Spørsmål til Skole-Norge våren 2018 Tusen takk for at du tar deg tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole- Norge. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for så å gå inn igjen og fortsette senere. Merk at der dere er flere involvert i besvarelsen oppfordrer vi til å fylle ut spørreundersøkelsen på forhånd før den legges inn elektronisk. Lenke til PDF-fil finnes i e-posten du fikk tilsendt. Vi behandler svarene konfidensielt, og det er ikke mulig å identifisere den enkelte skoleeiers eller skoleleders svar i rapporteringene. Undersøkelsen er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk senter for forskningsdata (NSD). Har du andre spørsmål om undersøkelsen, ta kontakt på sporringene@nifu.no Roger André Federici Forskningsleder Erica Waagene Forsker Hvem svarer på vegne av skolen? Flere kryss er mulig hvis flere har vært involvert i arbeidet med besvarelsen. (1) Rektor (2) Assisterende rektor (3) Inspektør (4) Avdelingsleder (5) Annen funksjon, spesifiser: Hvem svarer på vegne av kommunen? Flere kryss er mulig hvis flere har vært involvert i arbeidet med besvarelsen. (1) Rådmann, assisterende rådmann eller lignende (2) Skolefaglig ansvarlig (eksempel utdanningsdirektør, skolesjef, oppvekstsjef, seksjonssjef for skole) (3) Seksjonsleder, avdelingsleder og lignende stillinger på mellomledernivå (4) Rådgiver, konsulent, førstesekretær og lignende (5) Annen funksjon, spesifiser: 1
Hvem svarer på vegne av fylkeskommunen? Flere kryss er mulig hvis flere har vært involvert i arbeidet med besvarelsen. (1) Fylkesrådmann, assisterende rådmann og lignende (2) Skolefaglig ansvarlig (fylkesutdanningssjef, assisterende fylkesutdanningssjef og lignende (3) Seksjonsleder, avdelingsleder og lignende stillinger på mellomledernivå (4) Rådgiver, konsulent, førstesekretær, og lignende (5) Annen funksjon, spesifiser: Hvilke klassetrinn har dere ved skolen? Flere kryss er mulig. (1) 1.-4. trinn (2) 5.-7. trinn (3) 8.-10. trinn
Læreplass-situasjonen Fylkeskommunenes syn på situasjonen foran tildeling av læreplasser høsten 2018 gir viktig informasjon om lærlingsituasjonen og et grunnlag for vurdering av eventuelle nasjonale tiltak som bør iverksettes kommende høst. Utdanningsdirektoratet ønsker derfor fylkeskommunenes vurdering av situasjonen foran tildeling av læreplasser også i 2018. Vi ber fylkeskommunen gi en vurdering av situasjonen for elevene som er i ferd med å avslutte skoledelen av sin yrkesfaglige opplæring, og som har søkt om læreplass fra høsten 2017. Ta stilling til hvor godt beskrivelsene nedenfor passer for situasjonen i dette fylket. Passer svært godt Passer ganske godt Passer ganske dårlig Passer svært dårlig Vi antar at de fleste kvalifiserte søkerne vil få læreplass. Vi vil bare kunne skaffe læreplass til søkere med opplæringsrett. Vi er svært bekymret for situasjonen til elever som søker læreplass. Lærebedrifter ser på det som aktuelt å si opp eller ta inn færre lærlinger. (1) (5) (6) (7) (1) (5) (6) (7) (1) (5) (6) (7) (1) (5) (6) (7) 3
Vil fylkeskommunen gjennomføre egne tiltak for å skaffe flere læreplasser? Ta stilling til hvor godt beskrivelsene nedenfor passer på situasjonen i dette fylket. Passer ganske Passer ganske Passer svært Passer svært godt godt dårlig dårlig Vi har konkrete planer om rekruttering av lærebedrifter? (1) (2) (3) (4) Vi arbeider hele tiden med å skaffe læreplasser. Dette inngår i det daglige arbeidet. Vi vil gjennomføre en egen informasjonskampanje for å skaffe flere læreplasser. (1) (2) (3) (4) (1) (2) (3) (4) Vi har satt av penger til dette ved en eventuell krise. (1) (2) (3) (4) Vi har utviklet fylkeskommunale mål for inntak av lærlinger på de enkelte fagområder (jf. samfunnskontrakten). (1) (2) (3) (4) Har fylkeskommunen iverksatt andre tiltak? Spesifiser her:
Nedenfor ser du ulike tiltak som kunne blitt iverksatt på statlig nivå for å bidra til inntak av lærlinger. Ta stilling til viktigheten av de ulike tiltakene, og sett ett kryss per rad. Svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Ikke viktig Økt lærlingtilskudd. (1) (2) (3) (4) Flere kryssløp. (1) (2) (3) (4) Nasjonale informasjonskampanjer. Nasjonalt lærlingtorg (database) for registrering av ledige plasser og søkere. Bedre vern av lærlinger i lovverket under permisjon / oppsigelse. Målrettede krisepakker som kan styrke lærebedriftene. (1) (2) (3) (4) (1) (2) (3) (4) (1) (2) (3) (4) (1) (2) (3) (4) Dersom du har andre forslag til tiltak kan du skrive dem her: 5
Hvor mange lærlinger i hvilke fag er blitt permittert eller oppsagt etter 1. oktober 2017 i dette fylket? Fylkeskommunen kan bruke egne tall, eller tall fra VIGO hvis disse gir et godt bilde av situasjonen. Lærefag Antall permittert 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Har fylkeskommunen igangsatt alternative Vg3-klasser for søkere som ikke fikk læreplass høsten 2017? (1) Ja (2) Nei (3) Vet ikke
Over hvor mange skoleår går de alternative Vg3-klassene? (1) Ett år (2) To år (3) Varierer Foreligger planer for iverksetting av Vg3-tilbud for søkere som ikke får læreplass høsten 2018? (1) Ja (2) Nei (3) Vet ikke Videreutvikling av læreplanene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring I fagfornyelsen skal direktoratet utvikle læreplanverket slik at det skal bli et godt verktøy for styring og støtte for alle nivåer i skolen. Direktoratet skal blant annet videreutvikle strukturen på læreplaner for fag, og denne skal inneholde en fagspesifikk omtale av vurdering. Læreplanene skal legge til rette for mer dybdelæring og for en bedre progresjon i elevenes læringsløp. Ett av tiltakene som skal vurderes er derfor om det skal utvikles kompetansemål på flere trinn enn i dag, og eventuelt i hvilke fag. Det skal også utvikles gode støtteressurser til lokalt arbeid med læreplaner. Direktoratet ønsker innspill til dette arbeidet. Her er ikke bare lærere, men også skoleledere og skoleeiere sentrale. 7
Det nye læreplanverket skal sammen med veiledningsressurser gi retning for og støtte til det lokale arbeidet med læreplaner. Hva blir da viktig å ivareta i læreplanverket og i støtteressurser? Veldig viktig Viktig Litt viktig Ikke viktig Læreplanene er lett tilgjengelig på mobil og nettbrett. God kobling mellom læreplaner og støtteressurser. Læreplaner med gode søkemuligheter. Læreplaner med søkemuligheter av liknende kompetansemål på tvers av fag. Læreplaner med søkemuligheter av liknende tema på tvers av fag. Støtte til å forstå hvordan læreplanene i fag skal tolkes og anvendes. Skolebasert kompetansestøtte i lokalt arbeid med læreplaner og vurdering. (1) (2) (3) (4) (1) (2) (3) (4) (1) (2) (3) (4) (1) (2) (3) (4) (1) (2) (3) (4) (1) (2) (3) (4) (1) (2) (3) (4) Hvis det er andre ting du mener det er viktig å ivareta i læreplanverket og i støtteressurser, kan du skrive dem her:
Hvordan kan læreplanene legge til rette for en tydeligere progresjon i elevenes læringsløp? Veldig viktig Viktig Litt viktig Ikke viktig Progresjonen i elevenes læringsløp kommer tydeligere frem i formålet med faget. Tydelig visualisere progresjon i læreplanvisningen. Tydelig visualisere progresjon i støtteressurser. Kompetansemål på flere trinn enn i dag. (1) (2) (3) (4) (1) (2) (3) (4) (1) (2) (3) (4) (1) (2) (3) (4) Bør det i grunnskolen utvikles kompetansemål på flere trinn enn i dag? (1) Ja (2) Nei 9
For hvilke fag og på hvilke trinn kan det være hensiktsmessig å utvikle flere kompetansemål enn i dag? Kryss av for alle aktuelle fag og trinn. 1. 4. trinn 5. 7. trinn 8. 10. trinn Norsk (1) (2) (3) Engelsk (1) (2) (3) Matematikk (1) (2) (3) Naturfag (1) (2) (3) Samfunnsfag (1) (2) (3) KRLE (1) (2) (3) Musikk (1) (2) (3) Kunst og håndverk (1) (2) (3) Mat og helse (1) (2) (3) Kroppsøving (1) (2) (3) Fremmedspråk (1) (2) (3) Arbeidslivsfag (1) (2) (3) Utdanningsvalg (1) (2) (3)
Læreplanene skal inneholde en fagspesifikk omtale av vurdering i fag. Ta stilling til følgende påstander og vurder grad av viktighet. En fagspesifikk omtale av vurdering i læreplanene bør beskrive Veldig viktig Viktig Litt viktig Ikke viktig hvilke deler av faget det er viktig å vurdere i sammenheng. (1) (2) (3) (4) læringsfremmede underveisvurdering i faget. (1) (2) (3) (4) hvordan vurdering i faget skal legge til rette for dybdelæring. (1) (2) (3) (4) hvordan vurdering i faget skal bidra at elevene utvikler kompetanse i tråd med det nye kompetansebegrepet. (1) (2) (3) (4) standpunktvurdering i faget. (1) (2) (3) (4) bestemmelser for sluttvurdering i faget. (1) (2) (3) (4) Dersom det er annen fagspesifikk omtale av vurdering i fag som læreplanene bør beskrive, kan du skrive dem her: 11
Desentralisert ordning for kompetanseutvikling Utdanningsdirektoratet innhenter kunnskap om hvordan den nye desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling er etablert rundt omkring i landet. Som et ledd i denne innhentingen ber direktoratet om tilbakemelding fra kommuner og skoler om hvordan de har kommet i gang innenfor denne ordningen i 2017. Det er også interessant å vite hvordan det legges til rette for å koble desentralisert ordning og kompetanse knyttet til de endringene som kommer med fagfornyelsen. Dette vil være nyttig kunnskap for å følge opp implementering i fagfornyelsen. Etablering av samarbeidsforum i fylket Deltar skoleeier i samarbeidsforum for skoleeiere i fylket omkring den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling? (1) Ja, som representant for egen kommune (2) Ja, som representant for regionalt nettverk (3) Nei Deltar skoleeier i regionalt nettverk innenfor denne ordningen? (1) Ja (4) Nei Hvordan opplever kommunen samarbeidet med Fylkesmannsembetet om etableringen av denne ordningen? (1) Svært godt (2) Godt (3) Noe dårlig (4) Svært dårlig
Kompetansetiltak i desentralisert ordning Hvilke utviklingsområder er identifisert i kommunens planer for kompetanseutvikling? Flere kryss er mulig (1) Inkluderende barnehage og skolemiljø (2) Lokalt arbeid med læreplan fagfornyelsen (3) Grunnleggende ferdigheter (4) Ledelse av skolebasert kompetanseutvikling (5) Tilpasset opplæring tidlig innsats (6) Digitalisering av opplæringen (7) Vurderingspraksis (8) Spesialundervisning (9) Opplæring av minoritetsspråklige elever (10) Skole/hjem-samarbeid (11) Overganger i 13-årig utdanningsløp (12) Annet Hvor mange av skolene i kommunen deltar i kompetansetiltakene? (1) Alle skolene (2) De fleste skolene (3) Noen av skolene (4) Ingen av skolene 13
I hvilken grad ivaretar samarbeidsforumets beslutninger de lokale planene for kompetanseutvikling på en god måte? (1) I svært stor grad (2) I stor grad (3) I noen grad (4) I liten eller ingen grad Hvilke utviklingsområder er identifisert i skolens planer for kompetanseutvikling? Flere kryss er mulig (1) Inkluderende barnehage og skolemiljø (2) Lokalt arbeid med læreplan fagfornyelsen (3) Grunnleggende ferdigheter (4) Ledelse av skolebasert kompetanseutvikling (5) Tilpasset opplæring tidlig innsats (6) Digitalisering av opplæringen (7) Vurderingspraksis (8) Spesialundervisning (9) Opplæring av minoritetsspråklige elever (10) Skole/hjem-samarbeid (11) Overganger i 13-årig utdanningsløp (12) Annet I hvilken grad ivaretar kompetansetiltakene i ordningen skolenes behov slik de er beskrevet i de lokale planene for kompetanseutvikling? (1) I svært stor grad (2) I stor grad (3) I noen grad (4) I liten eller ingen grad
Kommunalt samarbeid I hvilken grad samarbeider kommunen med andre kommuner om kompetanseutviklingen? (1) I svært stor grad (2) I stor grad (3) I noen grad (4) I liten eller ingen grad Kommunalt samarbeid Samarbeider dere med andre skoler i kommunen om kompetanseutviklingen? (1) Ja, med alle skolene i kommunen (2) Ja, med noen skoler i kommunen (3) Nei Samarbeider dere med skoler i andre kommuner og/eller med friskoler? (1) Ja (2) Nei Hvordan fungerer samarbeidet med andre skoler om kompetansetiltakene? (1) Svært godt (2) Godt (3) Noe dårlig (4) Svært dårlig 15
Kompetansemiljøer Hvordan fungerer samarbeidet med lokalt universitet og/eller høyskole om analyse og identifisering av kompetansebehov i samarbeidsforumet/regionalt nettverk? (1) Svært godt (2) Godt (3) Noe dårlig (4) Svært dårlig
Hvilke(t) kompetansemiljø samarbeider skolen/kommunen med om utviklingsområder? Flere kryss er mulig (1) Nord Universitet (2) Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet (3) Universitetet i Agder (4) Universitetet i Bergen (5) Universitetet i Oslo (6) Universitetet i Stavanger (7) Universitetet i Tromsø (8) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (9) NLA Høgskolen - Bergen (10) Høgskolen i Innlandet (11) OsloMet (12) Høgskolen i Sørøst-Norge (13) Høgskolen i Østfold (14) Høgskulen i Volda (15) Høgskulen på Vestlandet (16) Samisk Høgskole (17) Kunsthøgskolen i Oslo (18) Norges idrettshøgskole (19) Norges musikkhøgskole (20) Andre (21) Ingen universiteter eller høgskoler 17
I hvilken grad er tiltakene som er iverksatt i samarbeid med universiteter og/eller høyskoler skolebaserte tiltak? (1) Helt skolebaserte (2) Delvis skolebaserte (3) Ikke skolebaserte Hvordan samsvarer kompetansen fra universiteter og høyskoler med de identifiserte behovene i lokal kompetanseplan? (1) Svært godt (2) Godt (3) Noe dårlig (4) Svært dårlig I hvilken grad er tiltakene som er iverksatt i samarbeid med universiteter og/eller høyskoler skolebaserte tiltak? (1) Helt skolebaserte (2) Delvis skolebaserte (3) Ikke skolebaserte Ungdomstrinn i utvikling Satsingen Ungdomstrinn i utvikling (UiU) ble gjennomført i perioden 2013 til 2017 og hadde som mål å utvikle ungdomskolers praksis på områdene regning, lesing, skriving og klasseledelse. Satsingen skulle gi grunnlag for en mer motiverende opplæring gjennom mer praktisk, variert, utfordrende og relevant undervisning. For å nå målene ble tre hovedvirkemidler tatt i bruk: skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og nettbaserte, pedagogiske ressurser. Satsingen Ungdomstrinn i utvikling er avsluttet og Utdanningsdirektoratet ønsker å få kjennskap til hvilke erfaringer de ulike aktørene har hatt og hva satsingen har ført til.
Har skoler i din kommune deltatt i Ungdomstrinn i utvikling (UiU)? (1) Ja (2) Nei I hvilken grad opplever skoleeier at følgende ressurser og virkemidler har bidratt positivt til kommunens måloppnåelse i UiU? Ikke I ingen grad I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke benyttet Skolebasert kompetanseutvikling (1) (2) (3) (4) (5) (6) Lærende nettverk (1) (2) (3) (4) (5) (6) Nettbaserte, pedagogiske ressurser (1) (2) (3) (4) (5) (6) Støtte fra universitet/høyskole (utviklingspartnere) (1) (2) (3) (4) (5) (6) Ressurslærerfunksjonen Utviklingsveilederfunksjonen De nasjonale samlingene (1) (2) (3) (4) (5) (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6) Økonomisk bidrag til kommunene (1) (2) (3) (4) (5) (6) 19
I hvilken grad opplever skoleeier endringer/utvikling som kan tilskrives deltakelsen i UiU? Ta stilling til følgende påstander. Deltakelsen i UiU har ført til I ingen grad I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke at skolevirksomheten i kommunen (samlet sett) i større grad har blitt en lærende organisasjon. at skolevirksomheten i kommunen (samlet sett) har mer oppmerksomhet på systematisk skoleutvikling. (1) (2) (3) (4) (5) (1) (2) (3) (4) (5) Har skoleeier benyttet noen av følgende kunnskapskilder som grunnlag for å vurdere måloppnåelse som følge av kommunens deltakelse i UiU? Flere kryss er mulig (1) Elevundersøkelsen (2) Lærerundersøkelsen (3) Nasjonale eller lokale prøver (4) Annen statistikk (5) Relevante forskningsrapporter eller fagartikler (6) Kvalitative vurderinger basert på egne praksiserfaringer (7) Dialog med rektorer (8) Dialog med lærere (9) Dialog med foreldre (10) Dialog med elever (11) Dialog med representanter fra universitet eller høgskole (utviklingspartnere) (12) Dialog med utviklingsveiledere (13) Dialog med ressurslærere (14) Dialog med andre aktører i lærende nettverk
I hvilken grad har skoleeier videreført tiltak som kan tilskrives deltakelse i UiU? Deltakelsen i UiU har ført til Ikke aktuelt I ingen grad I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke at skoleeier legger til rette for at skolene benytter skolebasert kompetanseutvikling i lokalt utviklingsarbeid. at skoleeier har lagt til rette for deltakelse i lærende nettverk. at skoleeier fortsatt har støtte fra universitet eller høgskole (utviklingspartnere) i lokalt utviklingsarbeid. (1) (2) (3) (4) (5) (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6) at skoleeier har etablert systematiske strukturer/prosesser (planer, møtearenaer o.l.) som gjør det mulig for skolenes ansatte å dele og anvende ny kunnskap. (1) (2) (3) (4) (5) (6) Har skolen deltatt i Ungdomstrinn i utvikling (UiU)? (1) Ja (2) Nei Hvilket satsingsområde har skolen jobbet med i UiU? Flere kryss er mulig (1) Regning (2) Lesing (3) Skriving (4) Klasseledelse 21
Du har oppgitt at skolens satsingsområde var regning. I hvilken grad vil du si at skoleledelsen merker endringer som kan tilskrives deltakelsen i UiU? Ta stilling til følgende påstander om regning. Deltakelsen i UiU har ført til I svært liten I svært stor I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke grad grad økte regneferdigheter hos elevene. (1) (2) (3) (4) (5) (6) mer variert undervisning. mer praktisk undervisning.... mer motiverte elever. (1) (2) (3) (4) (5) (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6) Du har oppgitt at skolens satsingsområde var lesing. I hvilken grad vil du si at skoleledelsen merker endringer som kan tilskrives deltakelsen i UiU? Ta stilling til følgende påstander om lesing. Deltakelsen i UiU har ført til I svært liten I svært stor I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke grad grad økte leseferdigheter hos elevene. mer variert undervisning. mer praktisk undervisning.... mer motiverte elever. (1) (2) (3) (4) (5) (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6)
Du har oppgitt at skolens satsingsområde var skriving. I hvilken grad vil du si at skoleledelsen merker endringer som kan tilskrives deltakelsen i UiU? Ta stilling til følgende påstander om skriving. Deltakelsen i UiU førte til I svært liten I svært stor I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke grad grad økte skriveferdigheter hos elevene. mer variert undervisning. mer praktisk undervisning.... mer motiverte elever. (1) (2) (3) (4) (5) (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6) Du har oppgitt at skolens satsingsområde var klasseledelse. I hvilken grad vil du si at skoleledelsen merker endringer som kan tilskrives deltakelsen i UiU? Ta stilling til følgende påstander om klasseledelse. Deltakelsen i UiU har ført til I svært liten I svært stor I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke grad grad mer positivt læringsmiljø. (1) (2) (3) (4) (5) (6)... bedre strukturer, regler og rutiner. (1) (2) (3) (4) (5) (6)... bedre relasjoner mellom lærere og elever. (1) (2) (3) (4) (5) (6)... økt forventning og støtte fra lærerne til elevenes læringsarbeid. (1) (2) (3) (4) (5) (6) 23
I hvilken grad opplever skoleledelsen at følgende ressurser og virkemidler har bidratt positivt til skolens måloppnåelse i UiU? Ikke I ingen grad I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke benyttet Skolebasert kompetanseutvikling (1) (2) (3) (4) (5) (6) Lærende nettverk (1) (2) (3) (4) (5) (6) Nettbaserte, pedagogiske ressurser (1) (2) (3) (4) (5) (6) Støtte fra universitet/høyskole (utviklingspartnerne) (1) (2) (3) (4) (5) (6) Ressurslærerfunksjonen Utviklingsveilederfunksjonen De nasjonale samlingene (1) (2) (3) (4) (5) (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6) I hvilken grad opplever skoleledelsen endringer som kan tilskrives deltakelsen i UiU? Ta stilling til følgende påstander. Deltakelsen i UiU har ført til I ingen grad I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke at skolen i større grad har blitt en lærende organisasjon. (1) (2) (3) (4) (5) at skolen har mer oppmerksomhet på systematisk skoleutvikling. (1) (2) (3) (4) (5)
Har skoleledelsen benyttet noen av følgende kunnskapskilder som grunnlag for å vurdere måloppnåelse, som følge av skolens deltakelse i UiU? Flere kryss er mulig (1) Elevundersøkelsen (2) Lærerundersøkelsen (3) Nasjonale prøver eller lokale prøver (4) Annen statistikk (5) Relevante forskningsrapporter eller fagartikler (6) Kvalitative vurderinger basert på egne praksiserfaringer (7) Dialog med andre rektorer/skoleledere (8) Dialog med lærere (9) Dialog med foreldre (10) Dialog med elever (11) Dialog med representanter fra universitet eller høgskole (utviklingspartnere) (12) Dialog med utviklingsveiledere (13) Dialog med ressurslærere (14) Dialog med andre aktører i lærende nettverk 25
I hvilken grad har skoleledelsen videreført tiltak som kan tilskrives deltakelse i UiU? Deltakelsen i UiU har ført til Ikke aktuelt I ingen grad I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke at skoleledelsen legger til rette for at skolene benytter skolebasert kompetanseutvikling i lokalt utviklingsarbeid. at skoleledelsen legger til rette for deltakelse i lærende nettverk. (1) (2) (3) (4) (5) (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6) at skoleledelsen har støtte fra universitet eller høgskole (utviklingspartnere) i lokalt utviklingsarbeid. (1) (2) (3) (4) (5) (6) at skoleledelsen har etablert systematiske strukturer/prosesser (planer, møtearenaer o.l.) som gjør det mulig for skolens ansatte å dele og anvende ny kunnskap. (1) (2) (3) (4) (5) (6) Videreutdanning for lærere Kompetanse for kvalitet Gjennom deltakerundersøkelser over flere år har direktoratet fått en egenrapportering fra deltakerne i videreutdanning for lærerne. Det er også behov for å få kunnskap om skoleeiernes plan for hvordan de skal oppfylle de nye kompetansekravene, og skoleledernes vurdering av læringsutbyttet til lærere.
Har skolen har en strategi/plan for hvordan lærere skal oppfylle de nye kompetansekravene? (1) Ja (2) Nei (3) Vet ikke Har skolen lagt til rette for at lærerne som deltar på videreutdanning kan dele det de har lært med sine kolleger? (1) Ja (2) Nei (3) Vet ikke Får lærerne som deltar dekket utgifter til noe av de følgende? Ja Nei Læremidler og studiemateriell (1) (2) Reise til samlinger (1) (2) Opphold på samlinger (1) (2) I hvilken grad mener du lærerne som har deltatt i videreutdanning har forbedret sin egen undervisning/praksis i faget de tok videreutdanning i? (1) I liten grad (2) I noen grad (3) I stor grad (4) I svært stor grad (5) Vet ikke 27
Har kommunen/fylkeskommune en strategi/plan for hvordan lærerne skal oppfylle de nye kompetansekravene? (1) Ja (2) Nei (3) Vet ikke Skolebibliotek Kunnskapsdepartementet har utvidet tilskuddsordningen for lesestimulerings-tiltak til også å omfatte skolebibliotekene. Kommuner og fylkeskommuner skal kunne søke på midlene. I den forbindelse trenger utdanningsmyndighetene informasjon om tilstanden for skolebibliotek i Norge. Forskning har vist at systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringen har positiv innvirkning på elevenes læring og leseferdigheter og bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Skolebibliotekenes tilgjengelighet og organisering Er det skolebibliotek på skolen? (1) Ja (2) Nei Hva er de viktigste årsakene til at skolen ikke har skolebibliotek? Flere kryss er mulig (1) Økonomi (2) Mangel på kompetanse (3) Mangel på plass (4) Ikke prioritert (5) Ser ikke behovet (6) Annet, spesifiser:
Har skolen et organisert samarbeid med folkebiblioteket i kommunen? (1) Ja (2) Nei Hva slags utdanning har skolebibliotekaren / den bibliotekansvarlige? (1) Fagutdannet bibliotekar (3-årig høyskoleutdanning eller tilsvarende) (2) Fagutdannet bibliotekar og lærer (3) Fagutdannet bibliotekar med pedagogisk tilleggsutdanning (4) Lærer med videreutdanning i bibliotek- og informasjonsfag (5) Lærer med videreutdanning i skolebibliotekkunnskap (6) Lærer uten bibliotekfaglig tilleggsutdanning (7) Ikke faglært lærer/bibliotekar Skolebibliotekenes funksjon og tilbud I hvilken grad mener du at følgende påstander passer for skolebiblioteksfunksjonen ved din skole? I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Skolebiblioteket har en sentral plass i skolens opplæring. Skolebiblioteket fungerer som senter for skolens kulturelle aktiviteter. Skolebiblioteket fungerer som en læringsarena for elevene. (1) (2) (3) (4) (5) (1) (2) (3) (4) (5) (1) (2) (3) (4) (5) Skolebiblioteket stimulerer (1) (2) (3) (4) (5) 29
I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt elevene til å lære å innhente informasjon selv. Skolebiblioteket stimulerer elevene til dømmekraft og kritisk refleksjon. Skolebiblioteket stimulerer elevene til kreativ tenkning, skaperglede og utforskertrang. Skolebiblioteket bidrar til å fremme leseglede og stimulere til fritidslesing blant elevene. Skolebiblioteket har en viktig rolle når det gjelder tilpasset opplæring for grupper og enkeltelever. Skolebiblioteket bidrar til å fremme grunnleggende ferdigheter i lesing. Skolebiblioteket bidrar til god bruk og forståelse av digitale verktøy. Skolebiblioteket er en medspiller i å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. (1) (2) (3) (4) (5) (1) (2) (3) (4) (5) (1) (2) (3) (4) (5) (1) (2) (3) (4) (5) (1) (2) (3) (4) (5) (1) (2) (3) (4) (5) (1) (2) (3) (4) (5) Skolebibliotekets rolle i opplæringen Har skolen nedfelt i sine planer hvordan skolebiblioteket skal brukes i opplæringen? (1) Ja (2) Nei
Har skolen egen `Plan for lesing` som inkluderer bruk av skolebiblioteket? (1) Ja (2) Nei Har skoleeier nedfelt i sine planer hvordan skolebibliotektjenesten skal utvikles? (1) Ja (2) Nei Har skoleeier arrangert fellesmøter eller lærende nettverk for de skolebibliotekansvarlige i kommunen/fylket? (1) Ja (2) Nei Deltar skolebibliotekansvarlig i lærende nettverk sammen med lærerne i kommunen eller fylket? (1) Ja (2) Nei Svømmeopplæringen Den obligatoriske ferdighetsprøven i svømming på 4. årstrinn ble innført høsten 2017. Det er viktig å følge tiltak i handlingsplanen for svømmeopplæringen. Ett av tiltakene i handlingsplanen var å innføre en obligatorisk ferdighetsprøve i svømming. Utdanningsdirektoratet trenger kunnskap om tiltak i handlingsplanen for bedre svømmeopplæring, om hvordan ferdighetsprøven er fulgt opp, og om ferdighetsprøven har bidratt til at flere elever er svømmedyktige. Har skolen svømmeundervisning på småskoletrinnet? (1) Ja (2) Nei 31
Hvem underviser i svømming på 1.- 4. trinn ved din skole? Flere kryss er mulig (1) Allmennlærer uten fordypning i kroppsøving (2) Allmennlærer med fordypning i kroppsøving (3) Faglærer i kroppsøving (4) Barnehagelærer/førskolelærer (5) Svømmeinstruktør fra klubb/frivillig organisasjon (6) Svømmeinstruktør uten tilknytning til skolen, fra svømmehallpersonale (7) Lærer med videreutdanningskurs i svømming (8) Annet Hvor mange timer svømmeopplæring får elevene totalt i løpet av et skoleår? Angi antall timer for hvert av følgende trinn. Antall timer per år 1. trinn 2. trinn 3.trinn 4. trinn
Fra høsten 2017 er det innført en obligatorisk ferdighetsprøve i svømming som skal gjennomføres i løpet av småskolen. Ta stilling til følgende påstander og sett et kryss per rad Ja Nei Alle 7 øvelser er gjennomført i undervisningen. (1) (2) De fleste elevene har gjennomført og mestret de fleste øvelsene. (1) (2) Vi har ikke gjennomført alle 7 øvelsene i ferdighetsprøven. (1) (2) Vi visste ikke om denne prøven. (1) (2) Vi trenger mer informasjon om gjennomføring av ferdighetsprøven. (1) (2) Vi ønsker kompetansehevingskurs for våre lærere for å gjennomføre disse øvelsene. (1) (2) Øvelsene i ferdighetsprøven er i tråd med opplegget vi har kjørt før prøven ble innført. (1) (2) 33
Å være svømmedyktig betyr: Eleven skal kunne falle uti på dypt vann. Svømme 100 m på magen og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene. Stoppe og hvile (flyte på mage, rulle over, flyte på rygg) samlet i tre minutter. Deretter svømme 100 m på rygg og ta seg opp på land. (jfr. Læreplanen i kroppsøving) Hvor stor andel av dagens 5. trinns elever var svømmedyktige etter 4. årstrinn ved din skole? Anslå andel i prosent. Hvor foregår svømmeopplæringen ved din skole? Flere kryss er mulig (1) I eget basseng ved skolen (2) I offentlig/privat basseng i nærområdet (3) I offentlig/privat basseng en god reisevei unna skolen (4) Ute i elv/sjø/vann
Hvordan vurderer du elevenes opplæringstilbud i svømming ved din skole? Kryss av for ja eller nei ved hver av påstandene. Ja Nei Vi opplever å ha et godt tilbud i svømming til elevene på småskoletrinnet. (1) (2) Vi skulle gjerne hatt flere timer svømmeundervisning om ressursene tillot det. (1) (2) Vi har kompetente lærere ved egen skole som tilbyr god svømmeundervisning. (1) (2) Lærerne ved min skole skulle gjerne hatt bedre kompetanse innen svømmeopplæring. (1) (2) Bassengtilgangen begrenser vårt svømmetilbud til elevene. (1) (2) Ressurser begrenser vårt svømmetilbud til elevene. (1) (2) Vi savner kompetansehevingstiltak innen svømmeopplæring. (1) (2) 35
Hvordan foregår svømmeundervisningen i hovedsak ved din skole? Kryss av for ja eller nei ved hver av påstandene. Ja Nei Kjønnsdelt (gutter og jenter for seg). (1) (2) Begge kjønn har undervisning sammen. (1) (2) Religion/kultur-tilpasset. (1) (2) Undervisningen er fordelt ut over hele året. (1) (2) Undervisningen foregår i en konsentrert periode. (1) (2) Har relativt høy lærertetthet pr elev (<8 elever pr lærer). (1) (2) Har relativt lav lærertetthet pr elev (>15 elever pr lærer). (1) (2) Har et differensiert tilbud til elevene i undervisningen. (1) (2) Har ekstra tiltak for de svakest presterende elevene. (1) (2)
Ta stilling til påstandene nedenfor om livredning. Kryss av for ja eller nei ved hver av påstandene. Ja Nei Alle lærere ved vår skole har godkjent årlig livredningsprøve. Alle lærere som driver svømmeopplæring har gjennomført og bestått årlig kontroll av ferdigheter innen HLR- og livredning siste 12 måneder. Vi inkluderer livredning i svømmeundervisningen. Vi inkluderer livredning ute i sjø/elv/vann i vår svømmeundervisning. Vi har en alarmplan som alle er kjent med om en ulykke skulle oppstå i svømmeundervisningen. (4) (5) (4) (5) (4) (5) (4) (5) (4) (5) Hva er de største hindringene for å øke omfanget og kvaliteten på svømmeopplæringen ved din skole? (1) Ressurser (2) Økonomi (3) Kapasitet i bassenget (4) Tilgang på basseng (5) Kostnad (bussing & bassengleie) (6) Lang reisevei/tid (7) Annet (8) Ingen av de overnevnte. Vi har et bra nok opplegg ved skolen. 37
Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (DKS) er kjernen i regjeringens politikk for kulturformidling til barn og unge i skolen. Gjennom Den kulturelle skolesekken skal norske skoleelever møte profesjonelle kunstnere, og oppleve, bli kjent med og utvikle forståelse for kunst og kultur av høy kvalitet. DKS ønsker seg et bedre samarbeid med skolen. Utdanningsmyndighetene har derfor behov for mer kunnskap om hva det er viktig å arbeide videre med på området. Har skolen en fast fungerende kulturkontakt? (1) Ja (2) Nei Har kulturkontakten tidsressurs i sin arbeidsplan? (1) Ja (2) Nei I hvilken grad er Den kulturelle skolesekken tema på møter? Sett ett kryss per rad. I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Fellesmøter på skolen. (1) (2) (3) (4) Rektormøter med skoleeier. (1) (2) (3) (4)
I hvilken grad er elevrådet engasjert i Den kulturelle skolesekken? (1) I stor grad (2) I noen grad (3) I liten grad (4) Ikke i det hele tatt Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om skolens samarbeid med Den kulturelle skolesekken? Helt enig Ganske enig Ganske uenig Helt uenig Vi får god informasjon om produksjoner. (1) (2) (3) (4) Vi deltar i beslutninger om hvilke produksjoner som skal til vår skole. (1) (2) (3) (4) Det er gode systemer for elevmedvirkning i Den kulturelle skolesekken. (1) (2) (3) (4) Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om tilbudet fra Den kulturelle skolesekken? Helt enig Ganske enig Ganske uenig Helt uenig Tilbudene passer godt inn i skolens øvrige arbeid. (1) (2) (3) (4) Tilbudene gir elevene kulturelle opplevelser av høy kvalitet. (1) (2) (3) (4) Tilbudene støtter oppunder skolens målsettinger, jf. for eksempel generell del/ overordnet del. (1) (2) (3) (4) 39
Organisering av opplæringen - ulike tilbud om videregående opplæring Lied-utvalget skal blant annet vurdere om videregående opplæring har en struktur og et innhold som legger til rette for at flest mulig fullfører videregående opplæring. For å få et bilde av den samlede tilbudsstrukturen i fylkeskommunene ønsker utvalget en oversikt over hvilke opplæringsmodeller som tilbys i yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram, og hvor mange elever som benytter seg av alternativer til hovedmodellene. Utvalget ønsker også mer informasjon om tilbudet om videregående opplæring som gis til voksne.
På hvilke utdanningsprogram finnes følgende tilbud i din fylkeskommune? Flere kryss er mulig for hvert utdanningsprogram. Tekni Kuns Medi Musi Bygg Helse Resta Servi kk og Desig t, er og kk, Studi - og - og urant ce og indus Natur n og Elektr desig kom dans espe anleg oppv - og samf triell Idrett bruk hånd ofag n og muni og sialis gstek ekstf matfa erdse prod verk arkite kasjo dram ering nikk ag g l uksjo ktur n a n Praksisbrev (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) Lærekandidatordning (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) Andre ordninger for planlagt grunnkompetanse (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) 1 år i skole + 3 år i lærebedrift (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) 0+4/ full opplæring i bedrift (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) Vekslingsmodeller (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) Treårig løp til studiekompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogram (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) Tilbud som gir dobbel kompetanse (Tekniske og allmenne fag/yrkes- og studiekompetanse) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) Tilbud som gir studiekompetanse med alternative fordypninger (for (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) eksempel forskerlinje) Annet (kommentarfelt) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) 41
Dersom det finnes andre tilbud i din fylkeskommune enn de nevnte i spørsmålet ovenfor, vennligst oppgi dem her: Hvor mange elever deltar i de ulike ordningene? Skriv inn antall elever for hver ordning Antall elever Praksisbrev Lærekandidatordning Andre ordninger for planlagt grunnkompetanse. 1år i skole +3 år i lærebedrift 0+4/ full opplæring i bedrift Vekslingsmodeller Treårig løp til studiekompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogram. Tilbud som gir dobbel kompetanse (Tekniske og allmenne fag/yrkes- og studie kompetanse). Tilbud som gir studiekompetanse med alternative fordypninger (for eksempel forskerlinjer).
Hvor mange av elevene som deltar i følgende ordninger har skiftet status i løpet av opplæringstiden? Oppgi antall elever per rad. Antall elever Fra mål om praksisbrev til mål om fullt fagbrev. Fra mål om fullt fagbrev til mål om praksisbrev. Fra mål om grunnkompetanse (lærekandidat) til mål om fullt fagbrev. Fra mål om fullt fagbrev til mål om grunnkompetanse (lærekandidat). Tilbudet til voksne over 25 år Fylkeskommunen skal gi et tilbud både til dem som har individuell rett til videregående opplæring etter opplæringsloven og til de som ikke har en slik rett. Hvor stor andel i videregående opplæring for voksne har ikke en slik individuell rett? (1) Ingen (2) 1-19 prosent (3) 20-39 prosent (4) 40-59 prosent (5) 60-79 prosent (6) 80-100 prosent (7) Vet ikke 43
Fylkeskommunen har ansvar for å gi tilbud om videregående opplæring til voksne som ikke har fullført videregående opplæring. Fylkeskommunen kan benytte andre tilbydere for å gi opplæringen til voksne. Omtrent hvor stor andel av de voksne deltar i opplæring som drives av andre enn egen fylkeskommune? (1) Ingen (2) 1-19 prosent (3) 20-39 prosent (4) 40-59 prosent (5) 60-79 prosent (6) 80-100 prosent (7) Vet ikke Voksne skal i hovedsak få et tilbud som er særskilt organisert for dem, men kan også delta i den ordinære videregående opplæringen for ungdom. Omtrent hvor stor andel av deltagerne i videregående opplæring for voksne går i egne voksenklasser? (1) Ingen (2) 1-19 prosent (3) 20-39 prosent (4) 40-59 prosent (5) 60-79 prosent (6) 80-100 prosent (7) Vet ikke
Takk Du har nå kommet til siste side. Hvis du er helt ferdig, kan du trykke på Avslutt-knappen for å levere besvarelsen. Tusen takk for at du satt av tid til å besvare undersøkelsen. Har du kommentarer til undersøkelsen kan du skrive dem her: 45