Landbruk og tiltak langs Oselva Eit verna vassdrag med landbruk, utbygging og trong for flaumsikring Døme på saker, utfordringar og læring av erfaringane. Øystein Svalheim, Bjørnefjorden landbrukskontor
FAKTA OSELVA Fylke: Hordaland Kommune: Bergen, Os Vernetidspkt: 1973 (Vp I) Vassdragsnr: 055.7Z Lengde: 29 km Areal: 110 km² Største vann: Hetlefotvatnet, 1,5 km², 39 moh. Høydenivå: 962-0 moh
OSELVA KART Sjekk mail frå Karianne Fra: Karianne A. Tveitnes Sendt: 5. desember 2017 10:50
Oselva vart verna i 1973 Teksten nedenfor er avskrift fra St.prp. nr. 4 (1972-73). Om verneplan for vassdrag Dette er daværende Industridepartementets tilråding av 5. mai 1972, som ble godkjent ved kongelig resolusjon samme dag. Objekt nr. 79. OSELVI Kontaktutvalget foreslår vassdraget varig vernet under henvisning til at de kjente utbyggingsinteressene er ubetydelige, mens vernehensynene er vesentlige. Hovedstyret har ført vassdraget opp på listen over objekter hvor de ikke kjenner til utbyggingsinteresser. Fylkesfriluftsnemnda i Hordaland gir uttrykk for at det knytter seg store friluftsinteresser til vassdraget og at nemnda derfor ser det som spesielt viktig at dette vassdraget blir vernet mot forurensing og utbygging av et hvert slag. Departementet har ikke noe imot varig vern.
VERNA VASSDRAG Kva for særskilte omsyn må vi ta i og ved Oselva og tilstøytande vassdrag Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (FOR-1994-11-10-1001) 1 Virkeområde Disse retningslinjene gjelder vernede vassdrag, som er de vassdrag eller deler av vassdrag som omfattes av Stortingsvedtak av: 6. april 1973, om Verneplan I for vassdrag 2 Berørte kommuner og fylkeskommuner skal legge retningslinjene til grunn for planleggingen etter plan- og bygningsloven, (jf. 17-1, 1. ledd). Retningslinjene skal også legges til grunn ved behandlingen av enkeltsaker i forhold til planer vedtatt i samsvar med retningslinjene, og de bør tas med i vurderingen av enkeltsaker i forhold til øvrige planer. Kommunale og fylkeskommunale organer bør også ta hensyn til retningslinjene i sin øvrige forvaltningsvirksomhet innenfor de rammer plan- og bygningsloven og vedkommende sektorlov gir.
5.4 GEOGRAFISK AVGRENSA RETNINGSLINJER I FØRESEGNENE TIL AREALDELEN AV KOMMUNEPLANEN I OS STÅR: 5.4.1 OSELVVASSDRAGET 1. Oselvvassdraget er varig verna mot kraftutbygging. Rikspolitiske retningsliner (RPR) for verna vassdrag legg opp til ei differensiering av vassdragsbeltet etter registrerte verneverdiar og arealtilstand. I vedtektene til kommuneplanen er det sett ei byggegrense på 30 m frå strandlina, og ei grense på 10 m der det ikkje er høve til å setja i gang fysiske tiltak av noko slag. Faremoment for vassdraget, som t.d. flaum, erosjon, isgang, er vurdert som liten risiko. 2. 2. Prinsipp om differensiert forvalting av Oselvvassdraget er lagt inn i planen. Det vert lagt til grunn ei inndeling i tre klassar, med tilhøyrande forvalting: Klasse 1: Os sentrum og Søfteland sentrum: Her bør ein unngå inngrep som er til skade for pedagogiske verdiar, friluftsverdiar og opplevingsverdiar. Under friluftsliv inngår fiske og ferdsel langs vasstrengen. Klasse 2: Moberg, Lyssand, Hegglandsdalen, Ulvenbygda og Søfteland: I desse områda bør hovudtrekka i landskapet takast vare på. Ein bør unngå inngrep som endrar kantvegetasjonen og vassdragsnaturen. Leveområde for truga plante- og dyreartar og mindre område med store verneverdiar bør sikrast. Klasse 3: Prestegardskogen, Borgafjellet - Rødsfjellet, Ulven - Gåsakilen, Krokvatnet - Steindalsvatnet, Haukeland - Raudlia, vestre del av Midtsæterfjellet og sør-austre delen av Svinningen: I klasse 3 er det viktig å ta vare på villmarkspreget. Ein bør unngå alle former for omdisponering av areala i vassdragsbeltet. Vasskvalitet og naturleg vassføring må sikrast.
GRENSER FOR TILTAK 100? 30? ELLER 10 M? PBL 1-8, 1. og 5. ledd- 100-metersbeltet KPA Os Planskildring 2012 kap 5.4.1 (på linje med RPR vedlegg 1 Byggjegrense 30 m frå strandlinja Grense for alle typar tiltak 10 m frå strandlinja UNNTAK for Landbruk i RPR: KPA gir ikke mulighet til å styre all slags verksemd
LNF-OMRÅDENE OG LANDBRUKET I RPR Kommuneplanens arealdel gir ikke mulighet til å styre all slags virksomhet. Det tenkes i denne sammenheng spesielt på inngrep som er knyttet til landbruk. I kommuneplanens arealdel kan landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) bare legges ut som kombinerte arealbruksformål. Videre er det ikke adgang til å gi utfyllende bestemmelser med bindende rettslig virkning i LNF-området for bebyggelse som er knyttet til stedbunden næring ( 20-4, andre ledd bokstav c). Heller ikke bestemmelser om 100-meters beltet langs vassdrag ( 20-4, andre ledd bokstav a og f) vil hjemle forbud mot tiltak og anlegg som har direkte tilknytning til tradisjonell landbruksvirksomhet. Dette innebærer at LNF-områdene ikke regulerer fysiske tiltak som har sammenheng med vanlig landbruksvirksomhet, herunder landbruksbebyggelse, landbruks-/skogbruksveger, masseuttak til husbehov, o.l. Derimot vil bygge- og anleggstiltak som ikke er ledd i stedbunden næring, i utgangspunktet være i strid med planen og dermed forbudt. Vil det seie at alle tiltak innanfor LNF føremålet kan tillatast innanfor 100m beltet og nærare?
MANGE OMSYN Grenser for kor nære vassdraget ein kan gjere tiltak, men kor langt går unntaka for Landbruk i LNF-området langs elva? Kven spør vi? FMHO Landbruksavdelinga kan sikkert hjelpe med unntaka frå vernebestemmelsane som gjeld Landbruk, og kva for tiltak som fell inn under trad. Landbruk og landbruk pluss? FMHO Planavdelinga kan sikkert svare på korleis unntaka i Kommuneplanen skal tolkast i høve det retningslinjene og PBL seier FMHO Miljøvernavdelinga veit sikkert kva for tiltak det er rimeleg å tillate nær vassdraget og kor mykje omsyn ein må ta til naturverdiane laksen, auren og muslingen. Det har vore vanskeleg å få ein samstemt uttale frå Fylkesmannen
Mange interesser
FLAUMFARE PÅ TØSDAL NVE starta på senking av vatnet på 60-70 talet. Grov opp massar som vart lagt på breidda. Prosjektet vart avslutta før senkinga var ferdig. 2015 vart det lagt ny vassleidning langs elva. Det vart bygd turveg oppå og breidda vart sikra ved plastring. Grunneigarar meiner løpet kan ha blitt snevra inn 2017 løyve til skogsveg på andre sida som etter skogsarbeid skal verte turveg Grunneigarar bekymra for hyppig oversvømte jorder ønsker ferdig senking Miljøomsyn (Musling laks og aure) forbyr graving og utviding av elveløp og skogsvegen mpå flyttast lengre vekk frå breidda
ANDRE VASSDRAG I BJØRNEFJORDREGIONEN Skjelåna i Samnanger, Hopselva, Femangerelva og Fossåa i Fusa har elvemusling Døsjaelva i Os fekk påvist elvemusling i 2016 Hegglandsdalselva har kanskje elvemusling, men er alt verna Her er aktive bønder og andre med ønskjer om utbygging/ymse næringsutvikling, nært vatnet Tysnes Samnanger og Fusa har laks og sjøaure og kan ha muslingar Storelva i Børdalen i Samnanger er verna mot m.a. utbygging
Bilete frå Presentasjon av Magnus Steinsvåg FMHO 2015
TAKK FOR MEG Utsikt mot nedre del av Oselva, Bjørnafjorden og Sunnhordland frå «linken»