pluss NORSKE SKOG 2/01 JANUAR - MARS 2001 Første kvartal 2001::

pluss NORSKE SKOG 2/1 JANUAR MARS 21 Første kvartal 21:: Godt resultat og høy kontantstrøm Fortsatt høyt prisnivå på trykkpapir Generalforsamlingen: Fornøyde eiere Risikostyring sikrer verdier i Norske Skog

2 Kvartalsrapport NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA KVARTALSRAPPORT FOR JANUAR MARS 21 Sterk ekspansjon og høyere priser ga resultatframgang DRIFTSRESULTAT PR. KVARTAL 199821 Mill. kroner 1 5 1 5 1/98 1/1 4/ NETTO DRIFTSMARGIN PR. KVARTAL 199821 % 15 1 1/98 2/98 3/98 4/98 1/99 2/99 3/99 4/99 1/ 2/ 3/ 4/ 1/1 5 Norske Skogs resultat pr. aksje økte i første kvartal 21 til kroner 8,7 mot kroner 3,62 i samme periode i fjor. Markedet for trykkpapir er fortsatt godt, men i enkelte markeder er det en viss svekkelse i forhold til aktiviteten i 2. Norske Skog tar ansvar som en global leverandør og balanserer markedet ved å redusere sin produksjon av standard avispapir med 1% over de neste to måneder. Kapasitetsveksten er fortsatt lav. Konsernet tok i løpet av første kvartal flere beslutninger av langsiktig, strukturell karakter. De innebærer økt konsentrasjon om treholdig trykkpapir, endring av balansens størrelse og struktur, styrket soliditet og større finansiell handlefrihet. RESULTAT OG SALG Norske Skog hadde i første kvartal 21 driftsinntekter på 8 633 millioner kroner, mens tilsvarende i samme periode i 2 var 4 416 millioner kroner. Driftsresultatet ble 1 68 millioner kroner (71 millioner kroner), noe som gir en netto driftsmargin på 19,5% (16,1%). Framgangen skyldes sterk ekspansjon og høyere priser for trykkpapir. Brutto driftsmargin var 29,4%, mens den for første kvartal 2 var 25,% og 24,8% for fjoråret som helhet. Etter prisøkninger fra nyttår i Europa, og i NordAmerika i mars, er prisnivået for avispapir betydelig høyere enn ved utløpet av første kvartal 2. Listeprisen for blekt sulfatmasse har siden nyttår falt fra USD 71/tonn til USD 62 i april og er fortsatt under press. Samlede netto finansposter i januarmars var minus 358 millioner kroner (minus 291 millioner kroner). Samlet rentenetto utgjorde minus 337 millioner kroner (minus 127 millioner kroner). Ordinært resultat før skatt ble 1 354 millioner kroner (419 millioner kroner). Resultat pr. aksje etter skatt var i perioden kroner 8,7 (kroner 3,62). Netto kontantstrøm fra drift var 1 626 millioner kroner (638 millioner kroner), tilsvarende kroner 17,73 pr. aksje (kroner 7,87). FINANSIELT Sterk ekspansjon i 2 medførte at konsernets balanse ble mer enn fordoblet. I første kvartal 21 er det gjort flere beslutninger som vil påvirke balansens størrelse og struktur. Salget av to massefabrikker for til sammen 2 12 millioner kroner og ekstraordinært utbytte fra NSCL vil styrke selskapets soliditet, redusere gjeld og sikre finansiell handlefrihet. Norske Skog tok i første kvartal opp obligasjonslån på til sammen 1 millioner kroner og banklån på USD 21 millioner. Det alt vesentlige av lånene ble brukt til å refinansiere gjeld etablert ved kjøpet av Fletcher Challenge Paper. På ekstraordinær generalforsamling 7.3.21 ble det enstemmig vedtatt å gjennomføre en splitt av selskapets aksjer i forholdet 1:2, slik at pålydende endres fra kroner 2 til kroner 1. Det ble videre vedtatt å slå sammen de to aksjeklassene (A og B), slik at samtlige aksjer i selskapet har full stemmerett. Over tid har det utviklet seg en betydelig kursforskjell mellom aksjeklassene i favør av Aaksjer. Det ble besluttet å gjennomføre en kapitalutvidelse, hvor Aaksjonærene gis fortrinsrett til å tegne en Aaksje til pålydende, kroner 1 (etter splitt), for hver fjerde Aaksje de eier. Generalforsamlingen ga samtidig styret fullmakt til å utvide aksjekapitalen med

NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Kvartalsrapport 3 Resultatregnskap Mill. kroner Januarmars 1 Januarmars 2 Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat før avskrivninger Ordinære avskrivninger Driftsresultat Andel resultat tilknyttede selskap Finansinntekter/kostnader Andre poster Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinære poster Årets resultat 8 633 6 96 2 537 857 1 68 32 358 1 354 425 929 4 416 3 313 1 13 393 71 291 419 118 31 26 635 2 36 6 599 2 388 4 211 34 1 394 17 3 21 837 2 184 Minoritetens andel Majoritetens andel 131 798 8 293 226 1 958 Resultat pr. aksje 1) Utvannet resultat pr. aksje 1) 8,7 8,7 3,62 3,62 22,34 22,34 1) Historiske tall er omarbeidet, hensyntatt splitt av aksjer gjennomført i mars 21. Kontantstrømanalyse Mill. kroner Januarmars 1 Januarmars 2 Kontantstrøm fra driften Innbetalinger fra driften Utbetalinger til driften Netto finansielle innbetalinger og utbetalinger Betalte skatter Netto kontantstrøm fra driften Kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Investeringer i varige driftsmidler knyttet til driften Salg varige driftsmidler Andre investeringer Netto innbetalinger ved salg av selskapsandeler Netto utbetalinger ved kjøp av selskapsandeler Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene Netto endring langsiktige lån Netto endring kortsiktige lån Betalt utbytte Ny egenkapital Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene Omregningsdifferanser Sum netto endring betalingsmidler 8 722 6 717 229 15 1 626 232 7 21 85 633 794 1 197 182 53 1 68 16 252 4 262 3 379 169 76 638 328 421 132 881 461 25 486 243 26 386 19 62 1 428 416 4 922 1 351 69 299 1 534 18 644 18 691 2 739 165 554 1 463 21 483 111 7 825

4 Kvartalsrapport NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Balanse Mill. kroner Januarmars 1 Januarmars 2 Varige driftsmidler Langsiktige fordringer Anleggsmidler Beholdninger Fordringer Betalingsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Minoritetsinteresser Utsatt skatt Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld 4 224 2 153 42 377 3 184 5 798 8 376 17 358 59 735 15 344 7 229 2 64 28 568 6 53 59 735 18 41 1 11 19 511 1 88 3 745 895 6 448 25 959 11 923 164 586 8 976 4 31 25 959 41 479 2 238 43 717 2 967 5 915 8 628 17 51 61 227 14 49 7 861 2 12 29 894 6 97 61 227 Finansielle nøkkeltall Netto driftsmargin % Brutto driftsmargin % Egenkapitalandel % Egenkapitalandel ekskl. minoritetsinteresser % Nto. rentebærende gjeld Nto. rentebærende gjeld/egenkapital Nto. rentebærende gjeld/egenkapital ekskl. minoritetsinteresser Resultat pr. aksje etter skatt Resultat pr. aksje fullt utvannet *) Kontantstrøm pr. aksje etter skatt Kontantstrøm pr. aksje fullt utvannet *) Definisjoner Januarmars 1 Januarmars 2 1 19,5 16,1 15,8 2 29,4 25, 24,8 3 37,8 46,6 36,5 25,7 19 362,86 1,26 8,7 8,7 17,73 17,73 Definisjoner : 1 : Netto driftsmargin = Driftsresultat : Driftsinntekter 2 : Brutto driftsmargin = (Driftsresultat + avskrivninger + restruktureringskostnader) : Driftsinntekter 3 : Egenkapitalandel = (Egenkapital + minoritetsinteresser) : Totalkapital 4 : Egenkapitalandel ekskl. minoritetsinteresser = Egenkapital : Totalkapital 5 : Resultat pr. aksje etter skatt = Periodens resultat : Gjennomsnittlig antall aksjer 6 : Kontantstrøm pr. aksje etter skatt = Kontantstrøm fra drift : Gjennomsnittlig antall aksjer *) Resultat og kontantstrøm er korrigert for rente på eventuelle konvertible instrumenter 4 5 6 45,9 8 183,68,69 3,62 3,62 7,87 7,87 23,7 2 535,92 1,42 22,34 22,34 56,15 56,15 inntil 16 992 93 aksjer. Utvidelsen ble gjennomført 26.3.6.4.21 og ga ca. 17 millioner kroner netto innbetalt til selskapet. Aksjeklassene slås sammen med virkning fra og med 15.5.21, etter at kapitalutvidelsen er registrert i VPS. Etter aksjesplitt og kapitalutvidelse er selskapets aksjekapital på 1 11 37 88 kroner fordelt på 11 137 88 aksjer pålydende kroner 1 pr. aksje. Norske Skog Canada Ltd. (NSCL), hvor Norske Skog eier 5,8%, har en betydelig kontantbeholdning med lav avkastning, og styret i NSCL foreslår et ekstraordinært utbytte på CAD 12 pr. aksje. Norske Skogs eierandel på 5,8% innebærer at selskapets andel av utbyttet vil utgjøre ca. 4 5 millioner kroner, som forutsettes å komme til utbetaling i andre kvartal. Norske Skog har inngått avtale med fem skogeierforeninger om salg av sine 26,4 millioner aksjer i Moelven Industrier ASA. Oppgjør skjer over en toårsperiode og salget vil gi en gevinst på 16 millioner kroner. Ved utløpet av første kvartal var egenkapitalen inklusive minoriteter 22 573 millioner kroner, og egenkapitalandelen var 37,8%. Tilsvarende ved utløpet av 2 var en egenkapital på 22 351 millioner kroner, og egenkapitalandelen var 36,5%. Egenkapital eksklusive minoriteter var 31.3.21 15 344 millioner kroner, mens den ved utløpet av 2 var 14 49 millioner kroner. Egenkapital pr. aksje eksklusive minoriteter var henholdsvis kroner 166, og kroner 155,56. Netto rentebærende gjeld var ved utløpet av første kvartal 19 362 millioner kroner, av dette 88% med flytende rente. Dette gir et forhold netto rentebærende gjeld/egenkapital inklusive minoriteter på,86, mens tilsvarende ved årsskiftet var,92. Gjennomsnittlig rente for låneporteføljen var 6,76%. Investeringer i anlegg var i første kvartal 232 millioner kroner, tilsvarende 27% av ordinære avskrivninger. STRUKTURELT Norske Skog gjennomfører nå en rekke endringer i sin globale portefølje. Målet er å forsterke fokus på kjerneområdet trykkpapir, rendyrke eierposisjonene til 1% eller etablere deleierskap og allianser der hvor dette gir best struktur og konkurransekraft. Norske Skog Canada Ltd. har inngått avtale om å overta Pacifica Papers i British

NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Kvartalsrapport 5 Columbia. Dette selskapet har to papirfabrikker med en kapasitet på totalt 9 tonn trykkpapir. Transaksjonen representerer en restrukturering av trykkpapirindustrien på Kanadas vestkyst. Verdien av transaksjonen tilsvarer ca. USD 7 pr. tonn kapasitet, som er et attraktivt prisnivå. Beslutning tas i selskapenes aksjonærmøter ved månedsskiftet mai/juni. Avtalen har utløst et søksmål innen Pacifica. Søksmålet vurderes som uholdbart. Aksjonærene i Pacifica Papers tilbys oppgjør i aksjer i NSCL, alternativt en kombinasjon av kontanter og aksjer. Norske Skog blir største eier i det nye selskapet med en andel på ca. 36%. Kjøpet ventes gjennomført i juni 21, og NSCL vil inngå i Norske Skogs konsoliderte regnskap som tilknyttet selskap fra og med tredje kvartal 21. Det nye selskapet beholder navnet Norske Skog Canada Ltd., får en samlet kapasitet på ca. 1,9 millioner tonn trykkpapir og pro forma driftsinntekter i 2 på 15 milliarder kroner. Samordningsgevinstene er anslått til nærmere 3 millioner kroner på årsbasis. Norske Skog Canada Ltd. blir den tredje største leverandøren av avispapir og annet treholdig trykkpapir i NordAmerika og den ledende leverandøren på vestkysten. Videre har Norske Skog Canada Ltd. inngått avtale om salg av massefabrikken Mackenzie, British Columbia, for 95 millioner kroner. Mackenzie har en kapasitet på 23 tonn markedsmasse. Overdragelsen forutsettes gjennomført i løpet av mai. Norske Skog har inngått avtale om salg av massefabrikken Tasman Pulp på New Zealand for 1 17 millioner kroner. En avtale om overskuddsdeling kan gi en utbetaling på inntil 9 millioner kroner over de neste to år, avhengig av prisutviklingen for masse. Tasman Pulp har en kapasitet på 285 tonn sulfatmasse. Salget ble gjennomført pr. 3. april. Salgene av massefabrikkene innebærer en ytterligere konsentrasjon om trykkpapir. Norske Skog er ikke lenger eksponert innen markedsmasse. Både Mackenzie og Tasman Pulp har vist god lønnsomhet under Norske Skogs eierskap. Kjøperne er etablerte masseprodusenter med høy kompetanse på dette produktet. Norske Skog økte i løpet av første kvartal sin eierandel i avispapirfabrikken PISA i Brasil til 9,5%. Konsernets organisasjon i SørAmerika blir nå utviklet for å kunne samordne Norske Skogs virksomhet i regionen. Hansol Paper, Korea, har annonsert at de ønsker å avvikle sine interesser i det felleseide selskapet Pan Asia Paper Ltd. De to andre partnerne, Norske Skog og Abitibi Consolidated, har forkjøpsrett til Hansol Papers eierandel. I januar overdro Norske Skog sin eierandel på 57% i shippingselskapet Tasman Orient Line til selskapets minoritetsaksjonærer. Selskapet opererer 11 skip. Salget ga en gevinst på 43,7 millioner kroner. Malaysian Newsprint Industries (MNI) i Malaysia, hvor Norske Skog har en eierandel på 33,7% har gjennomført en restrukturering av sin gjeld. Dette frigjør kapital på USD 12,2 millioner og et tidligere garantiansvar på inntil USD 5 millioner faller bort. OPERATIVT Region Europa AVISPAPIR Prisøkningene fra nyttår er gjennomført og leveransene i første kvartal ligger over nivået i samme periode i 2. Etterspørselen i Europa er fortsatt god, men det har kommet enkelte negative signaler om lavere annonseinntekter og redusert sidetall. Markedet er derfor ikke så stramt som i andre halvår 2. Prisene er stabile, da leveransene i hovedsak er basert på årskontrakter. MAGASINPAPIR Også leveransene av magasinpapir økte i første kvartal i forhold til samme tidsrom i fjor, og det ble gjennomført prisøkninger for begge kvaliteter fra nyttår. Det er god etterspørsel etter ubestrøket (SC) magasinpapir og ordresituasjonen er god. For bestrøket (LWC) magasinpapir blir markedsbalansen påvirket av ny kapasitet, og ved utløpet av første kvartal var prisen for LWC under press. Region NordAmerika Som ventet ble det nordamerikanske markedet for avispapir noe svakere i første kvartal. Avvikling av kapasitet, omlegging fra avispapir til andre kvaliteter og produksjonsinnskrenkninger gir fortsatt et rimelig balansert forhold mellom tilbud og etterspørsel. Det ble annonsert en prisøkning på USD 25/tonn i vår. Selv om denne ikke skulle la seg gjennomføre fullt ut, ligger prisene vesentlig over nivået i første kvartal 2. Norske Skog Canada Ltd. har varslet produksjonsinnskrenkninger tilsvarende 22 tonn avispapir i andre kvartal. Region SørAmerika Etter et meget stramt marked for avispapir i 2, ble det søramerikanske markedet svakere i de første måneder av 21. I Brasil var det en viss nedgang i forbruket av avispapir. Norske Skogs produksjon ble noe lavere enn forutsatt på grunn av lagerøkning og redusert driftstid. Ordresituasjonen for fabrikken i Chile er god. Prisnivået er opprettholdt. Region Australasia Etter et rekordhøyt forbruk av avispapir i 2, var etterspørselen som ventet noe lavere i første kvartal i inneværende år. Markedet ble også påvirket av at forsinkede skipninger fra Asia kom inn for leveranse i begynnelsen av 21. Prisnivået er gjennomgående stabilt. Asia Svakere økonomisk vekst i Asia sammen med lagerjusteringer hos kundene førte til en svekkelse av ordresituasjonen ved fabrikkene. Pan Asia Paper Company Ltd. hvor Norske Skog har en eierandel på 33,3% har varslet produksjonsinnskrenkninger tilsvarende 35 tonn de nærmeste måneder. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Det blir nå gjennomført et arbeid for å utvikle enhetlige, standardiserte målesystemer for virksomheten innen helse og sikkerhet globalt. I løpet av første kvartal gikk antall skader ned ved bedriftene i Region Europa og i Asia. Det er fortsatt store variasjoner mellom resultatene ved de enkelte bedrifter. Arbeidet på dette området er intensivert gjennom en møteserie i regionene for å legge til rette for overføring av beste praksis. UTSIKTENE FRAMOVER Det er betydelig usikkerhet om den økonomiske utviklingen i USA. En langvarig svekkelse vil etter hvert få betydning også i andre regioner. Kapasitetsveksten for avispapir er liten, og det ventes rimelig god markedsbalanse i 21. Det samme er situasjonen for ubestrøket (SC) magasinpapir, mens markedet for bestrøket (LWC) magasinpapir er svekket på grunn av overkapasitet for bestrøket finpapir. De markedstilpasninger som er annonsert vil gi et svakere resultat allerede i andre kvartal. Allikevel regner Norske Skog med å oppnå et resultat for året som helhet som er bedre enn resultatet for 2. Lysaker, 3. mai 21 Styret i Norske Skogindustrier ASA

6 Kvartalsrapport NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA TALL FOR OMRÅDENE Driftsinntekter Mill. kroner Januarmars 1 Januarmars 1) 2 Europa Magasinpapir Sum Europa NordAmerika Sum NordAmerika SørAmerika Sum SørAmerika Australasia Sum Australasia Asia Øvrig virksomhet Sum Øvrig virksomhet Fellesavdelinger/elimineringer Sum Konsern 2 177 1 32 45 3 434 1 35 1 152 131 2 371 444 3 474 941 365 65 1 241 595 282 282 236 8 633 1 789 1 188 154 3 131 566 577 181 758 39 4 416 7 747 5 239 728 13 714 2 371 1 981 195 4 157 986 49 1 35 1 817 676 38 2 81 2 572 1 342 1 98 2 44 84 26 635 1) Fletcher Challenge Paper er konsolidert f.o.m. 28. juli 2.

NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Kvartalsrapport 7 Driftsresultat før avskrivninger Mill. kroner Januarmars 1 Januarmars 2 Europa Magasinpapir Sum Europa NordAmerika Sum NordAmerika SørAmerika Sum SørAmerika Australasia Sum Australasia Asia Øvrig virksomhet Sum Øvrig virksomhet Fellesavdelinger/elimineringer Sum Konsern 77 354 17 1 141 31 196 56 196 15 211 288 183 17 454 229 46 46 5 2 537 448 373 1 811 153 153 3 183 44 1 13 1 953 1 442 26 3 421 416 419 2 837 365 31 396 581 348 32 897 724 437 132 569 245 6 599

8 Kvartalsrapport NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Driftsresultat Mill. kroner Januarmars 1 Januarmars 2 Europa Magasinpapir Sum Europa NordAmerika Sum NordAmerika SørAmerika Sum SørAmerika Australasia Sum Australasia Asia Øvrig virksomhet Sum Øvrig virksomhet Fellesavdelinger/elimineringer Sum Konsern 589 249 13 851 24 13 334 12 5 125 128 152 25 255 183 26 26 94 1 68 27 265 14 521 17 126 15 141 59 71 1 239 1 21 6 2 266 223 34 2 529 224 7 231 291 29 36 545 526 379 52 431 317 4 211 Produksjon pr. produkt/område 1 tonn Januarmars 1 Januarmars 2 Europa Magasinpapir NordAmerika SørAmerika Australasia Asia Øvrig virksomhet Annet papir 466 223 232 196 88 214 69 116 4 424 223 12 4 12 1 769 894 392 376 17 358 115 481 15 25 Norske Skog totalt Sum avispapir og annet papir Sum magasinpapir Sum trykkpapir Sum fiber 1 12 223 1 343 265 548 223 771 12 3 186 894 4 8 741

NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Kvartalsrapport 9 Kvartalsresultat Mill. kroner Driftsinntekter Driftsresultat før avskrivninger Avskrivninger Driftsresultat Ordinært resultat før skattekostnad Resultat 1. kv. 1 4. kv. oo 3. kv. oo 2. kv. oo 1. kv. oo 4. kv. 99 3. kv. 99 2. kv. 99 1. kv. 99 8 633 9 947 7 489 4 783 4 416 4 982 4 392 4 548 4 132 2 537 2 364 1 915 1 217 1 13 972 95 991 95 857 884 734 377 393 43 427 457 42 1 68 1 48 1 181 84 71 569 523 534 53 1 354 836 91 865 419 385 295 549 596 798 554 498 613 293 255 219 39 436 Kvartalsresultat Mill. kroner Driftsinntekter Europa NordAmerika SørAmerika Australasia Asia Øvrig virksomhet Fellesavd./elimineringer Sum driftsinntekter Driftsresultat før avskrivninger Europa NordAmerika SørAmerika Australasia Asia Øvrig virksomhet Fellesavd./elimineringer Sum driftsresultat før avskrivninger Driftsresultat Europa NordAmerika SørAmerika Australasia Asia Øvrig virksomhet Fellesavd./elimineringer Sum driftsresultat 1. kv. 1 4. kv. oo 3. kv. oo 2. kv. oo 1. kv. oo 4. kv. 99 3. kv. 99 2. kv. 99 1. kv. 99 3 434 3 76 3 41 3 413 3 131 3 553 3 2 3 69 2 596 2 371 2 558 1 599 474 574 397 64 1 241 1 588 1 213 595 719 596 691 566 532 473 468 515 282 297 337 1 48 758 1 219 944 1 193 987 236 451 63 433 39 322 27 182 34 8 633 9 947 7 489 4 783 4 416 4 982 4 392 4 548 4 132 1 141 989 88 813 811 717 741 74 78 56 537 3 211 238 159 1 454 474 423 229 26 183 182 153 19 117 134 13 46 27 27 332 183 157 112 1 32 5 17 15 19 44 11 2 17 35 2 537 2 364 1 915 1 217 1 13 972 95 991 95 851 685 541 519 521 441 438 459 434 334 338 191 125 151 81 1 255 265 28 183 155 135 129 17 69 79 99 88 26 12 278 141 92 37 25 41 94 126 47 85 59 33 31 49 22 1 68 1 48 1 181 84 71 569 523 534 53

1 Kvartalsrapport NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA På linje med de aller beste Reportasje: Einar Erlingsen Foto: Knut Vadseth Konsernsjef Jan Reinås kunne på årets generalforsamling slå fast at Norske Skogs resultater er helt i têt innen treforedling. Dette til tross for et omfattende arbeid med integrering og omstrukturering etter kjøpet av Fletcher i fjor. Vekst og lønnsomhet er allment anerkjent som de to kraftigste drivkreftene som fremmer aksjonærverdier. Og det er nettopp vekst og lønnsomhet som har preget Norske Skogs virksomhet siden forrige generalforsamling, slo konsernsjefen fast. I sin redegjørelse viste han til at konsernet nærmest har fordoblet sin størrelse innen kjerneområdet trykkpapir. Vi organiserte og bemannet Norske Skog til å lede en global, flerkulturell virksomhet og utfordret oss selv ved å utnytte verdiskapningen i tidligere år til å investere 23 milliarder kroner i ekspansjon. Dermed dannet vi grunnlaget for økt verdiskapning i årene framover. Blant de store utfordringene nevnte Reinås spesielt Fletchers struktur med deleierskap i mange selskaper rundt i verden. Dette medførte at det ble bygget opp betydelige kontantbeholdninger i disse deleide selskapene mens gjelden var i morselskapet på New Zealand. Dette skapte problemer med å ha tilgjengelige kontanter til bl.a. å betjene gjelden. Dette ble det en utfordring for oss å rydde opp i. Strategisk restrukturering Ved salg av virksomheter utenom det definerte kjerneområdet er det frigjort ca. 4,6 milliarder kroner. I tillegg er det gjennomført en strategisk restrukturering av Norske Skog Canada, hvor Norske Skog eier 5,8%. En plan som nå er vedtatt av dette selskapet styre muliggjør utbetaling av ekstraordinært utbytte på 9 milliarder kroner. Norske Skogs andel på ca. 4,5 milliarder kroner blir brukt til å nedbetale gjeld. Samtidig fusjonerer vårt canadiske selskap med trykkpapirselskapet Pacifica. Deretter vil det nye Norske Skog Canada bli NordAmerikas tredje største selskap innen produktområdet med en omsetning på ca. 15 milliarder kroner pr. år. Det er omtrent like stort som Norske Skog før kjøpet av Fletcher, sa Reinås. Da vi kjøpte Fletcher beregnet vi at vi betalte ca. 17,6 CAD pr. aksje. Med et ekstraordinært utbytte på 12 CAD pr. aksje (tilsv. 4,5 mrd. kroner) får vi tilbake 2/3 av det vi betalte og sitter samtidig som den eneste industrielle eier i det nye Norske Skog Canada med en eierandel på ca. 36%. Vi får dessuten utbetalt rundt 22 millioner Applaus til konsernledelsen fra fornøyde eiere. kroner i ordinært utbytte for fire kvartaler. Fusjonen med Pacifica er avhengig av godkjenning av dette selskapets generalforsamling. Samtidig har en større aksjonær krevet Pacificas styrevedtak om fusjon erklært ugyldig. Vi håper at Pacificas generalforsamling vedtar fusjon. Dette er dog på ingen måte kritisk for Norske Skog Canada. Utbetaling av ekstraordinært utbytte vil bli gjennomført uavhengig av dette, sa Reinås. Spennende utsikter Om utvikling videre sa konsernsjefen blant annet: Norske Skog har som overordnet mål å skape aksjonærverdier på linje med de beste ikke bare i egen bransje, men blant

NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Kvartalsrapport 11 Tidligere styremedlem (1962198) i Norske Skog, 78årige Odd Akselsen, fulgte forhandlingene i generalforsamlingen med stor interesse. Da selskapet var stiftet i 1962 fungerte han i noen uker som «konstituert forretningsfører» før første adm. direktør, Rolv Lindseth, tiltrådte. Skogeier og aksjonær Per Mørk fra Buskerud ga honnør til Norske Skog. industribedrifter uansett bransje. Det har vi klart i toårsperioden 19982. I denne perioden økte avkastningen til eierne med 72%. Fire nordiske konkurrenter hadde i gjennomsnitt en avkastning på 59%. Oslo Børs totalindeks hadde 43% avkastning. Morgan Stanleys verdensindeks for papirselskaper hadde 17%. Veier vi konkurrentene og indeksene, hadde de 44% avkastning. Det vil si at vi i Norske Skog hadde en meravkastning på 28%. Det er en utvikling jeg håper blir lagt merke til. Jeg er stolt av hva Norske Skogs organisasjon har oppnådd og vil påstå at vi er godt rustet til å møte utfordringene framover, avsluttet Jan Reinås. Et «nytt» Norske Skog Etter sterk ekspansjon og omfattende omstruktureringer i år 2 står vi i realiteten overfor et nytt Norske Skog, fastslo styreformann Lage Westerbø i sin orientering til generalforsamlingen. Det hører med til sjeldenhetene at ansatte og ledelse i et selskap får så sterk ros som den styreformannen målbar. I en personlig kommentar karakteriserte han siste års utvikling som eventyrlig: Det man har satset på har man lykkes med. Store, krevende prosjekter er gjennomført ett for ett og ført i havn med et resultat som overgår alle forventninger. Han sa videre at selskapets organisasjon preges av dyktighet i alle ledd, effektivitet, grundighet, gode samarbeidsrelasjoner og fin korpsånd. Man har hatt en klar strategi, og har fulgt den målbevisst. Konsernet har samtidig et stabilt, godt eierskap som preges av samhørighet og felles vilje til å satse. Styreformannen ga en varm takk til alle ansatte, og avsluttet med spesielt å framheve konsernsjefens innsats: I Jan Reinås har vi Norges beste industrileder. Han er målbevisst, handlekraftig og har en utrolig evne til å få tingene på plass. En spesiell takk til ham, sa Westerbø, og uttrykte store forventninger til den videre utviklingen i selskapet. Skogeier Per Mørk fra Buskerud sluttet seg til styreformannens ord og uttrykte stor tilfredshet med konsernets utvikling. Styreformann Lage Westerbø: I Jan Reinås har vi Norges beste industrileder. Utbytte og kjøp av egne aksjer Generalforsamlingen fastslo utbytte for år 2 til kr. 6 pr. aksje etter aksjesplitten som ble besluttet i ekstraordinær generalforsamling den 7. mars 21. Styret fikk fullmakt til å gjenkjøpe inntil 93 144 158 aksjer, begrenset til 1% av antall utestående aksjer. Laveste gjenkjøpskurs ble satt til kr. 25, høyeste til kr. 5. Fullmakten gjelder 18 måneder fra dato. 77 stemmeberettigede aksjonærer var til stede ved årets generalforsamling. Disse representerte til sammen 41 658 883 aksjer eller 44,73% av totalen. 3 637 2 A aksjer var representert (45,7%), antallet B aksjer var 11 21 683 (43,78%). Bedriftsforsamling og ny valgkomité Aksjonærvalgte medlemmer av bedriftsforsamlingen er: Ivar B. Korsbakken (formann, gj.v.2 år), Idar Kreutzer (nestformann, gj.v.2 år), Emil Aubert (gj.v.1 år), Ole H. Bakke (gj.v.1 år), Svein Haare (gj.v. 2 år), Olav Hørsdal (ny1 år), Bjørn Kristoffersen (gj.v.1 år), Tore Lindholt (gj.v.2 år), Dieter Oswald (gj.v.2 år), Halvard Sæther (ny, tidl. st.medl.1 år), Helge Urstrømmen (ny1 år) og Svein Aaser (ny2 år). Vararepresentantene Ann Kristin Brautaset, Pål Haugstad, John Giverholt og Torstein Opdahl ble alle valgt for 1 år. Ansattes medlemmer velges den 3. august dersom datoen godkjennes av Bedriftsdemokratinemnda. Den gamle bedriftsforsamlingen fungerer fram til dette tidspunkt. Helge Evju, Idar Kreutzer og Bjørn Kristoffersen ble valgt til valgkomité for de aksjonærvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Det nye styret Bedriftsforsamlingen vedtok å utvide antall styremedlemmer fra ni til ti. Lage Westerbø ble gjenvalgt som styreformann. Også nestformann Jon R. Gundersen ble gjenvalgt. Nye aksjonærvalgte medlemmer av styret er Egil Myklebust og Lars Wilhelm Grøholt. Sistnevnte erstatter Halvard Sæther. Øvrige aksjonærvalgte styremedlemmer er Halvor Bjørken, Øivind Lund og Jan Reinås. Jan Grini (Union) er nyvalgt representant for de ansatte. Han erstatter Roy Eilertsen, Saugbrugs. Kåre Leira, Skogn og Stig Johansen, Forestia Plater ble gjenvalgt. Amund Saxrud, Follum ble valgt som ansattes observatør. Han erstatter Fred Lundberg, Saugbrugs.

12 Kvartalsrapport NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Riktig risikostyring bidrar til å sikre selskapets verdier Hvis man skal lykkes i forretninger må man lære seg å ta risiko og leve med risiko. Det er som et av Norske Skogs lederprinsipper sier: «... ta risiki og lev med dem. Fatt avgjørelser og gjennomfør dem.» Men mange farlige situasjoner kan unngås hvis man ser dem i tide. Det skal Norske Skogs nye Enterprise Risk Management virksomhet bidra til. Ingen risiko, liten belønning. Det ligger i næringslivets natur. Like fullt er det et faktum at uforutsette hendelser kan bidra til å bringe en ellers sunn og velfundert virksomhet i kne. Med risikostyring (Enterprise Risk Management) i videste forstand, er det viktig å håndtere finansielle, operasjonelle, strategiske og forsikringsrelaterte risiki som en portefølje og ikke enkeltvis. Her er det totalbildet som teller. Norske Skog er nå i gang med en prosess hvor man analyserer de risiki som finnes og skal legge en slagplan for hvordan styre disse. Direktør Atle Farstad, med 1 år bak seg i Kværner og før det 13 år i internasjonal bankvirksomhet, har siden i høst ledet dette arbeidet med titelen Corporate Risk Officer. Arbeidet foregår i nært samarbeid med MMC Enterprise Risk, som er en divisjon av det verdensomspennende Marsh & McLennan Company i London. Selskapet er ledende nettopp på risikostyring Risk Management. Såvidt vites er Norske Skog foreløpig den eneste aktøren innen nordisk treforedling som har tatt i bruk prinsippene for Enterprise Risk Management og blant meget få også på verdensbasis. Tradisjonelt har risiko vært noe bedriftene har sikret seg mot ved blant annet bruk av diverse sikringsteknikker. I forbindelse med f.eks. svingninger i valutakurser eller råvarepriser har næringslivet dessuten tatt i bruk skreddersydde sikringsinstrumenter for å håndtere elementet av usikkerhet. Like fullt gjenstår det betydelige risikoområder i enhver større virksomhet. Disse kan få dramatiske økonomiske konsekvenser hvis de ikke håndteres riktig. Hvor dramatiske følgene kan bli fremgår tydelig av en undersøkelse som MMC gjorde i perioden 1993 til 1998 av en gruppe selskaper på Fortune 1listen,

NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Kvartalsrapport 13 altså verdens 1 største selskaper regnet etter omsetning. Felles for 1 av selskapene i undersøkelsen var at deres aksjekurser hadde falt med 25% eller mer i løpet av én måned som følge av annonseringen om lavere inntjening enn forventet. Konsekvensene viste seg også å bli langvarige for mange av selskapene; aksjekursene utviklet seg markant dårligere enn hva markedets S&P 5 Index gjorde i de neste par årene etter kursfallet. Det tar lang tid å gjenvinne tapt tillit. Derfor er dette et område vi må ta seriøst, sier Atle Farstad. UØNSKEDE HENDELSER Ikke alle uønskede hendelser har man tilstrekkelig kontroll over selv. Enhver bedrift påvirkes også av det som skjer rundt den; markedsforhold, endring i konkurransevilkår osv. Allikevel avslørte undersøkelsen at hele 89% av årsakene til kursfallet skyldtes strategiske og operasjonelle faktorer man ikke håndterte godt nok. 2/3 av disse kunne man faktisk ha gjort noe med. Risikostyring er et verktøy som vi må lære oss å bruke aktivt i alle våre prosesser. Og vi må bruke det i forkant, ikke etterpå. Da må man begynne med å identifisere de potensielle risikiområdene og så gjøre noe med dem. Dessuten må man evne å se ting i sammenheng. Det krever en langt bredere forståelse og definisjon av risikostyring enn hva som tradisjonelt har vært vanlig i næringslivet. OVERORDNET KONSERNFILOSOFI Når vi nå etablerer en overordnet konsernfilosofi for risikostyring er det derfor viktig at vi fjerner oss fra denne silotenkningen, dvs. det å håndtere risiki stykkevis og delt. Vi må lære oss til å se de forskjellige risikofaktorene under ett samt forstå den innbyrdes sammenhengen mellom dem. Norske Skog går grundig til verks i dette arbeidet. Prosjektet for risikostyring omfatter alle konsernets regioner samt hovedkontoret. I øyeblikket er man inne i en kartleggingsfase, hvor representanter fra ulike områder som bl.a. produksjon, salg, IT, logistikk, innkjøp, finans og økonomi, jus og personal i hver region samles til «workshops» og får i oppgave å kartlegge samt identifisere risikofaktorer på tvers av funksjoner. ANALYSE AV KONSEKVENSENE Når disse er identifisert, består oppgaven i å analysere konsekvensene. Vi kan ikke holde fokus på hundrevis av mulige risikoområder samtidig. Derfor må vi identifisere de risiki som er kritiske og som vil få de største økonomiske konsekvensene, og bli klar over hvor faren er størst for at risiko oppstår. Der må vi gjøre noe for å forebygge, forklarer Farstad, som forteller at det nok er lokale variasjoner mellom regionene, men at også mange av de potensielle risikoområdene er forbløffende like fra region til region. Til slutt tar man for seg spørsmålet om hvor raskt og eventuelt enkelt de ulike risikoelementene kan løses. Etter at alle «workshops» er gjennomført, vil det bli utviklet og implementert en risikostyringsstrategi for konsernet. Denne vil bli forelagt ledelsen i Norske Skog i begynnelsen av juni. Dette er imidlertid bare begynnelsen på den omfattende risikostyringen som skjer i konsernet. Man vil ha dedikerte mennesker i hver region og hver operasjonelle enhet, som skal arbeide med risikostyring innenfor et klart definert og internt utviklet rammeverk. Allerede neste år blir det nye «workshops» hvor erfaringene fra første år vil bli tatt med i det videre arbeidet. Målet er å tenke helhet, bygge opp kompetanse og systemer og sørge for at risikostyring forblir en kontinuerlig prosess. Ved å kartlegge risikoområdene samt vurdere konsekvensene av dem, vil vi gjøre vårt ytterste for å bidra til å opprettholde vår tillit i markedet samt sikre selskapets verdier, mener Atle Farstad. RISIKOKATEGORIER * Finansielle inkluderer risiko i forbindelse med svingninger i renter, valutakurser, råvarepriser, tap på fordringer... * Strategiske omfatter endringer i kundeprioriteringer, trusler fra eksisterende og nye konkurrenter, ny anvendelse av teknologi, nye distribusjonskanaler og nettverk... * Operasjonelle omhandler nøkkelpersonell og deres arvtagere, menneskelige ressurser, ITsystemer, regnskap, kontroll og evalueringssystemer, juridiske forhold, produksjons eller designfeil, produktivitet og logistikk... * Forsikringsrelaterte for eksempel: naturkatastrofer, skader på bygninger og maskiner, streiker, erstatningssøksmål, reklamasjoner, uventede driftsavbrudd... 25 2 15 1 5 Finansiell risiko Forsikringsrelatert risiko Etterspørselssvikt Konkurransepress Integrasjonsproblemer etter sammenslutninger og overtakelser Feil produkter Prispress fra kunder Tap av nøkkelkunde Problemer med reguleringsmyndigheter Konsernets målsetting Strategiske 58% Strategisk risiko Operasjonell risiko HVORDAN PÅVIRKES SELSKAPER AV RISIKO? Driftsmessige 31% F&U forsinkelser Leverandørproblemer Kostnadsoverskridelser Bokføringsfeil Udyktig lederskap Problemer i leverandørkjeden Utenlandske macroøkonomiske saker Finansielle 6% Farerelatert % Høye priser på innsatsvarer Rentebevegelser Søksmål Naturkatastrofer Kilde: Compustat, Mercer Management Consulting analyse NB: Det var også 5 kursfall hvor hovedårsaken var usikker. Disse 5 kursfall er ikke inkludert

14 Kvartalsrapport NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Gode «galluptall» gir Region Europa grunnlag for nye forbedringer på markedssiden Kundene: Norske Skog er blitt dyktigere Norske Skogs kunder i Europa oppfatter selskapet som en profesjonell, global aktør, fullt på høyde med konkurrentene og på mange områder som bedre. Dette går fram av en undersøkelse Price Waterhouse Coopers gjorde for Norske Skog Europa, Commercial, i fjor høst. fokus på forbedringer. Pålitelighet, det at vi holder hva vi lover, fremheves også som en av våre sterke sider, forteller Aukner. Videre framover skal konklusjonene fra undersøkelsen danne grunnlag for arbeidet med å bli en enda bedre leverandør av avisog magasinpapir til kundene i Europa. Undersøkelsen omfattet 36 store kunder i Europa. I tillegg deltok 6 kunder i en egen webbasert spørreundersøkelse. Til sammen representerer de to gruppene en betydelig del av det europeiske papirmarkedet, med hovedtyngden på forlagshus og trykkerier. Kundetilfredshet ble målt på fire hovedområder: Produkt, levering, kundestøtte og salg. Norske Skog fikk lav karakter på første punkt, gjennomsnitt på det andre, men scoret meget høyt på de to siste. Vi har vedtatt å starte et strategisk utviklingsprosjekt om kundeorientering. Da er det viktig å ta utgangspunkt i hvordan kundene oppfatter oss, sier Regional Manager Commercial, Per O. Aukner. Undersøkelsen slår fast at det store flertallet oppfatter Norske Skog som en leverandør med et godt og sterkt internasjonalt image. Konsernet er godt respektert og ansees som en seriøs og profesjonell global aktør med fokus på å utvikle sine sterke områder. Norske Skog forbindes ikke uventet først og fremst med avispapir. Ser vi nærmere på de underliggende svarene ser vi at langsiktige og gode forbindelser framheves som et av våre sterke områder, forklarer Aukner. Vi oppfattes faktisk som svært gode på relasjonsbygging og kundestøtte, og får høy karakter for blant annet ærlighet, profesjonalitet og integritet. En hovedkonklusjon i undersøkelsen er at Norske Skog i dag vurderes som en bedre leverandør av avispapir enn konkurrentene. Det er en spennende og positiv utvikling. En undersøkelse i 1996 viste et annet resultat da lå vi faktisk et stykke etter konkurrentene. Markedet har oppfattet vår langsiktige strategi, og vi sees på som profesjonelle med God posisjon i stort marked Norske Skog Europa har en samlet kapasitet på 2,8 millioner tonn trykkpapir ved syv fabrikker i Norge, Frankrike, Tsjekkia og Østerrike. Med en markedsandel på vel 15% er konsernet den neste største leverandør av avispapir i Europa. Også for ubestrøket (SC) magasinpapir og annet ubestrøket trykkpapir har Norske Skog solide markedsandel er på 1112%. Konsernet er den tredje største leverandør av magasinpapir. Norske Skogs salgsapparat i regionen omfatter 21 salgsselskaper i 16 land fra Paphos til Edinburgh, og fra Lisboa til Warszawa. DET VESTEUROPEISKE MARKEDET FOR TREHOLDIG TRYKKPAPIR 2 1 TONN TOTAL 2.251 Kundeundersøkelsen viser at Commercial gjør en god jobb i det europeiske markedet her representert ved (foran, fra venstre): Randi Eilertsen, controller, Kristin Venstad, international sales assistant, Sarah Cox, bestrøket (LWC) magasinpapir og bak: Per O. Aukner, Marie Cottenceau, Norske Skog Steti, og Henning Langås, bulk paper. 9 141 tonn Annet ubestrøket trykkpapir 1 369 tonn Ubestrøket (SC) magasinpapir 3 191 tonn Bestrøket (LWC) magasinpapir 6 55 tonn

NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Kvartalsrapport 15 Restrukturering i British Columbia Norske Skog Canada Ltd.s (NSCL) kjøp av Pacifica Papers innebærer en betydelig restrukturering av papirproduksjonen i British Columbia. Dette skjer bare noen måneder etter av Norske Skog ble majoritetseiere i NSCL, sier konsernsjef Jan Reinås. Det har vært en betydelig forbedring av resultatene i NSCL i løpet av de siste kvartalene. Sammenslutningen av NSCL og Pacifica vil gir et enda større potensiale og vil skape økte verdier for eierne, sier Reinås. Russell J. Horner, president i NSCL, anslår synergiene ved sammenslutningen av de to selskapene til CAD 6 millioner eller vel 35 millioner kroner. Overtagelsen forutsettes gjennomført i løpet av juni og gir et selskap med 1,9 millioner tonn trykkpapir det tredje største på avispapir i NordAmerika. Pacifica Papers omfatter to trykkpapirfabrikker som i likhet med NSCLs to fabrikker er lokalisert i det sørvestlige British Columbia. Port Alberni på Vancouver Island har tre papirmaskiner med en samlet kapasitet på 43. tonn trykkpapir, mens Powell River inne på fastlandet har en kapasitet på 46. tonn trykkpapir på tre maskiner. Av en samlet kapasitet på nærmere 9. tonn er 7. tonn avispapir og 2. tonn bestrøket (LWC) magasinpapir. Pacifica er den eneste produsenten av LWC på den nordamerikanske vestkysten. Nytt globalt nettverk i Norske Skog Norske Skog har etablert et Globalt Produksjonsråd (Global Manufacturing Council), sammensatt av representanter fra alle regionene. Rådets oppgave er å anvende konsernets globale ekspertise til å forbedre Norske Skogs samlede konkurransekraft når det gjelder produksjonskostnader, effektiv drift og anvendelse av kapital. Som ansvarlig og ressursperson for forbedringsarbeidet er Oddvar Sandvei utnevnt til direktør for Global optimalisering, Produksjon. Oddvar Sandvei har hatt en rekke ledende stillinger i Norske Skog, sist som direktør i avdelingen for konsernets forretningsutvikling og tidligere som ansvarlig for Norske Skogs massefabrikker og fabrikkdirektør på Norske Skog Saugbrugs. Det vil bli opprettet et lite team som arbeider sammen med Oddvar Sandvei. Torbjørn Storsve er utnevnt i en ny stilling som seniorrådgiver, Global optimalisering, Produksjon. Også Torbjørn Storsve har hatt en rekke stillinger i Norske Skog, sist som fabrikksjef ved Norske Skog Elk Falls papir. Norske Skogs 21 fabrikker i 13 land representerer en betydelig sum ferdigheter, teknisk kunnskap, og innsikt og erfaring i drift. Dette innebærer klare muligheter for å finne synergier, utveksle beste praksis og forbedre evnen til å løse problemer ved alle konsernets fabrikker rundt om i verden. I konsernledelsen har konserndirektør Ida Goodreau ansvaret for Global Optimalisering. Norske Skog har gjort alt riktig så langt. Sett fra Canada kan vi bare klø oss i hodet og spørre hvordan det er mulig for et lite selskap i et lite land å erobre en så stor global markedsposisjon på så kort tid. Analytiker Thomas Fitkowski i det kanadiske ratingselskapet Dominion Bond Rating Service Ltd. Aksjer til ansatte Ved aksjesalget i mars kjøpte ansatte i Norge og utlandet 63 7 Aaksjer. Interessen var god også ved de enheter utenfor Norge som så langt har anledning til å delta i ordningen. Ved fabrikkene i Chile og Brasil benyttet henholdsvis 28% og 17% av de ansatte anledningen til å bli medeiere i Norske Skog. Aksjene ble solgt til kurs kroner 138,5 regnet etter splitt. Første kvartal 21 dag for dag 17. januar: Norske Skog selger sin majoritetsandel på 57% i shippingselskapet Tasman Orient Line. 24. januar: Malaysian Newsprint hvor Norske Skog har en eierandel på 33,7% gjennomfører en restrukturering av sin gjeld, noe som frigjør kapital for Norske Skog på 12,2 millioner USD. 7. februar: Norske Skog selger sin eierandel på 22% i Moelven Industrier ASA. 7. februar: Styret foreslår aksjesplitt 1:2 og sammenslåing av aksjeklassene A og B. 7. mars: Ekstraordinær generalforsamling gir sin tilslutning til forslaget om aksjesplitt og sammenslåing av aksjeklasser. 26. mars: Norske Skog inngår avtale om å selge massefabrikken Tasman Pulp på New Zealand. 26. mars: Norske Skog Canada Ltd. inngår avtale om kjøp av Pacifica Papers. 3. mars: Norske Skog inngår avtale om salg av massefabrikken Mackenzie i Kanada. I løpet av kvartalet økte Norske Skog også sin eierandel i avispapirfabrikken PISA i Brasil til 9,7%

Norske Skogindustrier ASA Oksenøyveien 8 Postadresse: Postboks 329, 1326 Lysaker Telefon: 67 59 9 Telefaks: 67 59 91 81 http://www.norskeskog.com Mer informasjon på internett Det er mer informasjon om Norske Skog på internett. Her finnes bl.a. alle resultatrapporter pressemeldinger presentasjoner til aksjemarkedet basisinformasjon om konsernets organisasjon, ledelse og virksomhet. Priser avispapir Europa, USA og Singapore USD/tonn 1 8 6 «Kundepost C» TRB Forsidefoto: Knut Vadseth Trykk: Lade Offset 4 91 93 95 97 99 1 USA østkyst 45 gsm Singapore (USD) Tyskland (USD) Norske Skogaksjen Nøkkeltall Januar mars 21 Pr. 3.5.21 Kurs 2.1.1 Kurs 3.3.1 Høy Lav Fortjeneste Bokført egenkapital pr. aksje pr. aksje Kurs Børsverdi mill. kr Norske Skog A 153,97 128, 153,97 121,5 8,7 166, 151,5 1 298 Norske Skog B 147, 127, 15, 12, 8,7 166, 151, 3 81 Kursutvikling 2 1 6 15 1 4 1 1 2 5 1 Uke 1/98 Uke 1/98 Uke 2/98 Uke 3/98 Uke 4/98 1/99 Uke Uke 1/99 Uke 2/99 Uke 3/99 Uke 4/99 Uke 1/ Uke 1/ 2/ 3/ Uke Uke Uke 4/ 1/1 Uke Uke 1/1 Uke 17/1 8 Oslo Børs totalindeks Aaksjer