TILSYNSRAPPORT Elevenes skolemiljø Enebakk kommune Enebakk ungdomsskole 23. august 2018 1
Sammendrag Tema og formål Elevenes skolemiljø er temaet for tilsynet. Vi har kontrollert følgende undertemaer: 1. Skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø, jf. opplæringsloven 9 A-2, 9 A-3 og 9 A-4. 2. Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak, jf. opplæringsloven 9 A-3, 9 A-4 og 9 A-9. Formålet med tilsynet er å kontrollere skolens rutiner og arbeid knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø. Videre er formålet med tilsynet å kontrollere om Enebakk ungdomsskoles håndtering og oppfølging av elevene er i henhold til regelverket. Regelverksbrudd Vi har funnet at skolen ikke overholder regelverket på alle områder. Vi varsler følgende pålegg som er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne endelig tilsynsrapport, jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven 60 d: Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, jf. kapittel 2 i tilsynsrapporten. Enebakk kommune må sørge for at Enebakk ungdomsskole oppfyller varslingsplikten i opplæringsloven 9 A-4 andre ledd, og at skolen dokumenterer hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten, jf. opplæringsloven 9 A-4 syvende ledd. Enebakk kommune må i denne forbindelse se til at: 1. Rektor sikrer at alle som jobber på skolen, varsler rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. 2. Skolen dokumenterer hva som blir gjort for å oppfylle plikten til å gripe inn, varsle og undersøke saken. Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak, jf. kapittel 3 i tilsynsrapporten. Enebakk kommune må sørge for at Enebakk ungdomsskole oppfyller plikten til å informere elever og foresatte om muligheten til å melde sak til Fylkesmannen, jf. forvaltningsloven 11 og opplæringsloven 9 A-9 første ledd. Enebakk kommune må i denne forbindelse se til at: 3. Skolen veileder elever og foreldre som mener at skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten, om at de kan melde saken sin til Fylkesmannen. Status på rapporten og veien videre I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 15. oktober 2018. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 2
60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at våre konklusjoner bygger på det konkrete kildematerialet som foreligger, og tar bare utgangspunkt i status på det tidspunktet tilsynsrapporten er datert. Tilsynsrapporten er avgrenset til tilsynstemaet, og er ikke noen uttømmende tilstandsvurdering av skolens øvrige virksomhet. 3
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 1.1 Kort om skolen... 5 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet... 5 1.3 Om tilsynsrapporten... 7 2 Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø... 8 3 Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak... 20 4 Spesielt om skolens varslingsplikt... 27 5 Varsel om pålegg om retting... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6 Dere kan gi tilbakemelding på rapporten... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg: Liste over dokumentasjon... 34 4
1 Innledning Vi fører tilsyn med offentlige skoler, jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kapittel 10 A. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller opplæringsloven med forskrifter. Dersom kommunen/skolen ikke følger regelverket, kan vi pålegge retting etter at kommunen har fått en frist for å rette. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Vi gir derfor eventuelle pålegg i tilsynet til kommunen som har ansvaret for at skolen retter opp brudd på regelverket. Våre tilsyn er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at vi skal gjennomføre tilsynet i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om skolen Enebakk ungdomsskole er en av to ungdomsskoler i Enebakk kommune. Skolen hadde skoleåret 2017/2018 223 elever fra 8. til 10. trinn. Ny rektor ble ansatt i januar 2017, men sluttet til jul samme år. Rektor på Mjær ungdomsskole var fra 1. januar 2018 rektor på både Mjær og Enebakk ungdomsskole. Fra påsken 2018 har skolens inspektør vært fungerende rektor. Fungerende rektor omtales videre i denne tilsynsrapporten som rektor. 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet Bakgrunn Øst politidistrikt har i brev av 21. november 2017 anmodet Fylkesmannen i Oslo og Akershus om å gjennomføre tilsyn med Enebakk ungdomsskole. Politiet har opplyst at det er flere foreldre som er bekymret for om skolen ivaretar elevenes rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø. I anmodningen viser politiet eksplisitt til at foresatte til navngitte elever skal ha meldt ifra til skolen om alvorlige forhold, uten at skolen fulgte opp dette. Politiet viser videre i anmodningen til at en tilsynssak trolig vil gi politiet svar på om skolen har brutt sin varslingsplikt. Høsten 2013 gjennomførte Fylkesmannen tilsyn med Enebakk kommune /Enebakk ungdomsskole med temaet «skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø». Tilsynet avdekket flere lovbrudd, både når det gjaldt internkontroll etter tidligere opplæringslov 9a-4, individuelt rettet arbeid etter tidligere opplæringslov 9a-3. Fylkesmannen ønsker med dette tilsynet å undersøke hvordan skolen arbeider på disse områdene etter nytt kapittel 9 A i opplæringsloven, som trådte i kraft 1. august 2017. Formål Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Skolemiljøet skal fremme helse, trivsel og læring for elevene, jf. opplæringsloven 9 A-2. Det nye regelverket skal styrke rettighetene til elever som ikke har det trygt og godt på skolen og deres foreldre, og være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlige skolemiljøer. I nytt kapittel 9 A i opplæringsloven er det lovfestet et enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når 5
elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen. Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeier og ansatte i skolen. Formålet med tilsynet er å kontrollere skolens rutiner og arbeid knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø. Videre er formålet med tilsynet å kontrollere om Enebakk ungdomsskoles håndtering og oppfølging av elevene er i henhold til regelverket. Gjennomføring Vi åpnet tilsyn med Enebakk kommune - Enebakk ungdomsskole i brev av 16. februar 2018. I varselbrevet om tilsynet ba vi kommunen om å levere dokumentasjon til oss. I tillegg har vi underveis i tilsynet bedt om mer informasjon knyttet til enkeltelever på bakgrunnen av informasjonen fra Øst politidistrikt. Denne informasjonen er unntatt offentlighet fordi den inneholder taushetsbelagte opplysninger. Vi har fått all dokumentasjon fra skolen og skoleeier som vi har bedt om for å gjennomføre tilsynet innen fastsatte frister. I tillegg til en vurdering av tilsendt dokumentasjon har vi gjennomført stedlige intervjuer og intervjuer per telefon (se kapittel 1.3). Utvalget av intervjuobjekter har vært smalere enn i de felles nasjonale tilsynene med samme tema. Grunnen er at vi har valgt å intervjue ansatte som har tilknytning til enkeltelever på bakgrunn av politiets opplysninger. I dette tilsynet er det ikke blitt gjennomført noen spørreundersøkelse blant elevene. Det er heller ikke blitt gjennomført intervjuer med elever. I politiets anmodning om å føre tilsyn, navngir de ni elever. Alle disse elevene har vært i tilrettelagt politiavhør. I dette hendelsesbaserte tilsynet har det vært nødvendig å gjennomføre undersøkelser trinnvis og i en bestemt rekkefølge ut fra opplysninger vi har fått underveis. Tidspunktet hvor det ville vært naturlig å gjennomføre en eventuell spørreundersøkelse med elevene, falt sammen med skoleavslutningen og tentamen/eksamensperioden, et tidspunkt vi vurderte som uegnet til en slik undersøkelse. I varselbrevet av 16. februar 2018 opplyste vi om at vi gjennom tilsynet også ville kontrollere Enebakk kommunes forsvarlige system for vurdering av kravene i opplæringsloven 9 A-3, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. I brevet skrev vi også at det kunne bli aktuelt både å utvide og innskrenke kontrollområdet. Vi har valgt bort kontrollområdet som omhandler skoleeiers forsvarlige system i dette tilsynet. Vi har derfor ikke sett på hvordan skolen oppfyller andre krav i regelverket enn disse to undertemaene: 1. Skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø, jf. opplæringsloven 9 A-2, 9 A-3 og 9 A-4. 2. Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak, jf. opplæringsloven 9 A-3, 9 A-4 og 9 A-9. I denne rapporten presenterer vi våre vurderinger og konklusjoner. 6
1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: dokumentasjonen kommunen har sendt inn (se oversikt i vedlegg) informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre informasjonen på skolens nettsted intervjuene med skoleeier, tidligere rektor, skolens ledelse, ansatte og foresatt I Fylkesmannen undersøkelser og vurderinger i kapittel to og tre, er det vist til spørsmålene i RefLex under hvert av de rettslige kravene. Dette er gjort for at rapporten skal bli leservennlig og for at skolen skal kunne gjenkjenne sine svar i RefLex. Kapittel 4 i denne tilsynsrapporten er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven 13, jf. forvaltningsloven 13 om taushetsplikt om personlige forhold, jf. offentlighetsloven 12 bokstav c. Dette kapittelet er derfor i sin helhet sladdet. Rapporten er et varsel om enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 16. 7
2 Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø Rettslig krav Har alle som jobber på skolen, kunnskap om at det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om eleven har et trygt og godt skolemiljø? Det er elevens egen subjektive opplevelse av skolemiljøet som avgjør om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt. For at dere skal kunne oppfylle aktivitetsplikten, må alle ta utgangspunkt i hvordan eleven selv opplever at skolemiljøet virker på egen helse, trivsel og læring, jf. opplæringsloven 9 A-2 og 9 A-3 andre ledd. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger RefLex 1.2 I RefLex svarer rektor at elevens subjektive opplevelse bestemmer om undersøkelser skal iverksettes. Rektor viser til dokumentet «Plan for kvalitetssikring av elevenes skolemiljø rutiner og avvikshåndtering». I planens punkt 3 kommer det klart frem at det er elevens subjektive opplevelse av sitt skolemiljø som er avgjørende for om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt eller ikke. Lærerne som har fylt ut RefLex svarer alle tydelig at det er elevens opplevelse av skolemiljøet sitt som er avgjørende for om saken skal følges opp. Eksempelvis svarer lærerne: «Elevens oppfatning av situasjonen må alltid tas på alvor» og «Elevens oppfatning av situasjonen er det styrende i alle ledd i avdekkingen av eventuell mobbing». I intervjuer med rektor og lærere bekreftes dette. Fylkesmannen mener på denne bakgrunn at alle som jobber på skolen har kunnskap om at det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om eleven har et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav Sikrer rektor at alle som jobber på skolen, følger med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og at de følger spesielt godt med på elever som kan være særskilt sårbare? Plikten til å følge med varierer ut fra hvilken rolle, oppgaver og posisjon den voksne har på skolen, jf. opplæringsloven 9 A-4 første ledd. Alle som jobber på skolen må kjenne til hvordan de i sin arbeidshverdag skal være årvåkne for forhold eller oppførsel som kan tyde på at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dere skal følge spesielt godt med på hvordan elever med en særskilt sårbarhet har det på skolen. Dere må skaffe dere informasjon fra elevene om hvordan de opplever skolemiljøet. 8
Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger RefLex 1.3, 1.4, 1.5, 1.6, 1.7 RefLex rektor I RefLex svarer rektor at alle som arbeider på skolen skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. Hvordan man kan oppdage mobbing/krenkende adferd er tatt opp med lærerne, og på første planleggingsdag hver høst gjennomgås skolens egen «Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd». Rektor skriver at skolen det siste året har hatt et spesielt fokus på relasjonen elev-lærer, og at det er gjort flere grep for å bedre hvordan lærerne følger med på elevene. Rektor viser i denne sammenheng blant annet til at skolen har innført en inspeksjonsordning hvor lærerne inspiserer på det trinnet de hører til. Lærerne kjenner disse elevene godt, og det vil derfor være enklere for dem å observere adferdsendringer eller krenkende adferd hos disse elevene. Når det gjelder elever som kan være særskilt sårbare viser rektor til at det i forbindelse med overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen gjennomføres møter med barneskolen får å få kjennskap til elever som er sårbare. Det er sosiallærer som gjennomfører disse møtene, og informasjonen videreformidles til alle lærerne på trinnet. Ved starten av et nytt skoleår kommer også lærerne fra barneskolen til Enebakk ungdomsskole og forteller om elevene som skal starte. Videre viser rektor til at særskilt sårbare elever er fast tema på teammøtene. Rektor viser også til at skolen hvert skoleår gjennomfører Udirs elevundersøkelse. Dette gjøres på alle trinn, og resultatet analyseres av personalet. Skolen gjennomfører også elevsamtaler og utviklingssamtaler hver termin. RefLex - lærerne Lærerne svarer i RefLex at de følger med på den enkelte eleven, at de etter beste evne har øyne og ører åpne for å finne ut hva som rører seg i elevmassen, og at de opplever at elevene kommer til de for å fortelle ting i fortrolighet. Lærerne skriver at det er viktig å la hver enkelt elev føle seg sett og forstått for å bygge tillit og relasjon til eleven. Lærerne viser til samme inspeksjonsordningen som rektor har beskrevet. De viser også til elevsamtaler og utviklingssamtaler, hvor både faglig progresjon og elevens skolemiljø diskuteres. De viser videre til elevundersøkelsen, og at skolen gjennom denne får et generelt bilde av hvordan elevene oppfatter skolemiljøet. Når det gjelder elever som kan være særskilt sårbare viser også lærerne til overgangsmøtene mellom barne- og ungdomsskolen. Videre viser de til at de leser elevenes elevmappe fra barneskolen, og at teamlederne informerer om særskilt sårbare elever på teammøtene. Intervjuer og dokumentasjon I intervjuer med både rektor og lærerne viser de til overgangsmøter mellom barne- og ungdomsskolen, inspeksjonsordningen, utviklingssamtaler og teammøtene. Når det gjelder særskilt sårbare elever kommer det frem at det ikke har vært en diskusjon blant de som arbeider på skolen om hva som ligger i dette begrepet. Lærerne beskriver likevel 9
godt hva som kan gjøre en elev særskilt sårbar (f.eks. hygieniske utfordringer, endret adferd, vanskelige hjemmeforhold), og uttrykker at dette er noe som «ligger litt i ryggmargen» hos lærere. I skolens «Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd» fremgår mange av de samme rutinene som rektor og lærerne har beskrevet i RefLex og intervju. Gjennom sakene Fylkesmannen har bedt om å få innsendt fremgår det at skolen følger med på elevene gjennom elevsamtaler, utviklingssamtaler og andre «små» samtaler lærerne har med elevene i skolehverdagen. Fylkesmannens oppsummering Fylkesmannen oppfatter at de som arbeider på skolen er godt kjent med sin plikt til å følge med på om den enkelte elev har et trygt og godt skolemiljø, og at dette er noe som er viktig for skolen å ivareta. Teammøtene fremstår som en arena som sikrer at de som arbeider på skolen blir gjort kjent med hvilke elever som er særskilt sårbare, og som derfor krever at man følger ekstra godt med. Fylkesmannen mener det er sannsynliggjort at rektor sikrer at alle som jobber på skolen følger med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og at de følger spesielt godt med på elever som kan være særskilt sårbare. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav Sørger rektor for at alle som jobber på skolen, griper inn mot krenkelser som for eksempel utestenging, isolering, baksnakking, mobbing, vold, diskriminering og trakassering, dersom det er mulig? Plikten til å gripe inn omfatter andre typer handlinger enn handlinger forbundet med å sette inn tiltak, jf. opplæringsloven 9 A-4 første ledd. Plikten til å gripe inn handler ofte om umiddelbart å stanse negativ oppførsel, for eksempel ved å bryte opp en slåsskamp eller stanse annen fysisk krenkelse, stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre elever verbalt. Alle som jobber på skolen, skal ha nulltoleranse mot krenkelser som for eksempel utestenging, isolering, baksnakking, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger RefLex 1.9, 1.10, 1.11 Rektor svarer i RefLex at skolens handlingsplikt gjennomgås med personalet første planleggingsdag ved skolestart på høsten, og gjentas med jevne mellomrom gjennom skoleåret. Rektor viser i denne sammenheng til skolens «Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd». Lærerne viser til det samme i RefLex, og poengterer at kontaktlærer også går gjennom planen med klassen og på foreldremøte. Lærerne viser også til skolens ordensreglement. Lærerne svarer videre i RefLex at de ikke har fått konkret opplæring i hvordan de skal gripe inn i akutte situasjoner, men at de griper inn enten muntlig eller fysisk hvis 10
situasjonen tillater det. Lærernes svar i RefLex illustrerer tydelig at dette er en plikt som de er godt kjent med, og at det er en «selvfølge» at man som lærer må gripe inn når man oppdager en krenkende situasjon blant elevene. I skolens «Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd» fremgår det hva som anses som mobbing og krenkende adferd. Fylkesmannen viser til at plikten til å gripe inn mot krenkelser henger tett sammen med plikten til å følge med på elevene. Vi oppfatter at de som arbeider på Enebakk ungdomsskole følger godt med på den enkelte elev, og derav har et godt grunnlag for å kunne gripe inn i krenkende situasjoner. Fylkesmannen anser det som sannsynliggjort at rektor har sørget for at alle som arbeider på skolen griper inn mot krenkelser dersom dette er mulig. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav Sikrer rektor at alle som jobber på skolen, varsler rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø? Sikrer rektor at alle som jobber på skolen, varsler rektor så raskt som saken tilsier? Varsler rektor skoleeieren om alvorlige tilfeller, inkludert tilfeller der skolen ikke har klart å løse en sak? Alle som jobber på skolen, skal varsle rektor om all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, jf. opplæringsloven 9 A-4 andre ledd. Terskelen for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal være lav. Å ha en mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen, vil si å ha en følelse av eller antagelse om at eleven ikke har det bra. De som jobber på skolen, skal gi eleven beskjed om at de kommer til å varsle rektor om saken, med mindre dette hindrer at de kan varsle rektor raskt nok. I noen tilfeller vil det være nødvendig å varsle rektor straks, mens i andre tilfeller kan det være forsvarlig å vente noe lenger. Rektor skal varsle skoleeieren om alvorlige tilfeller, jf. opplæringsloven 9 A-4 andre ledd andre punktum. Eksempler på hva som er alvorlig, er saker der krenkelsene er særlig voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende, der flere elever alvorlig har krenket en enkeltelev, eller der skolen over noe tid ikke har klart å løse en sak. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger RefLex 1.13, 1.14, 1.15, 1.16, 1.17, 1.18 RefLex rektor Rektor svarer i RefLex at en del av aktivitetsplikten er at rektor skal varsles. Rektor skriver at personalet er gjort kjent med dette og viser til punkt 1.4 i «Plan for kvalitetssikring av elevenes skolemiljø rutiner og avvikshåndtering». Videre fremgår det at eleven(e) det gjelder får beskjed om at rektor varsles. 11
Når det gjelder hvor fort en som arbeider på skolen skal varsle rektor skriver rektor at dette må hver lærer vurdere fra sak til sak, men at på generelt grunnlag skal alvorlige saker varsles straks. Som eksempel nevnes saker hvor en elev fysisk skader en annen elev. Rektor skriver videre at ved alvorlige tilfeller skal skoleeier varsles. Eksempler på slike tilfeller er krenkelser av særlig voldelig karakter, planlagte hendelser og saker hvor skolen har prøvd ut mange ulike tiltak uten å løse saken. Rektor viser til «Plan for kvalitetssikring av elevenes skolemiljø rutiner og avvikshåndtering» side 5. RefLex lærerne Lærerne svarer i RefLex at ved mistanke om en elev ikke har det trygt og godt på skolen tas dette opp i team. Rektor varsles først dersom teamet konkluderer med at saken er alvorlig/ikke-forbigående. Eleven(e) blir da opplyst om at læreren kommer til å varsle rektor. Når det gjelder hvor fort rektor skal varsles svarer lærerne at rektor skal varsles straks i alvorlige saker. Intervjuer og dokumentasjon I intervju svarer rektor at det følger av aktivitetsplikten at lærerne skal varsle rektor dersom en elev opplever å ikke ha det bra. Hvor terskelen for at lærerne skal varsle rektor går mener rektor er vanskelig å si, i noen tilfeller vil lærerne løse saken selv. Dersom det er en alvorlig sak skal rektor varsles, og varslingen skal skje så fort som praktisk mulig. Lærerne er enig i rektors uttalelser i intervju de bekrefter at varsling til rektor avhenger av sakens alvorlighetsgrad. I mange tilfeller kan de løse saken selv. Lærerne sier at de ikke har fått en spesiell frist for hvor fort alvorlige saker skal varsles til rektor, men at de minimum varsler i løpet av dagen. Både rektor og lærerne tar opp i intervju at teamtid er en viktig arena for å diskutere saker som handler om elevers skolemiljø. Rektor går rundt på de tre teammøtene, men deltar ikke fast på hele møtet. Det er heller ikke et spesielt punkt på agendaen om saker knyttet til skolemiljø som skal gjennomgås når rektor er tilstede i teammøtene. I «Plan for kvalitetssikring av elevenes skolemiljø rutiner og avvikshåndtering» punkt 1.4 forklares aktivitetsplikten, herunder at rektor skal varsles. Hva som skal forstås som alvorlige tilfeller beskrives også her blant annet nevnes bruk av vold som påfører noen skade og saker som ikke lar seg løse innen rimelig tid. Fylkesmannens oppsummering Fylkesmannen oppfatter at alle lærerne er godt kjent med at de er pliktige til å varsle rektor dersom en elev opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø. På bakgrunn av svarene i RefLex og intervjuene som er gjennomført mener imidlertid Fylkesmannen at terskelen for når rektor skal varsles er for høy blant de som arbeider på skolen. Det fremkommer at mange saker løses på lærernivå, uten at rektor varsles om saken. Tilsvarende kan saker som omhandler en elevs skolemiljø bli tatt opp i teamtid, men det er ikke tilstrekkelig sikret at rektor får kjennskap til saken, da rektor ikke deltar på hele møtet. 12
Fylkesmannen presiserer at terskelen for at rektor skal varsles om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø er lav. Det er tilstrekkelig at en som arbeider på skolen har en følelse eller antagelse om at en elev ikke har det bra for at varslingsplikten utløses. Et av hovedhensynene bak denne regelen er at skolen ikke skal ende opp med en situasjon hvor en elev ikke har det bra, men hvor rektor ikke kjenner til dette fordi de ulike ansatte løser episoder isolert. Fylkesmannen mener på bakgrunn av informasjonen vi har fått i RefLex og intervjuer at det ikke er sannsynliggjort at rektor sikrer at alle som jobber på skolen varsler rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Når det gjelder kravene til hvor fort varsling skal skje mener Fylkesmannen at innsendt dokumentasjon, svarene i RefLex og intervjuene samlet sett sannsynliggjør at rektor sikrer at alle som jobber på skolen varsler rektor så raskt som saken tilsier. Det er på samme måte sannsynliggjort at rektor varsler skoleeier i alvorlige tilfeller, inkludert tilfeller der skolen ikke har klart å løse en sak. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet om at rektor skal sikre at alle som jobber på skolen, varsler rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø er ikke oppfylt. De øvrige rettslige kravene er oppfylt. Rettslig krav Sikrer rektor at skolen undersøker saken når rektor mottar varsel fra en som jobber ved skolen, eller en elev sier fra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt? Sikrer rektor at skolen undersøker saken snarest? Etter at rektor har fått varsel om mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal dere undersøke saken så snart som mulig, jf. opplæringsloven 9 A-4 tredje ledd. Tilsvarende gjelder tilfeller der en elev sier ifra om at han eller hun ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt. Undersøkelsene skal få frem fakta om situasjonen, bakgrunnen for elevens opplevelse og hva i elevens omgivelser som påvirker hvordan eleven opplever skolemiljøet. Hvis undersøkelsen viser at eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, eller eleven selv har sagt fra om dette, må dere bruke informasjonen til å vurdere hvilke tiltak dere skal sette inn. Dere må innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd, og om én eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. For at saken skal være godt nok opplyst, må dere snakke med alle elevene som kan belyse saken. En elev som er involvert i saken, har rett til å uttale seg. Eleven skal få nødvendig informasjon for å kunne ta stilling til om han eller hun vil uttale seg, hva saken gjelder, og hvorfor og hvordan dere skal gjennomføre samtalen. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen og sørge for at den er tilpasset elevens modenhetsnivå. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte eller få dem til å uttale seg på sine vegne. 13
Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger RefLex 1.19, 1.20, 1.21, 1.22 RefLex og intervju med rektor og lærerne Rektor svarer i RefLex at skolen i henhold til aktivitetsplikten alltid undersøker varslinger om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dette skjer så fort som mulig. Lærerne svarer i RefLex at det er umulig å si om skolen alltid følger opp varslinger om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, men at det alltid har blitt gjort i saker de selv har varslet om. De viser videre til at rutinen er at det skal varsles først, og at saken deretter undersøkes. Rektor og lærerne svarer i RefLex at undersøkelsene får frem fakta om situasjonen, bakgrunnen for elevens opplevelse, hvordan elevens omgivelser påvirker hans/hennes skolemiljø og hvorvidt eleven opplever å ha et trygt og godt skolemiljø eller ikke. Lærerne presiserer at de kun kan uttale seg om de sakene de selv har vært involvert i. Både rektor og lærerne svarer i RefLex at alle involverte elever blir hørt under undersøkelsene. Ofte er det kontaktlærere som snakker med involverte elever, da de kjenner elevene best. Dokumentasjon I skolens «Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd» fremgår det under punkt 3 skolens prosedyrer når mobbing eller krenkende adferd er meldt eller avdekket. I disse prosedyrene fremgår det at undersøkelsene skal sikre faktainformasjon om saken, og at involverte elever skal høres. I skolens mal «Aktivitetsplan hjemlet i opplæringsloven 9a», fremgår det på første side, at skolen etter varsling om en sak umiddelbart skal iverksette «undersøkende tiltak». Det står også at «undersøkende tiltak» vil innebære samtale med elev, kontakt med foresatte og samtaler med andre involverte. I sakene skolen har sendt inn til Fylkesmannen er malen «Aktivitetsplan hjemlet i opplæringsloven 9a» brukt. Det fremgår av sakene at undersøkelser iverksettes raskt etter at rektor får varsel om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Fylkesmannens oppsummering På bakgrunn av innsendt dokumentasjon, svarene i RefLex og intervjuer, mener Fylkesmannen det er sannsynliggjort at rektor sikrer at skolen undersøker saken når rektor mottar varsel fra en som jobber ved skolen, eller en elev sier fra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Fylkesmannen mener også at det er sannsynliggjort at skolen undersøker saken snarest. Fylkesmannens konklusjon De rettslige kravene er oppfylt. 14
Rettslig krav Sikrer rektor at eleven får uttale seg om hva som skal være innholdet i aktivitetsplanen? Eleven skal få nødvendig informasjon for å kunne ta stilling til om han eller hun vil uttale seg, hva saken gjelder, og hvorfor og hvordan dere skal gjennomføre samtalen, jf. opplæringsloven 9 A-4 femte ledd. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen og sørge for at den er tilpasset elevens alder og modenhetsnivå. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte, eller få dem til å uttale seg på sine vegne. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger RefLex 1.26 Rektor svarer i RefLex at eleven alltid er med på møtene hvor aktivitetsplanen utarbeides. Rektor svarer videre at eleven på denne måten har mulighet til å bli hørt og til å påvirke innholdet i aktivitetsplanen, men at ansvaret ligger hos skolens ledelse. Eleven/elevens foresatte må godkjenne, eventuelt påklage, aktivitetsplanen. Rektor viser til malen «Aktivitetsplan hjemlet i opplæringsloven kapittel 9a». Lærerne svarer det samme i RefLex. I intervju svarer både rektor og lærerne at eleven og elevens foresatte inviteres inn i arbeidet med å lage aktivitetsplan. I malen «Aktivitetsplan hjemlet i opplæringsloven kapittel 9a» er det egne felt hvor foresatte må underskrive på at planen er gjennomgått og godkjent av foresatte. Det er ikke et eget felt hvor eleven skal underskrive. På bakgrunn av innsendt dokumentasjon, svarene i RefLex og opplysninger gitt i intervju mener Fylkesmannen at rektor sikrer at eleven får uttale seg om hva som skal være innholdet i aktivitetsplanen. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Fylkesmannens merknad til det rettslige kravet For å tydeliggjøre elevens medvirkning kan skolen med fordel legge inn et eget felt i malen «Aktivitetsplan hjemlet i opplæringsloven kapittel 9a» hvor eleven underskriver på at aktivitetsplanen er gjennomgått med han/henne. Rettslig krav Sikrer rektor at skolen setter inn egnede tiltak dersom en elevs rett til et trygt og godt skolemiljø ikke er oppfylt? Plikten til å sette inn tiltak gjelder uavhengig av hva som er årsaken til at eleven ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt, jf. opplæringsloven 9 A-4 fjerde ledd. Årsaken kan være noe som skjer utenfor skoletiden eller skolens område. Dere skal velge tiltak ut fra faglige vurderinger av hva som er egnede tiltak. Vurderingene skal basere seg på kunnskap, prinsipper og verdier som er utviklet og anerkjent av kompetente fagmiljøer. De egnede tiltakene skal gjøre det som er tilstrekkelig for å gi eleven et trygt og godt skolemiljø. 15
Dere må aktivt søke etter mulige og egnede tiltak, og sette inn de tiltakene som er tilgjengelige for skolen. Dere må tilpasse tiltakene til saken og elevens helhetlige behov. Samlet sett skal dere gjennomføre de tiltakene som med rimelighet kan forventes av dere i den enkelte saken. Tiltakene må være lovlige etter opplæringsloven. Dere må ta stilling til hva som er elevens beste i saken. Da må dere vurdere elevens syn på hva som bør være innholdet i aktivitetsplanen, elevens identitet og karaktertrekk og egenskaper, familiemiljø og nære relasjoner, beskyttelse, omsorg og sikkerhet, sårbarhet eller sårbare situasjoner, elevens rett til liv og utvikling, elevens fysiske og psykiske helse og elevens rett til utdanning. Det skal sterke hensyn til for at dere kan sette elevens beste til side. Dere må ta stilling til hvor stor vekt elevens beste skal ha. Hvis dere setter inn tiltak som berører andre elever enn den som ikke har et trygt og godt skolemiljø, må dere vurdere hva som er til disse elevenes beste. Ved motstrid mellom hensynet til de forskjellige elevenes beste, må dere avgjøre om det er mulig å finne en løsning som ivaretar alle hensynene og elevene. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger RefLex 1.25, 1.27, 1.28, 1.29, 1.30 RefLex I RefLex svarer lærerne at det alltid settes inn tiltak dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. De viser samtidig til aktivitetsplanen der dette fremkommer. Rektor svarer at skolen har en plikt til dette og at denne utløses på bakgrunn av elevens opplevelse og at dette kommer fram i undersøkende tiltak i aktivitetsplanen. Rektor svarer i RefLex at skolen velger ut tiltak ut i fra faglige vurderinger og at andre faglige instanser ofte er involvert i tillegg til eleven og foresatte. Lærerne svarer at det pedagogiske personalet har kompetanse til å finne, vurdere og sette inn tiltak. Ved spesielle tilfeller innhentes hjelp fra andre instanser som for eksempel helsesøster, PPT og BUP. Lærerne viser til at det ved skolen i 2016 ble opprettet et eget ressursteam der vanskelige saker kunne drøftes. Om tiltakene er tilpasset saken i type og omfang, og er basert på elevens helhetlige behov og elevens beste, svarer rektor at elevens syn i størst mulig grad tas hensyn til, men at det finnes eksempler på at skolen har satt inn tiltak selv om eleven ikke har ment at dette var nødvendig. Lærerne svarer under dette punktet at dette gjøres og at det nærmest er en selvfølgelighet. Lærerne og rektor svarer at elevens beste blir vurdert også i de tilfellene der skolen iverksetter tiltak som berører andre elever. Rektor utdyper dette ved å vise til samtaler med alle involverte og informasjon og møter med de involverte elevene og deres foresatte. Det forekommer også at skolen utarbeider aktivitetsplaner for disse elevene. Intervju I intervju med lærerne kommer det fram at tiltakene skolen setter inn kvalitetssikres av spesialpedagog og sosiallærer, men at det ikke tydelig framkommer om tiltakene baseres på forskning og empiri. Rektor svarer i intervju at tiltakene utarbeides på bakgrunn av situasjonen og viser til at de, i saker der kontaktlærer hyppig har samtaler med en elev i oppfølgingen, bygger dette på forskning om viktigheten av relasjonen lærer-elev. Rektor viser videre til at det i 16
enkelte tilfeller kan være behov for å «overstyre» eleven, men at skolen da gjør en vurdering av barnets beste. Eksempel på dette kan være at en assistent følger en elev i friminuttene og at eleven kan oppleve dette som å bli forfulgt. Dokumentasjon I dette tilsynet ba Fylkesmannen skolen om å sende inn dokumentasjon på hvordan skolen hadde behandlet alle saker hvor skolen hadde fått kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen i perioden 1. august 2017-31. desember 2017. I denne dokumentasjonen sendte skolen inn dokumenter som omhandlet fire elever i tillegg til å vise til en pågående sak for Fylkesmannen, angående en femte elev. Skolen har i samtlige av sakene brukt malen «Aktivitetsplan hjemlet i opplæringslovens kapittel 9a». I samtlige av aktivitetsplanene er det satt inn tiltak på bakgrunn av skolens undersøkende tiltak. I undersøkelsen er samtale med eleven og elevens foresatte dokumentert. I fire av fem aktivitetsplaner har skolen dokumentert at andre instanser (PPT, BUP og helsesøster) har vært med i samarbeidsmøter og i utarbeidelsen av tiltak. I skolens «Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd» under pkt. 3.2 er det vist til at skolens ledelse er ansvarlig for å opprette kontakt med eksterne instanser. Som aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen nevnes helsesøster, PPT og politiet (ved grov voldsbruk). Fylkesmannen mener derfor at skolen har lagt en faglig og skjønnsmessig vurdering til grunn i utarbeidelsen av tiltakene. Skolen har i sin dokumentasjon vist at den har en innarbeidet fremgangsmåte der tiltakene i aktivitetsplanene evalueres sammen med eleven og foresatte i avtalte samarbeidsmøter. Skolen har i aktivitetsplanene og i referat fra samarbeidsmøter vist at dette følges opp i tråd med det som er bestemt. Fylkesmannen mener at skolen på denne måten har vist at rektor sikrer at ansatte følger opp tiltakene skolen har satt inn. Fylkesmannens oppsummering Fylkesmannen mener at det, gjennom RefLex, intervjuer og i skolens innsendte dokumentasjon, kommer fram at rektor har bestemt en fremgangsmåte som sikrer at skolen setter inn egnede tiltak i alle saker der undersøkelser viser at en elevs rett til et trygt og godt skolemiljø ikke er oppfylt. Vi mener også at rektor følger opp at de som jobber på skolen bruker fremgangsmåten i praksis. Dette betyr at rektor sikrer at skolen setter inn egnede tiltak dersom en elevs rett til et trygt og godt skolemiljø ikke er oppfylt. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Fylkesmannens merknad til det rettslige kravet Fylkesmannen bemerker at skolen, i flertallet av skolemiljøsakene som er dokumentert, i hovedsak har utarbeidet tiltak der samtale med eleven og elevene som har krenket er tiltaksbeskrivelsen. Fylkesmannen vil i dette tilsynet ikke vurdere hvor vidt de konkrete tiltakene som er satt inn i hver enkelt sak er egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen anbefaler likevel skolen å arbeide videre med tiltaksbeskrivelsene da denne type formuleringer kan være vanskelig å evaluere. 17
Rettslig krav Dokumenterer skolen hva som blir gjort for å oppfylle plikten til å følge med og gripe inn, varsle og undersøke? Dere skal dokumentere det dere har gjort i hver enkelt sak, og det er ikke tilstrekkelig å vise til rutiner eller planer for hvordan dere skal oppfylle aktivitetsplikten jf. opplæringsloven 9 A-4 syvende ledd. Når det gjelder plikten til å sette inn egnede tiltak, er den skriftlige aktivitetsplanen god nok dokumentasjon. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger RefLex 1.8, 1.12, 1.23, 1.24 Plikten til å følge med og gripe inn Når det gjelder plikten til å følge med viser rektor i RefLex til inspeksjonsplan og elevundersøkelsen. Videre skriver han at dersom det er en sak som omhandler en konkret elev, så føres det samtalereferater etter møter hvor eleven er involvert. Referatet legges i elevmappen. Lærerne svarer det samme, men viser også til referat fra utviklingssamtaler. Lærerne viser også til at det i konkrete saker hentes inn fagpersoner, som f.eks. PPT eller skolehelsetjenesten, for å gjennomføre observasjoner. Når det gjelder plikten til å gripe inn, sier lærerne i intervju at logger fra episoder som skjer i friminutt lagres i «KOS-systemet». Dette er et digitalt system lærerne og rektor har tilgang til. Hendelsesloggene lagres imidlertid ikke på elevens navn, men noen ganger med initialer. I RefLex svarer lærerne at de er flinke til å dokumentere «store» eller «alvorlige» saker, da dette medfører en samtale med eleven og elevens foresatte. Et slikt møte vil resultere i et samtalereferat som legges i elevens elevmappe. Når det er snakk om «mindre» hendelser eller episoder, skriver lærerne at de kan bli flinkere til å dokumentere at de har grepet inn i en situasjon. De griper alltid inn, og saken blir gjerne formidlet til elevens kontaktlærer, men kun muntlig. Plikten til å varsle og undersøke Når det gjelder plikten til å varsle, svarer rektor i RefLex at denne dokumenteres ved å opprette en aktivitetsplan. Lærerne svarer i RefLex at ved mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen tas dette opp i team. Dette dokumenteres ikke utover at det føres referat fra teammøtet, men her anonymiseres eleven. Rektor varsles først dersom teamet konkluderer med at saken er alvorlig, og da dokumenteres varslingen via bruk av skjemaet «Aktivitetsplan hjemlet i opplæringsloven 9a». I intervju svarer lærerne at varslinger skjer enten muntlig eller på e-post. E-postene blir da liggende hos den som har varslet og den som ble varslet. Det er ikke et system for at de f.eks. skal arkiveres i elevens elevmappe. Plikten til å undersøke saken etter mottatt varsel dokumenteres ifølge rektor ved bruk av malen «Aktivitetsplan hjemlet i opplæringsloven 9a» og samtalereferat fra møter som legges ved som vedlegg til aktivitetsplanen. Lærerne svarer delvis det samme i RefLex, men presiserer at undersøkelsene i saker hvor det kun foreligger en mistanke om at eleven ikke har det trygt og godt på skolen ikke dokumenteres noe sted utover referat fra teammøte. 18
Fylkesmannens oppsummering Dokumentasjonsplikten etter opplæringsloven 9 A-4 syvende ledd må ikke forveksles med at skolen skal ha rutiner for å sikre et systematisk arbeid slik at kravene i loven oppfylles. Dette er forankret i opplæringsloven 9 A-3. Dokumentasjonskravet i opplæringsloven 9 A-4 syvende ledd viser til at skolen er pliktig å dokumentere at den har gjennomført alle delpliktene i enkeltsaker. Kravet knytter seg til å dokumentere hva skolen har gjort i saker der det har vært mistanke om eller kjennskap til at en eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 34. Når det gjelder plikten til å følge med fremgår det av svarene i RefLex og intervjuene at skolen på generelt grunnlag dokumenterer hvordan skolen følger med på elevene gjennom inspeksjonsrutiner, samt elevsamtaler og utviklingssamtaler hvor det skrives referat. Fylkesmannen mener skolen her har sannsynliggjort at den dokumenterer hvordan den følger med på enkeltelever. Når det gjelder plikten til å gripe inn fremgår det at det ofte ikke dokumenteres at en lærer har grepet inn i en «mindre» situasjon. Dersom en slik inngripen dokumenteres gjøres det i «KOS-systemet» hvor elevens navn ikke fremgår. Fylkesmannen mener derfor at skolen ikke i tilstrekkelig grad dokumenterer hvordan den griper inn. Plikten til å varsle ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen henger tett sammen med plikten til å undersøke saken etter mottatt varsel. Dersom en lærer har kjennskap til at elev ikke har det trygt og godt på skolen, og vurderer dette som en alvorlig sak, varsles rektor. Varselet, samt at det iverksettes undersøkelser, dokumenteres ved bruk av skolens mal «Aktivitetsplan hjemlet i opplæringsloven 9a». Hvis en lærer derimot kun har mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen tas dette opp i team, hvor eleven anonymiseres i referatet. Fylkesmannen mener derfor at skolen ikke dokumenterer hvordan den varsler og undersøker i saker hvor en som arbeider på skolen har mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Skolen dokumenterer hva som blir gjort for å oppfylle plikten til å følge med. Den dokumenterer imidlertid ikke i tilstrekkelig grad hvordan den griper inn. I saker hvor skolen har kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen, og vurderer dette som en alvorlig sak, dokumenterer den hvordan den varsler og undersøker saken. I saker hvor skolen har en mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen dokumenterer ikke skolen hvordan den varsler og undersøker saken. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet om at skolen skal dokumenterer hva som blir gjort for å oppfylle plikten til å gripe inn, varsle og undersøke saken er ikke oppfylt. Det rettslige kravet om at skolen skal dokumenterer hva som blir gjort for å oppfylle plikten til å følge med er oppfylt. 19
3 Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak Rettslig krav Lager skolen en skriftlig plan i tråd med kravene i opplæringsloven 9 A-4 sjette ledd når skolen skal sette inn tiltak i en sak? Får eleven og foreldrene som saken gjelder, aktivitetsplanen fra skolen? Dere skal lage en skriftlig plan som skal beskrive hvilken eller hvilke elever planen gjelder, hvilket problem tiltakene skal løse, hvilke tiltak dere har planlagt, når dere skal gjennomføre tiltakene, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, og når dere skal evaluere tiltakene, jf. opplæringsloven 9 A-4 sjette ledd. Det er ikke formkrav til planen utover at den skal være skriftlig. En aktivitetsplan behøver ikke å knytte seg til én bestemt elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere elever. Eleven og foreldrene til eleven som saken gjelder, skal få de delene av aktivitetsplanen som omhandler eleven. Hvis eleven er over 18 år, skal ikke foreldrene få aktivitetsplanen, med mindre eleven selv ønsker det. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger RefLex 3.2, 3.3, 3.4 RefLex I RefLex svarer rektor at skolen bruker en mal for aktivitetsplan «Aktivitetsplan hjemlet i opplæringslovens kapittel 9a» som er felles for alle skolene i kommunen. I planen kommer det frem hvem som har meldt saken og hvilke undersøkelser som er igangsatt. Dersom undersøkelsene viser at elevens rett til et trygt og godt skolemiljø ikke er oppfylt, iverksettes tiltak for å løse problemet. Videre beskrives tiltakene, når de skal gjennomføres, ansvarlig og dato for evaluering. Lærerne svarer bekreftende på samme spørsmål og viser til samme mal. I RefLex svarer rektor og lærere at foresatte mottar kopi av planen i møte eller at de får tilsendt denne i etterkant. Dokumentasjon Under punktet «Tiltaksplan» er det i malen vist til at skolen skal beskrive hvilket problem som skal løses, hvilke tiltak som settes inn, når tiltakene skal gjennomføres, hvem som er ansvarlig, dato for evaluering og evalueringsbeskrivelse. Det er også vist til at planen er gjennomgått med elev og foresatte. Tiltaksplanen informerer til slutt om at planen skal revideres dersom retten ikke er oppfylt. Fylkesmannen mener at malen «Aktivitetsplan hjemlet i opplæringslovens kapittel 9a» oppfyller minimumskravet i loven. Fylkesmannen antar at planens siste setning «Dersom retten ikke er oppfylt utarbeides revidert tiltaksplan» viser til at skolen som en del av tiltaksplikten også må følge opp tiltakene sine, evaluere virkningene og eventuelt legge til eller endre tiltak hvis det er nødvendig, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 25 og 78. I dette tilsynet ba Fylkesmannen skolen om å sende inn dokumentasjon på hvordan skolen hadde behandlet alle saker hvor skolen hadde fått kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen i perioden 1. august 2017-31. desember 2017. I denne dokumentasjonen sendte skolen inn dokumenter som omhandlet fire elever i tillegg til å 20
vise til en pågående sak for Fylkesmannen, angående en femte elev. Skolen sendte i tillegg inn dokumentasjon knyttet til en elev som hadde krenket en annen elev. Skolen har i samtlige av sakene brukt malen «Aktivitetsplan hjemlet i opplæringslovens kapittel 9a». I dokumentasjonen kommer det fram at elevene og foresatte har blitt gjort kjent med planene og foresatte har signert sammen med rektor eller en annen fra skolens ledelse. Intervju I intervju med lærere og rektor kommer det fram at skolen alltid lager en aktivitetsplan når det opprettes en sak om skolemiljø. Skolen utarbeider planen sammen med eleven og foresatte og i hovedregel sammen med den læreren som ev. har meldt saken eller er kontaktlærer. Rektor signerer alltid planene. Fylkesmannens oppsummering Fylkesmannen undersøkelser viser at skolen lager en skriftlig plan i tråd med kravene i opplæringsloven 9 A-4 sjette ledd når skolen skal sette inn tiltak i en sak og at foreldrene og eleven som saken gjelder, får aktivitetsplanen fra skolen. Fylkesmannens konklusjon De rettslige kravene er oppfylt. Fylkesmannens merknad til det rettslige kravet Rektor og lærerne har vist til malen «Aktivitetsplan hjemlet i opplæringslovens kapittel 9a». I denne kommer det fram at den er endret i tråd med nytt lovverk med gjeldende hjemler. I malens referanser til hjemler, vises det til opplæringsloven 9a-2 og 9a-4. Fylkesmannen gjør skolen oppmerksom på at det i tråd med nytt lovverk skal vises til opplæringsloven 9 A-2 og 9 A-4. Det er videre innledningsvis i malen vist til opplæringsloven 9 A-4 sjette ledd der det informeres om hvordan skolen akter å håndtere et konkret problem, jf. lovteksten bokstav a) til e) og opplæringsloven 9 A-4 sjuende ledd, der skolen skal dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten etter første til femte ledd. I planen er det videre skrevet at skolen umiddelbart setter i gang undersøkende tiltak. Det er under dette punktet beskrevet hvilke tiltak, hvem som er ansvarlig og dato for gjennomføring. Resultatet av undersøkelsen oppsummeres skriftlig og det konkluderes, sammen med elev og foresatte, om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt eller ikke. Fylkesmannen gjør skolen oppmerksom på at det i tråd med nytt lovverk skal vises til opplæringsloven 9 A-2 under dette punktet. Vi gjør videre skolen oppmerksom på at det i planen vises til undersøkende tiltak. Undersøkelse av saken er hjemlet i opplæringsloven 9 A-4 tredje ledd og omhandler skolens plikt til å undersøke saken som en del av skolens aktivitetsplikt (egen delplikt). Det er derfor ikke nødvendig for skolen å utarbeide tiltak på dette stadiet av saken. Fylkesmannen mener likevel at planen, under dette punktet, på en god måte synliggjør skolens arbeid og bidrar til å oppfylle skolens todelte dokumentasjonskrav, jf. oppl. 9 A-4 sjette og syvende ledd. I innsendingen av dokumentasjon har kommunen sendt inn «Aktivitetsplan hjemlet i opplæringslovens kapittel 9a». I denne versjonen er delen som er kommentert ovenfor utelatt og omtalt som vedlegg 2. Vurderingen (Fylkesmannens merknad til det rettslige kravet) ovenfor gjelder derfor kun skolens henvisning til mal knyttet til besvarelsen i RefLex. 21