Eksempel på utforskende matematikk-oppgaver med digitale enheter. På vei mot pytagoras... Forkorting av brøk Matematikk i tre akter

Like dokumenter
Én ipad i gruppa brukes til å kalle opp Evert minst èn gang ved bruk av Google Hangouts. Følge med på den samme ipad n om Evert kaller opp gruppa!

Lærerveiledning uke 2-7: Geometri. volum, overflate og massetetthet Kompetansemål Geometri Måling Læringsmål Trekantberegning Kart og målestokk

Digital interaktiv undervisning

Tangenten: tidsskrift for matematikkundervisning. Wallace, Jensen Matematikk i tre akter

SPOT konferansen Seminar 5: Utforskende og digital matematikk for hele klasse

Lærerveiledning. Oppgave 1. Det norske flagget har dimensjoner som vist på bildet.

Løsningsforslag Matematikk for ungdomstrinnet Del 1, Modul 1, 4MX130UM1-K

Test, 2 Geometri. 2.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger. 1T, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen

Når elever blir trukket opp til muntlig eksamen i matematikk skal de 48 timer før eksamen få vite hvilket fag han eller hun er kommet opp i.

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana)

Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets

LGU51005 A, Matematikk

Pytagoras, Pizza og PC

Læringsmål: Visualisere deling og sammensetting av 3d former, beskrive egenskaper til 3d former, måle volumet av 3d former.

Morven Muilwijk skriv i teksten Ekte data om korleis elevar i vidaregåande skule kan bruka lokale og globale vær- og CO 2

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013

Moro med figurer trinn 90 minutter

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Elever utforsker symmetri

Verksted XXII. 28. februar 2018 Ve skole

11 Nye geometriske figurer

3Geometri. Mål. Grunnkurset K 3

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

GeoGebraøvelser i geometri

Utforskende matematikkundervisning

Tessellering og mangekanter:

Hvis noen vil løse oppgaven ved regning, må de bruke bokstaver som representasjon for noen av linjestykkene i figuren:

Utforskende matematikkundervisning

Lærerveiledning. Oppgave 1. Hva er arealet av det grå området i figuren? Tips til veiledning:

Tema: Juleverksted. Aktiviteter: 2 typer julekurv Stjerne. Tidsbruk: 4 timer. Utstyr: Glanspapir Saks Linjal Passer Blyant. Anskaffelse av utstyr:

Trigonometriske funksjoner

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

1T eksamen våren 2018 løsningsforslag

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

plassere negative hele tall på tallinje

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Magisk Matematikk. 75 minutter. Passer for: Varighet:

Resonnering med GeoGebra

Click to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning

Moro med former trinn 90 minutter

Lokal læreplan i matematikk Trysil ungdomsskole 1

Eksamen 1T våren 2016 løsning

Barns digitale kunstverk

1T eksamen våren 2017 løsningsforslag

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Kapittel 21 TESSELERING TESSELERING. Tesselere betyr å dekke en flate med en type eller noen få forskjellige typer figurer.

Årsprøve i matematikk for 9. trinn Kannik skole

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

Eksamen REA3022 R1, Våren 2009

En divisor til et heltall N er et heltall som går opp i N. Både 1 og N regnes blant divisorene til N.

HVA ER ET TVERRSNITT? HVA ER AVKORTEDE OKTAEDRE? HVA BETYR Å TRANSFORMERE?

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

Eksempel på løsning. Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1003 Matematikk 2P Eksamen Bokmål

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

REPETISJON, 10A, VÅR 2017.

Test, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler. 1) Hvor mange grader er en rett vinkel?

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Fasit. Grunnbok. Kapittel 4. Bokmål

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR

Eksamen REA3022 R1, Høsten 2010

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

ÅRSPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅR

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Oppgavestreng Halvering/dobling i multiplikasjon

Tangram. Trine S. Forfang

Pytagoras moden for digitale utfordringer?

Kengurukonkurransen 2010

Ny GIV 12. april 2012

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Verdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen)

Trekanter er mangekanter med tre sider. Vi skal starte med å bli kjent med verktøyet som brukes til å tegne mangekanter.

TENTAMEN, VÅR FASIT MED KOMMENTARER.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2015/ 2016

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Augsep.

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B

910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum

Grunnleggende geometri

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2014/ 2015

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI. 1. Måleenheter. 1.1 Lengdeenheter. 1.2 Arealenheter. Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2017/ 2018

INNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI

Naturen som arena. Maria Gade, Anette Svensson

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Lokal læreplan Sokndal skole:

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Geometri Noen sentrale begrep. Nord-Gudbrandsdalen, Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein H Torkildsen NSMO

Matematisk juleverksted

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

Lærerveiledning. Oppgave 1. Et rektangel har sidelengder 15 cm og 9 cm. Tina klipper bort et kvadrat i hvert hjørne. Hvert kvadrat har omkrets 8 cm.

Eksamen høsten Fag: MAT1006 Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: 13. november Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1.

1T eksamen våren 2017 løysingsforslag

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Augsep.

Transkript:

Eksempel på utforskende matematikk-oppgaver med digitale enheter På vei mot pytagoras... Forkorting av brøk Matematikk i tre akter DIM-KONFERANSEN 21. MARS 2018

På vei mot pytagoras.. På besøk hos bestemor Bestemor til Martha er veldig glad i to ting: bake kake og matematikk. Hver gang Martha og venninnene hennes besøker bestemor, har hun alltid laget en liten kake. For bestemor er det viktig at alle som besøker henne, skal få like mye kake. Men det er ikke så nøye med henne selv, bare hun får stykket i midten. Hun sier alltid: Spar midten til bestemor! En dag kom Martha, Lisbeth og Katrine til bestemor. Da hadde hun laget ei kake som så ut som en likesidet trekant. Den kunne deles i 4 stykker. Hvert stykke hadde samme form og var like store. Hvert stykke var en likesidet trekant. Oppgave A: 1. Lag en slik figur i GeoGebra og regn ut arealet til kakestykkene. Bruk kommando Regulær mangekant når du lager trekantene. 2. Sjekk at alle stykker har like stort areal ved å trykke på Areal. 3. Skriv ned med tekst i GeoGebra ABC Tekst hva slags trekant bestemors stykke er. På besøk igjen Neste gang Martha kommer på besøk, har hun bare med seg Katrine. De er spent på hvordan bestemor har laget kaken i dag. Bestemor sier lurt: Jeg har laget en rakett-kake av fire trekanter, men i dag må Martha spise to stykker og Katrine ett. Da får dere like mye kake. Det er ikke så nøye med meg, bare jeg får stykket i midten. Oppgave B: 1. Lag ei slik rakett-kake i GeoGebra. Bruk igjen kommando Regulær mangekant på barnas kakestykker. La GeoGebra regne ut arealene. 2. Ved å endre på bestemors kakestykke, endres barnas kakestykker. Du må sørge for at Marthas to stykker er til sammen lik det ene kakestykke til Katrine! 3. Skriv ned med tekst i GeoGebra ABC Tekst hva slags trekant bestemors stykke er når kravet er oppfylt at begge barna får like mye. Bestemor kommer på besøk til Martha! Denne lørdagen er det mamma og Martha som skal få besøk av bestemor. Kan vi ikke lage ei kake med en gøyal form slik bestemor alltid gjør? De bestemte seg for at bestemor selvfølgelig skal få det midterste stykket, og det skal være en trekant. Mamma skulle få én halvsirkel og Marthe to halvsirkler! For å gjøre som bestemor alltid gjør, så må Mamma og Martha få like mye kake. Det betyr at overflaten til mammas halvsirkel må være lik overflaten til Marthas to halvsirkler.

Oppgave C: 1. Lag en slik kakefigur i GeoGebra. Bruk kommando Halvsirkel gjennom to punkt for å lage halvsirklene på trekantens sider. 2. For å kunne få GeoGebra til å regne ut arealet, må du først gjøre halvsirklene om til en sirkelsektor. Detter gjør du slik: Bruk kommandoen Sirkelsektor gjennom tre punkt. Merk det ene hjørnet, deretter buen på halvsirkelen og til slutt det andre punktet. 3. Regn ut arealene av de tre halvsirklene. Hvis du endrer på bestemors kakestykke, kan du få Marthas to stykker til å bli like stort som mammas ene halvsirkel. 4. Skriv ned hva slags form bestemors trekantstykke har når du oppfyller kravet om at mamma og Martha skal få like mye kake. En kveld like før jul En kveld like før jul skal Martha og Katrine besøke bestemor og hjelpe henne med å pynte juletreet. Denne kvelden vil hun igjen overraske barna med en ny idé. Hun baker ei kake. Som alltid vil hun selv ha midten, og det stykket skal være en trekant. Bestemor liker best slike kakestykker. Kakestykkene til barna skal være en regulær mangekant. Katrine skal få to stykker, og Martha ett. I regulære mangekanter er sidene like lange og alle vinklene like store. Et kvadrat er et eksempel på en regulær mangekant. Oppgave D: 1. Lag en slik kakefigur i GeoGebra. Kravet er at bestemors kakestykke skal være en trekant, og barnas stykker skal være kvadrater. 2. Be GeoGebra regne ut arealet. Deretter endrer du på bestemors trekant slik at arealet til Katrines to stykker er lik arealet til Marthas ene kakestykke. 3. Skriv ned med tekst i GeoGebra hva slags trekant bestemors stykke er. Oppgave E: 1. Lag ei ny kake med regulære polygoner som form på barna stykker og trekant til bestemor. Test ut f eks pentagon, heksagon, heptagon eller oktogon. 2. Finn ut en sammenheng mellom disse. Skriv det ned i GeoGebra ved figurene. OPPGAVE F: Hvis dere lar en av vinklene i den grønne trekanten være 90 0, kan vi kalle den lengste siden i den rettvinklede trekanten for hypotenus. De to andre kalles store og lille katet. Hvis dere lager kvadrater på sidene, kan dere fortsette med å lage trekanter i mellomrommene. La GeoGebra regne ut arealet av figurene og let etter sammenhenger mellom arealene. Dere kan også fortsette å lage kvadrater på de nye trekantene og lete etter sammenhenger mellom disse arealene.

Forkorting av brøk Lærerveiledning Dette er et Excel-ark der elevene skal sette inn en brøk i de gule rutene. Så dukker det kanskje opp en eller flere brøker i de grønne rutene. Elevene skal prøve å finne en brøk som gir flest mulige grønne brøker. De skal deretter prøve å lete etter en sammenheng. Læreren har designet regnearket med skjulte celler. Hvis både teller og nevner kan divideres med et heltall mellom 2 og 10 og gi heltall til svar, er det en løsning en forkortning av brøken i de gule rutene.

Matematikk i tre akter Til læreren Som matematikklærere er vi på jakt etter aktiviteter og oppgaver som fører til at elevene våre opprettholder aktivitet, nysgjerrighet og motivasjon for faget. Oppgavene skal føre til at elevene lærer mest mulig med utgangspunkt i de begrepene og ferdighetene de allerede har. Flest mulig skal utfordres og motiveres, gjerne ved at matematikken knyttes til praktiske situasjoner. Slike oppgaver ser vi på som rike oppgaver. Vi prøver å vinkle problemstillinger og løsningsmetoder på ulike måter for at alle skal forstå. For å få dette til trenger vi å gi elevene et godt begrepsapparat, både i faget og om læring. Oppgavene som presenteres i denne teksten er arbeidet med både i grunnskolen og i videregående skole. Ved å bruke en metodikk vi kaller Matematikk i tre akter, får elevene muligheten til å formulere problemstillinger, arbeide med disse og reflektere over svarene de får. Metodikken gir gode muligheter for å møte elevene der de er i sin forståelse, og hjelpe dem videre i sin læring. Matematikk i tre akter er en arbeidsmåte der elevene, med utgangspunkt i en konkret situasjon, skal finne ut hva de kan regne på og lage matematikkoppgaver som de kan arbeide med felles. Gjennom samtale skal elevene finne matematikk i situasjoner de får presentert, for eksempel i form av bilder eller film. Arbeidsmåten krever samarbeid. Å la elever som tenker praktisk være på gruppe med teoretisk sterke elever, gir begge muligheten til å lære av hverandre. Som tittelen antyder, deles økten i tre deler, eller akter. I den første akten presenteres elevene for en praktisk situasjon ved hjelp av en kort film, et bilde, en animasjon, en fortelling eller konkreter. Spørsmålet elevene får er vanligvis: Hva kan vi, ved hjelp av de matematikkunnskapene vi har, finne ut av i denne situasjonen? Elevene skal da foreslå ulike problemstillinger de ønsker å finne ut av. Etter at alle problemstillingene er presentert for gruppen, kan læreren velge hva det skal arbeides videre med. Gruppene kan gå videre med samme eller ulike problemstillinger. Elevene blir nå bedt om å si hva de tror er for lite svar, og hva de tror må være et for stort svar. Grunnen til dette er at vi ønsker å koble alle elevene på, få de med i gruppesamtalen. De fleste opplever at dette er ufarlig, og alle på gruppen er med fra starten av. Deretter kan de også få si hva de tror kan være det mest riktige svaret. I akt to skal elevene hente inn data som gir dem muligheten til å finne en løsning på spørsmålet/problemstillingen som klassen/gruppen valgte å gå videre med. Hva trenger vi å vite for å kunne løse spørsmålet/problemstillingen vi kom fram til i første akt? Gruppene må diskutere forslagene som kommer opp, og dette gir muligheter for å bruke matematikkbegrep. Læreren kan velge å gi data elevene ber om, eller be dem anslå størrelser dersom situasjonen legger til rette for dette. Noen ganger kan det være aktuelt at elever går videre med ulike sett av opplysninger. Hvilke opplysninger som trengs avhenger av hvordan elevene velger å løse problemet. Akt tre er arbeidsøkten. Nå skal elevene bruke opplysningene fra andre akt til å løse problemet. Til slutt sammenliknes løsningen med svarene de foreslo som for lite, for stort og mest riktig i første akt. I tredje akt er det også mulig å stille oppfølgingsspørsmål, eller å se på flere av spørsmålene som dukket opp i første akt. Her ligger det muligheter for å tilpasse til den enkelte elev, og muligheter til å gå i dybden. Wallace, A. K. & Jensen, R. (2017). Matematikk i tre akter. Tangenten tidsskrift for matematikkundervisning, Caspar Forlag (1/2018) s. 2 7.

6-kantet glass Film: https://youtu.be/98sgvb0boyk

Sylinderglass: Film: https://youtu.be/ur4growb6lw

Avkuttet pyramide Film: https://youtu.be/k3fqw9w3ud0