Utvikling i risikonivå norsk sokkel

Utvikling i risikonivå norsk sokkel SAMMENDRAGSRAPPORT FASE 4-23 Ptil-4-4

(Siden blank)

Sammendragsrapport Fase 4-23 Rev 3 23.4.24

(Siden blank)

Rapport RAPPORTTITTEL Utvikling i risikonivå - norsk sokkel Fase 4 sammendragsrapport 23 GRADERING Offentlig Unntatt off. Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig RAPPORTNUMMER Ptil-4-4 FORFATTER/SAKSBEHANDLER Petroleumstilsynet ORGANISASJONSENHET D-Risiko SAMMENDRAG GODKJENT AV/DATO Øyvind Tuntland Direktør Formål med prosjektet er å etablere og vurdere status og trender for risikonivået på norsk sokkel. Prosjektet har basert seg på to komplementære vurderingsprosesser: Registrere, analysere og vurdere data for definerte fare- og ulykkessituasjoner og ytelse av barrierer Gjennomføre samfunnsvitenskapelige analyser ved hjelp av spørreskjemaundersøkelser og intervjuer På bakgrunn av det datagrunnlag og de indikatorer som er benyttet i dette prosjektet kan det ikke observeres noen klar positiv eller negativ trend i utvikling i risikonivået. De fleste storulykkesindikatorerene viser en bedring i 23 i forhold til 22. Alvorlige personskader viser også en nedgang i 23. En er nå på nivå med gjennomsnittet for de foregående 1 år. Tillit og samarbeid mellom partene vurderes som bra. Resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen viser en klar forbedring i 23 innen en del sentrale HMS relaterte områder i forhold til 21. Ikke minst gjelder dette forhold relatert til opplevelsen av HMS-arbeidet og HMS tilstand på egen arbeidsplass. Det registreres at en relativ stor andel av respondentene i spørreskjemaundersøkelsen er plaget med symptomer / lidelser som kan ha sammenheng med varige arbeidsmiljøeksponeringer. NORSKE EMNEORD Risiko, HMS, norsk sokkel PROSJEKTNUMMER ANTALL SIDER OPPLAG 6113 31 PROSJEKTTITTEL Utvikling i risikonivå norsk sokkel

(Siden blank)

Forord Utviklingen av risikonivået på norsk sokkel opptar alle som er involvert i næringen, men er også av allmenn interesse. Det var derfor naturlig og viktig for oss å etablere en struktur for å måle effekten av det samlede HMS-arbeidet i virksomheten. På denne bakgrunnen igangsatte Oljedirektoratet i 1999/2 prosjektet utvikling i risikonivå - norsk sokkel. Prosjektets innledende faser viste at valgt metodikk er egnet til å etablere et bilde av tilstanden. Fase 4 av prosjektet har videreført arbeidet i tidligere faser samtidig som en har utvidet rammene for hva en måler på. Petroleumstilsynet ble opprettet 1. januar 24. Prosjektet inngår nå som en av aktivitetene i regi av Petroleumstilsynet. I fase 4 er det blant annet gjennomført en omfattende spørreskjemaundersøkelse hvis overordnet målsetning er å beskrive ansattes opplevelse av HMS tilstanden og HMS- arbeidet i norsk offshoreindustri. Vår næring har høy kompetanse på HMS. Vi har forsøkt å utnytte denne kompetansen ved å legge opp til en åpen prosess og invitere ressurspersoner fra både oljeselskaper, entreprenører, Luftfartstilsynet, helikopteroperatører, konsulentselskaper, forskning og undervisning til å bidra i prosjektet. Objektivitet og troverdighet er nøkkelord når man med tyngde skal mene noe om sikkerhet og arbeidsmiljø. Resultatene fra prosjektet er presentert for Sikkerhetsforum hvor fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene er representert. Kommentarene så langt har vært positive og konstruktive med forventninger om at dette arbeidet skal være med å bidra til en felles plattform for forbedring av sikkerhet og arbeidsmiljø. Det er grunn til å minne om at prosjektet ennå er i det en må karakterisere som en tidlig fase. Så langt vi kjenner til er dette prosjektet det første forsøk på å måle risiko for en hel industrisektor på denne måten. Vi har en begrensning av tilgjengelig informasjon og tid. Selv om kvalitetene på resultatene gradvis blir bedre må de brukes med en viss varsomhet. Det er mange som har bidratt, både internt og eksternt, til gjennomføring av prosjektet. Det vil bli for langt å liste opp alle bidragsyterne, men jeg vil nevne den positive mottakelse prosjektet har møtt ved alle aktiviteter og henvendelser for å samle inn erfaringer og synspunkter. Jeg vil også nytte anledningen å takke konsulenter og HMS-faggruppen for spesielt verdifull innsats. Stavanger, 23. april 24 Øyvind Tuntland Assisterende direktør

(Siden blank)

Innhold DEL 1: FORMÅL OG KONKLUSJONER... 1 1. FORMÅL OG BEGRENSNINGER... 1 1.1 HENSIKT...1 1.2 MÅLSETTINGER...1 1.3 SENTRALE BEGRENSNINGER...1 2. KONKLUSJONER... 1 2.1 SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSE...1 2.2 RISIKOINDIKATORER FOR HELIKOPTERTRANSPORT...2 2.3 RISIKOINDIKATORER, STORULYKKER PÅ INNRETNING...2 2.4 RISIKOINDIKATORER, ALVORLIGE ARBEIDSULYKKER PÅ INNRETNING...4 2.5 STØY OG KJEMISK ARBEIDSMILJØ...4 2.6 INTERVJUER...5 2.7 OVERORDNET KONKLUSJON...5 DEL 2: GJENNOMFØRING OG OMFANG... 6 3. GJENNOMFØRING... 6 3.1 GJENNOMFØRING AV FASE 4 AV PROSJEKTET...6 3.2 BRUK AV RISIKOINDIKATORER...7 3.3 UTVIKLINGEN AV AKTIVITETSNIVÅ...7 3.4 DOKUMENTASJON FRA PROSJEKTET...7 4. OMFANG... 9 4.1 SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSE, INTERVJUER MED NØKKELINFORMANTER...9 4.2 GJENNOMFØRING AV ANALYSE AV STATISTISK RISIKO...9 4.3 INDIKATORER FOR BARRIERER...9 4.4 INDIKATORER FOR FORHOLD SOM KAN GI ARBEIDSBETINGET SYKDOM...9 DEL 3: RESULTATER FRA FASE 4 AV PROSJEKTET... 1 5. SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSEN 23... 1 5.1 GENERELT OM HMS-RELATERTE FORHOLD...1 5.2 VURDERING AV HMS-ARBEIDET OG TILSTAND...11 5.3 VURDERING AV ULYKKESRISIKO...11 5.4 FRITID, ARBEIDSMILJØ OG HELSE...11 6. INTERVJUER... 12 7. STATUS OG TRENDER DFU12, HELIKOPTERHENDELSER... 14 7.1 AKTIVITETSINDIKATORER...14 7.2 HENDELSESINDIKATORER...15 8. STATUS OG TRENDER INDIKATORER FOR STORULYKKER PÅ INNRETNING... 16 8.1 DFUER KNYTTET TIL STORULYKKESRISIKO...16 8.2 RISIKOINDIKATORER FOR STORULYKKER...17 8.3 TOTALINDIKATOR FOR STORULYKKER...2 9. STATUS - BARRIERER MOT STORULYKKER... 22 9.1 BARRIERER I PROSESSOMRÅDET...23 9.2 OVERORDNET VURDERING...23 9.3 BARRIERER FOR KONSTRUKSJONSSVIKT...24 1. STATUS OG TRENDER ARBEIDSULYKKER MED ALVORLIG PERSONSKADE... 25 1.1 ALVORLIGE ARBEIDSULYKKER, PRODUKSJONSINNRETNINGER...25 1.2 ALVORLIG ARBEIDSULYKKER, FLYTTBARE INNRETNINGER...25 1.3 DØDSULYKKER...25 11. RISIKOINDIKATORER STØY OG KJEMISK ARBEIDSMILJØ... 26 11.1 HØRSELSSKADELIG STØY...26 11.2 KJEMISK ARBEIDSMILJØ...27 12. ANDRE INDIKATORER... 29 12.1 DFU21 FALLENDE GJENSTAND...29 12.2 ØVRIGE DFUER...3 13. ANBEFALINGER FOR VIDEREFØRING... 31 14. DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 31 14.1 DEFINISJONER...31 14.2 FORKORTELSER...31 15. REFERANSER... 31

Oversikt over tabeller Tabell 1 Oversikt over DFUer og datakilder... 8 Oversikt over figurer Figur 1 Utvikling av aktivitetsnivå, produksjon... 8 Figur 2 Utvikling av aktivitetsnivå, letevirksomhet... 9 Figur 3 Volum tilbringertjeneste og skytteltrafikk, personflytimer og flytimer, 1999-23... 14 Figur 4 Hendelsesindikator 1, per 1.. personflytimer, 1999-23... 15 Figur 5 Hendelsesindikator 2, per 1.. personflytimer, 1999-23... 15 Figur 6 Alle rapporterte DFUer fordelt på kategorier... 17 Figur 7 Antall hydrokarbonlekkasjer over,1 kg/s, 1996-23... 17 Figur 8 Trend, lekkasjer, normalisert mot innretningsår, alle produksjonsinnretninger... 18 Figur 9 Gjennomsnittlig lekkasjefrekvens per innretningsår, 1996-23... 18 Figur 1 Bidrag til lekkasjerisiko fra normal drift og inngripen i prosessanlegget, 21-3... 19 Figur 11 Brønnspark etter alvorlighet per 1 brønner boret, for lete- og produksjonsboring... 19 Figur 12 Hendelser knyttet til manglende opprettholdelse av posisjon, 1996-23... 2 Figur 13 Totalindikator, produksjonsinnretninger, normalisert mot arbeidstimer...21 Figur 14 Totalindikator for produksjonsinnretninger, påvirkbare hendelser og ytre trusler... 21 Figur 15 Totalindikator, kun flytende produksjonsenheter, normalisert mot manntimer... 22 Figur 16 Totalindikator, flyttbare innretninger, normalisert mot arbeidstimer... 22 Figur 17 Andel feil for utvalgte barriereelementer, 23... 23 Figur 18 Antall øvelser og antall øvelser som har møtt VSKTB krav... 24 Figur 19 Personrisikoindeksen for bølger i dekk, 1985-21... 24 Figur 2 Alvorlig personskader på produksjonsinnretninger relatert til arbeidstimer... 25 Figur 21 Alvorlige personskader per million arbeidstimer, flyttbare innretninger... 26 Figur 22 Gjennomsnittlig støyeksponering pr innretning... 27 Figur 23 Indikator for kjemikaliespekterets fareprofil produksjonsinnretninger... 28 Figur 24 Indikator for kjemisk risikostyring - produksjonsinnretninger... 28 Figur 25 Oversikt over barrierebrudd for DFU21 fallende gjenstand... 3

1 1. Formål og begrensninger Del 1: Formål og konklusjoner 1.1 Hensikt Prosjektet "utvikling i risikonivå norsk sokkel" ble igangsatt regi av Oljedirektoratet i 2. Fra og med 24 er prosjektet videreført i Petroleumstilsynet (Ptil) som en konsekvens av opprettelsen av tilsynet. Prosjektets hensikt er nærmere belyst i ODs tildelingsbrev for 23 (kapittel 3.3.1): OD skal bidra til at det etableres et realistisk og omforent bilde av utviklingen av HMS-nivået som underbygger ODs og næringens tiltak for å forbedre HMS-nivået i virksomheten. OD skal videreføre arbeidet med å utvikle indikatorer som beskriver HMS nivået, vurdere utviklingen av HMS nivået basert på disse indikatorene, samt formidle resultatene og ODs vurdering av disse til partene. 1.2 Målsettinger Formålet med prosjektet er å: Måle effekten av sikkerhetsarbeidet i næringen. Bidra til å identifisere områder som er kritiske for sikkerheten og hvor innsats for å identifisere årsaker må prioriteres for å forebygge uønskede hendelser og ulykker. Øke innsikten i mulige årsaker til ulykker og uønskede tilstander, samt deres relative betydning for risikobildet, for å gi beslutningsunderlag for industri og myndigheter vedrørende forebyggende sikkerhet og beredskapsplanlegging. Arbeidet vil også kunne bidra til å identifisere muligheter for regelverksendringer, forskning og utvikling. 1.3 Sentrale begrensninger Prosjektet er fokusert på personrisiko, og innbefatter storulykker, arbeidsulykker, arbeidsmiljøfaktorer, samt en del mindre ulykkeshendelser. I fase 4 er det benyttet nye indikatorer for enkelte arbeidsmiljøfaktorer. Kartleggingen av arbeidsmiljøfaktorer er gjennomført som et pilotprosjekt, med begrenset omfang. Prosjektet er begrenset til de forhold som faller inn under Ptils myndighetsområde mht. sikkerhet og arbeidsmiljø, samt all persontransport med helikopter, i samarbeid med Luftfartstilsynet og helikopteroperatørene på norsk sokkel. Prosjektet innbefatter nå: Alle produksjons- og flyttbare innretninger på norsk sokkel Persontransport med helikopter fra avgang/ankomst fra helikopterterminaler til landing på innretningene Bruk av fartøyer innenfor sikkerhetssonen rundt innretningene. Fase 4 av prosjektet startet opp medio 23 i regi av OD. Fra 1. januar 24 overtok Ptil. Bruken av OD og Ptil i rapportene fra fase 4 er basert på et tidsmessig perspektiv. 2. Konklusjoner 2.1 Spørreskjemaundersøkelse 8567 svar ble mottatt på spørreskjemaer som ble utdelt fra 8. desember 23 til 18. januar 24, tilsvarende 5 % svar på utdelte skjemaer. Fordelingen av svar på ulike grupper av arbeidstakere er i god overensstemmelse med opplysninger fra andre kilder om demografiske forhold.

2 Sammenliknet med resultatene fra undersøkelsen i 21 er hovedkonklusjonen at ansatte i norsk sokkelvirksomhet vurderer de aller fleste HMS-relaterte forhold mer positivt i dag. I forhold til HMS-arbeidet på den enkelte arbeidsplass er endringene svært markante, innenfor andre områder er endringene mindre dramatiske, men like fullt ganske systematisk i positiv retning. Hovedkonklusjonene kan videre oppsummeres slik: Besvarelsene på spørsmålene om HMS tilstanden på egen arbeidsplass viser at forhold i respondentenes nære arbeidssituasjon beskrives som minst problematiske. Forhold knyttet til mer overordnede og generelle forhold på organisasjonsnivå oppleves som noe mer problematisk. Mest bemerkelsesverdig er den svært kraftige positive endringen i respondentenes vurdering av de ulike utsagnene relatert til HMS tilstanden på egen arbeidsplass. Respondentenes vurdering av ulykkesrisiko viser små endringer mellom 21 og 23. Brann, gasslekkasjer og alvorlige personskader oppleves som farligst, mens sabotasje / terror og skade på bærende konstruksjoner oppleves å representere minst fare. Stort sett trives ansatte med sin arbeidssituasjon, og det er høy grad av fornøydhet med viktige psykososiale forhold. Besvarelsene på spørsmålene relatert til fysisk arbeidsmiljø viser også en systematisk forbedring i respondentens vurdering i 23 i forhold til 21. Størst er bedringen i vurdering av skiftordningen, minst bedring er det mht. håndtering av kjemikalier og værbeskyttelse. Totalt sett er det størst misnøye med arbeid i forkjærte stillinger og støy. En relativt stor andel av respondentene er plaget med symptomer / lidelser som kan ha sammenheng med varige arbeidsmiljøeksponeringer. Støy er det aspektet ved de fysiske omgivelsene som vurderes som mest problematiske både i arbeid og fritid. Andelen som rapporterer muskel/skjelettlidelser og dårlig hørsel er stigende. Andelen respondenter som i løpet av det siste året har vært borte fra jobben pga. egen sykdom har steget. Andelen av dem med sykefravær som har vært borte mer en 14 dager har også gått opp. 2.2 Risikoindikatorer for helikoptertransport Fra og med fase 3 ble helikopterhendelser, DFU 12, utvidet til å omfatte all persontransport ved bruk av helikopter relatert til petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Helikopterrelatert risiko er belyst med 3 hendelsesindikatorer og 2 aktivitetsindikatorer for perioden 1999 til 23. Ser en perioden under ett, observeres det at antall hendelser varierer en del. De mest alvorlige hendelsene viste en reduksjon fra 1999-22. I 23 er der en svak økning i denne gruppe hendelser, slik at hovedinntrykket for perioden blir et stabilt nivå. Sammenliknes skytteltrafikk og tilbringertjeneste er hendelsesfrekvensen relatert til skytteltrafikk høyere enn tilbringertjeneste når det normaliseres mot hhv. flytimer eller personflytimer. Aktivitetsnivået (flytimer eller personflytimer) i perioden er relativt konstant med en topp både for skyttel- og tilbringertjeneste i 21. 2.3 Risikoindikatorer, storulykker på innretning Ingen av de DFUene som angir storulykkesrisiko på innretning har medført omkomne i perioden. Siste gang det var omkomne i tilknytning til en av disse DFUer var i 1986, med grunn gass utblåsning på den flyttbare innretningen "West Vanguard". Siste helikopterulykke var Norneulykken i 1997 utenfor Brønnøysund. I fase 4 har den negative utviklingen som ble observert i fase 3 tilsynelatende snudd eller stoppet opp i og med at de fleste storulykkesindikatorene viser en positiv eller konstant utvikling, og kun en viser signifikant negativ utvikling. Det understrekes at en viss statistisk variasjon, spesielt når indikatorene vurderes separat, må forventes. Det er derfor viktig å ha et langsiktig perspektiv i arbeidet med å redusere risiko.

3 2.3.1 Indikatorer som viser økning DFU 3 brønnspark eller tap av brønnkontroll har vært rapportert i mange år i databasen DDRS/CDRS. En vurdering av dataene i CDRS viser et stort forbedringspotensial med tanke på kvalitet i rapportering. For produksjonsboring har antall brønnspark hatt en signifikant økende trend i perioden fra 1996 til og med 23. Antall brønnspark relatert til produksjonsboring må betegnes som relativt høyt. 2.3.2 Indikatorer som viser nedgang Hydrokarbonlekkasjer er en av de DFUene som gir størst bidrag til risiko for tap av liv ved storulykker. Antall lekkasjer i 23 (25) viser en klar nedgang fra 22 (41). Reduksjonen skjer i all hovedsak i gruppen med lavest lekkasjerate (,1-1 kg/s). Antall lekkasjer i kategori 1-1 kg/s er uendret i forhold til 22. Denne gruppe lekkasjer har vist liten variasjon i hele perioden. Det ble ikke registrert lekkasjer > 1 kg/s i 23. I løpet av perioden 1996-99 var det så å si en halvering, når lekkasjene normaliseres mot manntimer. Deretter er det betydelige variasjoner, med høyeste verdi i år 2 og 22. Sammenliknes norsk og britisk sokkel, observeres det at en på britisk sokkel de siste årene har hatt en klar nedadgående trend i antall hydrokarbon lekkasjer over 1 kg/s. I nordre del av norsk og britiske sokkel (nord for 59 o ), der innretningene er sammenliknbare (også om lag samme antall), observeres en meget stor forskjell. I nordlige del av britisk sektor har en ikke hatt lekkasjer > 1 kg/s i 21og 22 (data ikke tilgjengelig for 23). Dette kan sammenliknes med hhv. 4, 7 og 4 lekkasjer > 1 kg/s for 21-23, på tilsvarende del av norsk sokkel. Det bør bemerkes at myndigheter/industri på britisk sektor siden 1999 har gjennomført en kampanje for å redusere antall hydrokarbonlekkasjer. Sommeren 23 tok OD et initiativ mot industrien med tanke på å redusere antall hydrokarbonlekkasjer. OLF har som en oppfølging av dette initiativet startet et prosjekt hvis målsetning er å redusere antall lekkasjer >,1 kg/s med 5 % innen utgangen av 25 (målt mot gjennomsnittet i perioden 2-22). Det bør forventes at resultater fra OLF prosjektet viser seg i 24. Alvorlige konstruksjonsskader på produksjonsinnretninger viser en klar nedgang sammenliknet med data fra tidlig på 199-tallet. For perioden 1996-23 er det for lite data til å trekke konklusjoner. Antall alvorlige konstruksjonskader for flyttbare innretninger viste en signifikant økning i perioden 2 til 22. Denne trenden er brutt i 23. I 23 var det ikke lekkasjer fra undervannsinnretninger og stigerør innenfor sikkerhetssonen, men 2 skader på stigerør. Det ble observert 6 lekkasjer på undervannsinnretninger utenfor sikkerhetssonen. Lekkasjer utenfor sikkerhetssonen er forutsatt ikke å ha storulykkespotensial for personell på innretningene. 2.3.3 Indikatorer som viser stabilt nivå Det har vært en betydelig økning av antall rapporterte skip på mulig kollisjonskurs siden 1997, spesielt har økningen i 21 og 22 vært høy. I 23 observeres en utflating. Den sterke økningen antas med stor sikkerhet å skyldes underrapportering, bl.a. fordi muligheten til tidlig detektering har gradvis blitt bedre, og dermed legges forholdene bedre til rette for en god beredskap mot slike hendelser. Frekvensen av kollisjoner med feltrelatert trafikk økte betydelig fram til år 2. Deretter har en sett en klar reduksjon. Nivået i 22 og 23 er det laveste i perioden (f.o.m. 1996). Vurderinger av innsamla data tilsier at Statoils prosjekt bedre fartøysikkerhet er en vesentlig faktor i nevnte reduksjon. For brønnspark i forbindelse med leteboring ble den klart nedadgående trenden en observerte fra 1997 brutt i 22. I 23 fikk en igjen en nedgang. Antall brønnspark i forbindelse med leteboring er lavt (gjennomnittet i perioden 2-23 er 3,5). Normaliseres antall brønnspark i forbindelse med leteboring med antall borede brønner kan det ikke observeres noen klar trend i perioden.

4 Andre indikatorer som viser et stabilt nivå innbefatter branner som ikke relatert til hydrokarbonlekkasjer i prosessanlegg og drivende gjenstander på kollisjonskurs. 2.3.4 Indikatorer der trender ikke kan påvises I fase 3 ble det implementert indikatorer for å måle effekten av barrierer mot storulykker, dette er videreført i fase 4. Barriereindikatorer kan kalles "proaktive indikatorer", ettersom de sier noe om systemenes framtidige muligheter for å unngå eller begrense konsekvensene av tilløp til ulykker. Det er samlet inn en betydelig mengde data om barrierer mot storulykker, hovedsakelig knyttet til å unngå konsekvenser av hydrokarbonlekkasjer. Rapporteringsgraden har hatt en klar økning i fase 4. Det er registrert til dels betydelige forskjeller i utilgjengelighet av barriereelementer mellom enkelt innretninger. I noen grad kan dette fremdeles skyldes ulike rapporteringsrutiner og ulik tolkning av kriteriene for sikkerhetskritiske feil. Slike kilder til unøyaktighet forventes å bli redusert etter noe tid. Gjennomsnittsnivåer for utilgjengelighet av de enkelte barriereelementer er stort sett på nivå med det som forventes, når en sammenlikner med hva enkelte selskaper stiller av krav til nye anlegg. Samtidig som selskapene har rapportert data om barriereelementer, er det utført en overordnet vurdering av samlet ytelse av barrierer, med hovedvekt på de som skal begrense risiko forbundet med hydrokarbonlekkasjer. Hovedinntrykket fra vurderingen er at det observeres relativ stor forskjell mellom innretningene, og at det tilsynelatende er nivåforskjeller mellom operatørselskapene. Andre indikatorer der det så langt ikke er mulig å påvise trender: Antente hydrokarbonlekkasjer, ingen er registrert i perioden Lekkasjer fra stigerør, pga lavt antall hendelser Alvorlige konstruksjonsskader på produksjonsinnretninger, pga. lavt antall hendelser 2.4 Risikoindikatorer, alvorlige arbeidsulykker på innretning Frekvensen av alvorlige personskader på produksjonsinnretninger viste i siste halvdel av 199 tallet en klar oppgang. Fra toppen i 2-21observeres det en reduksjon. I 23 er en på samme nivå som gjennomsnittet av hele perioden. Det observeres en nedgang i de fleste grupper personell. Boring og brønnoperasjoner har imidlertid hatt en liten økning fra 22 til 23. Frekvensen for alvorlige personskader på flyttbare innretninger hadde også en topp i årene 2 og 21. I 22 og 23 observeres det en klar nedgang i forhold til gjennomsnittet for perioden. Mest markant har reduksjonen vært innen drift og vedlikehold, hvor det ikke har skjedd alvorlige personskader i 23. Sammenligner vi frekvensen av alvorlige personskader på produksjonsinnretninger og flyttbare innretninger, har de flyttbare innretninger for perioden fra 1993 til 22 nesten dobbelt så høy gjennomsnittlig frekvens. I 23 har forskjellen minket til bare å utgjøre 7%. Det var i 23 ingen dødsulykker innen Petroleumstilsynets forvaltningsområde. En person omkom som følge av en alvorlig personskade på kranfartøyet Saipem 7, mens fartøyet ventet på å utføre oppgaver ved Vigdis-feltet. Denne ulykken ligger utenfor Petroleumstilsynets myndighetsområde. 2.5 Støy og kjemisk arbeidsmiljø Det er i fase 4 introdusert indikatorer for støy og kjemisk arbeidsmiljø. Indikatorene er utarbeidet i samarbeid med næringen og første gang rapportert for et representativt utvalg innretninger, 17 produksjonsinnretninger og 12 flyttbare innretninger. Risikoindikatoren for støy omfatter 92 personer. Indikator for støy er basert på eksponering for utvalgte stillingskategorier. Resultatene viser at alle gruppene i gjennomsnitt er utsatt for et høyere støynivå enn kravet i HMS-regelverket og er derfor avhengig av hør-

5 selsvern for å forebygge hørselsskade. Gjennomsnittlig støyeksponering for de 92 personene som inngår i undersøkelsen er 89,2 dba, mens forskriftskravet er 83 dba. Det er en svak tendens til at støynivåene er lavere for nye produksjonsinnretninger enn for eldre. Nivåene er gjennomgående høyere for flyttbare enn for produksjonsinnretninger, og det er særlig stillingsgruppen maskinist/motormann som er rapportert å ha et høyt støynivå. Resultatene understøtter spørreskjemaundersøkelsen hvor det framkommer at støy oppleves som et stort arbeidsmiljøproblem offshore. Til tross for høy støyeksponering har mindre enn halvdelen av innretningene etablert forpliktende planer for risikoreduksjon. Indikator for kjemisk arbeidsmiljø viser at selskapene har svært varierende praksis for valg av kjemikalier og at mange selskaper har i omløp et stort antall kjemikalier hvor det ikke er gjennomført konkrete risiko- og tiltaksvurderinger. Indikatoren viser at selskapene jevnt over har et stor potensial for forbedring av risikostyring. 2.6 Intervjuer Historisk har det til dels vært svært ulike oppfatninger mellom partene om utviklingen i sikkerhetsnivået i petroleumsvirksomheten. Intervjuene gjennomført i regi av prosjektet (2 til 23) har klart vist at forholdene mellom partene har forbedret seg. Dette kom klart fram i 21 og 22 og ble igjen bekreftet i 23. Spesielt kommer dette fram i relasjon til samarbeid - og tillit. Dette nedfeller seg primært i samarbeidsfora og prosjekter som Sikkerhetsforum og Samarbeid for Sikkerhet (SfS). På en del saksområder er det fremdeles relativt store uenigheter å spore, og tilliten som er opparbeidet de siste årene er fremdeles skjør. Informantene vektlegger mange av de samme faktorene i risikoutviklingen som foregående år, men enkelte nye faktorer får også stor oppmerksomhet, som for eksempel HMS i kontrakter, E-anbud, endringsprosesser, restitusjon og hvile og det nye Petroleumstilsynet. Fra fagforeningshold blir det påpekt at det fremdeles er mye fokus på innsparinger og omorganiseringer og at dette går utover HMS. På et punkt uttrykker informantene felles bekymring, nemlig for flyttbare enheter som går i opplag. Her mister næring mange dyktige folk og verdifull kompetanse. 2.7 Overordnet konklusjon Det er kun en av indikatorene som benyttes i prosjektet som viser en klar økning, dvs. en negativ effekt på risiko. Denne indikatoren er knyttet til brønnspark (dvs. utblåsningsrisiko) på produksjonsinnretninger. De fleste indikatorer, som kan påvise trender, gir et stabilt nivå eller en reduksjon. En samlet vurdering av storulykkesrisiko, inkludert helikoptertransport viser et mer nyansert bilde. En vurdering av perioden fra 1996 til 23 avtegner ikke noe klart utvikling, i beste fall viser den langsiktige trenden et stabilt nivå. Frekvens av personskader, inklusiv de alvorlige, har gått ned de siste år, samtidig som spørreskjemaene viser en klart positiv endring i oppfatningen av HMS-forholdene på egen arbeidsplass. Tilliten og samarbeidet mellom partene karakteriseres også som bra, om enn fortsatt noe skjør. Når det gjelder støy og styring av kjemisk helserisiko er det imidlertid avdekket forhold som viser klare utfordringer for næringen. Et annet forhold som avtegner seg stadig tydeligere, er de til dels store forskjeller det er mellom enkeltinnretninger/-selskaper for flere av indikatorene. Typisk ser en dette for hydrokarbonlekkasjer, barrierer mot risiko forbundet med slike lekkasjer og indikatorene for støy og kjemisk arbeidsmiljø. Dette viser at en del selskaper har store forbedringspotensialer. Petroleumsindustrien har ambisiøse målsettinger for sikkerhet, tilsvarende som helikopternæringen har ambisiøse målsettinger om risikoreduksjon for sin virksomhet. For begge næringer representerer situasjonen en betydelig utfordring, dersom en skal oppfylle de ambisiøse målsettingene som er etablert.

6 Del 2: Gjennomføring og omfang 3. Gjennomføring Fase 4 av prosjektet er en videreføring av tidligere faser av prosjektet som ble gjennomført i 2 22, se OD (21), OD (22) og OD (23). (Fullstendige referanser er gitt i hovedrapporten, samt www.ptil.no). I fase 4 har en videreført de generelle prinsipper og videreutviklet rapporteringen med spesiell fokus på: Det er gjennomført en spørreskjemaundersøkelse som i stor grad følger opplegget for undersøkelsen i 21. Undersøkelsen er utvidet i forhold til 21. Intervjuer med nøkkelinformanter er videreført. Arbeidet med å analysere og vurdere data relatert til definerte fare- og ulykkessituasjoner er videreført, både på innretningene og for helikoptertransport. Det er samlet inn betydelige mengder av erfaringsdata for barrierer mot storulykker, som er analysert mer utførlig i fase 4. Det er etablert indikatorer for støy og kjemisk arbeidsmiljø. 3.1 Gjennomføring av Fase 4 av prosjektet Fase 4 av prosjektet ble startet sommeren 23. Følgende aktører har vært involvert i fase 4 av prosjektet: Petroleumstilsynet Ansvarlig for gjennomføring og videreutvikling av prosjektet Operatørselskapene Bidra med data og informasjon om virksomhet på innretningene Luftfartstilsynet Ansvarlig for rapportering av offentlige data om helikoptervirksomhet og kvalitetssikring av data, analyser og konklusjoner Helikopteroperatørene Bidra med data og informasjon om virksomhet i helikoptertransporten HMS-faggruppe (utvalgt fagpersonell) Sikkerhetsforum (partssammensatt) Vurdere framgangsmåte, datagrunnlag, synspunkter på utviklingen, vurdere trender, gi forslag til konklusjoner Kommentere prosjektets framgangsmåte, og gi anbefalinger for videre arbeid. Ekstern ekspertise har bistått Petroleumstilsynet med gjennomføring av deler av arbeidet. Følgende personer har hatt spesifikke oppdrag i fase 4 av prosjektet : Jan Erik Vinnem, Preventor Odd J. Tveit Terje Aven, HiS Jorunn Seljelid og Bjørnar Heide Knutsen, Safetec Knut Haukelid, Universitet i Oslo Arne Jarl Ringstad og Gunnar Hauland, DNV Roar Hind, TNS Gallup Tønnes Ognedal, Sinus Fra Petroleumstilsynet har følgende personer deltatt: Einar Ravnås, Øyvind Lauridsen, Hilde B. Haga, Mona Haugstøyl, Arne Kvitrud, Gerhard Ersdal, Sigvart Zachariassen, Elisabeth Lootz og Torleif Husebø. Følgende personer bidratt i arbeidet med indikatorer for helikopterrisiko: sammendragsrapp_23_rev3

7 Jon Sneltvedt og Olai R. Hjetland, (inntil 31.1.24), Luftfartstilsynet Harry A. Larsen, Torbjørn Amundsen, CHC Helikopter Service Inge Løland, Per Skalleberg, Norsk Helikopter Utover dette har en rekke personer bidratt i utviklingen av prosjektet, blant annet i forbindelse med utviklingen av spørreskjemaet og i forbindelse med utviklingen av indikatorer relatert til støy og styring av kjemisk arbeidsmiljø. 3.2 Bruk av risikoindikatorer I fase 4 er det registrert data for storulykker, arbeidsulykker og arbeidsmiljøfaktorer, nærmere bestemt: Definerte fare og ulykkessituasjoner relatert til storulykker, med følgende hovedkategorier: Ukontrollert utslipp av hydrokarboner, branner (dvs. prosesslekkasjer, brønnspark/grunn gass, stigerørslekkasjer, andre branner) Konstruksjonsrelaterte hendelser (dvs. konstruksjonsskader, kollisjoner, kollisjonstrussel) Erfaringsdata relatert til ytelse av barrierer mot storulykker på innretningene Ulykker, hendelser og betydelige driftsforstyrrelse i helikoptertransporten Arbeidsulykker Arbeidsmiljøforhold; støy og kjemisk arbeidsmiljø Dykkerulykker Andre DFUer med konsekvenser av mindre omfang Datainnsamling for DFUene relatert til storulykker bygger dels på eksisterende databaser i Petroleumstilsynet (CODAM, DDRS, mv.), men også i vesentlig grad på datainnsamling gjennomført i samarbeid med operatørselskapene, bl.a. databasen HCLIP for hydrokarbonlekkasjer. Alle hendelsesdata har vært kvalitetssikret bl.a. gjennom å sjekke dem ut mot hendelsesregisteret og andre databaser i Petroleumstilsynet. Tabell 1 viser en oversikt over de DFUer som inngår i fase 4 (21 av totalt 24, de samme som i fase 2 og 3), og hvilke datakilder som er benyttet. Næringen har lagt til grunn de samme kategoriene for registrering av data gjennom databasen Synergi. 3.3 Utviklingen av aktivitetsnivå Figur 1 og Figur 2 viser utviklingen over perioden 1996-23 for produksjons- og letevirksomhet, fokusert på de parametere som benyttes for normalisering mot aktivitetsnivå (relative figurer, år 2 er satt til 1,). Vedlegg A til Fase 4 rapporten (Ptil, 24) presenterer underlagsdata i detalj. Feil i datagrunnlaget i tidligere rapporter er korrigert. Endringene i aktivitetsnivå er relativt begrensede, unntatt for boring av lete- og produksjonsbrønner. En framstilling av DFUer eller risiko vil derfor ikke framstå særlig forskjellig om man angir absolutte eller normaliserte verdier. Det er likevel konsekvent gjennomført å framstille normaliserte verdier. Tilsvarende aktivitetsoversikt for helikoptertransport er vist i delkapittel 7.1. 3.4 Dokumentasjon fra prosjektet Prosjektets analyser, vurderinger og resultater er dokumentert som følger: Fase 4 sammendragsrapport (norsk og engelsk versjon) Fase 4 prosjektrapport for å 23 Fase 4 metoderapport Frekvenstabeller fra spørreskjemaundersøkelsen Rapportene kan lastes ned gratis fra Petroleumstilsynets hjemmesider (www.ptil.no).

8 Tabell 1 Oversikt over DFUer og datakilder DFU nr DFU beskrivelse Datakilder 1 Ikke-antent hydrokarbonlekkasje HCLIP via datainnsamling* 2 Antent hydrokarbonlekkasje HCLIP via datainnsamling* 3 Brønnspark/tap av brønnkontroll DDRS/CDRS (Ptil) 4 Brann/eksplosjon i andre områder, antennbar væske Datainnsamling* 5 Skip på kollisjonskurs Datainnsamling* 6 Drivende gjenstand Datainnsamling* 7 Kollisjon med feltrelatert fartøy/innretning/skytteltanker CODAM (Ptil) 8 Skade på plattformkonstruksjon/stabilitets-/forankrings/posisjoneringsfeil 9 Lekkasje fra undervanns produksjonsanlegg-/rørledning/stigerør/- brønnstrømsrørledning/lastebøye-/lasteslange 1 Skade på undervanns produksjonsutstyr/rørledningssystemer/- dykkerutstyr forårsaket av fiskeredskaper CODAM (Ptil) + næringen CODAM (Ptil) CODAM (Ptil) 11 Evakuering (føre var/nødevakuering) Datainnsamling* 12 Helikopterstyrt/nødlanding på/ved innretning Datainnsamling* 13 Mann over bord Datainnsamling* 14 Personskade PIP (Ptil) 15 Arbeidsbetinget sykdom MOAS (Ptil) 16 Full strømsvikt Datainnsamling* 17 Kontrollrom ute av drift Datainnsamling* 18 Dykkerulykke DSYS (Ptil) 19 H 2 S utslipp Datainnsamling* 2 Mistet kontroll med radioaktiv kilde Datainnsamling* 21 Fallende gjenstand Datainnsamling* * Datainnsamling gjennomført i samarbeid med operatørselskapene 1,3 1,2 Aktivitetsnivå, relativt 1,1 1,,9,8,7,6,5 Ant prod.innretn Arb.timer, prod. Produsert volum Ant prod.brønner Ant km rørledn,4 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 Figur 1 Utvikling av aktivitetsnivå, produksjon

9 Aktivitetsnivå, relativt 2, 1,8 1,6 1,4 1,2 1,,8,6 Ant flyttb.innretn Arb.timer, flyttb. Ant letebrønner,4 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 Figur 2 Utvikling av aktivitetsnivå, letevirksomhet 4. Omfang 4.1 Spørreskjemaundersøkelse, Intervjuer med nøkkelinformanter En hovedaktivitet i fase 4 har vært gjennomføringen av spørreskjemaundersøkelsen tilsvarende den som ble utført i 21 (fase 2). Spørreskjemaet ble sendt til alle heliporter med avganger til offshoreinstallasjoner på norsk sektor. Respondentene mottok skjemaet på heliporten ved utreise, og ble oppfordret til å besvare skjemaet i løpet av arbeidsperioden og deretter levere skjemaet til sykepleier i en forseglet konvolutt. Selve undersøkelsen ble gjennomført blant alle ansatte som reiste ut på norsk sokkel i perioden 8. desember 23 til 18. januar 24. Det er også i fase 4 gjennomført intervjuer med representanter for partene. Intervjuobjektene har vært medlemmene av Sikkerhetsforum, samt prosjektleder av Samarbeid for Sikkerhet (SfS). 4.2 Gjennomføring av analyse av statistisk risiko Metodikken for analysen av det statistiske risikonivået er videreført i fase 4 fra forutgående fase, med kun minimale endringer. De vesentligste endringene er knyttet til vurdering av barrierer, se delkapittel 4.3. Også arbeidet med alvorlige personskader knyttet til arbeidsulykker har vært gjennomført som tidligere år. 4.3 Indikatorer for barrierer Innsamlingen av data for barrierer som ble startet i fase 3 er videreført etter samme opplegg i fase 4, med større bredde i datainnsamlingen og mer pålitelige data. Selskapene ble bedt om å gjennomføre overordnede kvalitative vurderinger i fase 3. Dette ble ikke gjentatt i fase 4, og prosjektgruppen har selv gjennomført en overordnet vurdering. Denne vurderingen har basis i innrapporterte data, intervjuer med representanter fra en del selskaper og erfaringer fra tilsyn som har vært gjennomført av Oljedirektoratet i 23. 4.4 Indikatorer for forhold som kan gi arbeidsbetinget sykdom Prosjektet utviklet i fase 3 forslag til indikatorer for faktorene støy og kjemisk arbeidsmiljø. Disse indikatorene er testet ut på et antall innretninger i fase 4, se kapittel 11.

1 Del 3: Resultater fra Fase 4 av prosjektet 5. Spørreskjemaundersøkelsen 23 På et overordnet nivå er målet med spørreskjemaundersøkelsen å måle ansattes opplevelse av HMS-tilstanden i norsk offshoreindustri. Dette er andre gang data samles inn ved hjelp av dette spørreskjemaet. Den første spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i desember 21. I årets rapport er relativt mye plass viet sammenlikninger med resultatene fra undersøkelsen i 21. Det ble sendt ut til sammen 2.2 skjema til heliportene. 8.567 utfylte skjema var returnert da det ble satt strek for datainnsamlingen, av disse var 197 engelske. Når man tar høyde for at en del skjema ikke ble benyttet tilsvarer dette en svarprosent på ca 5. En svarprosent på ca 5 anses vanligvis som tilfredsstillende i en undersøkelse med så mange mulige respondenter, men dette er selvsagt avhengig av at de som har svart ikke avviker systematisk på vesentlige punkter fra de som ikke har svart. I forhold til det som fra andre kilder er kjent om sammensetningen av populasjonen offshore er det god samsvar med demografiske forhold. Dette betyr at utvalget er representativt mht. forhold som kjønn, alder, arbeidsområder fordelingen på innretningstype med mer. 5.1 Generelt om HMS-relaterte forhold Sammenliknet med resultatene fra undersøkelsen i 21 er hovedkonklusjonen at ansatte i norsk offshore vurderer de aller fleste HMS-relaterte forhold mer positivt i dag. Innenfor enkelte områder er endringene svært markante, i særdeleshet innenfor HMS-arbeidet. Innenfor andre områder er endringene mindre dramatiske, men like fullt ganske systematisk i positiv retning. I perioden siden spørreskjemaundersøkelsen i 21 har det skjedd flere ting som kan ha påvirket HMSforholdene i norsk offshoreindustri. Arbeids- og Administrasjonsdepartementet (AAD) utga Stortingsmelding nr. 7 (21-22) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Meldingen peker på uakseptable eller uheldige utviklingstrekk, på tiltak som må iverksettes og på hvem som i første rekke har ansvaret for å iverksette disse. Samarbeid for Sikkerhet ble opprettet ved årsskiftet 2/21. Deltagerne fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene har som mål å forbedre sikkerheten i menneskelige handlinger ombord i fartøyer og installasjoner, og sette søkelys på alle forhold som påvirker dette. Sikkerhetsforum ble opprettet i 21 for å initiere, drøfte og følge opp aktuelle sikkerhets- og arbeidsmiljøspørsmål. Sikkerhetsforum er referansegruppe og høringsinstans for en rekke sentrale prosjekter, blant annet Risikonivå på norsk sokkel og Aldring og helse. Petroleumstilsynets nye forskriftsverk ble vedtatt i 21. Dette innebar et mer oversiktlig regelverk, samtidig som det ble innført en del nye begreper (bl.a. HMS-kultur) som kan ha bidratt til en nyorientering og revitalisering av HMS-arbeidet. Norges Forskningsråd har igangsatt en satsing på HMS i petroleumssektoren (22-26). Satsingen fokuserer på følgende områder HMS-kultur, endring organisasjon teknologi, beslutningsstøtteverktøy, fysisk arbeidsmiljø og helse. Nye arbeidstidsordninger (2/4-2/4) er innført. Selv om dette har skjedd relativt nylig for en stor del av populasjonen, kan vissheten om redusert arbeidstid ha medført at respondentene vurderer arbeidsmiljøet og egen helse (evne til å utføre arbeidet) mer positivt enn tilfelt var i 21. Flere sentrale selskap i norsk offshoreindustri har igangsatt egne program for å skape ny giv i HMSarbeidet og/eller forbedre HMS-kulturen. Satsingene er omfattende og ressurskrevende, og omfatter

11 noen tilfeller egne opplæringsprogram for alle ansatte i selskapet (eller den delen av selskapet som har offshorevirksomhet). Norges Rederiforbund ved Driftsutvalget for offshore entreprenørvirksomhet (DUBE) har aktivt deltatt i arbeidet med forbedring og utvikling av HMS-tilstanden i petroleumsvirksomheten. I tilknytning til flyttbare innretninger er det utviklet et nært samarbeid med resten av næringen, arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene. Markedet for de flyttbare innretninger er betydelig mer positiv nå enn det var for to år siden, hvor en stor del av respondentene på de flyttbare innretninger var inne i en nedbemannings-, opplags- og oppsigelsesprosess. Flere tragiske dødsulykker i begynnelsen av perioden 2-22 har satt fart i innsatsen for å bedre sikkerheten i næringen og økt forståelse for gjennomføring og oppfølging av tiltak på alle nivå. Generelt har aktivitetene for å bedre HMS-forholdene vært omfattende og varierte. Effektene av disse tiltakene ville man forvente i form av en generelt bedre vurdering av HMS-arbeidet i bransjen. Dette er også nøyaktig hva årets undersøkelse forteller. Hvilke tiltak som har vært virksomme for hvilke grupper på hvilke arbeidsplasser kan bare avgjøres med analyser som bryter datamaterialet ned i mindre enheter. 5.2 Vurdering av HMS-arbeidet og tilstand Generelt viser resultatene at forhold i respondentenes nære arbeidssituasjon (kommunikasjon med kolleger, egen rolle i beredskapen, forhold til nærmeste leder) beskrives som minst problematiske mht. HMS-forholdene på egen arbeidsplass. Forhold knyttet til mer overordnede og generelle forhold på organisasjonsnivå (ulike prosedyrer, mangelfullt vedlikehold, hensyn til produksjonen, "pynting" av skade/tilløpsrapporter, sviktende samarbeid mellom operatør og entreprenører) oppleves som mer problematisk. Selv om HMS-arbeidet får en langt bedre vurdering i år sammenlignet med 21 er det grunn til å peke på at det er i år en større andel som mener at mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet. Videre er det fremdeles nesten 4 % som mener at i praksis går hensynet til produksjonen foran hensynet til HMS. Forhold ved bransjens overordnede prioriteringer ser derfor fremdeles ut til å vekke bekymring blant de ansatte. 5.3 Vurdering av ulykkesrisiko Generelt er rangeringen av de ulike scenariene svært lik fra 21 til 23. Den eneste forskjellen er at helikopterulykke og utblåsning har skiftet plass, men den gjennomsnittlige forskjellen mellom disse to scenariene er liten for begge år. Den mest markante endringen fra 21 til 23 er at respondentene generelt later til å vurdere storulykkesrisikoen som mindre i 23. Brann, alvorlige arbeidsulykker og gasslekkasjer oppleves som farligst, mens sabotasje/terror og sammenbrudd i bærende konstruksjoner/tap av flyteevne er scenarier som oppleves å representere minst fare. 5.4 Fritid, arbeidsmiljø og helse I forhold til 21 innbærer resultatene fra 23 en systematisk forbedring i respondentenes vurdering av rekreasjonsforholdene offshore. I gjennomsnitt er forbedringen på,14 punkt på 5-punktsskalaen. Størst er bedringen i vurderingen av mat/drikkekvalitet og støy, minst bedring er det mht. treningsmuligheter og vibrasjoner. Temperatur, luftkvalitet og støy er likevel forholdene det er mest misnøye med i 23. Også når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet er det en systematisk forbedring i respondentenes vurdering i 23 i forhold til 21. I gjennomsnitt er forbedringen på,12 punkt på 5-punktsskalaen. Størst er bedringen i vurderingen av skiftordningen, minst bedring er det mht. håndtering av kjemikalier og værbeskyttelse. Det er også en systematisk forbedring i respondentenes vurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet når man sammenlikner undersøkelsen fra 21 med 23. Endringen er imidlertid relativt beskjeden (i gjennomsnitt

12,6 punkt på 5-punktsskalaen), men dette kan forklares med at resultatene fra 21 viste høy grad av tilfredshet med disse forholdene. Med et så godt utgangspunkt synker sannsynligheten for at forbedringer slår markant ut i respondentenes vurdering. På spørsmål om hvordan de vurderer sin generelle helsetilstand svarer 86% (21: 85% 1 ) svært god eller god, mens,6% (21:,7%) beskriver sin helsetilstand som dårlig eller svært dårlig. Muskel-/skjelettlidelser, hudlidelser og øresus rapporteres hyppigst når respondentene blir bedt om å oppgi hvilke symptomer/plager de har hatt det siste tre månedene. Plager i luftveiene og svekket hørsel rapporteres begge av omlag 17%. I forhold til 21 er den største forskjellen knyttet til muskel-/skjelettlidelser og svekket hørsel. For begge plager er det en økning på ca 2%. 18,2% opplever at helsen begrenser dem i å oppfatte hva andre sier, og 14,9% svarer at kontakt med vanlige kjemikalier begrenses av helsemessige forhold. Den største endringen i spørreskjemaets innhold i forhold til 21 er at skjemaet nå inneholder spørsmål knyttet til restitusjon og hvile. Dette er forhold som har blitt diskutert i bransjen i de siste år, og det var derfor naturlig å inkludere temaet i årets skjema. Det store flertallet rapporterer god søvnkvalitet i arbeidsperioden og i dagene før og etter offshoreoppholdet. Respondenter som opplever mye støy eller som hyppig deler lugar med andre har dårligst søvnkvalitet offshore. Av dem som alltid/nesten alltid må dele lugar med andre når de skal sove er 32,5% uenig i utsagnet "Jeg føler meg tilstrekkelig uthvilt når jeg er på jobb", mens 13,3% som aldri/nesten aldri må dele lugar med andre når de skal sove sier seg uenig i samme utsagn. Det er altså en klar sammenheng mellom hvor uthvilt respondentene føler seg på jobb og graden av lugardeling. 6. Intervjuer Av intervjuene framgår det at informantene vektlegger mange av de samme faktorene i risikoutviklingen som foregående år, men vi ser også at enkelte nye faktorer får stor oppmerksomhet, som for eksempel HMS i kontrakter, E-anbud, endringsprosesser, restitusjon og hvile og det nye Petroleumstilsynet. For øvrig vektlegger informantene forskjellige faktorer som påvirker risikoutviklingen, noe som er naturlig da de representerer forskjellige organisasjoner og synspunkter. I de senere år er det iverksatt flere prosjekter som har hatt til hensikt å bedre samarbeidet og tilliten mellom partene som var på et lavmål for 3-4 år siden. De to viktigste er Sikkerhetsforum og Samarbeid for Sikkerhet. Sikkerhetsforum er den sentrale samhandlingsarenaen mellom partene i næringen og myndighetene på offshore HMS, se delkapittel 5.1. Intervjuene viser at Sikkerhetsforum og SfS i betydelig grad har bedret samarbeidsklimaet i næringen, til tross for enkelte kontroverser det siste året. RNNS-prosjektet synes også å ha bidratt i denne prosessen, ved å frambringe metoder og fakta som partene kan forholde seg til i diskusjonen om risikonivået på norsk sokkel. Intervjuene indikerer at partene i stor grad har tillit til det tallmaterialet som framkommer i dette prosjektet. Det har imidlertid vært ulik kritikk, både fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i forhold til enkelte spørsmålsformuleringer i spørreskjemaundersøkelsen som gjennomføres annethvert år. Innspill fra begge parter er nå blitt vurdert under revisjon av spørreskjemaet. Som et resultat av det gode samarbeidsklimaet er det nå utarbeidet en rekke anbefalinger i regi av SfS, og en utfordring som informantene påpeker er å få implementert alle disse tiltakene og anbefalingene. Testen på at samarbeidet fungerer i praksis, vil naturligvis være om selskapene tar i bruk alt dette. Fra fagforeningshold blir det påpekt at det fremdeles er mye fokus på innsparinger og omorganiseringer og at dette går utover HMS. Enkelte av representantene fra arbeidsgiversiden uttrykker også bekymring for at man fort kan miste fokus på HMS i større endringsprosesser, men ellers understrekker arbeidsgiversiden at næringen må lære seg å leve med store endringer i årene som kommer. På et punkt uttrykker informantene felles bekymring, nemlig for boreinstallasjoner som går i opplag. Her mister næringen mange dyktige folk og 1 Dette tallet ble feilaktig oppgitt til 6% i rapporten fra som beskriver 21 resultatene (se www.ptil.no)

13 verdifull kompetanse. Den største utfordringen i årene som kommer blir sannsynligvis å holde fokus på HMS i takt med omfattende omstillingsprosesser. Flere av informantene er også bekymret for "kran&løft"-problematikken, men her er det iverksatt tiltak både i de enkelt selskap (ref. for eksempel Statoils "kranprosjekt ") og i regi av SfS. Det er allikevel et tankekors at næringen har vært klar over denne problematikken i minst 1-15 år (det har blant annet vært et tema på mange konferanser, som for eksempel "Borekonferansene" på slutten av 8-tallet), uten at man helt har klart å komme til bunns i årsakene. De siste årene har selskapene tatt i bruk nye kontraktsformer som E-anbudskonkurranser (anbud på internett med korte frister), samt internasjonalisering gjennom "World Wide" kontrakter. Spesielt fagforeningene er bekymret for at HMS ikke blir ivaretatt i dagens kontrakter, og at de har lite innsyn eller kontroll med hva som skjer i selskapenes kontraktsavdelinger. De mener videre at E-anbud ville forsterke dette problemet. Fra arbeidsgiversiden blir det påpekt at det kan være vanskelig å inkludere HMS i kontrakter, men at dette ikke er et problem der kontrakten utformes av seriøse aktører. Arbeidsgiversiden understreker også at bransjen jobber med denne problematikken, bl.a. gjennom en anbefaling fra SfS. Arbeidsgiversiden er ikke så bekymret for at E-anbud skal få en negativ virkning på HMS, bl.a. fordi man mener at HMS er ivaretatt gjennom en grundig prekvalifisering. Uansett hvem som har rett i denne diskusjonen, er det sannsynlig at denne problematikken vil bli forsterket i framtiden, med stigende grad av internasjonalisering og der flere av de nye aktørene har liten eller ingen kjennskap til norsk regelverk eller kultur. Informantene er naturlig nok også opptatt av det nye Petroleumstilsynet. Fagforeningene er bekymret for at Ptil ikke har fått tildelt nok ressurser til å gjøre en god jobb, men sier seg tilfreds med at Ognedal skal lede det nye tilsynet. De synes å mene at dette vil sikre det nye tilsynet kontinuitet og stabilitet. Fra arbeidsgiversiden blir det uttrykt mye misnøye med dagens Ptil, fordi de mener at Ptil kunne vært organisert bedre. De er med andre ord ikke fornøyd med den "lagorganiseringen " som har skjedd i OD og legger vekt på at Ptil må organiseres bedre. De hevder også at svarene selskapene får fra Ptil kan være personavhengig og at dette er svært uheldig. Det er altså store forventninger som stilles til det nye tilsynet; i hvilken grad man klarer å innfri disse gjenstår å se. Alle informantene er også i år opptatt av at det skal være en god HMS-kultur i næringen, men fremdeles er det forskjeller i hva partene legger i begrepet. I år som i fjor er fagforeningene først og fremst opptatt av medvirkning, gode rammevilkår og trygge arbeidsplasser, mens arbeidsgiversiden har en tendens til å fokusere på holdninger og atferd. Men vi ser også at flere av representantene fra arbeidsgiversiden påpeker at man må jobbe på flere nivåer og med mange forskjellige tiltak (menneskelige, organisatoriske og tekniske) for å skape en god HMS-kultur. For det først tyder dette på at man forstår at "kultur" er et forholdsvis komplisert og sammensatt begrep (det finnes ingen enkle og kjappe løsninger). For det andre kan dette tyde på at partene er i ferd med å nærme seg hverandre i sin forståelse av begrepet på tross av forskjellig vektlegging av de enkelte faktorer som inngår i kulturbegrepet. En slik tilnærming mellom partene kom også til uttrykk på ODs "HMS-kultur"-konferanse høsten 23, der innlegg fra både fagforeningssiden og arbeidsgiversiden bar preg av en forholdsvis kompleks forståelse. Gunnar Berges innlegg, der han understreket at en god HMS-kultur forutsetter både gode rammebetingelser og fokus på den enkeltes atferd og holdninger, har sannsynligvis også bidratt i denne prosessen. På tross av det gode samarbeidsklimaet vi har sett de siste årene, er det også enkelte saker som skaper mye uenighet og store konflikter. Et eksempel er om Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS) skal være med i SfS, et annet eksempel er om "samsoving" på lugar er i strid med regelverkskravet om at arbeidstakerne skal sikres tilstrekkelig restitusjon og hvile. OD har i denne forbindelse sendte et brev til samtlige operatører i 23 hvor de blir bedt om å redegjøre for hvordan de har tenkt å ivareta krav om tilstrekkelig restitusjon og hvile offshore. På dette området er ikke arbeidsgiversiden enig i OD/Ptils og fagforeningenes fortolkning av regelverket, og OLF har varslet at de vil ta denne problematikken til høyesterett hvis de må. Grunnen til dette er blant annet den, at det er forbunnet store kostnader med å bygge ut boligkvarter på eksisterende felt. Dette er sannsynligvis en sak som vil skape store konflikter, og det er liten grunn til å tro at partene vil komme til enighet på dette punktet med det første.