Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) www.sifo.no
Matsosiologi Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg Germov and Williams eds. 1999 Den matsosiologisk analyse Historisk: Tradisjoner Kulturell: Verdier og normer Strukturell: Regulering/organisering Kritisk: Sosial mobilisering
Det durkheimske perspektiv Matvaner er et objektiv faktum (struktur) Det weberske perspektiv Matvaner er en subjektiv vev av mening og betydninger (aktør) En dobbel hermeneutikk Matvaner er både strukturert av samfunnet og aktivt formet av handlingene til den enkelte
Internaliseringsmekanismer Hvordan blir normer, verdier, kunnskaper, vurderinger, persepsjonsmønstre og ytre strukturer gjort til en del av jeget? Eksternaliseringsmekanismer Hvordan etablerer, opprettholder og endrer aktører meningsbærende strukturer og symboler ved å projisere egne tolkninger av omverdenen?
Standardisering McDonaldisering (Ritzer 1993, 1996) Romlig og tidsmessig kolonisering av pseudo-mat (Winson 2004) Sosial kontroll De uskrevne matreglene; das Man (Murcott 1982, 1983, Charles/Kerr 1988) Diskursformasjoner som forsøker å mestre og regulere den menneskelige kropp (Foucault 1976) Ritzer 1993, 1996
Sosial mobilitet Aktiv bruk av matkulturelle symboler for å signalisere klassetilhørighet (Bourdieu 1984, McCracken 1988, Tomlinson og Warde 1993, Crotty 1999) Geografisk mobilitet Etniske entreprenører som butikkeiere og restauranteieres påvirkning på den hegemoniske matkulturen (Harbottle 1997) Sosial mobilisering Forbrukerbevegelser/-boikotter: Slow food eller Nei til Tine melk Heath og Potter 2005
- All mat på kjøkkenet til Kari lages fra bunnen av. Vi spiser fisk om lag 3 ganger i uken. Bearbeidet mat som ferdigfiskegrateng eller Pizza Grandiosa serveres aldri. Saft og brus er fydrikker! her er det springvann som gjelder. I helgen får alle noe godt, men aldri lørdagsgodt! (Intervju med Kari, 45 år, 4 barn, lege i KK sommeren 2005)
- Rolf river i pølsepakka, mens datteren drikker grønn brus som ser ut til å komme fra et laboratorium. Den finnes også i blå, sier hun. Hos oss går det mest i Grandiosa. Datterens yndlingsmiddag er fiskepinner. Jeg synes alt snakket om mat og helse er blitt hysterisk. Når de snakker om det på tv zapper jeg Intervju med Rolf, 40 år, ett barn, systemkonsulent/campingturist i KK sommeren 2005)
Matsosiologens forskningsinteresser Det avslørende Undersøke selvfølgelig-utsagn, tatt for gittheter, ok-verden Det urespektable Undersøke andre virkeligheter enn den hegemoniske Vegetarianisme en urespektabel praksis Det relativiserende Undersøke konkurrerende tolkningssystemer
Bakgrunn I norsk hverdagsliv er middag en selvfølgelighet. Over 90 prosent oppgir å ha spist middag sist hverdag. Man vet lite om hvordan folk tenker og handler i utformingen av et middagsmønster Målsetting Å beskrive og analysere de prosesser som fører til etablering av et bestemt middagsmønster Problemstilling Hva er en norsk middag, og hvilken betydning har den i folks hverdagsliv?
Teoretisk og metodologisk grunnlag Ontologi Sosial konstruksjonsteori: En tolket virkelighet Dobbel hermeneutikk Hvordan identifisere og konstruere fenomenet middag? Epistemologi Fenomenologisk diskursanalyse: Fortolkningsrepertoarer Ideologiske dilemmaer Subjektposisjoner Metodologi Kvalitativ, fortolkende tilnærming
Ikke å vurdere matpratens reliabilitet (inkonsistenser, variasjoner, diskrepanser mellom holdning og handling), men.. Å analysere matpratens retoriske mønstre (bilder, forestillinger, metaforer, beskrivelser og fortellinger For eksempel: Hvordan bruker middagsforvalterne de fortellingene de har for hånden for å fremstille seg selv og sitt matvanemønster? Hvilke sosiale konsekvenser har disse fremstillingene? Hvordan konstruerer de sine identiteter gjennom snakket? Hvordan forklarer middagsforvalterne sine matvalg? Hvordan snakker de om ulike ingredienser og matretter? Osv. osv.
Surveyundersøkelser Historiske materialer Kokeboklitteratur Matprogrammer på TV Skjønnlitteratur Reklame-/infomateriell Internett Kvalitative livsverdensintervjuer Hvordan få kunnskaper om fenomenet middag?
Et strategisk begrunnet utvalg Hvem og hvor mange bør man snakke med? Utvalg 25 småbarnsmødre Utvalgsprofil Folk flest lavere middelklasse og arbeiderklasse (middels score) Region Mortensrud bydel (drabantby sørøst i Oslo) Nei, vi spiser vel som folk f lest (Åse 34 år ) Regionsprofil Et typisk sosialt og fysisk miljø som omgir norske barnefamilier
Historiske Praktiske Sosiale Biografiske Potter og Wetherell 1987
Middagen et betydningsfullt hverdagsrituale Utforming av et middagsmønster er praksis som sitter i: Hodet: tankearbeid Hånden: rutinearbeid Hjertet: omsorgsarbeid Det daglige middagsmåltidet blir tillagt stor verdi. Det har betydelige: Kulturelle Sosiale Emosjonelle
En historisk smakebit For det er ikke blod som renner rundt i de norske kjøtthuene, men brun saus (Seierherrene 1991) Eksempelet middagssausen. Brun saus et symbol på tradisjonell norsk middag Analysert det norske sauseskjemaet
Bolognesesausen Introdusert som Kjøttrøre med tomat begynnelsen av 1960-tallet. Fornorsket (teskje tomatpuré, melange, kokte poteter). Eksotiske ingredienser (olje, tomat, hvitløk, oregano) Fra inautentisk og fremmedartet til norsk matrett.
En praktisk smakebit Eksempelet kjøttdeigretter Kjøtt-/kjøttfarse middagens mest sentrale bestanddel Analysert kjøttdeigrettenes ulike sosiale og kulturelle betydninger Det blir litt mye sånn kjøttdeigretter, men det er jo lett å variere med det da (Anne 33 år)
Hverdagens kjøttdeigmiddag Tid: Mandag 17.00. torsdag, kl. Sted: Kjøkkenbordet Matrett: Karbonader, kjøttkaker, kjøttgryte, spaghetti bolognese. Tilbehør: Kokte poteter, pasta, makaroni, ris. Orientering : Sunn og fornuftig, vanlig norsk mat.
Fredags- og lørdagskos Tid: Fredag/Lørdag kveld. Sted: Stue-/spisestuebord Matrett: Tacos, enchilladas, pizza, risotto, lasagne, moussaka, hamburger. Tilbehør: Ris, pasta, taco, lompe, bakte poteter, potetgrateng. Orientering : Litt syndig, nytt og spennende.
Søndagsmiddagen Tid: Søndag omkring kl. 17.00 Sted: Spisestuebord Matrett: Hjemmelagde kjøttkaker Tilbehør: Kokte poteter og kokte rotgrønnsaker Orientering : God og gammeldags, tradisjonelt.
De problematiske kjøttdeigrettene Tid: Hverdager og søndager Sted: Gatekjøkken Matrett: Hamburger og kebab Tilbehør: Pommes frites, ketchup, Thousand Islands. Beskrivelse : Junk food.
En sosial smakebit Den trendy tallerkenmodellen Eksempelet middagen som klassemarkør Smak og behag kan diskuteres Hvis jeg skal lage kjøttkaker blir det veldig viktig å ha andre ting oppi så det ikke blir sånne tradisjonelle norske kjøttkaker (Marit 33 år) Analysert gode og dårlige smaker
Eksotisk Sette sammen uvante smakskombinasjoner (eks. skinkebiff med pesto) Bruke fremmede smaksregler (eks. svinekjøtt med ingefærsaus) Tiltrekking til mat som kommer fra fjerne strøk (eks. orientalsk svinewok) Eksklusivt Dyre råvarer og ikke poser, bokser eller pakker fra Rimi (eks. Picnicskinke) Distingverende Folk-flest-maten er fy-mat (eks. sommerkoteletter) Svineretter som ikke fremkommer i spisefaktaundersøkelsene (eks. jamon serrano, parma)
TV-kokker/mesterkokker Filmer Reklame Weekendbilag i massemediene Ukeblader/magasiner
En biografisk smakebit Eksempelet middagen som overgangsmarkør Middagsvaner nært knyttet til individuelle hendelser Middagen bidrar til å markere overganger og regulere egen livssyklus Nå snakker vi hele tiden om hva vi har lyst på, skal lage, men da jeg bodde alene var det liksom bare å få slengt sammen noe på fjøla (Marianne 35 år)
Pubertetsmiddagen Motiv: Uavhengighet og selvstendighet. Orientering: Opposisjon mot mammas mathegemoni Form: Det illegale The Concept of anxiety. Innhold: Skolebrød, vafler, hamburger, pizza, kebab, vegetarmat
Hybelmiddagen Motiv: Få seg noe i magen, bli mett Orientering: Praktisk Form: Forenklet og ensformig Innhold: Pasta, risretter, ostesmørbrød, salater, pizza, tunfiskboks, pølser
Motiv: Tilpasning. Orientering: Etablere et middagsfellesskap Form: Androgynt Innhold: Noe man kan enes om, nytt og spennende
En multikulturell oppskrift med mange ingredienser og tilberedningsmetoder Et middagsmønster er et resultat av de muligheter og begrensninger som utfoldes i middagskulturen Det man velger følger en streng sosial, kulturell og moralsk logikk Både livsvalg og livssjanser påvirker middagsvanene
- Viktig informasjon om de mange subtile (uskrevne) reglene og kodene som omkranser våre middagsvaner Gi et mer tolerant og nyansert bilde på hvorfor folk spiser som de gjør Bidra med brikker som kan danne grunnlag for beslutninger som er til folkets beste