NOTAT Til: Oppland fylkeskommune Fra: Likestillingssenteret Dato: 14.01.2014 Tema: Likestillingsanalyse av årsmelding 2012, regionalt handlingsprogram 2014 og regional planstrategi 2012-2016 Innledning Likestillingssenteret har gjennomført en likestillingsanalyse av tre sentrale styringsdokument for Oppland fylkeskommune. Analysen er utarbeidet som en del av Oppland fylkeskommunes deltakelse i Likestilte kommuner. Dette notatet inneholder en kort presentasjon av våre funn. Vi har gjennomført ordsøk på sentrale søkeord som kan belyse om likestilling og mangfold er omhandlet i styringsdokumentene. Vi har videre gjennomført en enkel bildeanalyse av illustrasjoner som er brukt i styringsdokumentene. Videre har vi gjort tekstanalyse for å se på satsingsområder og hvordan hovedutfordringer beskrives, og gir tips og anbefalinger om å splitte statistikk, mål og indikatorer på kjønn og eventuelt andre kategorier. Først i dokumentet har vi tatt inn våre generelle anbefalinger til Oppland fylkeskommunes styringsdokument og framtidige dokument for øvrig. For årsmeldingen vil vi i tillegg gi konkrete anbefalinger for likestillingsredegjørelse etter kommunelovens 48. Videre i dokumentet følger en kort gjennomgang med av hvert enkelt dokument. Anbefalinger Likestillingssenteret anbefaler Oppland fylkeskommune om å ha et normkritisk blikk på bildebruk for fremtidige planstrategier, handlingsplaner, årsmeldinger og andre dokument fra fylkeskommunen. Normkritisk blikk kan være å vurdere hvilke signal bilder og illustrasjoner sender ut, og se på fordeling kvinner, menn, unge, gamle, personer med nedsatt funksjonsevne eller annen kulturell bakgrunn som er på bilder og i illustrasjoner. Bilder og illustrasjoner bør/kan være representative for innbyggerne i fylket. Likestillingssenteret anbefaler at mål og indikatorer splittes på kjønn og eventuelt andre faktorer som grunnlag for fremtidig planstrategier og for rapportering. Det er ikke nødvendig å ha med alle tall i planstrategi eller årsmelding, men de viktigste tallene bør presenteres eller omtales med en vurdering av ulike tiltak. Viktige tall kan enten være de med store kjønnsforskjeller eller der kjønnsforskjeller ikke er tilstede.
Årsmelding 2012 Søkeord I årsmeldingen var det hele 101 treff på søkeord. Hovedvekten av søkeordene er kjønn/kvinne/mann/menn som en del av fylkeskommunens i aktivitets- og redegjørelsesplikt. I tillegg er det mange treff på søkeord tilknytet flerkulturell deltagelse og universell utforming som har egne kapitler i årsmeldingen. Likestilling 4 Kjønn/kvinne/mann/menn 63 Kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk/ 1 seksuell orientering/legning homofil/lesbisk/bifil/trans Likeverd 0 Mangfold 7 Diskriminering 0 Inkludering/integrering 4 Etnisitet/minoritet/flerkulturell 14 Universell utforming 8 Tabell over søkeord, Årsmelding 2012 Bildebruk Det er god bruk av bilder, med flere nøytrale bilder. Noen flere menn enn kvinner på bilder. Det er flest voksne mennesker avbildet. I årsmeldingen er det få barn og unge, få gamle og få personer med innvandrerbakgrunn eller synlig funksjonsnedsettelse på bildene. Mange mål og indikatorer tjener på likestillingsperspektiv Svært mange mål og indikatorer som er brukt i årsmeldingen, er samlekategorier for hele befolkningen. Mål eller indikatorer er ikke splittet på kjønn, alder eller andre faktorer. Ved å ha samletall kan viktige forskjeller og informasjon lett bli skjult, og det er vanskelig å kunne iverksette de riktige tiltakene når vi ikke har (riktig) detaljert fakta å vurdere tiltak etter. Vi får mer informasjon av statistikk og resultater som er nøyaktig og ikke er et samletall som lett kan skjule reelle forskjeller. Et eksempel på dette er frafall til videregående skole. Gutter har høyere frafall på videregående enn jenter, og ofte er det andre årsaker til at jenter ikke fullfører enn gutter. Ved å ha kjønnsdelt statistikk er det lettere å se hvor tiltak skal iverksettes. På samme måte kan det settes inn ulike tiltak for å få flere jenter eller gutter til å delta på sommerskolen, få karriereveiledning eller ta høyere utdanning via Karriere Oppland. Uten kjønnsdelt statistikk å vise til, er samletallet en sekkepost som kan skjule viktig informasjon som kan være grunnlag for videre arbeid. Tilsvarende kan det være på sin plass med kartlegginger for kortere (en dag, en måned) eller lengre sikt (hele året der tall er lett tilgjengelig) for bruk og deltakelse i kulturlivet. Er det kjønnsforskjeller på deltakere på UKM eller i elevbedrifter? Hvor mange brukere av bibliotekene er jenter og gutter, kvinner og menn? Er det mulig å ta ut statistikk for utlån fordelt på kjønn? Hvilke bøker kjøpes inn til bibliotekene, er det en vurdering om det er jente eller gutt i hovedrollen i barnebøker? Ved å vite hvor mange som deltar kan man også få vite for hvilke grupper som spesielt må oppfordres til å delta. Vi vet fra andre undersøkelser at det er flere kvinner enn menn som kjører kollektivt, mennene kjører egen bil i større grad enn kvinner, er det slik i Oppland også? I tillegg er det grupper som ikke har
mulighet til å kjøre bil selv som er flittige brukere av kollektive løsninger, som barn, eldre og innvandrere. Hvordan er kjønns- og aldersfordelingen blant personreisende med Opplandstrafikk? Eksempler på indikatorer som kan være kjønnsdelt Kompetanse og videregående opplæring Hvor mange jenter og gutter i de ulike regionene har gått på yrkesfag og studiespesialiserende? Hvor mange jenter og gutter har bestått de ulike utdanningsretningene? Hvor mange gutter og jenter har fått karriereveiledning? Hvor mange kvinner og menn har fått høyere utdanning via Karriere Oppland? Hvor mange jenter og gutter deltar på sommerskolen? Er det kjønnsforskjeller i hvem som slutter videregående skoler? Er det like stor andel jenter som gutter som får tilbud om læreplass? Kultur, stimulere til ung skaperkraft Hvor mange jenter og gutter har deltatt på ungdommens kulturmønstring? Hvor mange jenter og gutter deltar i elevbedrift? Hvor mange kvinner og menn gir elever kulturtilbud via Den kulturelle skolesekken? Hvordan er besøkstallene og utlånstallene for bibliotekene fordelt på kjønn? Hvor stor andel av brukerne av biblioteket har flerkulturell bakgrunn? Hvor mange jenter og gutter i hovedrollen i barnebøker kjøpes inn til fylkesbiblioteket? Hvor mange kvinner og menn er forfatter av bøker som kjøpes inn til fylkesbiblioteket? Samferdsel Hvor mange kvinner og menn reiser med Opplandstrafikk? Hvordan er aldersfordelingen blant de som reiser? Tannhelse Hvor mange jenter og gutter har god tannhelse ved 5, 12 og 18 års alder? Er det jenter eller gutter som oftest møter til tannlegetimen? Planlegging og stedsutvikling På hvilken måte er likestillingsperspektiv i planleggingen ivaretatt? Er det kjønnsdelt statistikk til grunn for planlegging? Er det registrert barnetråkk? Er det gjort vurderinger i forhold til universell utforming? På hvilken måte er det tilrettelagt for bred og reell medvirkning fra hele befolkningen, også de som ikke vanligvis deltar på folkemøter eller skriver høringsuttalelser men som er nødvendige for å få gode og viktige innspill?
Redegjørelsesplikten, jfr kommuneloven 48 om årsregnskap I all hovedsak likestillingsredegjørelsen grei, men vi stiller spørsmål ved plasseringen i underkapittelet politiske føringer. Analyse eller vurderinger av statistikken mangler også som grunnlag for å følge opp det nyttige og lovpålagte aktive likestillingsarbeidet offentlige myndigheter og arbeidsgivere skal gjøre. Personalpolitiske satsinger er også fraværende i dokumentet. Kjønnsballanse: Årsmeldingen viser andel kvinner og menn ansatt, og gir en prosentvis fordeling av kvinner og menn ansatt i de ulike virksomhetene. I tillegg er kjønnsballanse på ledernivå presentert prosentvis. Likestillingssenteret anbefaler at det også vises kjønnsfordeling for enhetene som utgjør Fagenhetene. Videre anbefaler vi at kjønnsballansen presenteres som antall kvinner og menn i tillegg til prosentvis fordeling. Likelønn: Gjennomsnittslønn for ledere er presentert, delt opp på skoleledere og alle ledende stillinger. Differanse er oppgitt i kroner. Det er ikke redegjort for fylkesrådmannens ledergruppe. Gjennomsnittlønn etter utdanning er presentert, med lønnsdifferanse oppgitt i kroner. Likestillingssenteret anbefaler at det redegjøres for lønn for rådmannens ledergruppe. Videre anbefaler vi at lønnsdifferansen for ulike utdanningsgrupper oppgis i både kroner og prosent, slik vi anbefaler i vår veileder til aktivitets- og redegjørelsesplikten. Stillingsstørrelse: I oversikten over deltidsansatte er det presentert fordeling for ulike virksomheter (Videregående skoler og Karriere Oppland, Fagenhetene, Tannhelsetjenesten og Lærlinger). Det er presentert samlet tall for antall deltidsansatte kvinner og menn. Hvor stor andel deltidsansatte utgjør på de ulike virksomhetene eller av antallet ansatte totalt mangler. I tillegg er det tatt med som en note presentasjon av antall årsverk, antall ansatte, prosentvis fordeling kvinner og menn, antall kvinner og menn i ledende stilling. Likestillingssenteret anbefaler at det for oversikten deltidsansatte viser både antallet deltidsansatte og antallet heltidsansatte, eventuelt at andelen deltidsansatte for hver virksomhet presenteres i tillegg til antallet. Vi anbefaler videre at presentasjonen som nå er oppgitt som note tas med i likestillingsredegjørelsen. Foreldrefravær: Det er ingen omtale av foreldrefravær på grunn av syke barn eller foreldrepermisjon. Likestillingssenteret anbefaler at statistikk for foreldrefravær og foreldrepermisjon tas med i likestillingsredegjørelsen. Personalpolitiske satsinger og tiltak: I årsmeldingen mangler omtale av personalpolitiske satsinger, herunder vurderinger tilknyttet rekruttering, kompetanseheving av ansatte med mer og tiltak for å fremme likestilling i forhold til kjønn, etnisitet eller funksjonsevne.
Likestillingssenteret anbefaler at det utarbeides personalpolitiske satsinger og tiltak tilknyttet denne for å fremme likestilling og hindre diskriminering i forhold til kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Anbefaling fra Likestillingssenteret Likestillingssenteret anbefaler til slutt at det i fremtidige årsmeldinger blir gjort vurderinger og analyser av tallene. Redegjørelsen for Årsmelding 2012 er i all hovedsak grei, men for å gjøre seg nytte av tallene i redegjørelsen, trengs en analyse av hva fylkeskommunen kan gjøre. Et eksempel på en vurdering er den relativt høye andelen av menn i deltidsstillinger, og få kvinner i rådmannens ledergruppe. Vi anbefaler at Oppland fylkeskommune redegjør for iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering i forhold til kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Fra 2014 skal det også redegjøres for tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering i forhold til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Likestillingssenteret kan være behjelpelig til å bidra i dette arbeidet.
Regionalt handlingsprogram 2014 Søkeord Det er svært få treff på søkeord i regionalt handlingsprogram for 2014. Mangfold er nevnt i to og universell utforming åtte ganger. Det er 14 færre treff på søkeord for regionalt handlingsprogram for 2014 i forhold til planen for 2013. Likestilling 0 Kjønn/kvinne/mann/menn 0 Kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk/ 0 seksuell orientering/legning homofil/lesbisk/bifil/trans Likeverd 0 Mangfold 2 Diskriminering 0 Inkludering/integrering 0 Etnisitet/minoritet/flerkulturell 0 Universell utforming 8 Tabell over søkeord, RHP 2014 Bildebruk Det er relativt god bruk av bilder. Flere nøytrale bilder, og flere bilder som favner både barn, ungdom og voksne. Flere kvinner enn menn avbildet, mange blonde blide barn. Det er ingen med synlige funksjonsnedsettelser, innvandrere eller gamle personer avbildet. Tekst; hovedsatsingsområder, vurderinger og tiltak Den viktigste jobben vi har, er å få flere til å flytte til Oppland. Det vil sikre en sunn befolkningssammensetning og et godt økonomisk fundament for utvikling skriver fylkesordfører Gro Lundby i sitt forord. Videre omtales Er vi bostedsattraktiv nok, kommer arbeidsplassene. Vi har sett på hvilken måte dette følges opp i de vedtatte satsingsområdene, og i hvilken grad det er likestillingsperspektiv i regionalt handlingsprogram for 2014. Fylkeskommunen har tre satsingsområder; nærings- og stedsutvikling, kompetanse og samferdsel for å realisere visjonen Mulighetenes Oppland og skape et samfunn der folk har lyst og muligheter til å bo, arbeide, delta og etablere arbeids- og næringsliv. Alle tre satsingsområder har kjønns- og likestillingsperspektiv ved seg, men det er ikke nevnt eller vurdert i regionalt handlingsprogram for 2014. Ved å splitte statistikk på kjønn, får vi fram nyanser som skjules ved samlet fremstilling av statistikk. Slik sett kan vi si at kjønnsdelt statistikk kan være mer nøyaktig, mer kunnskapsrik og gi et bedre grunnlag for vedtak. På samme måte vil planlegging og samfunnsutvikling bli bedre ved å ha likestillingsperspektivet med i arbeidet. Realiseringen av satsingsområdene kan derfor også bli bedre, mer målrettet og favne hele Opplandssamfunnet hvis likestillingsperspektivet tas med i vurderingene. Vi gir derfor noen tips til vurdering og refleksjon om likestilling tilknyttet satsingsområdene. Nærings- og stedsutvikling: Satsing på attraktive steder og gode møteplasser. Er dette objektivt, eller forskjellig for ulike grupper av befolkningen?
Hvilke grupper av befolkningen støttes ved å videreutvikle og styrke eksisterende bedrifter og utvikle skogbruket? Stilles det krav om likestillingsperspektiv i forskningsprogrammer eller områder som støttes av Regionalt forskningsfond og VRI-programmet? Kompetanse: Er det forskjeller i elevenes læringsutbytte, eller er det likt for jenter og gutter? Eller for personer med foreldre med lang eller kort utdanning? Bør ulike tiltak iverksettes? Har dere et likestillingsperspektiv i kvalitetsarbeidet i videregående opplæring? Det er ulike resultater for jenter og gutter og flere gutter har frafall fra videregående enn jenter. Er dette ivaretatt i kvalitetsarbeidet, i forhold til hvilke tiltak som settes i verk? Hvor stor andel av jenter og gutter på yrkesfag får tilbud om lærlingplass? Er det kjønnsforskjeller? Hvor mange kvinner og menn får tilbud gjennom Karriere Oppland? Samferdsel: Har dere vurdert likestillingsutfordringene ved økt pendling? Hvem pendler ut, og hvem får eventuelt større omsorgsoppgaver/logistikkoppgaver for barn og hjem? Er det vurdert hvem som nyter godt av investeringer i veg i forhold til satsing på kollektive løsninger og trafikksikkerhetstiltak? Flere menn enn kvinner kjører bil, flere yngre, eldre og innvandrere tar bussen. Flere kvinner enn menn bruker refleks. Dette bør tas med som vurderinger ved fremtidige satsinger innen samferdsel. Ut fra en helhetsvurdering, kan det se ut som om oppfølging av satsingsområdene i stor grad er knyttet til eksisterende næringsliv, kompetanseheving i stor grad for eksisterende næringsliv, og innen samferdsel er det størst satsing på veg. Når den viktigste jobben vi har, er å få flere til å flytte til Oppland og er vi bostedsattraktiv nok, kommer arbeidsplassene er viktige premisser for handlingsprogrammet er det nødvendig å reflektere over om hovedsatsingsområdene og tiltakene knyttet til disse er riktige. Den vurderingen kan ikke vi gjøre, men ved å stille spørsmålet, og oppfordre til å fremskaffe kjønnsdelt statistikk og foreta likestillingsvurdering av satsingsområdene, kan vi inspirere til et bredere perspektiv for å få flere nye innbyggere til fylket. Dersom det er ønskelig kan vi bidra ytterligere i arbeidet med likestillingsvurdering av tiltak og fremtidige regionale handlingsprogram.
Regional planstrategi 2012-2016 Søkeord I regional planstrategi for 2012-2016 er det svært få treff på søkeord. Universell utforming er nevnt fire ganger, mangfold tre, mens likestilling, inkludering og flerkulturell er nevnt en gang hver. Likestilling 1 Kjønn/kvinne/mann/menn 0 Kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk/ 0 seksuell orientering/legning homofil/lesbisk/bifil/trans Likeverd 0 Mangfold 3 Diskriminering 0 Inkludering/integrering 1 Etnisitet/minoritet/flerkulturell 1 Universell utforming 4 Tabell over søkeord, Regional planstrategi 2012-16 Bildebruk Det er relativt god bruk av bilder. Mange bilder er nøytrale, av natur, bygninger, blandede grupper av kvinner og menn. Noen flere voksne er avbildet enn barn og unge, men få gamle. Det ser ut til at ingen innvandrere er avbildet. Ett av bildene er med person med synlig nedsatt funksjonsevne. Tekst; vurderinger og tiltak Innledningsvis, i kapittelet mulighetenes Oppland står det følgende viktige premiss: Universell utforming og likestilling må ligge som premiss for utviklingen av samfunnet. Universell utforming er godt beskrevet i planstrategien, men vi kan ikke se at premisset om likestilling følges opp i resten av dokumentet. Det er beklagelig, særlig siden premisset om likestilling heller ikke følges opp i regionale handlingsprogram. Satsingsområdene i regionalt handlingsprogram 2014 er de samme som i planstrategien. Våre vurderinger tilknyttet likestillingsperspektiv i handlingsprogrammet gjelder også for planstrategien. Likestillingssenteret anbefaler at premisset om likestilling innledningsvis følges opp i all ny politikkutforming og prioritert planlegging vedtatt i kapittel 4 og i revisjon av planer og strategier som vist i kapittel 5. Premisset bør følges opp gjennom å fremskaffe kjønnsdelt statistikk og vurdere mål, indikatorer og tiltak ut fra et helhetlig likestillingsperspektiv. Oppland fylkeskommune bør vurdere om det i neste planstrategi bør vedtas å utarbeide en likestillings- og mangfoldsplan, som et tillegg eller erstatning for revisjon av plan for det flerkulturelle Oppland. Likestillingssenteret kan være behjelpelig til å bidra i dette arbeidet.