: 1. Psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. 2. Inkludering, tilhørighet og deltakelse i samfunnet for alle 3. Pasientens helse- og omsorgstjenester. 4. Styrket kunnskap, kvalitet, forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet og i tjenestene. 5. Fremme god psykisk helse hos barn og unge. Program for folkehelsearbeid i kommunen Folkehelseprogrammet er et utviklingsarbeid som skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Barn og unge, psykisk helse og rusforebygging er viktige stikkord. Kunnskapsoppsummeringer Sosial ulikhet i helse en norsk kunnskapsoversikt Folkehelseprogrammet med fokus på psykisk helse og rus barn og unge. Well-being på norsk en teoretisk kunnskapsoppsummering av «wellbeing»- begrepet. Innholdsmessig drøfting og utlegging av de ulike begrepene. Avslutningsvis en drøfting av wellbeing som relevant i en folkehelsekontekst. Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge Folkehelserapporten presenterer kunnskap og statistikk om helsetilstanden i Norge. Befolkningen i Norge fortsetter å øke, antall og andel innvandrere har økt kraftig. Det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Flere bor alene, både yngre voksne og eldre. Flere tar lengre utdanning, og dette er en av flere årsaker til at barnefødsler utsettes, og at det fødes færre barn. Det har blitt mer vanlig å oppløse samlivsforhold. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. 30 prosent fullfører ikke videregående skole. 8 Folkehelsestrategi 2018 2022

Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Fylkesstatistikk for Hedmark er årlige utgivelser med fakta og statistikk om Hedmark innenfor sentrale temaområder som befolkningsutvikling, folkehelse, utdanning, arbeidsliv, næringsliv, kultur, samferdsel og klima. Ungdatarapportene Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, som tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner. Siden 2010 har 439 200 ungdommer fra 405 kommuner og fra Svalbard deltatt i ungdataundersøkelsene. Ungdata gir dermed et godt innblikk i hvordan det er å være ung i Norge i dag. Folkehelsestrategi 2018 2022 9