Guide lokale forhandlinger Statlig sektor (oppdatert juli 2018)

Guide lokale forhandlinger Statlig sektor (oppdatert juli 2018) 1 Lønns- og forhandlingssystemet i staten... 2 1.1 Sentrale parter i staten... 2 1.2 Toårige hovedtariffavtaler... 2 1.3 Stillingssystemet i staten... 2 1.4 Hovedelementene i lønnsoppgjøret... 3 1.5 Lokale forhandlinger... 3 2 Lokale forhandlinger... 3 2.1 Akademikerne har en egen hovedtariffavtale i staten... 3 3 Elementer i de lokale forhandlingene... 4 3.1 Parter i lokale forhandlinger... 4 Parter i delegerte forhandlinger... 4 3.1.1 Arbeidsgiverpart... 4 3.1.2 Arbeidstakerpart... 4 3.2 Forhandlingssteder... 5 3.2.1 Virksomheter med forhandlingsfullmakt... 5 3.2.2 Virksomheter uten forhandlingsfullmakt... 5 3.2.3 Delegerte forhandlinger... 5 4 Hvem omfattes av de lokale forhandlingene?... 6 4.1 Lokal identifisering av akademikernes medlemmer... 6 4.2 Arbeidstakere som ikke omfattes av de lokale forhandlingene... 6 4.2.1 Virksomheter der øverste ledere er tatt ut av Hovedtariffavtalen... 6 4.2.2 Årlig lønnsregulering for ledere (neste ledernivå)... 7 4.2.3 Uorganiserte... 7 5 Økonomien i lokale forhandlinger... 7 5.1 Hvordan beregnes den økonomiske rammen?... 7 5.2 Forhandlinger på særlige grunnlag HTA 2.5.3... 8 6 Beregning av avsetning til lokale forhandlinger (lokal pott)... 9 6.1.1 Metode for beregning av lokal pott i virksomhetene... 9 7 Virkemidler i de lokale forhandlingene... 9 7.1 Lokale generelle tillegg... 10 7.2 Gruppetillegg... 10 7.3 Individuelle tillegg... 10 8 Kriterier og føringer for de lokale forhandlingene... 10 8.1 Lokal lønnspolitikk... 10 9 Forhandlingsprosessen... 11 9.1 Forberedende medlemsmøte... 11 9.2 Forberedende møte med arbeidsgiver... 11 9.3 Enighet eller tvist... 12 9.3.1 Enighet... 12 9.3.2 Tvist... 12 9.3.3 Uenighet ved delegerte forhandlinger etter pkt. 2.5.1 og 2.5.3 nr. 1... 12 9.4 Hvem skal informere om resultatet... 12 10 Øvrige forhold... 13 10.1 Taushetsplikt... 13 10.2 Innsyn i lønnsopplysninger... 13 1

1 Lønns- og forhandlingssystemet i staten Akademikerne godtok i hovedoppgjøret i 2016 statens tilbud om ny tariffavtale. YS, LO og Unio ble på et senere tidspunkt enige om en annen avtale. Resultatet i 2016 var to ulikelydende tariffavtaler i staten; En for Akademikerne og en for de øvrige hovedsammenslutningene. Siden 2016 har Akademikerne jobbet videre med å modernisere og forenkle avtalen for våre medlemmer. I hovedoppgjøret 2018 tok vi ytterligere skritt i retning av denne prosessen. Lønns- og stillingssystemet i Hovedtariffavtalen omfatter alle akademikernes medlemmer også midlertidig ansatte og deltidsansatte, med unntak for toppledere og dommere. 1.1 Sentrale parter i staten Partene i de sentrale forhandlingene er Staten som arbeidsgiver på den ene siden, representert ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og de fire hovedsammenslutningene Akademikerne, Unio, LO og YS på arbeidstakersiden. I tariffavtalen mellom Akademikerne og Staten er partene KMD og Akademikerne. 1.2 Toårige hovedtariffavtaler I et hovedoppgjør er hele tariffavtalen er oppe til revisjon. Da forhandles det om både lønnstillegg og arbeidsvilkår som skal gjelde i tariffperioden. Eksempler på arbeidsvilkår som er regulert i hovedtariffavtalen er lønn ved sykdom og permisjon, arbeidstid, forsikringsordninger m.m. I et mellomoppgjør forhandler man normalt bare om lønn. 1.3 Lønnssystemet i staten Akademikerne og staten har i 2018 forenklet tariffavtalen ved å erstatte 39 ulike lønnsrammer med én lønnsstige. Lønnsstigen gir ansatte som omfattes av ordningen, 1,1 prosent årlig lønnsvekst i opptil ti år. Lønnsstigen gjelder for medlemmer som i dag er plassert i stillingskoder som er tilknyttet lønnsrammer og som fremgår av lønnsplanen. For Samfunnsviternes medlemmer gjelder dette i hovedsak førstekonsulenter og en del vitenskapelige stillinger i universitets- og høgskolesektoren. Om lønnsstigen Alle ansatte i staten ansettes i stillingskoder knyttet til lønnsplansystemet (vedlegg 1 i hovedtariffavtalen). Stillingskodene i staten er enten knyttet til lønnsspenn eller en lønnsstige. For Samfunnsviterne vil en vanlig stillingskode på lønnsspenn for eksempel være stillingskode 1434 Rådgiver eller 1364 seniorrådgiver. En vanlig stillingskode på lønnsstige for Samfunnsviterne vil være stillingskode 1408 Førstekonsulent eller 1017 stipendiat. Den nye lønnsstigen er blitt enklere å forstå for ansatte, tillitsvalgte og arbeidsgiver, og gir en forutsigbarhet og transparens knyttet til egen lønnsutvikling. Den tidligere lønnsrammen var komplisert sammensatt og var i mange tilfeller preget av tilfeldigheter. Rådgivere, seniorrådgivere og øvrige stillingskoder som ikke tidligere har vært plassert på lønnsrammer vil ikke påvirkes av endringen, og skal heller ikke innplasseres på den nye lønnsstigen. 2

Lønnsstigen gir et årlig tillegg på 1,1 prosent i ti år basert på ansiennitet i stillingen. Tillegget beregnes av faktisk årslønn. Stillingsansienniteten for stillinger på stige regnes fra den 1. i måneden den ansatte tiltrer stillingen. Stipendiater er også omfattet av lønnsstigen og er sikret en årlig stigning på tre prosent i inntil fire år. Ansatte som kommer tilbake fra permisjon har krav på samme lønnsutvikling som om vedkommende ikke hadde vært i permisjon. 6 i HTA er derfor tilpasset nytt lønnssystem, og innebærer ikke materielle endringer av rettighetene. Lønnsstigen fungerer også slik at dersom et medlem som i dag er på lønnsstige ansettes i ny stilling som også er på stige, starter vedkommende på nytt i stigen med ny avtalt lønn, og får full ansiennitetsutvikling i den nye stillingen. Ved enighet kan de lokale parter unnta stillingskoder fra å være tilknyttet en lønnsstige. 1.4 Hovedelementene i lønnsoppgjøret Det er to sentrale forhandlingstemaer i lønnsoppgjøret i statlig sektor. For det første forhandles det om hvor stort lønnstillegg som skal gis, og for det andre forhandles det om hvordan lønnstilleggene skal fordeles. Fra og med lønnsoppgjøret 2017 har Akademikerne full lokal lønnsdannelse for egne medlemmer og all disponibel økonomi er avsatt til lokale forhandlinger mellom lokale parter. Den lokale potten skal beregnes ut fra lønnsmassen for våre medlemmer og danner grunnlag for det som skal forhandles og fordeles i lokale kollektive forhandlinger i Akademikernes tariffavtale. 1.5 Lokale forhandlinger De lokale forhandlingene gjennomføres av lokale tillitsvalgte og arbeidsgiver på avtalte forhandlingssteder (se vedlegg 2 i hovedtariffavtalen). Det enkelte departement og hovedvirksomhet er eksempler på forhandlingssteder. I de lokale forhandlingene er det Samfunnsviterne som er part, men Samfunnsviterne kan være med i et lokalt Akademikersamarbeid på det enkelte forhandlingssted dersom dette er hensiktsmessig. Når det avsettes midler til lokale forhandlinger er det vanlig at det avtales at de lokale forhandlingene skal være gjennomført innen 31. oktober. 2 Lokale forhandlinger I det statlige tariffområdet gjennomføres det forhandlinger både på sentralt og på lokalt nivå. De sentrale forhandlingene føres mellom hovedsammenslutningene Akademikerne, YS Stat, LO Stat og Unio på den ene siden, og staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) på den andre siden. De sentrale avtalepartene, hovedsammenslutningene og KMD, forhandler om den samlede lønnsveksten. 2.1 Akademikerne har en egen hovedtariffavtale i staten I hovedoppgjøret 2016 ble Akademikerne enige med Staten om egen hovedtariffavtale i, og denne avtalen ble videreført og videreutviklet i mellomoppgjøret 2017. Fra og med 1. mai 2017 skal all lønnsdannelse for akademikernes medlemmer skje lokalt i virksomhetene gjennom lokale forhandlinger. Avtalen mellom Akademikerne og staten ble ytterligere modernisert og forenklet i 2018, og Akademikerne har fremover avtalt at all økonomi skal 3

forhandles og fordeles lokalt mellom lokale parter. Lokale forhandlinger er derfor en viktig arena for våre medlemmers lønnsutvikling. 3 Elementer i de lokale forhandlingene Hovedtariffavtalens punkt 2 Lokale bestemmelser omhandler og regulerer elementer knyttet til lokale forhandlinger. Dette er blant annet partsforhold, forhandlingssteder og ulike lokale forhandlingsbestemmelser. 3.1 Parter i lokale forhandlinger De lokale forhandlingene skal som hovedregel føres mellom arbeidsgiver på det enkelte forhandlingssted og de tillitsvalgte som representerer hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner, eventuelt underavdelinger av disse, på forhandlingsstedet. Et av temaene i de sentrale forhandlingene i et oppgjør er å avtale forhandlingssteder der lokale forhandlinger gjennomføres (vedlegg 2 i Hovedtariffavtalen.). Parter i delegerte forhandlinger Der forhandlingene er delegert, er det arbeidsgiver og de tillitsvalgte som representerer hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner på den aktuelle driftsenheten, eventuelt underavdelinger av disse som er parter i forhandlingene. Det er organisasjonene som avgjør hvem som skal representere dem, og orientere arbeidsgiver om hvem som skal innkalles. Orienteringen bør skje skriftlig. 3.1.1 Arbeidsgiverpart Arbeidsgiverpart er arbeidsgivers representant på forhandlingsstedet. 3.1.2 Arbeidstakerpart Arbeidstakerpart er de lokale tillitsvalgte på forhandlingsstedet og er hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner, eventuelt underavdelinger av disse. Samfunnsviterne I de lokale forhandlingene er det Samfunnsviterne som er part, jf. HTA pkt. 2.1 første ledd. Akademikerne Dersom Samfunnsviterne i en virksomhet finner det hensiktsmessig, så kan man etablere et formelt samarbeid med en eller flere av de øvrige akademikerforeningene, jf. HTA pkt. 2.1 annet ledd. Dersom man etablerer et formelt akademikersamarbeid, så overdrar man forhandlingsretten fra Samfunnsviterne til akademikersamarbeidet. Det blir da Akademikerne lokalt som blir part i de forhandlingene og som kan akseptere det samlede forhandlingsresultatet eller bryter forhandlingene på vegne av alle foreningene som er med i samarbeidet. Overdragelse av forhandlingsretten til andre foreninger eller hovedsammenslutningsnivå bør skje ved skriftlig fullmakt fra de respektive foreningene. Akademikernes veiledning for lokalt akademikersamarbeid finner du her. Deltakere i forhandlingene Medlemmer av samfunnsviterne som er valgt eller utpekt som tillitsvalgte kan forhandle på vegne av medlemmene i virksomheten. 4

Etter HTA pkt. 2.6.3 kan ingen kan forhandle om sin egen lønn i de lokale forhandlingene. I virksomheter der Samfunnsviterne kun har ett medlem, sier HTA pkt. 2.6.3 nr. 8 at medlemmets interesser da kan ivaretas av en annen organisasjon i Akademikerne, eller at man finner en annen praktisk løsning slik at vedkommende etter fullmakt fra Samfunnsviterne sentralt ivaretas i de lokale forhandlingene. Tillitsvalgte som deltar i de lokale forhandlingene, kan selv ikke være tilstede når vedkommendes krav forhandles. Dette løses vanligvis ved at tillitsvalgte fra andre akademikerforeninger ivaretar kravet når det behandles. 3.2 Forhandlingssteder Forhandlingssteder i staten avtales for hver tariffperiode og avgjøres av KMD etter drøftinger med hovedsammenslutningene på sentralt nivå. Forhandlingssteder finnes som eget vedlegg (vedlegg 2) i hovedtariffavtalen. 3.2.1 Virksomheter med forhandlingsfullmakt I de virksomhetene som har fått tildelt forhandlingsfullmakt gjennomføres de lokale forhandlingene ved virksomheten. 3.2.2 Virksomheter uten forhandlingsfullmakt I de virksomhetene som ikke har fått tildelt forhandlingsfullmakt, merket «øvrige» i avtalen, gjennomføres de lokale forhandlingene på virksomhetens overordnede nivå (forhandlingsstedet) med de forhandlingsberettigede organisasjoner på forbundsnivå (Samfunnsviterne sentralt), med mindre man blir enige om noe annet. Dette er virksomheter som går under betegnelsen «øvrige» i vedlegg 2. Det forhandles for eksempel ved Justis- og beredskapsdepartementet, når «lokale forhandlinger» for Sysselmannen på Svalbard skal gjennomføres. 3.2.3 Delegerte forhandlinger I 2016 ble det innført en delegeringsbestemmelse som gir muligheter til å delegere forhandlingene til nivåer under forhandlingsstedet. Delegeringsbestemmelsen viser til at arbeidsgiver på forhandlingsstedet kan delegere forhandlingene etter drøfting med tillitsvalgte på forhandlingsstedet. Drøfting må skje i god tid før forhandlingene starter. Det kan delegeres til nivå/enhet som er driftsenhet under forhandlingsstedet etter hovedavtalen 4 nr. 3: «Med driftsenhet menes geografisk spredte og/eller administrativt selvstendige enheter eller distriktskontor, fylkesvise administrasjoner mv. innen virksomheten.» Dersom forhandlingene er delegert, avtaler partene på forhandlingsstedet angitt i HTA vedlegg 2, størrelsen på den økonomiske avsetningen. Oppnås det ikke enighet, fordeles den økonomiske avsetningen forholdsmessig etter årslønnsmassen. Et eksempel på delegering er: Arbeidsgiver ved forhandlingsstedet NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet kan avgjøre delegering til underliggende nivåer som for eksempel det enkelte fylkesnivå i NAV. 5

4 Hvem omfattes av de lokale forhandlingene? Ethvert medlem av en akademikerforening som er ansatt i staten omfattes av de lokale forhandlingene til Akademikerne Hovedregelen er at enhver arbeidstaker som er ansatt i staten kan fremme krav i de lokale forhandlingene, se HTA pkt. 1.1.2 nr.1. Dette gjelder fast ansatte i 100 % stilling, deltidsansatte, midlertidig ansatte og arbeidstakere som har permisjon med lønn. Selv om den midlertidige ansatte er tilsatt for å utføre eksternt finansierte oppdrag, så omfattes vedkommende av HTA og dermed av de lokale forhandlingene. Arbeidstakere som har permisjon med lønn omfattes av forhandlingene og skal vurderes lønnsmessig, jf. HTA pkt. 2.5.1 5.ledd. Dette vil for eksempel gjelde for arbeidstakere som er i permisjon ved svangerskap, fødsel og adopsjon. Arbeidstaker som har gjeninntrådt etter foreldrepermisjon uten lønn, jf. arbeidsmiljøloven 12-5, eller omsorgspermisjon uten lønn, jf. HTA 20 nr. 7, omfattes av de lokale forhandlingene og skal vurderes lønnsmessig. 4.1 Lokal identifisering av akademikernes medlemmer Akademikerne har en egen hovedtariffavtale i staten, og det er derfor viktig å identifisere Samfunnsviternes medlemmer på forhandlingsstedet, for å sikre ivaretakelse av alle medlemmer i de lokale forhandlingene. I forbindelse med gjennomføringen av lokale forhandlinger skal Samfunnsviternes tillitsvalgte i samarbeid med arbeidsgiver identifisere egne medlemmer på forhandlingsstedet. Samfunnsviterne er opptatt av at alle medlemmer skal ivaretas i de lokale forhandlingene. Samfunnsviternes tillitsvalgte kan hente ut medlemslister på våre nettsider, som kan benyttes til dette formålet. Disse listene kan for eksempel sammenstilles mot ansattlister i virksomheten for identifisering. Tillitsvalgte bør hente ut medlemslister i god tid før forhandlingene starter, samt oppdatere medlemslistene så tett opptil forhandlingstidspunktet som mulig. Dette vil sikre at flest mulig av Samfunnsviternes medlemmer ivaretas. Et Samfunnsvitermedlem som har godkjent innmelding og som betaler kontingent til foreningen har rett til å bli ivaretatt i lokale lønnsforhandlinger. 4.2 Arbeidstakere som ikke omfattes av de lokale forhandlingene 4.2.1 Virksomheter der øverste ledere er tatt ut av Hovedtariffavtalen I staten er det om lag 300 toppledere som er tilknyttet et eget lederlønnssystem i staten. Ordningen omfatter blant annet departementsråder, ekspedisjonssjefer i departementene, toppledere i større etater og institusjoner, samt fylkesmenn. Disse lederne er tatt ut av det ordinære lønnssystemet etter hovedtariffavtalen og avlønnes særskilt i et eget lederlønnssystem. Den enkelte leder og nærmeste overordnede/overordnet instans inngår individuelle lederlønnskontrakter som regulerer lønnen til de dette gjelder. 6

4.2.2 Årlig lønnsregulering for ledere (neste ledernivå) Lønnsendring for ledere på neste ledernivå fastsettes av øverste leder i virksomheten etter avtale med de forhandlingsberettigede organisasjoner, jf HTA pkt 2.5.2 2. ledd. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Lønnsendringene betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt avsatte midler, jf. HTA pkt 2.5.1 bokstav a. Lønnsendringer etter denne bestemmelsen vil ikke belaste den lokale potten, mens lønnsmassen til disse lederne inngå i den avtalen de er omfattet av. 4.2.3 Uorganiserte Arbeidstakere som ikke er tilknyttet en forhandlingsberettiget organisasjon skal i sin helhet ivaretas i tariffavtalen til Unio, YS og LO. 5 Økonomien i lokale forhandlinger Den lokale potten kan bestå av to komponenter: Sentralt fremforhandlede økonomiske midler og eventuelt lokalt tillegg til lokal pott. I Akademikernes tariffavtale skal hele den disponible rammen som er fremforhandlet i det sentrale oppgjøret avsettes til gjennomføringen av lokale forhandlinger i virksomhetene. I tillegg til det som er sentralt avtalt kan virksomheten selv legge til midler i den lokale potten (HTA 2.5.1 b). 5.1 Hvordan beregnes den økonomiske rammen? Det er flere ulike tariffelementer som påvirker resultatet av de sentrale forhandlingene mellom partene i staten; Økonomisk ramme, lønnsoverheng, glidning og tarifftillegg. I dette avsnittet gjennomgås prinsipper og begreper basert på eksempler fra oppgjøret i 2018. Samlet økonomisk ramme Først avtales en samlet økonomisk ramme for kalenderåret. Den totale økonomiske rammen avtales mellom partene på sentralt nivå. Rammen er et uttrykk for den totale økningen av lønnsutgiftene for staten som arbeidsgiver kan tåle i et kalenderår. I årets tariffoppgjør ble den økonomiske rammen fastsatt til 2,8 prosent, og er lik for begge tariffavtalene. Lønnsoverheng Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av året ligger over gjennomsnittet for året. Tall fra SBU viser til at overhenget inn i årets forhandlinger for Akademikerne var beregnet til 0,6 prosent, som var lik for YS, Unio og LO. Lønnsglidning Lønnsglidning i tariffområdet fremkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsvekst i en periode og lønnsøkning som følger av sentralt fastsatte tarifftillegg. Eksempler på elementer som påvirker lønnsglidning kan være ansiennitetsopprykk, nyansatte som får høyere lønn enn de som slutter i samme stilling og resultatet av øvrige lokale forhandlinger. Glidningen for Akademikerne for lønnsoppgjøret 2018 ble beregnet til omlag 0,3 prosent, og er lik for YS, Unio og LO. 7

Tarifftillegget friske disponible midler Etter at tariffelementene; ramme, overheng og glidning er avklart, beregnes tarifftillegget. Tarifftillegget er friske disponible midler som skal forhandles og fordeles mellom partene i oppgjøret. Akademikerne har avtalt at all disponibel økonomi skal avsettes til lokale forhandlinger i virksomhetene. Det er avtalt at 2,8 prosent av akademikernes lønnsmasse skal fordeles gjennom lokale kollektive forhandlinger. Virkningsdatoen er 1. mai i år. LO, YS og Unio har avtalt at halvparten skal fordeles som sentralt generelt tillegg og resten skal brukes til lokale forhandlinger. Hvordan beregnes tarifftillegget Tarifftillegget som forhandles frem beregnes først med virkning for et kalenderår (årsvirkning). Deretter avtales en virkningsdato i forhandlingene mellom partene (datovirkning). Akademikerne har i år blitt enige om at virkningsdatoen settes til 1. mai. Dette medfører at lønnstillegget som er avtalt årets forhandlinger får virkning fra denne datoen og får effekt for 8 av årets 12 måneder i 2018 (mai - desember). Det betyr at beregningen av tarifftillegget må ta hensyn til dette. Beregningsformel for tarifftillegget: Ramme (overheng og glidning) = Tarifftillegg (NB årsvirking) *En beregning av tarifftillegget med omgjøring fra årsvirkning til datovirkning, for å fastsette hvor mye som avsettes til lokal pott, beregnes på følgende måte: 1,9% * 12/8 (virkning i 3 av 12 måneder). Dette gir et resultat på 2,8 prosent beregnet av akademikernes lønnsmasse i virksomheten og er grunnlaget for beregningen av den lokale potten. 5.2 Forhandlinger på særlige grunnlag HTA 2.5.3 Lønnstillegg gitt med hjemmel i HTA pkt. 2.5.3 (særlige grunnlag) dekkes av virksomhetens budsjettmidler og ikke av den lokale potten. For å frigjøre midler i de årlige lokale forhandlingene (2.5.1-forhandlinger) kan man vurdere å kreve forhandlinger på særskilt grunnlag forut for de årlige lokale forhandlingene. Dersom man får innfridd ett eller flere 2.5.3-krav så vil det åpne for at man kan prioritere andre medlemmer i de ordinære årlige lokale forhandlingene. Underveis i de lokale forhandlingene kan man vurdere å trekke ett eller flere 2.5.1-krav dersom man får en forståelse med arbeidsgiver om at man vil oppnå resultater gjennom å fremme et 2.5.3-krav. Dette kan man gjøre dersom det frigjøres midler slik at man kan prioritere andre medlemmer med 2.5.1-krav. 8

6 Beregning av avsetning til lokale forhandlinger (lokal pott) KMD beregner og leverer grunnlagsdata som skal legges til grunn for beregning av lokal pott. KMD beregner gjennomsnittlig årslønn for begge avtaler som oppgis for den enkelte virksomhet. Dette gjennomsnittsbeløpet skal benyttes ved utregning av de avtalespesifikke lokale avsetningene. Gjennomsnittslønnen er basert på virksomhetenes innrapporteringer av lønnsdata pr 1. oktober i forutgående kalenderår. Den endelige utregningen av lokale potter skal deretter foretas i den enkelte virksomhet. Dette beregningsprinsippet gjøres gjeldende for begge tariffavtalene. 6.1.1 Metode for beregning av lokal pott i virksomhetene Størrelsen på den lokale potten for Akademikerne beregnes med utgangspunkt i KMDs utregning av gjennomsnittlig årslønn for antall registrerte årsverk for akademikerne i den aktuelle virksomhet pr. 1. mai i forhandlingsåret. Beregningsmodellen som ble innført i 2017, har to klare fordeler ved seg. For det første er Akademikernes gjennomsnittslønn i de ulike virksomhetene vesentlig høyere enn i de øvriges avtale. For det andre er beregningstidspunktet satt nærmere tidspunktet for de lokale forhandlinger, noe som fanger opp flere av våre medlemmer i virksomhetene. Metoden for beregning av lokal pott fungerer slik: I den enkelte virksomhet skal den gjennomsnittlige årslønnen multipliseres med antall årsverk i virksomheten. Beregningstidspunktet for den lokale potten er satt til 1. mai i forhandlingsåret. Årsverk beregnes ut fra avtalt stillingsprosent for den enkelte ansatte per 1. mai i forhandlingsåret. Dette beløpet, samlet årslønnsmasse, skal deretter multipliseres med prosentsatsen for de lokale forhandlingene. Eksempel: KMD har beregnet gjennomsnittlig årslønn for akademikernes medlemmer i virksomhet X til kr 649 000. En oversikt pr 1. mai 2017 viser at at akademikernes medlemmer utgjør til sammen 100 årsverk. Samlet gjennomsnittlig årslønnsmasse for akademikerne er derfor kr 64 900 000. Disponibel ramme i 2018 er 2,8 prosent av akademikernes lønnsmasse. I dette eksemplet vil det avsettes kr 1 817 200 (2,8% av kr 64 900 000) til gjennomføringen av lokale kollektive forhandlinger for Akademikerne i virksomheteten. 7 Virkemidler i de lokale forhandlingene HTA pkt. 2.5.4 lister opp hvilke virkemidler man kan benytte i de lokale forhandlingene. De lokale forhandlingene skal gjennomføres ved å benytte ett eller flere av følgende virkemidler: Lokale generelle tillegg til alle Gruppetillegg Individuelle tillegg Det kan også forhandles om endring av stillingskode, opprettelse og endringer i lokale særavtaler, minstelønn og flytte ansatte i lønnsstige til direkteplassert avlønning. Virksomhetsspesifikke behov, lokale utfordringer samt virksomhetens lokale lønnspolitikk skal ligge til grunn for de lokale forhandlingene. 9

7.1 Lokale generelle tillegg Da all økonomi skal forhandles og fordeles lokalt ved forhandlingsstedene er det de lokale parters ansvar å bidra til å sikre medlemmene en rimelig lønnsutvikling over tid. Tidligere ble fordelingen av generelle tillegg fordelt av sentrale parter, mens det nå er opp til de lokale parter å vurdere bruken av dette virkemidlet basert på en helhetlig vurdering av medlemmenes og virksomhetens behov. De lokale parter er bedre i stand til å vurdere en best mulig bruk av dette virkemidlet, og vil gjennom nærhetsprinsippet med bedre kjennskap til medlemmene og egen virksomhet ivareta dette forhandlingselementet enn det de sentrale parter tradisjonelt har klart. Lokale generelle tillegg kan gis som en prosentsats eller kronetillegg til alle akademikernes medlemmer, og bør avtales i innledningsvis i forhandlingene mellom lokale parter. Størrelsen på det generelle tillegget er opp til de lokale parter å avklare, basert på virksomhetsspesifikke behov og utfordringer. 7.2 Gruppetillegg Med gruppetillegg menes økonomiske tillegg som gis til visse grupper av medlemmer/ansatte utfra visse kriterier og vurderinger foretatt av lokale parter. 7.3 Individuelle tillegg Individuelle tillegg er knyttet til forhandlinger basert på krav på enkeltmedlemmer i forhandlingene. Medlemmene har selv ansvar for egne lønnskrav med begrunnelser og vil forankre dette i egne prestasjoner, resultater, ansvar, kompetanse, utdanning mv samt virksomhetens lokale lønnspolitikk. Medlemmenes lønnskrav er et viktig grunnlagsdokument for de tillitsvalgte i forhandlingene. 8 Kriterier og føringer for de lokale forhandlingene 8.1 Lokal lønnspolitikk Virksomheten skal ha en omforent lønnspolitikk, jf HTA punkt 2.3. De sentrale parter anbefaler at partene lokalt søker å komme fram til en felles plattform om hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendige for å nå virksomhetens mål. Den lokale lønnspolitikken skal utformes slik at likelønn, midlertidige ansatte og ansatte i permisjon ivaretas. Arbeidstitler I Akademikernes tariffavtale, punkt 2.3-Lokal lønnspolitikk, er det presisert at det kan benyttes lokale arbeidstitler i tillegg til stillingskodene i lønnsplanheftet. Bruk av arbeidstitler skal avtales i den lokale lønnspolitikken (jf. HTA pkt. 2.3). Eksempelvis kan man lokalt benytte arbeidstitler som; «fagrådgiver», «informasjonsrådgiver», «strategirådgiver». 10

9 Forhandlingsprosessen 9.1 Forberedende medlemsmøte Før forhandlingene starter bør man gjennomføre et medlemsmøte der man kan diskutere strategi og prioriteringer i de nært forestående lokale forhandlingene. Det bør velges en forhandlingsdelegasjon som normalt består av to personer, som er en fordel når man skal gjennomføre de lokaleforhandlingene ved at den ene fører ordet og den andre bistår. Det er også hensiktsmessig at man stiller med to representanter dersom den som skal forhandle har fremmet krav i de lokale forhandlingene, da man som kjent ikke kan forhandle sitt eget krav, men må overlate dette til andre. Dersom man ikke har en bisitter eller forhandlingsdelegasjon, så kan man be en forhandler fra en annen akademikerforening om å forhandle kravet. 9.2 Forberedende møte med arbeidsgiver Etter HTA 2.6.3 skal det gjennomføres et foreberedende møte mellom de lokale partene. Her må man opplyse om man stiller i forhandlingene som Samfunnsviterne eller om man har etablert et Akademikersamarbeid. Dersom man forhandler på vegne av flere akademikerforeninger, må man avklare om det er nødvendig å innhente fullmakt fra hver enkelt forening, eller om det er tilstrekkelig å gi beskjed til arbeidsgiver om hvem man representerer og hvem som stiller i forhandlingene. I forberedende møte gjennomgås forhandlingsgrunnlaget, forhandlingspottens størrelse, delegering og fordeling til delegerte forhandlingssteder, hensynet til likestilling/likelønn m.v. I tillegg avtaler partene kravfrist og møteplan for gjennomføringen av forhandlingene. Dersom ikke annet er avtalt lokalt, skal de lokale akademikernes forhandlinger gjennomføres på følgende måte, se HTA 2.6.3: 1. Det må avsettes tilstrekkelig tid til å vurdere krav og tilbud under forhandlingene. 2. Forhandlingene føres i fellesmøter og eventuelt særmøter (dvs. møter der kun en arbeidstakerpart og arbeidsgiver deltar). 3. Hver av partene kan be om særmøte med en eller flere av organisasjonene eller med arbeidsgiver. 4. Partene skal argumentere for sine prioriterte og rangerte krav, samt tilkjennegi sitt syn på de fremsatte krav. 5. De lønnsmessige tilleggene gis som generelt tillegg til alle, individuelle tillegg og/eller gruppetillegg. 6. Første tilbud fra arbeidsgiver bør gjenspeile krav både fra arbeidsgiver og organisasjonene 7. Organisasjonene gis mulighet til å kontrollere at den økonomiske rammen er benyttet og at eventuelle avtalte føringer er fulgt. 8. Ingen kan selv forhandle sin egen lønn i lokale forhandlinger. 9. Etter de lokale forhandlingene er gjennomført, skal det avholdes et evalueringsmøte hvor partene lokalt utveksler erfaringer fra årets forhandlinger. Der forhandlingene er delegert, må partene på delegert nivå gjennomføre tilsvarende forberedende møter. Partene på delegert nivå må avvente referat og protokoll fra virksomhetsnivå før de avholder sitt forberedende møte. 11

9.3 Enighet eller tvist 9.3.1 Enighet Dersom man oppnår enighet i forhandlingene så skriver man en protokoll som oppsummerer det man har blitt enige om. Dersom forhandlingene er delegert jf HTA pkt. 2.2, skal protokollen sendes til overordnet forhandlingssted til orientering. Man kan kreve å innta såkalte ensidige protokolltilførsler, dvs. at man inntar i protokollen en eller flere parters syn om resultat, prosess eller forutsetninger som er lagt til grunn for aksept av det samlede resultatet, jf. HTA pkt. 2.6.5 9.3.2 Tvist Dersom partene ikke oppnår enighet i forhandlingene så konstaterer man at det foreligger et brudd (tvist) i forhandlingene ved at man skriver en uenighetsprotokoll. Protokollen skal innehold partenes standpunkter ved avslutningen av forhandlingene, se HTA pkt. 2.6.5. Varsel om at saken bringes inn for Statens lønnsutvalg må gis de øvrige parter på forhandlingsstedet angitt i HTA vedlegg 2 senest innen 2 uker etter at forhandlingene er avsluttet. Før saken eventuelt bringes inn for Statens lønnsutvalg, skal KMD og Akademikerne orienteres om tvisten før stevning tas ut, slik at de får anledning til å uttale seg. Stevning sendes Statens lønnsutvalg innen 3 uker etter at varslingsfristen, se forrige avsnitt, er utløpt. Det er bare parter på forhandlingsstedet angitt i HTA vedlegg 2) som kan bringe tvister i forbindelse med lokale forhandlinger inn for Statens lønnsutvalg. Sammensetningen av Statens lønnsutvalg kan ha betydning for utfallet av saken. Statens lønnsutvalg består av: Tre nøytrale medlemmer. En av disse er utvalgets leder. En representant fra Akademikerne, UNIO, YS og LO. Fire representanter fra arbeidsgiversiden. 9.3.3 Uenighet ved delegerte forhandlinger etter pkt. 2.5.1 og 2.5.3 nr. 1 Uenighet på delegert nivå avgjøres av partene på forhandlingsstedet angitt i vedlegg 2. i HTA. Saken må fremmes innen 14 dager etter at forhandlingene på delegert nivå er avsluttet. Partene på forhandlingsstedet angitt i vedlegg 2 må behandle saken innen 14 dager, med mindre de blir enige om noe annet. 9.4 Hvem skal informere om resultatet Dersom man ikke blir enige om noe annet så bør nærmeste leder informere om resultatet av forhandlingene. Begrunnelsen for dette er at det er arbeidsgiver som skal kunne begrunne eventuelt hvorfor vedkommende arbeidstaker ikke fikk noe i de lokale forhandlingene. Dersom det beror på arbeidsprestasjonen så skal arbeidsgiver kunne peke på hvilke områder vedkommende har forbedringspotensial, og hva vedkommende må gjøre for å kunne nå opp i neste års lokale forhandlinger. 12

Det er imidlertid viktig å være klar over at hva som blir sagt rundt forhandlingsbordet er underlagt taushetsplikt. En rekke av de beslutningene som en forhandler må fatte i løpet av en forhandling er av taktisk art og hører til forhandlingsbordet. 10 Øvrige forhold 10.1 Taushetsplikt Partene har taushetsplikt om personlige opplysninger som kommer fram om enkeltpersoner i forbindelse med forhandlingene. Dette følger blant annet av offentlighetsloven 13, jf forvaltningslovens 13 første ledd nr. 1, men også av den gjensidige lojalitetsplikt mellom partene. Opplysninger som ikke er tatt opp med den enkelte, bør ikke fremlegges under forhandlingene. 10.2 Innsyn i lønnsopplysninger Statlig sektor er underlagt offentlighetslovens bestemmelser om innsyn, jf. personopplysningsloven 6 og særavtale om lønns- og personalregistre nr. 2 og 7. Etter offentlighetsloven har enhver rett til innsyn i dokumenter som viser en oversikt over lønnsopplysninger til de ansatte i virksomheten. Dette innebærer at tillitsvalgte kan kreve innsyn i alle ansattes lønnsopplysninger. Protokoll fra de lokale forhandlingene vil være omfattet av offentlighetsloven slik at det kan begjæres innsyn i dokumentet. 13