Førebygging av fall hos eldre Skei 13. juni 2012 Trygge lokalsamfunn Kari Ingeborg Bukve, Leiande fysioterapeut - Side 1 -
Definisjon på fall Fall defineres som en plutselig, utilsiktet forandring i posisjon som gjør at personen lander på et lavere nivå uten å ville det (Lord et al., 2007) - Side 2 -
Forekomst av fall blant eldre Fall er ikkje normalt for eldre Rundt 80 % av alle skader og ulukker blant eldre skuldast fall 30 % av eldre heimebuande over 65 år fell kvart år 50 % av eldre over 80 år Fall er leiande dødsårsak blant menn og kvinner over 85 år (Narum og Bergland 2010) Kartlegging av hoftebrotpasientar ved Diakonhjemmet (Ranhoff et al., 2010) 3 grupper av eldre (> 65 år) med hoftebrot innlagt i avd. 17 % spreke eldre med fall ute 59 % skrøpelege eldre med fall inne 24 % eldre med fall på institusjon - Side 3 -
Konsekvensar 90 % av alle brot i hofte, bekken og underarm skuldast fall 9700 lagt inn på sjukehus med hoftebrot i 2008 Eit hoftebrot kostar stat og kommune 340 000 kr å behandle og rehabilitere første året (Narum og Bergland, 2010) Ca. 20 % dødlegheit første år etter brot (Osnes, 2004) 20-30 % av dei som fell får redusert mobilitet og sjølvstende (Tinetti & Speechley 1989; Freeman et al., 2002) Tap av tillit til eigen meistring, sosial tilbaketrekking, forvirring og einsemd til tross for ingen skade Depresjon, frykt for å falle og andre psykiske problem - post-fall syndrome -ved gjentatte fall (Feder et al. 2000, Tinetti et al., 1988, Tinetti 1987) - Side 4 -
Psykososiale og demografiske faktorar assosiert med fall Alder *** ADL/begrensa mobilitet *** Tidlegare fall *** Kjønn (kv) ** Rase ** Bur aleine ** Inaktivitet ** Hjelpemidlar ** Alkohol konsum - Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis - Side 5 -
Balanse og mobilitet knytt til fall Forstyrra evne til å reise seg fra stol/ forflytning *** Redusert gangtempo/kadens, skrittlengde *** Forstyrra stabilitet i ståande ** Forstyrra stabilitet når ein lener seg framover og ved rekkebevegelse ** Langsam voluntær stepping ** Auka tid på kvart steg og stegvariasjon ** Ikkje adekvat respons på ytre forstyrring * Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis - Side 6 -
Medisinske faktorar Forstyrra kognisjon *** Slag *** Antall kroniske lidingar *** Parkinsons sjukdom ** Depresjon ** Positive nevrologiske teikn ** Akutt sykdom ** Arthritis ** Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis - Side 7 -
Psykologiske risikofaktorar Auka frykt for å falle *** selektiv merksemd ** Risikotakande åtferd * Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis - Side 8 -
Medisinar Bruk av fleire medisinar *** Beroligande ( bensodiasepiner) *** Antidepresiva *** Antipsykotiske medisinar *** Psykostimulerande *** Anti arytmi medisinar * Anti depresiva hypertensiva * Smertestillande (analgetika) Anti-inflamatoriske Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis - Side 9 -
Faktorar i omgivnadene Dårleg fottøy * Ikkje tilpassa briller * Risikofeller i heimen - Ytre risikofaktorar - Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis - Side 10 -
Kva kan me førebyggje? Tre stjerner risikofaktorar: mogeleg å førebyggje? Nei: Mogeleg: Ja: Høg alder, kjønn, tidlegare fall, reduserte sansar Bur aleine, medisinske tilstandar, medikament, dårleg syn Inaktivitet, ADL, svake musklar, redusert reaksjonstid, forstyrra gange, fottøy, risikofaktorar i miljøet (Lord et al. 2007) - Side 11 -
Cochrane -analysar: Kva tiltak har vist å ha effekt? Opptrening heime: muskelstyrke, balanse og gåprogram Tai Chi gruppetrening D-vitamin (berre hos personar som har lågt nivå av vitamin D i blodet) Reduksjon av beroligande medikament Fallfeller i heimen (synsproblem, eldre med et fall) Tverrfaglege, kombinerte tiltak, screening knytt til helsesvikt og fallfeller i miljøet for uselekterte grupper, dei med eit fall eller risikofaktorar for å falle Pace-maker for dei som fell som har ei spesiell hjerteliding (Gillespie et al., 2010) - Side 12 -
Trening Treningsprogram som inneheld minst to av komponentane styrke, balanse, fleksibilitet og uthald (Gillespie et al., 2010) Individuelt tilpassa i forhold til intensitet og progresjon Utfordrande balanseøvingar i vektbærande stilling med minst mogeleg bruk av armane (progresjon) (Lord et al., 2007) - Side 13 -
Tiltak i Luster kommune Trygge Eldre Betre Balansegrupper I 100 mot 100 Førebyggjande heimebesøk gjennomført av friviljuge Folkehelsedag for 75+ - Side 14 -
Prosjektoppgåve Målgruppe: heimebuande eldre som har falt med påfølgande fraktur, som per i dag mottek heimetenester Gjennomført testing av 6 deltakarar før og etter intervensjon 10 meter gangtest TUG (Timed up and Go) Sit to stand 30 sek Bergs balanseskala FES-I (Fall Efficacy Scale International) Intervensjon: styrke og balansetrening i heimen 2 gonger per veke i ca. 7 veker (Otago + 4 styrkeøvingar) Positiv endring - Side 15 -
Planar vidare i Luster kommune Grupper Førebyggjande heimebesøk 80 år? Folkehelsedag 75+ Vurdering/heimebesøk (fysio og/eller ergo) ved behov for heimetenester? Tilby individuell oppfølging ved behov (kombinasjon fysio og eigentrening)? I institusjon fallregistrering og tverrfagleg vurdering/tiltak http://www.helsebiblioteket.no/microsite/fagprosedyrer/fagprosedyrer/fall+%e2%80% 93+Forebygging+av+fallulykker+hos+voksne+pasienter.142307.cms - Side 16 -