Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14



Like dokumenter
Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, Per Helge Kvistad

Tuberkulose i Norge - og fastlegen. PMU Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012

Tuberkulosescreening av innvandrere. Trude M. Arnesen 23. april 2013

Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH

Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF. Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Tuberkulose i dag store linjer. Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking

Prosjekt - Risikovurdering av asylsøkere med latent tuberkulose i kommunen

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Tuberkulose i Norge. Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF

kl til Sted HSH, møterom HGSD2086 (videokonfr.)

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

BCG Vaksine. Sara V. Watle

Informasjon om spørreundersøkelsen

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Screening for TB og LTBI - endring i anbefaling fra 1. mars

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

Tuberkulose og flyktningehelse

Merknader til de enkelte kapitler og paragrafer i tubekulosekontrollforskriften

Miljøundersøkelse ved tuberkulose - erfaringer fra en kommune

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011

PLAN FOR TUBERKULOSEKONTROLL Utarbeidet av: Trondheim kommune Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Sist revidert

Oppfølging av meslingetilfeller

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

SOLØR KOMMUNE PROGRAM OG PROSEDYRE FOR TUBERKULOSEKONTROLL

Tbc utbrudd i Skien Vegard Høgli, kommuneoverlege

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

Tuberkulose - fremdeles en trussel for folkehelsen? Smittevernkonferansen Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Screening for tuberkulose og andre infeksjonssykdommer. Trude M. Arnesen, overlege dr. med PMU oktober 2018

Mal for tuberkulosekontrollprogram for kommunane i Sogn og Fjordane

3. Under denne gjennomgangen kom det opp flere momenter som belyser de utfordringer man står ovenfor i dette arbeidet.

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Tuberkulosekontroll i kommunen. Max Jens Holm smittevernoverlege jens.holm@stavanger.kommune.no

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Beiarn kommune. Tuberkulosekontrollprogram 2014-

Melhus kommune sommeren 2012

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Latent tuberkulose og forebyggende behandling. Frode Tinderholt Lungeseksjonen Sykehuset Telemark-HF

Tuberkulosekoordinator Funksjon og samarbeid. Innlegg på Regional samling for smittevernpersonell i Helse Vest 30.Mai 2018

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Om tuberkulose i et globalt perspektiv

Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019

Tuberkulose og flykninghelse

Tuberkulosekontroll- programmet for Helse Vest

Hvem? Hvorfor? Hvordan?

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Mal for kommunal smittevernplan

Tuberkulose i Norge forekomst og utfordringer

Behov for informasjon fra registre

Tuberkulose i Norge 2012

HIV-epidemiologi i Norge

Helsesenteret for Papirløse Migranter

Smittevernet i Askøy Kommune 2016

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Undervisning om Hepatitt

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Forebygging og kontroll av tuberkulose

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

Tuberkulose og non tuberkuløse mykobakterier (NTM)

Transkript:

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no

MÅL Tuberkulosekontrollen har som viktigste formål: å forhindre smitteoverføring ved - tidlig diagnostikk - effektiv behandling av pasienter med smitteførende tuberkulose, hindre resistens 2

3

Forskrift om tuberkulosekontroll Forskrift om tuberkulosekontroll er den eneste sykdomsspesifikke forskriften med hjemmel i smittevernloven 01.01.95 Forskriften er senest revidert i 2009 og erstatter forskriften fra 01.01.03 4

Ansvaret for tuberkulosearbeidet Kommunehelsetjenesten har primæransvaret for gjennomføringen av tuberkulosekontrollen, (smittevernloven 7-1). Ansvaret for å sikre gjennomføringen av kommunens tuberkulosekontrollprogram ligger hos kommunens ledelse. 5

Direktoratet for arbeidstilsynet Kommunal og regionaldepartementet. Forskrift av 19. Desember 1997 nr. 1322 om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer 6

Ansvaret for TBC arbeidet Kommunestyret (jf. Smittevernloven 7-2) kan utpeke en av kommunelegene i kommunen til å utføre oppgaver innen smittevernet 7

Ansvaret for TBC arbeidet i praksis Kommunen: Kommunelegen Helsesøster Sykepleier Annet personell (DOT) Fastlegen Det regionale helseforetaket: Røntgen Mikrobiologisk lab. Spesialist i lunge, infeksjon, pediatri Tuberkulosekoordinator 8

Hvem skal undersøkes i kommunen Asylsøkere, flyktninger og utlendinger (adoptivbarn) fra land med høy forekomst av tuberkulose med opphold i Norge i mer enn tre måneder Enkelte yrkesgrupper som har oppholdt seg i høyendemiske områder mer enn 3 måneder i løpet av de siste tre årene (lærere, helse- og sosialpersonell, barneomsorg) Personer med medisinsk mistanke om eller som har vært i risiko for å bli smittet Tilbud om BCG vaksinasjon til utsatte grupper 9

Meldingsinstanser i Stavanger Politi og «Skatt vest» (offisielt med meldingsplikt) Johannes læringssenter Bemanningsfirma Arbeidssted/UiS Familie Helsestasjon Andre kommuner 10

11

12

13

14

15

Høyendemiske land Afrika Asia (minus Japan og Singapore) Sør-og mellom Amerika Øst Europa (Fritatt: Polen, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia og Slovenia) Nasjonalt folkehelseinstitutt angir hvilke land som har høy forekomst av tuberkulose Se: «Liste over land med høy forekomst av tuberkulose» 29.01.13 16

17

18

Hva blir nytt i screeningen Totrinns modell: IGRA (erstatter Mantoux) og RTG THORAX Hvis positiv IGRA: Risikovurdering risikofaktor, henvis spesialist ingen økt risiko, henvis fastlege

Faktorer som påvirker risikoen for utvikling fra tbc smitte til tbc sykdom Andre sykdommer (bla. diabetes, lymfom, cancer, HIV/AIDS, nyresvikt/hemodialyse) Nedsatt immunitet (immunsvekkende legemidler) Fysiologiske faktorer (økt risiko for barn < 5 år, uvaksinerte i puberteten med alder under 15 år og eldre personer) Kjent rusmisbruk Nærkontakt med smitteførende syk de siste 2 år BCG vaksinen (vaksinen kan gi beskyttelse mot utvikling av sykdom etter smitte) 20

Smitteoppsporing rundt smitteførende tuberkuløs Kommunehelsetjenesten på den sykes bosted har ansvaret for smitteoppsporingen Få oversikt over kontakter Sende melding til smittevernlegen i involverte kommuner Innhente resultat Sende melding til FHI med kopi til TBC koordinator etter avsluttet sak 21

22

Informasjon til deg som kan ha vært utsatt for tuberkulosesmitte Kommunelegen har fått informasjon om at du har vært i kontakt med en person som har tuberkulose (TB). Kommunelegens oppgave er å undersøke om personer med slik kontakt er smittet, slik at de kan få tilbud om behandling. Tuberkulose er en alvorlig, men lite smittsom sykdom som kan behandles effektivt. Det er bare noen få av dem som har hatt tett kontakt med den syke som blir smittet. Det tar tid før man kan påvise tuberkulosesmitte. Derfor venter man vanligvis 8 10 uker før slik testing. De som undersøkes for tidlig må kontrolleres på nytt senere. De som er smittet vil få tilbud om oppfølging og behandling. Noen personer er mer utsatt for å bli smittet, og for å utvikle sykdommen. Risikogruppene er: Friske personer undersøkes etter 8 10 uker, ellers må undersøkelsen gjøres to ganger. Barn fra 0 5 år som over tid har hatt tett kontakt med en tuberkulosesmittet. Personer med svekket immunforsvar på grunn av sykdom (diabetes, kreft, hiv/aids), eller får behandling med medisiner som for eksempel brukes mot kroniske tarmbetennelser og giktsykdommer (TNF-alfa-blokkere, kreftmedisiner eller behandling med kortisonpreparater). Tilhører du eller dine barn en risikogruppe må du ta kontakt med kommunelegen/- bydelslegen raskt! Symptomer på tuberkulose: Nyoppstått hoste som har vart i over 3 uker, smerter i brystet, nattesvette, redusert allmenntilstand, tretthet, dårlig matlyst og vekttap. Ønsker du mer informasjon eller en samtale? Kontakt kommunehelsetjenesten: Kommune/bydel: Skriv inn Adresse: Skriv inn Kontaktperson: Skriv inn Telefon/mobil: Skriv inn E-post: Skriv inn Føler du deg syk må du snarest ta kontakt med kommunelegen/ bydelslegen eller fastlegen din. Ta med denne informasjonen. Norsk lov (Tuberkuloseforskriften) sier at alle som kan ha vært smittet av tuberkulose har plikt til å la seg undersøke. 23

SMITTEOPPSPORING I FORBINDELSE MED TUBERKULOSETILFELLE En person bosatt i vår kommune/bydel har fått påvist smittsom lungetuberkulose. Opplysninger om indekskasus (grunnlag for smitteoppsporingen): Diagnose: Resistensforhold: Grad av smittsomhet: Tuberkulosebakterier er påvist ved Dir. mikroskopi PCR Dyrking Materiale som ble positivt: Ekspektorat Indusert sputum ventrikkelaspirat BAL Kaverner: ja nei Periode indekskasus antas å ha vært smittsom: fom dato tom dato: Følgende kontakter i personens nærmiljø trenger en nærmere undersøkelse: Navn Adresse Telefon Relasjon til indeks/beskriv smitteintensitet Andre opplysninger Ta kontakt ved spørsmål tlf: Mail: Resultat av smitteoppsporingen sendes til postadr: Vennlig hilsen Helsesøster/kommunelege 24

25

26

27

28

29

30

Påvisning av tuberkulosesmitte og sykdom Påvisning av TBC smitte: Mantoux test IGRA test for å bekrefte eller avkrefte positiv funn For å bekrefte eller utelukke aktiv TBC sykdom: røntgen us, klinisk us og bakteriologisk us. 31

Meldingssystemer for TBC Meldingsplikt for leger og annet helsepersonell til Det sentrale tbc register og til MSIS Kopi av alle meldinger til tbckoordinatoren Mikrobiologiske lab. melder MSIS Nominativ melding fra legen med telefonisk melding samme dag til Kommunelegen Tbc-koordinator Nasjonalt folkehelseinstitutt 32

Overføringsrutiner ved flytting Det er viktig at resultater fra tuberkulosekontrollen blir overført dit personen skal bosette seg (fra kommunelege til kommunelege) for å sikre en fullstendig kontroll og en evt. oppfølging.(jf. Tuberkuloseforskriften 2-3 og 3-1 nr. 1) Ved flytting mellom mottak, og fra mottak til kommune må ordinær legejournal og journal fra helsestasjonen oversendes helsetjenesten i ny bokommune. 33

34